Spareskillingsbanken årshefte 2012 by Lene Heia

2012

Kjære leser Selv om uroen i finansmarkedene avtok i 2012, fører usikkerheten rundt den økonomiske utviklingen i Europa fortsatt til at Norges Bank holder renten på et lavt nivå. Fortsatt høy sysselsetting, lave utlånsrenter og moderat lønnsvekst fører til at de fleste norske husholdninger opplever vekst i disponibel inntekt. Til tross for dette har konsumveksten likevel vært moderat. Dette kan tyde på at usikkerheten om hvordan krisen i euroområdet vil påvirke norsk økonomi, har bidratt til å dempe forbruket til husholdningene. Økt risiko i aksjemarkedet, høyere krav til egenkapital ved boligkjøp og økt fokus på pensjonssparing er blant faktorene som bidrar til at husholdningenes sparerate øker. Høye oljeinvesteringer har blant annet bidratt til at den registrerte arbeidsledigheten i Norge fortsatt holdes på et stabilt lavt nivå. Ledighetstallene i Vest-Agder følger trenden fra resten av landet. Boligprisindekser viser at prisene på boliger i vårt eget område har flatet ut i løpet av 2012. Dette kan tyde på at boligtilbudet i vårt distrikt i stor grad dekker boligbehovet og er godt diversifisert. Lav arbeidsledighet og lavt rentenivå tilsier at boligkjøpere fortsatt vil bevare en god betjeningsevne på sine boliglån. Dersom den økonomiske uroen skulle fortsette, og lavkonjunkturen ute blir dypere og mer langvarig en forventet, kan det medføre at både bedrifter og husholdninger blir mer tilbakeholdne med investeringer og forbruk. Lavere etterspørsel vil kunne dempe aktiviteten i næringslivet. 2012 ble nok et resultatmessig godt år for Spareskillingsbanken. Med en kapitaldekning på 20,2 % er banken godt rustet til å møte fremtidige utfordringer som byens uavhengige lokalbank. På produktsiden lanserte vi blant annet to nye spareprodukter samt en brukervennlig mobilbankapplikasjon for våre kunder. Den nye pensjonsreformen sammen med blant annet høyere krav til egenkapital ved kjøp av bolig vil føre til fortsatt økt fokus på sparing. Våre autoriserte rådgivere kan hjelpe med å sette sammen en spareplan tilpasset den enkeltes behov og spareevne. Gjennom bankens gavefond ”Skillingsfondet” ønsker vi å stimulere til engasjement og utvikling i våre nærområder. Skillingsfondet bevilget i 2012 1,5 mill. kroner til realisering av det nye scenetaket i Ravnedalen. Resultatet har blitt enestående og vil bidra til å utvide mulighetene for ulike aktiviteter og positive opplevelser i byens flotteste parkområde. Du kan lese mer om Ravndalens tilblivelse og betydning som rekreasjonsområde for byens befolkning i årets presentasjon. God fornøyelse! Kenneth Engedal Adm. banksjef

Den steile og mektige fjellveggen i Ravnedalen som stĂĽr opp mot det idylliske parkomrĂĽdet, gir en dramatisk og kontrastfull virkning for alle besĂ¸kende.

Ravneheia Nord for Kristiansand hever Ravneheia seg i majestetisk positur. Solvang, Klappane og skibakkene ligger ved foten av heia som med sitt gråsorte fjell er et karakteristisk kjennemerke helt ned til vesterhavnen. Fra Klappane strekker Ravneheia seg østover og ender i det såkalte Ravneberget, som stuper bratt ned mot den lille bekken som kommer fra Bånetjern. Her ligger en trang dal som på sørsiden går over i ei lavere hei med knauser og fjell og ender nede ved byen. Denne heia har senere fått navnet Baneheia etter Reperbanen, som ble anlagt langs fjellkanten i 1693. Da byen ble grunnlagt, het kanskje hele heiområdet nord til Krossen, Ravneheia. I årene rundt 1810 kaller Nicolai Wergeland området “byens nordlige fjell”. Andre kalte heia “de høie fjell” uten å nevne navn. Baneheia ble vanlig først etter 1850, skriver J. Arnold Jensen i heftet Mannen som kledte fjellet.

Ravneheias sørligste områder hørte til byens utmark. Her ble borgernes kveg ført ut på beite. Det var to krøtterveier ut av byen, den ene gikk opp Setesdalsveien eller Markeveien, som våre forfedre kalte den, fordi den førte ut til byens mark. Den andre gikk opp fra Fergefjellet mot heiområdet vest for gården Eg. Både geiter, sauer og kyr ble sluppet ut på beite i april, og da det på denne tiden var lite gress, spiste de knupper og spirer av småtrær og

busker. Til slutt ble Baneheia ganske naken, nesten uten vegetasjon. På denne bakgrunn henstilte Christianssands Byselskab i 1862 kommunestyret om å forby gressing i Baneheia, og Byselskabet fikk politikerne med seg. Kreaturene skulle ikke få gå andre steder enn på spesielle kvegveier som var merket for dem. For å hindre at dyrene fra Egsområdet skulle ta seg ned i Baneheia, ble det av Byselskabet på byens bekostning bygd et stein- og torvgjerde fra plassen Solberg under Eg og over til Grimsmyra. Dette gjerdet var nærmere 450 meter langt. Allerede det første året etter beiteforbudet ble det utplantet 10 300 furu-, lerke- og grantrær i heia. De to første årene skal det være plantet til sammen 40 000 trær, mange av disse var buskfuruer som skulle beskytte de mindre hardføre vekstene. Denne plantingen var første steg mot en opprusting av Baneheia.

Den naturlige Ravnedalen Dalen som løp mellom den høye Ravneheia og det lavere fjellpartiet, som vi kaller Baneheia, var frem til 1870 et trangt ugjennomtrengelig område fullt av store steiner og kratt. Fra Bånetjern rant det som nevnt en liten bekk gjennom dalen ned til Grimsmyra hvor den møtte Grimsbekken. Denne dalen var en “helt ukjent ravnekrok” skriver Oscar Wergelands sønn, Einar. “Det var et sumpig lende, et yndet tilholdssted for kråker og rev, padder og øgler, der ingen menneskefot hadde trådt. Ingen hadde

simpelthen våget seg inn i dette mystiske jungelkratt under bratte fjellvegger”. Lokalhistorikeren Anders Joachim Brandius (f.1855) forteller imidlertid fra sin barndom i “Billeder fra det gamle Christianssand” at han fikk en “vemodig, dragende stemning ved synet av den omgivende natur” i Ravnedalen før den ble kultivert til park. “Den lodret opstigende majestetiske klippevæg med trær og buske frodigt voksende ut fra revner og sprækker opefter. Den herlige skog, der i maleriske avsatser grupperede sine partier omkring duftende græsbakker med skinnende røde jordbær i kanterne. Den vilde ur der i bakgrunden syntes at hæve sig truende mot enhver vanhellig indtrængen paa disse, fra urold fredede enemerker. Alt forenet sig til et ophøiet ensemble at trænge sig ind paa den beundrende iagttager med henrivende magt.”

Naturideologi På 1700-tallet ble norsk natur sett på som et landskap uten skjønnhet. Det var “raadt og udyrket”. Naturen i sin opprinnelige form, som heiområdene rundt Kristiansand, ble oppfattet som vill, øde og ugjestmild. Folk fant lite verdifullt i de nakne knausene, bratte fjellveggene og mørke skogene. Naturen var tvert imot stygg, skremmende og uhyggelig for folk flest. Man holdt seg unna skog og hei hvis man ikke hadde noe der å gjøre. I kontrast til

dette sto “det vakre landskapet”, de menneskeskapte parkene hvor landskapet var kultivert, disiplinert og oversiktlig med busker og hekker i geometriske former. Det var natur etter menneskets hjerte. Denne holdningen endret seg på 1800-tallet med romantikken, og i Norge særlig med nasjonalromantikken. Følelsene ble viktigere enn fornuften. Det naturlige ble et ideal i landskapet som i barneoppdragelsen. Romantikerne søkte primitivitet, ufordervethet, det dramatiske og det opprinnelige, og hvis naturen samtidig kunne være typisk norsk, var ingen ting bedre enn det. Samtidig med dette begynte man ute i Europa å anlegge sivile offentlige parker. Tidligere hadde riktignok kongelige og bemidlede rangspersoner bygd seg store, praktfulle parker og hager, men disse var anlagt for eliten, og folk flest hadde i liten grad adgang til dem. Fra midten av 1800-tallet fikk vi de første offentlige parkene som var beregnet for byens borgere og allmennheten. I England ble Birkenhead Park anlagt utenfor Liverpool som den første i 1847. I Norge kom Byparken og området ved Lille Lungegårdsvann i Bergen i 1865.

Oscar Wergeland var foregangsmannen i Kristiansand Hva var mer opprinnelig, ufordervet, vill og norsk enn den ugjestmilde Ravnedalen med bratte fjell, steiner i ur og fossende vannstryk. At Ravnedalen også var egnet som offentlig, kommunal park var nok ikke like lett å se, men oberstløytnant og senere general Joseph Frantz Oscar Wergeland (1815-1895) så det som ingen annen så. Oscar var en mann av sin tid. Han må ved siden av sin interesse for anlegg av alléer langs Setesdalsveien, skogplanting i Baneheia og beplantninger på Gimlemoen hatt sans for det nasjonalromantiske i naturen. Noen har kalt det skogsromantikk. Wergeland var blant mye annet også stifteren av Christianssands Skytterlag. Skytterlaget hadde de første årene skytebane på Grimsmyra, men det gikk ikke mange årene før skytterlaget så seg om etter en bedre bane. Et av forslagene var å benytte det lille fjellplatået øst for Egelunden. Derfra hadde man “prægtige og farefrie skuddlinjer til den inderste ur i Ravnedalen”, ble det argumentert med. Men Wergeland satte seg imot dette forslaget. Han mente det ville være rene vandalismen å bruke Ravnedalen til skytebane. Han skal ha sagt, og dette var i 1863, at “Terrenget her er som skapt for et offentlig Lystanlegg for byens innvaanere”. Skulpturen av general Oscar Wergeland er lagd av kunstneren Gustav Lærum (1870-1938) og ble avduket i 1917. Den skal minne oss om Wergelands innsats for byens forskjønnelse generelt og for opparbeidelsen av Ravnedalen spesielt.

Inngangen til Ravnedalen ca. 1900. Restaurantbygningen er satt opp i en tilnærmet sveitserstil med sterke trekk av den norskpregete drakestil. Legg bare merke til de to drakehodene i mønet. Huset til venstre var løe, fjøs og redskapsbu. Ellers er det verd å legge merke til lekehuset med stige til høyre. Antagelig er dette “dukkehuset” beregnet for litt større barn enn de fire som står under. 9

Tanken om en park, “et Lystparti”, i Ravnedalen modnet seg hos Wergeland. I 1872 spurte han, som formann i Byselskabet Christianssands Sparebank, om finansiell støtte til igangsettelse av prosjektet. Der skrev Wergeland blant annet: “Bakenfor det Bykommunen tilhørende Grimsstykke, Myren, lige opp under Ravneberget, er det som bekjendt et Strøg, som neppe kan blive Gjenstand for Salg, men som desto mer egner seg som Anlæg af et Lystparti. Med en passende bekvem Adkomst og forsynt med nogle Veier, vilde man bibringe til Folkelivets Udvikling med dette. Selve Lystanlægget vilde medføre mindre Omkostninger og kunde med de antydede Forarbeider efterhaanden besørges af Byselskabet”, og han fortsatte: “Ved Gangveie, Bænker etc, fint forskjønnet av Rydning og Plantning ville dette Sted som nettop ligger i Ly for alle de Vinde der hyppig gjør Landeveiene her ved Byen mindre behagelige som Promenade, ganske vist blive søgt og være Byen til stor Hygge, omtrent som Bøgelunden ved Laurvig eller Dyrehaven i København. Under Forudsætning af at Kommunen vil afhænde det omhandlende Stykke under Ravneberget og saafremt vaar Plan uden Udgift for Bykassen kunde blive realiseret, at dette igjen er det eneste Offer Kommunen vil gjøre herfor, tillade vi oss denne Henvendelse til Sparebankens Bestyrelse, idet vi formene at Sagen i høi Grad, ja endog i

sanitær Henseende, interesserer Byen og alle dens Samfundsklasser. Anlæggets Længde udgjør noget over 1/8 Mil, og da Arbeidet flere Steder bliver forholdsvis Kostbart bestaaende i Stensprængning etc. maa dette efter Undertegnende, Ingeniør Krags foreløbige Undersøgelser, beregnes til ca. 400 Spd., et Arbeide der tilfalder Byselskabet, og som maa til for at Lystanlægget straks fra Sommeren af kunde blive til Virkelighed”.

Skogsromantikk i Ravnedalen Arbeidet med parken i Ravnedalen kom i gang i 1874 med midler fra Christianssands Sparebank og Samlaget. I løpet av ett år ble det sprengt bort knauser og store steiner, jord og grus ble ført til dalen og naturlige stier ble formet etter terrenget, dammer med fossefall ble arrangert, murer ble oppført og trapper bygd oppover fjellet. Så ble trær og planter satt ut rundt og i selve anlegget. Poppel, pil, rogn, ask, furu, bøk, lind og lerk var noen av trærne som ble plantet. I tillegg ble det innført noen eksotiske planter som rhododendron, magnolia og mimosa og vintergrønne trær som barlind og sypress. May-Brith Ohman Nielsen skriver i Wergelandenes Kristiansand at det er “flere typiske romantiske trekk i Ravnedalen: Det dramatiske er sterkt representert

med klipper, skrenter, revner, høye fossefall og kontrasten mellom lys og skygge. Ja, særlig mørke og skyggefulle partier på stien ble skapt bak de store grantrærne Oscar plantet innerst i dalen.” Over hele parken ble det skapt store og små rom som skulle fremkalle stemning hos de promenerende. Og bak, og over det hele som en teaterkulisse, reiste det høye, bratte, litt skremmende Ravneberget seg i alt sitt velde. Ved inngangen til parken ble det reist en romantisk kafé i sveitserstil. Der kunne besøkende gå inn og få mat, forfriskninger og hvile. Den rødmalte kaféen sto i kontrast til naturens grønne, brune og grå farger. Kaféen var også våningshus for oppsynsmannen, og ved siden av den ble det bygd et fjøs og en løe i norsk tradisjon. Ved inngangen til Ravnedalen, like ved kaféen, ble det også bygd lekeapparater for barn. Barn skulle være en del av naturen i Rousseaus ånd. Ravnedalen bærer ”klare trekk av romantikkens estetikk og landskapsforming”, skriver OhmanNielsen i en artikkel om Oscar Wergeland og Ravnedalen, ”Men i sin intensjon, uttrykker den like mye de nye byparkene. Parken skulle i like stor grad være en arena for sosialt fellesskap, som for individualisering. For aktiv samhandling som for ensom refleksjon”.

Inskripsjoner og symboler på bøketrærne i Ravnedalen forteller om drømmer, håp og forventninger.

Kristiansandsdamer fra det bedre borgerskap på besøk i Ravnedalen i 1928. De har naturligvis på seg sine tidstypiske klokkehatter. I bakgrunnen statuen av Wergeland. På neste side ser vi et bilde fra en av folkefestene i Ravnedalen i årene rundt 1900.

Folkefester i Ravnedalen og Egelunden. I 1878 var anlegget i Ravnedalen ferdig, med svaner i dammen og styrtbad hvor byens borgere kunne få seg en dusj for 25 øre. Ravnedalen ble hurtig et populært sted for byens befolkning. Spaserturen gikk opp Markeveien, dagens Setesdalsvei, forbi Grim til toppen av bakken ved Materialstykket. Derfra gikk veien ned Ravnedalsveien, over Grimsbekken, forbi Egelunden og videre til Ravnedalen. Tyngdepunktet for aktiviteter utenfor kvadraturen flyttet seg i disse årene til området nordvest for byen. Ravnedalen med sin grønne lunge, veier og stier ble utfartssted, promenadeplass og rekreasjonssted både for unge, eldre og familier, og ikke minst for forelskede par som i skumringstiden skar ut sine initialer og hjerter på trestammene. I løpet av en sesong besøkte hundrevis av mennesker Ravnedalen. Samtidig ble Egelunden, som bare lå noen hundre meter derfra, byens festplass. 17. mai 1880 var første

gang det ble holdt et barnetog i byen. Toget gikk ut fra Torvet om ettermiddagen og barna viftet med små norske flagg. Togets mål var som sedvanlig “den smukke Festplads ved Egelunden”, skriver Chrisstiansands Stiftsavis. Egelunden var vakkert smykket med flagg, og da prosesjonen kom, var det samlet en menneskemengde på mellom seks og åtte tusen personer. Fanene ble festet til tribunen som var prydet med norske flagg og grønne bjerkeløv. Nærmere et hundre og femti sangere og musikken tok plass på tribunen og fremførte “Ja vi elsker” og andre nasjonale sanger. Skipsreder Natvig utbrakte et leve for H.M. Kongen, redaktør Steen holdt tale for dagen, seminarbestyrer Arnesen holdt tale for Fedrelandet, sakfører Hansen for Sverige, Natvig for flagget og byggmester Frits Jensen for Stortinget. Etter flere sanger, og et vakkert potpourri av norske melodier arrangert av musikkinstruktør Christensen, ble det gitt en salutt før tilstelningen ble avsluttet.

Folkefestene og brigademusikkens konserter skulle vare i mange år i Egelunden, og så sent som etter siste krig ble det holdt mange festlige sammenkomster for kristiansanderne der oppe. “Fra 1875, altså før parken var ferdig anlagt, har det vært holdt konserter i Ravnedalen. Det har vært et populært sted for korps og kor av alle slag, men jeg tror nok Brigademusikken, Handelstandens sangforening og Haandverkersangforeningen har

stått for brorparten av konsertene før 1900”, forteller Frank Høgberg i sin nylig utkomne bok “Til glede for byen. Konsertvirksomheten i Kristiansand 17801900.” Mellom 1875 og 1900 ble det holdt minst 37 konserter i Ravnedalen, skriver Høgberg. Siden Ravnedalen og Egelunden lå så nær hverandre, ble hele området her inne på Grim et yndet utfartssted, og de to stedene støttet opp om hverandre.

Fra Egelunden. Antagelig en 17. mai i årene rundt 1900. I bakgrunnen tribunen med en mengde sangere flankert av to flaggstenger med norske flagg. Til venstre over trærne ser vi såvidt Duekniben.

Ravnedalen og Byselskabet Helt siden Wergelands tid hadde Christianssands Byselskab vært den drivende kraften i utviklingen av Ravnedalen. Byselskabet hadde skaffet frivillige som sammen med generalens soldater hadde hugget ut villnisset i dalen. Denne frivilligheten fortsatte ut på 1900-tallet. Samtidig fungerte også Byselskabet som et parkvesen i byen og hadde fast ansatte gartnere. I årene rundt 1900 var det Anders Johnsen som var oppsynsmann i Ravnedalen og hans kone Anne var vertinne ved ”restaurationen”, ti år senere hadde Oscar Peersen jobben ved ”Lystanlægget”. På begynnelsen av forrige århundre fikk Ravnedalen en radikal ansiktsløftning, og fuglebestanden med ender og svaner ble forsterket med en påfuglhun samt to gullfasaner, forteller Reidar Sødal i et av Byselskabets skrifter. I 1917 ble så Gustav Lærums statue av general Oscar Wergeland avduket i Ravnedalen. I mellomkrigstiden var Ravnedalen kanskje byens viktigste utfartssted. Hertil vandret byens innbyggere i hopetall hver eneste søndag. Her var det sang og konserter, her møtte folk kjente og her ble de sett og her tok de seg en kopp drikke og en matbit i kaféen. På fotografier fra 1920- og 1930-tallet ser vi stilig antrukne kristiansandere i pene søndagsklær på promenade i parken. De skiller seg kraftig ut fra dagens sporty og funksjonelt kledde turgåere.

I 1938 fikk Kristiansand kommune eget parkvesen som overtok de oppgavene Byselskabet tidligere hadde tatt på seg til byens beste. Fra 1925 hadde Johan August Pedersen jobbet i Ravnedalen for Byselskabet med iver og kunnskap, men også han kom på kommunens lønningsliste i 1938. Christianssands Byselskabs formål var å virke for Kristiansand og omegns vel. Det hadde selskapet gjort til gagns i Ravnedalen. Kommunens parkvesen har siden den gangen hatt ansvaret for utformingen, plantingen og hagestellet i Ravnedalen. Det har de utført på en utmerket måte.

Ravnedalen i 1950-årene For barn som vokste opp på Grim i 1950-årene var Ravnedalen et eldorado. Dalen var både inngangen og utgangen til Baneheia og området rundt Bånetjern. De minste barna brukte det innerste, runde bassenget som swimmingpool. Bassenget var noe dypere enn i dag, og de tøffeste barna stupte fra kanten og klarte så vidt å unngå å få brystkassen skrubbet opp i betongen. Ravnedalen med alle krinker og kroker og bratte trapper var også et spennende sted hvor det var lett å gjemme seg under guttelekene, - og så var Ravnedalen det perfekte sted å finne fjær til hodepryd for unge, små indianere. Stokkendenes fjærprakt ble festet til mangt et lite siouxindianers hode.

Ravnedalen og Spareskillingsbanken Christiansand Byselskab satte på begynnelsen av 2000-tallet i gang et prosjekt for å skaffe Ravnedalen en stor, overbygd friluftsscene som kunne brukes til alle typer konserter. Prosjektet var imidlertid såpass kostbart at Byselskabet var avhengig av medvirkning utenfra. Scenen skulle være kristiansandernes gave til byens stolthet gjennom nærmere 130 år. Et stort kulturarrangement – Ravnedalsdagene – ble satt i gang i 2004. Ordfører Skisland foretok den offisielle åpningen, og publikum fikk høre Bjøro Håland, gladjazz, blues, visesang, medlemmer av Sørlandets Shantykor, Søgne Bygdekor og Kristiansand Sangforening. Dessuten slo Det Dramatiske Selskab til med utdrag av Kaare Zakariassens dramatisering av Vilhelm Krags humoreske ”Heirefjæren”. På søndagen fortsatte arrangementet med gudstjeneste og mer musikk fra den provisoriske scenen. I løpet av disse Ravnedalsdagene regnet det til dels ganske kraftig, og om man ikke var klar over det på forhånd, måtte alle innse at en overbygd scene var påkrevd om

konsertvirksomhet skulle fortsette i Ravnedalen, men pengene manglet fortsatt. Det skulle ennå gå noen år før prosjektet ble realisert, men i 2012 sørget Skillingsfondet, Spareskillingsbankens gavefond, for at målet ble nådd ved å gi en og en halv millioner kroner til bygging av en overbygd friluftsscene. I retningslinjene til Skillingsfondet heter det at fondet skal støtte tiltak av allmennyttig karakter. Utescenen i Ravnedalen var nettopp et prosjekt etter Skillingsfondets intensjon. En ny overbygd scene ville favne bredt og gjøre nytte for et stort antall mennesker i byen vår. Søndag 17. juni 2012 ble storscenen med overbygg i Ravnedalen åpnet med stor festivitas. Ved denne åpningen sa blant annet banksjef Kenneth Engedal i Spareskillingsbanken: ”Ravnedalen er hele byens perle, og svært mange kristiansandere er glad i parken. Den nye utendørsscenen er et familievennlig tiltak, og vi er glade for å bidra til å realisere det flotte initiativet fra Byselskabet”.

Bilder fra arrangementet den 17. juni 2012 da den nye scenen med overbygg ble ĂĽpnet i Ravnedalen. Det var stor festivitas og blant annet Det Dramatiske Selskab underholdt og skapte med sine kostymer og drakter miljĂ¸er fra general Wergelands tid. Det var ellers opplesning, sang, dans og musikk fra den nye scenen.

UTDRAG AV ÅRSREGNSKAPET FOR 2012 RESULTATREGNSKAPET: Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Netto rente og kredittprovisjonsinntekter Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester

Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler Andre driftsinntekter Lønn og generelle administrasjonskostnader Avskrivninger mv. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Andre driftskostnader Tap på utlån, garantier mv. Nedskrivning/reversering av nedskrivning og gev./tap på verdipapirer som er anleggsmidler Resultat av ordinær drift Skatt på ordinært resultat Resultat for regnskapsåret Disponeringer: Overført til gaver/gavefond Overført til sparebankens fond Sum disponeringer

2012 (1000 kr) 276 446 162 179 114 267

2011 (1000 kr) 263 214 157 118 106 096

1 426 27 100 5 579

1 696 23 035 3 908

-2 130 1 385 47 813

197 1 437 48 411

2 221 5 204 4 715

1 511 5 283 4 431

0 76 516 23 823 52 693

-1 864 67 053 21 509 45 544

2 870 49 823 52 693

2 250 43 294 45 544

136. REGNSKAPSÅR

BALANSEN: EIENDELER: Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Andre eiendeler Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter SUM EIENDELER GJELD OG EGENKAPITAL: Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Annen gjeld Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Sum gjeld EGENKAPITAL Sparebankens fond Gavefond Sum egenkapital SUM GJELD OG EGENKAPITAL

2012 (1000 kr) 336 992 209 484 6 080 208

2011 (1000 kr) 69 488 369 363 5 686 022

300 538

420 252

120 550 4 888 45 707 1 268

91 194 0 46 397 1 113

21 611 7 121 246

19 481 6 703 310

52 251 5 640 686 599 395 30 409

140 166 5 387 084 399 329 29 226

7 111

6 973

2 769 6 332 621

1 730 5 964 508

784 125 4 500 788 625 7 121 246

734 302 4 500 738 802 6 703 310

Kristiansand 31. desember 2012 / 29. januar 2012 Fullstendig årsregnskap er lagt ut på bankens hjemmesider: www.spareskillingsbanken.no Øystein E. Krabberød styrets leder

Birte Simonsen nestleder

Kjell E. Andersen

Vigdis Løland Truchs

Glenn Kjevik

Kenneth Engedal Adm. Banksjef

Bankens tillitsvalgte STYRET

FORSTANDERSKAP

VARAMEDLEMMER:

MEDLEMMER:

VALGT AV INNSKYTERNE

Øystein E. Krabberød (leder) Birte Simonsen Kjell E. Andersen Vigdis Løland Truchs Glenn Kjevik

MEDLEMMER:

Helene Knudsen Wenche Refsnes Alan Ahmadi

VARAMEDLEMMER:

Einar Jahnsen Arvid Josten Marit Borgen

Ellen Frivold (leder) Ivan Evensen Jens Eckhoff Arvid Bøe Tove Gottwald Randi Breidalen Hans Frivold Elin Gullvåg Aasen

VALGT AV ANSATTE MEDLEMMER:

June Britt Brekne Nina E. Nilsen Lars Ormestad Solveig Waage Gunn Alice Bjerland

VARAMEDLEMMER: KONTROLLKOMITÈ MEDLEMMER:

Hans Erdvik (leder) Grete K. Mølland Inger Lise Hærås

Grete K. Mølland Ole Lunde Arvid Dolsvåg Marianne Føreland VALGT AV KRISTIANSANDS BY-

VARAMEDLEMMER:

STYRE

Arvid Bøe Bjørg Stray

MEDLEMMER:

Bjørg Stray Ernst Henry Eriksen Øyvind Berntsen Eva Kvelland Mette Roth Abdullahi M. Alason Torill Hogstad

VARAMEDLEMMER:

Ole A. Hermansen Frode Selstø

Totalproduksjon: Kai Hansen Trykkeri Kristiansand AS Tekst til â&#x20AC;&#x153;Ravnedalenâ&#x20AC;?: Jan Henrik Munksgaard Illustrasjoner/foto: Kai Hansen Trykkeri, Terje Askildsen, Jan Henrik Munksgaard og Vest-Agder-museet