Spareskillingsbanken årshefte 2010 by Lene Heia

Grimsbekken Langs

2010 1

Foto: Kai Hansens bildearkiv

Kjære leser Aktiviteten i norsk økonomi tok seg markert opp i andre halvår i 2010 og konjunkturoppgangen har nå fått feste. Lav rente, god reallønnsutvikling og relativt lav arbeidsledighet har skapt et godt grunnlag for den økonomiske utviklingen til folk flest. Rentenivået er fortsatt er på et lavt nivå, og Norges Bank gir signaler om renteøkninger i takt med bedringen i økonomien. Renteøkning bør derfor legges inn i beregninger ved låneopptak og styring av privatøkonomien. Også i Kristiansand planlegges for tiden det mange prosjekter som vil bidra til at vårt distrikt fortsatt vil være et attraktivt område å bo og arbeid i. Det er blant annet mange spennende tanker og vyer for Kvadraturen som forhåpentligvis vil bidra til at sentrum fortsatt vil være en pulserende livsnerve for publikum og næringslivet. Spareskillingsbanken leverte i 2010 et nytt godt resultat og en positiv utvikling. I løpet av året har vi blant annet hatt fokus på kompetanseheving ved å autorisere bankens plasserings- og forsikringsrådgivere. Dette er et kvalitetsstempel som vil gi ytterligere trygghet for våre kunder når man skal søke gode løsninger knyttet til egen privatøkonomi. Gjennom Skillingsfondet delte banken også i 2010 ut hele 2,25 mill. kr. til allmennyttige formål. Interessen har økt fra ordningen ble etablert i 2009, noe som ga seg utslag i flere antall søknader. Banken har også i år avsatt tilsvarende beløp og søknadsfristen vil som tidligere være 1. november. Årets presentasjon føyer seg inn i en mangeårig tradisjon banken har hatt som formidler av lokalhistoriske tema. Vi vet at mange setter stor pris på å kunne lese om historie og begivenheter fra vårt eget nærområde. Årets tema - ”Langs Grimsbekken” - er en spennende beretning om et idyllisk vassdrag som nå delvis er borte og i ferd med å gå i glemmeboken. God fornøyelse!

Vidar HøIby adm. banksjef

Stokkender har det alltid vært mange av i Grimsbekken, men etter hvert som bekken er blitt mindre, er det også blitt færre ender. Imidlertid kan man fremdeles se dem svømme mellom det frodige gresset og i det tette sivet langs bekkebredden. Foto: Kai Hansens bildearkiv

Langs Grimsbekken Fra Kvislevannet til vesterhavnen I dag ligger nesten hele den nedre delen av Grimsbekken i rør, ute av syne både for turgåere og bilister. Bare på enkelte korte strekninger renner den åpent i naturen. Men for et par generasjoner siden var denne bekken et viktig innslag i byens topografi. Den var tydelig i landskapet og var en forutsetning for mange arbeidsplasser på byens vestkant.

Det rant opprinnelig to bekker ut i vesterhavnen. Grimsbekken var den ene, den andre var Stampebekken som rant fra Stampene, langs Baneheia og ut i havnen ved Hampa. Lengre vest for byen rant Hannevikbekken, Fiskåbekken, Auglandsbekken og Kjosbekken, men disse siste lå i Oddernes. Grimsbekken og Stampebekken var byens bekker. Grimsbekken begynte sitt løp fra Kvislevannet og rant

Området nordvest for Kvadraturen i 1870-årene. Grimsbekken kan så vidt skimtes nederst midt på bildet.Til venstre Kristiansands kirkegård innhyllet i løvtrær, og bak denne begynnelsen av Setesdalsveien med allétrær. Helt til venstre ligger reperbanen fra Frobusdalen til Festningsgaten. I forgrunnen, over Tordenskjoldsgates forlengelse, ligger Døvstuminstituttet. Veien vestover fra byen gikk ut fra Kristian 4.s gate, i bro over Grimsbekken som vi ser nederst i midten av bildet, og videre opp til Møllevannsveien. Til høyre bord- og trelasttomtene mot Vesterhavna og Hampa.Til høyre midt i bildet domkirken som brant i 1880. I bakgrunnen Lund, Hamreheia og Topdalsfjorden. Foto: Vest-Agder-museet

ut i vesterhavnen omtrent fem kilometer lenger sør. På disse kilometrene skapte bekken et flott lite vassdrag med idyller og industrilandskap. Men begge deler er nå i ferd med å gå i glemmeboken.

Bekken med de mange navn Bekken har hatt forskjellige navn alt etter hvilken funksjon den er blitt tildelt og hvem som har bodd ved bekken. På lange strekninger ble den kalt Møllebekken, mens den på mindre strekninger ble kalt Vaskebekken og Sagbekken. På den siste strekningen ut mot havnen ble den kalt Nattmannsbekken av byens befolkning. Fellesbetegnelse har imidlertid alltid vært Grimsbekken, bekken som løper gjennom gården Grims marker.

Navnet Grimsbekken Navnet Grimsbekken består naturligvis av de to ordene, Grim og bekk. Grim er antagelig en sammentrekning av det gamle gårdsnavnet Groheimr. Gårdsnavnet har sin opprinnelse i elvenavnet Gróa på gammelnorsk, som Grimsbekken egentlig het. Groheim ble trukket sammen til Grøm som igjen ble endret til Grim. Groheia, Grotjønn og Grokleiva er gamle navn som fremdeles brukes i området. En parallell til gårdsnavnet Groheimr er gårdsnavnet Sæheimr, Sjøheim, i Randesund, som ble til Søm.

Tinnheia hoppbakke under norgesmesterskapet i 1939.Tinnheia var i bruk for skihoppere fra 1934 til 1970, da bakken ble nedlagt. I dag er det nesten ikke spor av skibakken. Overrennet ble fjernet for mange ĂĽr siden og underrennet er i ferd med ĂĽ gro helt igjen. Foto: Kristiansand kommunes arkiv

Det gammelnorske ordet bekkr betyr en liten elv. For tusen år siden hadde egdene tre navn på et vassdrag, nemlig elv, å og bekk. De store vassdragene som Otra, Nidelva og Mandalselva ble gjerne kalt elv, men kunne også bli nevnt som å. På et kart fra 1747 over Kristiansand blir for eksempel Otra kalt ”Odder-aaen eller Torgdahls-elv”. Det kan se ut som elv og å ble brukt om hverandre uten at det var faste størrelser på begrepene. Bekkene var ofte mindre. At ei å er større enn en bekk går fram av ordtaket Mange bekker små gjør en stor å. Fiskå heter i dag Fiskåbekken. Det er selvfølgelig smør på flesk, men forteller at ordet å er blitt erstattet av ordet bekk i Kristiansands umiddelbare nærhet. Men mange dialekter på Sørlandet bruker fremdeles å i sitt målføre. I Danmark er å blitt det vanligste navn på et vassdrag. Ordet å har forøvrig etymologisk sammenheng med det latinske ordet aqua, som betyr vann.

Fra Kvislevannet til Møllevannet Fra Kvislevannet på 125 meters høyde begynner Grimsbekken sin vandring mot vesterhavnen og havet. En liten stem slipper vannet nedover dalen forbi Lindebakken og Kjærrane, som var gamle husmannsplasser under gården Grim. Grimsbekken løper her parallelt med den gamle postveien. Lindebakken lå ikke langt fra bygrensen, som i gammel tid ble markert med en endestav. Kjærrane ble kjøpt av Kristiansand Ynglingeforening i

1946. Bygningene der ble brukt til sportskapell og utfartssted for kristelige ungdomslag. Alle som gikk på søndagsskolen i Grimsområdet etter siste krig kan huske den årlige turen til Kjærrane med sekkeløp, kappløping med skje og egg, kasting med ball og andre leker for hele familien. Fra Kjærrane renner bekken nedover Grokleiva eller Røverkleiva som den også ble kalt. Øverst i denne kleiva går det en sti inn til Gråmannsområdet som i flere generasjoner var hele byens rekreasjonsområde, enten folk gikk på bena om sommeren eller på ski over Appelsinhaugen om vinteren. Her lå også byens slalåmbakke fra Groknuten, som ble brukt av alpinpionerene på 1940og 50-tallet. Bekken strømmer ned i Grotjønn. På bunnen av Grotjønna gikk postveien, men i 1880 ble tjønna demmet opp. Det var Christianssands Møller som bygde Grotjønnstemmen og la veien under vann. På dette tidspunkt var hovedveien vestover endret og gikk over Rundingen, Hannevika og Fidjane til Farvannet.

Skyting og ski I over hundre år har Kristiansand skytterlag hatt skytebane ved Grotjønn. Skytterlaget ble stiftet i 1862, men de eldste murene ved skytebanene skal være fra landskytterstevnet i 1902. Skytterlaget ble også tildelt landsskytterstevnet i 1923 og 1933. I årene etter siste krig var det stor aktivitet på skytebanene og mange gutter fra Grimsområdet var ivrige samlere av patroner etter skytekonkurranser og skytetrening. Patronene

ble solgt til den såkalte Fillemannen i Rådhusgaten, og det kunne bli en god slump penger når kassene med patroner ble veid. Før veiing gikk Fillemannen alltid gjennom kassene med en stor magnet for å forvisse seg om at guttene ikke hadde blandet jern inn mellom patronene. Skytterlaget har også arrangert landsskytterstevner ved Grotjønn etter krigen. Fra Grotjønna renner Grimsbekken nedover til Suldalen. I 1879 bygde Oddersjaa en hoppbakke her som ble kalt Suldalsbakken. Med tiden ble denne bakken for liten, samtidig som den sto i veien da Sørlandsbanen ble bygd til Stavanger. Bakken ble derfor nedlagt i 1933, og en ny hoppbakke, Tinnheia, ble åpnet på sørsiden av dalen i mars 1934. Tinnheiabakken ble opprustet til NM i 1939. Det året ble Birger Ruud norgesmester i spesielt hopprenn med to hopp på 50.5 meter. 17000 tilskuere, blant dem kronprins Olav, så rennet. Etter krigen ble bakken fornyet flere ganger og det ble arrangert mange hopprenn. Den siste konkurransen ble avholdt i 1970. Bak Tinnheia ligger et lite vann som heter Tinntjønn. Alle gutter på Grim visste at den første skøyteisen om vinteren la seg der. Grimsbekken renner stille gjennom Suldalen mot Krossen hvor den før krigen rant ut i det store oppdemte Møllevannet som strakk seg fra Suldalen til Idrettsplassen som sto ferdig i 1924. Krossen var opprinnelig en gård under Grim og har fått navnet etter det stedet hvor Setesdalsveien og postveien vestover løp sammen mot byen.

Møllevannet Møllevannet var et stort kunstig oppdemt vann for Christiansands Møller. Det hadde et nedslagsfelt på 10 km² og var del av et vassdragsystem som var regulert med demninger i flere vann. Stemmen ved Øvre Mølle var den eldste, men allerede for 300 år siden var det stemmer ved Grotjønn og Kvislevann. Senere ble stemmene påbygd, utbygd og forbedret flere ganger samtidig som Indre Eigevann og Krogtjønn også ble regulert. Møllevannet var nesten to kilometer langt og besto av to deler, øvre og nedre Møllevann, som hang sammen i et trangt sund like nord for Solholmen. På møllebakken like ovenfor Solholmen ble det under Napoleonskrigene, i 1808, anlagt et lite forsvarsanlegg som ble kalt Grimsmarkens reduter. De besto av jordvoller og palisader og var en del av byens forsvarsverk mot nord. Redutene lå for øvrig ikke langt fra garnisonens ekserserplass, omtrent der Grim torg er plassert i dag. Forsvarsanlegget ble nedlagt i 1834. Møllevannet var grunt og hadde stor grunnflate. Om vintrene, når isen la seg på vannet, var det en yndet skøyteplass for hele byens ungdom. Mange eldre kristiansandere, som var unge før krigen, har gode minner fra skøytekveldene på Møllevannet. I mellomkrigsårene ble det lagt frem flere planer for en uttapping av Møllevannet for å frigjøre

Møllevannet på begynnelsen av 1900-tallet, sett fra nåværende Fagerdalsvei.Til venstre Solholmen. Bak Solholmen ligger Isseheia som J.C.Johnsens hei ble kalt av guttene på Klappane. I dag går Jørgen Løvlandsvei opp i heia. I bakgrunnen Ravneheia og Christianssands Møller til høyre. Møllevannsveien går i dag ned neset foran Mølla, og Grim skole ligger nå til høyre i bildet, hvor det var vann for hundre år siden. Foto: Vest-Agder-museet

området til boligbygging. Problemet for Kristiansand kommune var at Christianssands Møller hadde alle vannrettighetene, og en tørrlegging kunne ikke skje før bedriften fikk kompensasjon for den drivkraften mølla mistet. I 1938 fikk Christianssands Møller billig elektrisk kraft mot å frasi seg rettighetene. Samme år ble det en prøveuttapping av Møllevannet, men det var først i 1949 at Møllevannet ble permanent nedtappet. En ny bydel kunne bygges opp i 1950-

årene, der Møllevannet tidligere hadde fylt området. Selve uttappingen av Møllevannet skjedde gjennom en tunnel under Dueknipen. Den kom ut langt vest for Grimsbekkens naturlige utløp. Tunnelen ble bygd i 1949. Følgen av denne nedtappingen var at Grimsbekken fikk mindre vannføring enn tidligere, og etter hvert ble store deler av det gamle bekkeleiet lagt i rør.

Møllebekken og de tre møller Stemmen ved Øvre Mølle fra 1700-tallet er ennå intakt og vitner om fordums storhet. Ved dette fossefallet har det antagelig ligget kvernhus og møller fra før byen ble grunnlagt. I 1888 brant den gamle mølla og en ny brann i 1900 la også den neste i aske. Dagens møllebygninger i mur sto ferdig i 1901 og ble tatt i bruk i 1902. De besto av en silo, en mølle med blant annet et valseloft og et sikteloft, og et pakkhus som sto vinkelrett på hovedbygningen. Christianssands Møller har vært en hjørnesteinsbedrift for byen og gikk under direktør Arthur Fr. Eriksens ledelse, gjennom mange fornyelser etter hvert som teknikken ble bedre på 1900-tallet. Blant milepelene i bedriften var overgang fra egen francisturbin til elektrisk kraft over nettet i mellomkrigsårene, nye valsestoler fra MIAG fabrikker i Braunschweig i 1929, ny silo på Odderøya i 1935, ny melsilo bak møllebygningen i 1960 og nytt trykkluftsystem som transporterte melet i rør gjennom bedriften i 1967. Dette siste erstattet det gamle elevatorsystemet. Christianssands Møller A.S. ble i 1999 solgt til svenske Lantmännen Mills og i 2008 ble bedriftens anlegg i Kristiansand lagt ned. Byens eldste bedrift er for alltid borte, men Møllebekken som har drevet fabrikken gjennom flere hundre år, pipler fremdeles ut av den gamle stemmen.

Grimsområdet sett fra Ravneheia ca. 1890. Til høyre Øvre Mølle slik den ble bygd opp etter en brann i 1888. Denne bygningen brant i 1900. Bak møllebygningen ser vi Møllevannet og Dueknipen og Gamle Flekkerøyvei langs vannet. I forgrunnen gården Enrum som ble revet på begynnelsen av 1960-tallet. Bak Enrum snor Vaskerbekken seg frem til Egelunden. Setesdalsveien går forbi Øvre Mølle til Grim gård og Christianssands Bryggeri. Midt på bildet skimter vi barnehjemmet Ebenezer. I bakgrunnen Vesterhavnen og Odderøya. Legg ellers merke til at jernbanelinjen ikke er kommet. Setesdalsbanen ble anlagt gjennom Egelunden og Klappane i 1893-94. Foto: Setesdalsmuseet

Christianssands Møller i flertall besto opprinnelig av tre møller som lå ved hvert sitt fossefall i Grimsbekken: Øvre Mølle nedenfor Møllevannet ved Klappane, Nedre Mølle ved vannfallet mellom Egelunden og Grimsmyra og mølla ved bryggeriet. De ble også kalt Mølle nr. 1, 2 og 3. Til venstre: Grimsbekkens løp fra Suldalen til Vesterhavnen og Møllevannets beliggenhet 1871. Øvre Mølle, Nedre Mølle, Christiansands Bryggeri og andre bygninger er markert med rød farge. Setesdalsveien er inntegnet fra Gartnerløkka til Dalane, nesten hele veien med allétrær. Kart tegnet av premierløytnant L. Bryn. Statsarkivet i Kristiansand-Kartsamlingen

Vaskebekken Fra Øvre Mølle rant bekken videre under Møllebroa på Setesdalsveien fra 1940 og slynget seg rolig videre mot Egelunden i et område som etter krigen ble kalt ”Granane”. For over hundre år siden var det vanlig å vaske tøy i dette området. Kvinner fra byen pleide å gå opp her for å vaske tøyet sitt. I 1812 ble det oppført et vaske- og tørkehus her for alminnelig benyttelse. Helt opp til 1960 kunne man se oppbygde vaskeplasser langs bekken. Disse vaskeplassene var steinsatte plattinger som gikk ut i bekken. Det er grunnen til at bekken her av mange ble kalt Vaskebekken eller Vaskerbekken. I 1950-årene, like etter uttappingen

Ravnedalsveien ca. 1900. Til venstre Egelunden. Ravnedalsveien kommer fra høyre og går opp mot Enrum og Ravnedalen. Veien midt i bildet kommer fra vaskeplassene og Christianssands Møller. Grimsbekken går til høyre utenfor bildet mot Mølle nr.2 og Grimsvollen. Foto: Vest-Agder-museet

av Møllevannet, var det tidvis mye ål som svømte nedover til glede for alle guttene på Klappane. De kunne fange store mengder med egne hender. I riktig gamle dager skal det visstnok ha vært både gjedder og sjebber i Møllevannet og ørret både sør og nord i bekken. Nedenfor Øvre Mølle er bekken nå lagt i rør, men fra Egelunden renner Grimsbekken i åpent terreng mot Grimsvollen og Grimsmyra.

Grimsbekken rant og renner forbi Egelunden som lenge var byens festplass. På 1800-tallet gikk 17. maitoget fra byens torg, opp Setesdalsveien til Egelunden, hvor det var taler, leker og underholdning. Etter krigen var det særlig Grims ungdom som brukte Egelunden til fotball og andre sportslige aktiviteter. Men også andre brukte plassen, sivilforsvaret drev for eksempel eksersis i Egelunden i 1950-årene.

Grimsbekken ved Ravnedalsveien. Stien i forgrunnen går fra jernbanebroa til Grimsvollen, mens veien i bakgrunnen går opp til Egelunden. Foto: Kai Hansens bildearkiv

Fra Egelunden til Grimsmyra er det et lite fall i terrenget og på den siste delen er det en liten foss. Denne fossen drev mølle nr. 2 . Denne mølla som også blir kalt Nedre Mølle, er nok ikke like gammel som Øvre Mølle, men også den er fra 1600-tallet. På begynnelsen av 1900-tallet malte denne mølla i hovedsak korn til fôr. For vel hundre år siden malte mølle nr. 2 ca. 100 sekker grøpp pr. døgn. Grøpp var grovmalt korn som ikke var siktet. Bygg- og havregrøpp ble bare brukt til fôr. Nedre Mølle var på dette tidspunkt lite lønnsom og i 1914 ble den lagt ned og revet. Fra Nedre Mølle rant Grimsbekken langs Grimsvollen til den gikk under Setesdalsveien like ovenfor bryggeriet. Grimsbroa fra 1782 har en hvelvet steinkonstruksjon som skal være den eldste i sitt slag i Agder. Over: Restene av fossen som drev Mølle nr. 2 frem til 1914. Området utgjør i dag et idyllisk naturterreng og minner lite om den gamle industriplassen. I dette området går også den såkalte Kjærlighetsstien som mange eldre kristiansandere har vandret på i kveldstimene. Foto: Kai Hansens bildearkiv Under: Nedre Mølle eller Mølle nr.2 slik den så ut i årene rundt 1900. Møllebygningene sto på en grunnmur av stein. Bygningsmassen besto av et konglomerat av utspring og tilbygg og en passasje til lagerbygningen. Grimsbekken gikk på baksiden av bygningene. Foto: Kristiansand kommune, IKAVA

Sagbekken Ved broa over Setesdalsveien utvidet bekken seg til en stor dam. I enden av denne dammen var det oppbygd en stem, og fossen derfra drev en stor sirkelsag. Sørøst for denne Sagdammen, opp mot Setesdalsveien, ville industrigründeren konsul Jacob Mørch bygge et bryggeri i 1858. Han satte i gang arbeidene, men etter kort tid ville han selge på grunn av manglende kapital. Dette fikk kjøpmann Jørgen Christiansen i Larvik høre og han tok kontakt med Jacob Mørch. Året etter kjøpte Christiansen bryggeriet. I salget inngikk ølbryggeriet med to fløybygninger, et materialskur og en stor tomt. Bryggeriet, som etter hvert skulle få navnet Christianssands Bryggeri, ble i Jørgen Christiansens slekt i flere generasjoner frem til 1963 da Carl Christiansen d.y. solgte bedriften til Tou Bryggeri i Stavanger. Det var Mørchs firma som eide sagbruket nedenfor bryggeriet. Mørch, som for øvrig eide Grim og byskogen frem til 1871, hadde en stor trelastplass ved Grimsbekkens utløp. Bekken var gjort farbar for prammer som førte tømmer gjennom en slags sluseanordning opp til sagen. Sagdammen ble på slutten av 1800- og i første del av 1900-tallet omformet til midtpunkt i en idyllisk bryggerihave. Fra Grimsbroen kunne alle

Setesdalsveien, Grimsbroa og Grimsbekken i 1870-årene. Langs Grimsvollen var bekken steinsatt for at den ikke skulle gå over sine bredder. Midt på bildet Christianssands Bryggeri og til venstre Baneheia med lite vegetasjon. I bakgrunnen lasarettbygningene, Odderøya og Vesterhavnen. Legg merke til alléen langs Setesdalsveien som fortsatte til høyre opp Grimskleiva. Foto: Vest-Agder-museet

forbipasserende se ned på den fredfulle dammen med ender og svaner, kinesiskinspirerte trebroer og på den frodige haven rundt dammen. Denne idyllen ble for alltid borte da bryggeriet i 1967 ble utvidet mot nord og bekken ble lagt i tunnel sørover fra Grimsbroa.

Bakkegård og vaisenhuset Ebenezer Grimsbekken fløt så videre forbi Christianssands Bryggeris eiendom. På vestsiden av bekken vis a vis bryggeriet lå det fra gammelt av store, vide jorder som var utgått fra gården Grim. Fra 1777 hadde dette området tilhørt kjøpmann Peder Nielsen Bach i Kristiansand, og han kalte eiendommen Bakkegård.

I 1882 ble Vaisenhuset ”Ebenezer” opprettet på Bakkegård. Det ble drevet av indremisjonen i Kristiansand og Mandal. Vaisenhuset var et barnehjem for gutter i Kristiansand og fylket som hadde mistet sine foreldre. For vel hundre år siden bodde det 50 gutter på Ebenezer. Ordet vaisenhus kommer av det tyske substantivet die Waise som betyr foreldreløst barn. I 1915 solgte indremisjonen eiendommen til kommunen og flyttet vaisenhusvirksomheten til det gamle lyststedet på Jægersberg. Bakkegårds- og Vaisenhusbygningene ble revet da Sørlandsbanen skulle anlegges. I mellomkrigstiden, frem til 1932, hadde Kristiansand kommune skolehave på den nordlige delen av Bakkegård mot Brønnstykket på vestsiden av Grimsbekken.

Barnehjemmet Ebenezer og Bakkegård ca.1890. Barnehjemmet ble drevet av Indremisjonen fra 1882 til 1915. Helt til begynnelsen av 1900-tallet lå det store, åpne og ubebygde gressbakker nordvest for Kvadraturen. Møllevannsveien går langs alléen oppe til venstre for barnehjemmet. Brønnstykket ligger nord for bygningene. Foto: Vest-Agder-museet

Nederste del av Grimsbekken, like før den rant ut i Vesterhavnen, slik det så ut i mellomkrigsårene. På venstre side ser vi litt av Kristiansand Mekaniske Verksteds bygninger.Til høyre ligger det området som i riktig gamle dager ble kalt Skåra eller Skåret. Byhistorikeren Leewy forteller at det antagelig var her at ”Den franske republikks sykehus i Kristiansand” lå i 1790-årene. KMVs store tørrdokk ble bygd her etter krigen. Foto: Statsarkivet i Kristiansand

Fra sagdammen ved bryggeriet rant Sagbekken videre sørover, forbi ”Ledet” på Setesdalsveien og byens kirkegård på østre side. Kirkegården ble anlagt i begynnelsen av 1820-årene da det ble slutt å gravlegge byens borgere rundt domkirken. På vestre side av Grimsbekken lå eiendommen Renneville, like nord for der Samsen ligger i dag. På den siste strekningen ned mot vesterhavnen gikk bekken gjennom den store Sandmoen nordvest for byen.

Nattmannsbekken Denne nederste delen av Grimsbekken ble av alle kristiansandere kalt Nattmannsbekken. Forklaringen på det er at Nattmannens bolig lå for seg selv, på sandmoen, ikke langt fra Grimsbekken. Byens nattmann hadde ansvaret for å holde byen ren. Han utførte forskjellige renovasjonsoppgaver, skorsteinsfeiing, avliving av hester, flytting og flåing av selvdøde dyr, han tømte utedoer og mye annet. Blant annet var han bøddelens hjelpesmann og var tilknyttet rakkervesenet. Nattmannen utførte oppgaver som vanlige folk ikke ville gjøre og han utførte det når folk sov, derav navnet. Nattmannen var på mange måter et utskudd i bysamfunnet og det hersket mange fordommer om ham og hans familie. Få ville ha noe med ham å gjøre. Derfor bodde han for seg selv i et lite hus, som heller kan kalles ei hytte. På begynnelsen av 1800-tallet var det Ole Nielsen som var byens nattmann. Hans ”bolig” ved Nattmannsbekken

inneholdt ett værelse og ett kjøkken. I dette lille huset med to rom bodde det to familier på til sammen elleve personer. I tillegg til nattmannens familie bodde også hans bror, Jacob Nielsen, som var gjørtler, i huset med sin familie. Før Grimsbekken rant ut i vesterhavnen løp den ned på vestsiden av Kristiansands mekaniske verksted som var startet i Prestvika i 1855 men ble flyttet til Sandmoen ved Grimsbekkens utløp vest for Hampa i 1864. Den første lille dampbåten fra verkstedet gikk av stabelen i 1867 og bar navnet ”Rap”. I den nederste delen av Grimsbekken var det på begynnelsen av 1900-tallet småbåthavn for byens borgere. Robåtene lå fortøyd side om side i bekken. Dette utløpet forsvant som nevnt i forbindelse med uttappingen av Møllevannet og tunnelen derfra gjennom Dueknipen. I dag må man lete etter Grimsbekkens utløp et par hundre meter vest for den gamle osen.

Grimsbekken går i dag i tunnel under Dueknipen og kommer ut et par hundre meter vest fra sitt opprinnelige utløp. I bakgrunnen Dybingen, Langøya og Svensholmen Foto: Kai Hansens bildearkiv

Utløpet av Grimsbekken en gang på slutten av 1930-årene. Legg merke til småbåtene som ligger tett i tett oppover, helt til de møter Vesterveibroa, som gikk over bekken. For vel hundre år siden lå det et guttebad midt i det som her er KMV. Dette badet ble flyttet til fjellet vestenfor bekken ca. 1900 og gikk der under navnet Dabbis. Etter den store depresjonen i slutten av 1920-årene var det forholdsvis lite nybygging på verkstedet, men vi ser at det var mange skip inne til reparasjon. Legg ellers merke til stranden helt til høyre i bildet. Det var den siste sandstranden i Vesterhavna. Den forsvant ca. 1960. Øverst til venstre Christianssand Bryggeri, Artillerivollen og Grimsmyra. Foto: Kristiansand kommune, IKAVA

UTDRAG AV ÅRSREGNSKAPET FOR 2010 RESULTATREGNSKAPET: Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Netto rente og kredittprovisjonsinntekter Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler Andre driftsinntekter Lønn og generelle administrasjonskostnader Avskrivninger mv. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Andre driftskostnader Tap på utlån, garantier mv. Nedskrivning/reversering av nedskrivning og gev./tap på verdipapirer som er anleggsmidler Resultat av ordinær drift Skatt på ordinært resultat Resultat for regnskapsåret Disponeringer: Overført til gavefond Overført til sparebankens fond Sum disponeringer

2010 (1000 kr) 244 495 138 990 105 505

2009 (1000 kr) 243 840 140 397 103 443

1 585 21 904 3 999

1 192 20 602 3 965

1 491 1 372 44 599

8 029 2 836 47 333

1 580 5 694 3 125

1 759 13 275 1 530

4 938 77 798 22 669 55 129

0 68 240 19 538 48 702

2 600 52 529 55 129

2 800 45 902 48 702

134. REGNSKAPSÅR

BALANSEN: EIENDELER: Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Varige driftsmidler Andre eiendeler Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter SUM EIENDELER GJELD OG EGENKAPITAL: Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Annen gjeld Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Sum gjeld EGENKAPITAL Sparebankens fond Gavefond Sum egenkapital SUM GJELD OG EGENKAPITAL Poster utenom balansen: Betingede forpliktelser (garantier) Bevilgede ikke disponerte lån og kreditter Bokført verdi av pantsatte eiedeler

2010 (1000 kr) 290 661 229 417 5 469 017

2009 (1000 kr) 237 549 16 421 5 475 493

265 093

174 309

87 606 44 930 163

68 759 45 848 199

17 288 6 404 175

18 076 6 036 654

239 155 5 029 109 399 037 31 162

610 196 4 737 760 0 28 578

6 892

10 620

2 962 5 708 317

5 971 5 393 125

691 008 4 850 695 858 6 404 175

638 479 5 050 643 529 6 036 654

324 461 510 979 247 759

305 197 470 072 186 705

Kristiansand 31. desember 2010 / 25. januar 2011 Fullstendig årsregnskap er lagt ut på bankens hjemmesider: www.spareskillingsbanken.no Ben Fegran Styrets leder

Birte Simonsen Nestleder

Kjell E. Andersen

Vigdis Løland Truchs

Glenn Kjevik

Vidar Høiby Adm. Banksjef

Bankens tillitsvalgte Styret

Forstanderskap

Varamedlemmer:

Medlemmer:

Valgt av innskyterne

Ben Fegran Birte Simonsen Kjell Andersen Vigdis Løland Truchs Glenn Kjevik

Medlemmer:

Inger Iversen Faisal Aligas Lene Lie

Varamedlemmer:

Einar Jahnsen Arvid Josten Marit Borgen

Ellen Frivold Jens Eckhoff Arvid Bøe Tove Gottwald Gerd Berntsen Randi Breidalen Ivan Evensen Hans Frivold

Valgt av ansatte Medlemmer:

June Britt Brekne Bjørg Sløgedal Nina E. Nilsen Lars Ormestad Solveig Waage

Varamedlemmer: Kontrollkomité Medlemmer:

Øystein E. Krabberød Inger Lise Hærås Grete K. Mølland

Grete K. Mølland Ole Lunde Arvid Dolsvåg Elin Gullvåg Aasen Valgt av Kristiansands bystyre

Varamedlemmer:

Medlemmer:

Arvid Bøe Bjørg Stray

Elfie Dørum Espen Andve Astrid Bekkenes Halvor Hulaas Bjørg Stray Ernst Henry Eriksen Tore E. Olsen

Varamedlemmer:

Ole A. Hermansen Gunn Alice Bjerland

Totalproduksjon: Kai Hansen Trykkeri Kristiansand. Tekst til â&#x20AC;&#x153; Langs Grimsbekkenâ&#x20AC;?: Jan Henrik Munksgaard. Illustrasjoner/foto: Kai Hansens bildearkiv, Arve Lindvig (DBVA), Jan Henrik Munksgaard