Spareskillingsbanken årshefte 2011 by Lene Heia

FLAGG OG VIMPLER PÃ&#x2026; SKIP FRA KRISTIANSAND

2011

Kjære leser Aktiviteten i norsk økonomi tok seg markert opp i andre halvår i 2010 og konjunkturoppgangen har nå fått feste. Lav rente, god reallønnsutvikling og relativt lav arbeidsledighet har skapt et godt grunnlag for den økonomiske utviklingen til folk flest. Rentenivået er fortsatt er på et lavt nivå, og Norges Bank gir signaler om renteøkninger i takt med bedringen i økonomien. Renteøkning bør derfor legges inn i beregninger ved låneopptak og styring av privatøkonomien. Også i Kristiansand planlegges for tiden det mange prosjekter som vil bidra til at vårt distrikt fortsatt vil være et attraktivt område å bo og arbeid i. Det er blant annet mange spennende tanker og vyer for Kvadraturen som forhåpentligvis vil bidra til at sentrum fortsatt vil være en pulserende livsnerve for publikum og næringslivet. Spareskillingsbanken leverte i 2010 et nytt godt resultat og en positiv utvikling. I løpet av året har vi blant annet hatt fokus på kompetanseheving ved å autorisere bankens plasseringsog forsikringsrådgivere. Dette er et kvalitetsstempel som vil gi ytterligere trygghet for våre kunder når man skal søke gode løsninger knyttet til egen privatøkonomi. Gjennom Skillingsfondet delte banken også i 2010 ut hele 2,25 mill. kr. til allmennyttige formål. Interessen har økt fra ordningen ble etablert i 2009, noe som ga seg utslag i flere antall søknader. Banken har også i år avsatt tilsvarende beløp og søknadsfristen vil som tidligere være 1. november.

Vidar Høiby adm. banKsjef

barken ”auguste” av Christianssand malt i 1872. i formasten henger losflagget, mens rederiflagget er plassert i stormasten. Hans Gabriel Kirsebom som bodde på hjørnet av dronningens og Kirkegaten, var byens største reder i 1870-årene. Hans rederiflagg var hvitt med en blå K i midten og med en blå kant rundt flagget. fra mesanmasten kan vi se de fire kjenningsbokstavene jdCb vist med signalflagg. i krysset unionshandelsflagget. det trekantete flagget under unionsflagget er en svarstander i signalsystemet. maleriet tilhører Christianssands sjømandsforening

flaGG OG VimPler PÅ sKiP fra KrisTiansand Barken ”Auguste” av Christianssand malt i 1872. I formasten henger losflagget, mens rederiflagget er plassert i stormasten. Hans Gabriel Kirsebom som bodde på hjørnet av Dronningens og Kirkegaten, var byens største reder i 1870-årene. Hans rederiflagg

var hvitt med en blå K i midten og med en blå kant rundt flagget. Fra mesanmasten kan vi se de fire kjenningsbokstavene JDCB vist med signalflagg. I krysset unionshandelsflagget. Det trekantete flagget under unionsflagget er en svarstander 3

Før telegraf, telefon og radio ble vanlig var kommunikasjon over lange avstander vanskelig til sjøs. Andre metoder måtte bli brukt for å overføre informasjon mellom to eller flere skip. Sjøfolkene benyttet seg blant annet av både lys og lyd for å meddele sine opplysninger. På orlogsskip kunne mannskapet for tre hundre år siden bruke fyrhus, kanonskudd, klokkeringing og flagg etter spesielle systemer for å kommunisere med hverandre. Handelsflåtens skip var ikke så avanserte. De brukte nesten bare flagg, vimpler og ulike typer bannere for å meddele et budskap fra et skip til et annet. Det sier seg selv at det bare var enkel informasjon som kunne overføres på denne måten. Men informasjonen var viktig. Hvilken nasjon og by kom skipet fra, hvem eide skuta, hadde skipet problemer, var det sykdom om bord, trengte skipet los eller var det i karantene. På 1800-tallet ble kommunikasjonen mer detaljert og etter hvert ble det behov for mange flagg og vimpler. Eldre skutemalerier gir et godt bilde av fargerikdommen på seilskutene. Som en sentral handels- og sjøfartsby hadde Kristiansand mange skip i utenriksfart. De førte naturligvis flagg og vimpler som den øvrige norske flåten. Noen av flaggene var identiske med dem alle norske båter brukte, andre var særegne for byen og noen var enestående for det enkelte skip.

nasjOnale flaGG OG VimPler I 1792 seilte kristiansandskuta Adiutor inn i Middelhavet på vei til Napoli. Briggen var eid av Daniel Isaachsen og kaptein Hans Fasmer fra Bergen hadde rederens tillit. Sammen med to styrmenn, og et mannskap på tolv, hvorav de fleste kom fra Kristiansand, skulle Fasmer føre skuta trygt frem til bestemmelsesstedet med tømmer og fisk, og bringe vin, salt og kork tilbake til byen. Helt akter på Adiutor blafret et stort dansk-norsk flagg, og fra toppen av mesanmasten en lignende vimpel i de dansk-norske farger. Helt frem til 1814 hadde Danmark og Norge felles flagg, nemlig det danske dannebrog. Dette var de to tvillingrikenes nasjonale flagg, og sjøfolk fra Kristiansand og Norge var like stolt og glad i flagget som sine danske brødre. Det spesielle med Adiutors flagg var imidlertid at det hadde initialene C7 for kong Christian den 7. i korsets krysningspunkt. Alle skip fra Norge som seilte på Middelhavet mellom 1757 og 1814 hadde kongens monogram i flagget. skutebildene kan gi mange interessante opplysninger. Ved siden av å vise den varierende flaggføringen og riggingen forteller de også noe om hvor i verden bildet er malt. i bakgrunnen er det ofte en staffasje som sier hvor motivet er tatt. På dette bildet ser vi Vesuv, altså er vi i napoli. andre malerier skildrer en naturform, moloer eller bygninger som er karakteristiske for en bestemt lokalitet: Kronborg slott ved Helsingør, fyret ved skagen, klippene ved dover, Chateau d´if ved marseilles, markusplassen i Venezia, en klippe ved Gibraltar, en kinesisk djunke for å fortelle at skipet er i østen, for eksempel. Vest-agder-museet Kristiansand

Bakgrunnen for dette var at de nordafrikanske statene Marokko, Algerie, Tunis og Tripolis drev sjørøveri mot vesteuropeiske skip. Mellom 1520 og 1830 var det ca. en million vesteuropeiske slaver i de såkalte Barbareskstatene. Mange av slavene kom også fra Norge og noen slaver fra Sørlandet var i nordafrikansk fangenskap i mange år. For å unngå at norske skip ble kapret av sjørøverne måtte Danmark-Norge betale en tributt til de nordafrikanske statene for å få fritt leide. Kongens monogram i flagget markerte at skipet hadde betalt denne tributten. Da Norge og Danmark skilte lag i 1814 fikk Norge et eget nasjonalflagg for første gang. På prospekter av Kristiansand havn kan man se byens små skuter føre det nye flagget som nesten var identisk med det danske nasjonalflagget. Den eneste forskjellen var at det norske flagget hadde fått en gul løve med hellebard i det øverste kvadratet nærmest stangen. Dette flagget var Norges handelsflagg mellom 1814 og 1821 og ble ført av norske og kristiansandske skuter i denne tidsperioden. Det er for øvrig interessant at designet til den norske løven ble tegnet på Kongens verft i Kristiansand. Det var kaptein og leder av marineverftet Jens Peter Stibolt som på eget initiativ tegnet prototypen til løven og fikk den norske opprørskongen Christian Frederiks godkjennelse på at denne løven skulle brukes i det norske handelsflagg. Løveflagget ble brukt av alle norske og kristiansandske skip mellom 1814 og 1821. I 1821 bestemte Stortinget, etter en konkurranse, at det norske handelsflagget skulle være det trefargete 6

Unionshandelsflagget på en kristiansandsskute på byens Vestre havn. det var påbudt for alle norske og svenske skip å føre dette flagget sør for Kap finisterre. når kapteinen kom hjem var det stas å vise at han seilte på middelhavet. i bakgrunnen vaier unionsflagget med splitt og tunge fra lagmannsholmen, og bakerst ser vi lasarettbygningene på Odderøya. detalj av prospekt av appel fra 1830. Vest-agder-museet.

korsflagget i rødt, hvitt og blått som vi bruker i dag. Det var bergenseren Fredrik Meltzer som kom frem til dette flagget med frihetens farger etter fransk og amerikansk mønster. Skuter fra Kristiansand begynte umiddelbart å føre dette nasjonalflagget. Med stolthet viser kapteinene det nye norske flagget på skutene sine i vesterhavnen og på seilaser i Nord-Europa.

i middelhavet måtte norske og kristiansandske seilskip imidlertid bruke et unionsflagg fordi norge fremdeles ikke hadde råd til å betale skatt til de nordafrikanske røverstatene, mens svenskene hadde frikjøpt både sitt eget og unionsflagget. dette unionsflagget var identisk med det svenske, men hadde i tillegg et diagonalt kors på rød bunn i øverste firkant. flagget ble brukt av norske skip i middelhavet mellom 1818 og 1838. se bildet på forrige side.

I 1844 fikk både det norske og svenske flagget et felles unionsmerke for å markere statenes likhet. Merket som på folkemunne ble kalt sildesalaten var en sammensetning av de norske og svenske farger. I Kristiansand kalte folk unionsmerket for bånedrede (barneskitt). Handelsflagget med sildesalaten ble brukt på norske skip på alle hav mellom 1844 og 1898. Etter 1898 har det rene norske flagg vært enerådende som handelsflagg på kristiansandske skip. Få land har hatt en så variert flaggbruk som Norge hadde på 1800-tallet. Årsaken var selvfølgelig unionene med Danmark og Sverige og de forskjellige flaggsymbolene de brukte. Samtidig kjempet Norge for sine egne symboler og sitt eget flagg etter 1814. I ettertid er fordelen at det er lett å tidfeste malerier og prospekter ut fra flaggenes form og farger.

byflaGG OG TOllsTedsflaGG I motsetning til Tyskland, Italia og Frankrike hvor det fra gammelt var vanlig å føre byflagg på seilskutene, var det ualminnelig i Skandinavia. Den eneste byen som forholdsvis tidlig hadde et slikt flagg var Bergen. Det er derfor overraskende når europeiske flaggbøker fra midten av 1800-tallet forteller at Kristiansand hadde et eget byflagg på 1700-tallet som var identisk med det danske nasjonalflagget pluss en kristiansandsk løve i korset. Vi vet imidlertid ikke om dette flagget noen gang er ført fra mastene på byens skuter, men i nyere tid har skoleskipet Sørlandet brukt nettopp dette flagget som gjøs helt foran på baugspydet. Den 4.juli 1829 ble det bestemt i et rundskriv fra Finansdepartementet at alle norske sjøfartsbyer skulle føre register over de fartøyer som hørte hjemme der

de norske sjøfartsstedenes gjenkjennelsesbokstaver var (bokstavert slik de står i rundskrivet): a Christiania, b drøbak, C fredrikshald (Halden), d fredrikstad, e moss, f drammen, G Holmestrand, H Tønsberg, i laurvig, K langesunds tollsted med skien, Porsgrund, brevik m.fl., l Kragerø, m østerrisør, n arendal, O Grimstad og lillesand, P Christiansand, Q mandal, r flekkefjord, s farsund, T soggendal, U egersund, W stavanger, X bergen, y Christiansund, Z molde, æ aalesund, ø Trondhjem, aa bodø, bb Tromsøe, CC Hammerfest og dd Vardøe.

og som gikk i fart på utlandet. Fartøyene ble tildelt et nummer, som sammen med tollstedets bokstav ble ført inn på et flagg. Disse nummerflaggene ble en form for byflagg omtrent som bilene har kjenningsmerker i dag. Meningen var at skutene på denne måten lettere skulle kjenne hverandre igjen over store avstander til sjøs, men det var også en kontrollinstans fra statens side. Ordningen var fra begynnelsen frivillig, men hver by fikk en kjenningsbokstav. Kristiansand fikk en P, og hvert skip i byen skulle få et nummer. Flagget skulle være firkantet, hvitt og midt på duken skulle kjenningsbokstaven og skipsnummeret stå i svart, bokstaven øverst og tallet like under. Det ble også bestemt at ”større Skibe” bør ha flagg av 4 alens høyde og 3 alens bredde. Ved å slå opp i et skipsregister var det mulig for møtende båters mannskap langt til havs å bestemme hva skipet het og hvor det kom fra og andre data av interesse. På skutemalerier av kristiansandskip fra forrige århundre kan man se at disse flaggene vaier fra formasten. Det er derfor ikke tvil om at de har vært flittig brukt og hatt praktisk betydning. Et lignende nummersystem hadde for øvrig Danmark og noen andre europeiske land på sine seilskip.

briggen skulda av Kristiansand med nummerflagget P 109 helt korrekt med sort bokstav og tall pĂĽ hvit duk. mange skip fikk fargelagt nummerflaggene. navnevimplene ble ofte overdimensjonert pĂĽ maleriene slik som pĂĽ dette maleriet. Vest-agder-museet Kristiansand. foto: arve lindvig.

Skipperne og rederne i Kristiansand holdt seg imidlertid ikke alltid til reglene ved utførselen av nummerflagget. Det svarte og hvite flagget ble utvilsomt valgt for å gi gode kontraster over lange avstander, men det var unektelig noe tørt og kjedelig. Det er nok grunnen til at dukene, mot reglementet, ofte ble sydd i sterke farger. Skonnerten Freia av Kristiansand hadde for eksempel et kjenningsflagg med splitt, hvor den øverste delen var rød og den nederste blå. Initialene P 1 sto over hverandre i et hvitt kvadratisk felt midt i flagget. Andre skip kunne ha en rød kant rundt flagget og et lite norsk flagg i øverste hjørne, nærmest stangen. Variasjonene var mange, men rødt, hvitt og blått går igjen som de eneste brukte farger. Denne tendensen til å dekorere flagget er ikke enestående for Kristiansand. Også skip fra de andre norske byene fikk fargerike nummerflagg etter lignende mønster. Det er heller ikke mulig å se at kristiansanderne utformet flagget eller komponerte fargene på en slik måte at det adskilte seg fra de andre nummerflaggene. Man kan derfor ikke snakke om noe lokalt flagg i betydning byflagg, men som sagt heller sidestille det med dagens bilskilt. P-flagget hadde en begrenset betydning, men utgjør likevel en interessant episode i Kristiansands flagghistorie mellom 1829 og 1867. I 1867 ble de norske nummerflaggene erstattet av et internasjonalt signalflaggsystem. Noen skippere brukte likevel av gammel vane nummerskiltet etter 1867.

deT inTernasjOnale siGnalflaGGsysTem På midten av 1800-tallet var det blitt et sterkt behov for internasjonale signalflaggsystemer til sjøs, hvor skipene kunne meddele hverandre enkle beskjeder. En slik signalbok ble utarbeidet i England i 1857 under navnet ”Commercial Code of Signals”. Frankrike tilsluttet seg dette systemet i 1864 og Norge i 1867. Systemet inneholdt 18 signalflagg. I 1900 ble antallet flagg endret til 26, ett for hver bokstav i det engelske alfabet. Samtidig med innføringen av dette systemet ble utenlandske og norske dampskip over 25 registertonn og seilskip over 50 registertonn registreringspliktige. I praksis vil det si at hvert fartøy fikk et kjenningssignal som ble sammensatt av 4 bokstaver i signalsystemet. De fire signalflaggene skulle heises over hverandre på stormasten eller krysstoppen samtidig med at nasjonalflagget skulle vises under gaffelen eller stangen akter. Samme år som signalsystemet ble innført i Norge bygde reder O.C.Reinhardt barken Wladimir på sitt eget verft innenfor Lagmannsholmen. Skipet ble bygd inne i et kjempemessig skur som Reinhardt hadde satt opp. For første gang i Kristiansand kunne man da bygge store båter uavhengig av værforholdene. Wladimir ble umiddelbart satt i drift og ble et av rederens beste

skip. På et skutemaleri, som i dag henger i Christianssands Sjømannsforenings lokaler, er barken avbildet med en stor navnevimpel i blått fra stormasten og de fire signalbokstavene JCVS som var skipets kjenningssymboler, under nasjonalflagget. I 1870-, 80-årene da det internasjonale signalsystemet ble brukt på alle hav, var kristiansandsflåten ledende i fraktehandelen mellom Sicilia og New York. Skipene befordret frukt og appelsiner vestover og tok med seg petroleum tilbake. Byens redere bygde flere klipperskonnerter til denne farten og det gikk ry om disse vakre hurtigseilerne. Stiftamtmann David Koren skriver i boken Omkring Lindesnes om en episode i 1874 da skipper Thomas Engelhardt Isefiær, som senere ble havnefogd i Kristiansand, med O.P. Moes skonnert Bams krysset ut Gibraltarstredet, noe som den gangen var enestående. Den fikk dermed forsprang på sine konkurrenter, som ble liggende innenfor stredet og Bams ankom New York foran alle andre. På skutemalerier kan vi se at alle disse skonnertene førte de fire signalbokstavene over unionshandelsflagget og på formasten hang USAs Stars and Stripes som høflighetflagg.

de nye signalflaggene slik de blir presentert i den norske utgaven av international signalbog i 1901.

skipsreder Henrik natvigs klipperskonnert favorit på fart til new york. skipet ble bygd ved Otto Værft i Kristiansand av byggmester m. Knudsen. På formasten henger destinasjonsflagget for Usa. navnevimpelen blafrer over de fire signalflaggene som forteller hvilket skip det er. de tre øverste bokstavene er jdG. Under krysset henger det norske unionsflagget. favorit forsvant i 1890 i sør-atlanteren på reise fra Cardiff til rio de janeiro. Christianssands sjømandsforening.

Kristiansand hadde forholdsvis få dampskip på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-årene, men også disse førte naturligvis det internasjonale signalsystemet. I 1911 førte således Skjelbreds dampskip Barmston på 1463 brutto tonnasje bokstavene WJFV og Sven O. Strays dampskip Skagerak på 1527 brutto tonnasje bokstavflaggene WHTL. Flaggsignalene brukes fremdeles på skip i dag, men et mer moderne IMOnummer for å identifisere skip ble innført i 1987. Det ble obligatorisk på alle skip fra 1.1.1996. Detteunike nummeret følger skipet fra det blir bygd til det hugges opp. 12

Ved festlige anledninger kan imidlertid skip flagge med alle signalflaggene etter hverandre i et spesielt mønster ”over topp”, men bare når båten ligger i havn eller for anker. Det kalles stor flagging. Under Tall Ships Races i 2010 kunne vi beundre det fargerike skuet på Kristiansand havn da alle skipene heiste stor flagging. Ved slike anledninger har signalflaggene ofte følgende posisjon: A B C 1 D E F 2 G H I 3 J K L 4 M N O 5 P Q R 6 S T U 7 V W X 8 Y Z 9 0, eller bokstavering av skipets navn.

rederiflaGG I foreningstiden med Danmark førte båtene som tilhørte Det danske Asiatiske kompani og Det Vestindiske kompani egne kontorflagg på 1600-tallet. Men i Norge var det først på slutten av 1700-tallet at det kom tilløp til rederiflagg. Mot midten av 1800-tallet kunne seilskuter og dampbåter fra Kristiansand føre vimpler med rederens eller kontorets initialer. Som regel ble rederiflagget ført fra stormasten, det høyeste punktet på skipet. Det var først i andre del av 1800-tallet at vimplene for alvor ble erstattet av firkantete rederiflagg med symboler slik vi kjenner dem i dag. Forbildet for disse flaggene var ofte de fargerike og markante signalflaggene. På gamle skutebilder kan det se ut som Kristiansands redere i 1870- og 80-årene ofte brukte kontorflagg med initialer i blått på hvitt og hvitt på blått. H.G.Kirsebom hadde en blå K på en et hvitt flagg med blå kanter. 1900-tallet ble rederiflaggets storhetsperiode. Hvert familierederi og hvert selskap innen shipping hadde sine rederi- eller kontorflagg med personlige symboler. Etter hvert som dampskip og motorskip overtok for seilskip, ble rederiflaggets symboler også overført til skipenes skorsteiner. Skorsteinsmerket er enten identisk med rederimerket eller supplerer det. De avbildes derfor ofte sammen. Rederiflaggene fra Kristiansand har ofte brukt de nasjonale fargene i rødt, hvitt og blått. Noen ganger

H.e. Hansen-Tangen

O.a.T. skjelbred

sven O. stray

einar rasmussen

T. isaksen

Oluf j. O. borgen

johan Gerrard

mosvold

er alle fargene representert som i rederiflaggene til O.A.T. Skjelbred som til og med brukte det norske flagget i rederisymbolet, Sven O. Stray & Co, Oluf J.O. Borgen, H.E. Hansen-Tangen, Herlof Andersen, Johan Gerrard, Oswald Rosenvold, Thv. B. Heistein o.a. Mens andre redere brukte rødt og hvitt (Christianssands Dampskibsselskab, Haanes rederi, Mosvolds rederi, H.Natvig o.a.), og blått og hvitt (Einar Rasmussen, Jørgen Bang, F. Reinhardt o.a.). Gult og grønt er lite brukte farger blant rederne i byen vår, men Knudsen og Schjølberg har rederiflagg i grønt og hvitt. Et annet typisk trekk er at mange rederier i Kristiansand har en forkjærlighet for en rombeform som offisielt heter lozenge, men som populært blir kalt diamant. Blant rederiene som har en slik diamantform i flaggduken er Stray, Heistein, Hansen-Tangen, Rasmussen, A.I. og K.F. Langfeldt, T. Isaksen og Rudolf Kure Olsen. De fleste rederier bruker eierens initialer i diamanten eller på flaggduken.

frakteskipet moshill som tilhørte mosvold rederi, antagelig fotografert i 1961. Vi kan tydelig se mosvold rederis fem hvite, olympiske ringer på rødt felt på skorsteinen. de fire signalflaggene som kjennetegn for båten er fremdeles i bruk. Vest-agder-museet. foto: arve lindvig

naVneVimPler Mot midten av 1800-tallet ble det vanlig at seilskipene i kristiansandsflåten fikk lagd seg store vimpler med båtens navn bokstavert på duken. Det var lettere å identifisere skipets navn fra vimpelen enn fra skutenavnet på skroget. Vimplenes farger og båtenes navn ble utarbeidet i kontrasterende farger, ofte rødt og hvitt og blått og hvitt. Når vimplene var hvite fikk de ofte en rød kant og når de var røde fikk de en hvit kant. Mange fikk også et lite norsk flagg oppe i det øverste hjørne nærmest stangen. Mange navnevimpler var kunstferdig dekorert med blomsterkranser og border. Navnevimplene skulle være synlige og ble som regel heist fra stormasten, skipets høyeste punkt.

lOsflaGG, PesTflaGG, blÅ PeTer OG andre flaGG Nasjonalflagget, byflagget, nummerflagget rederiflagget og navnevimpelen ga først og fremst informasjon om skipets hjemsted og eier. Men skipets kaptein hadde også behov for å gi klare beskjeder ved spesielle anledninger. Utgangspunktet ble ofte tatt i det internasjonale signalsystemet av 1857. Tilkalling av los var en slik anledning. Hver gang et skip kom til en ukjent havn måtte skipperen be om los. Etter britisk mønster fra 1823 brukte de fleste land på midten av 1800-tallet nasjonalflagget omkranset av en bred hvit kant som losflagg. Etter 1844 var det norske

og svenske losflagget identisk med unionsmerket, sildesalaten, med en bred hvit kant rundt. På mange skutebilder kan man se dette flagget fra toppen av formasten. Etter at det internasjonale signalsystemet ble mer og mer vanlig, ble det alminnelig å benytte signalbokstavene PT når skipet trengte los. I dag kan norske skip bruke bokstaven G i signalsystemet når de trenger los. Losbåtene fører bokstaven H, et vertikalt todelt flagg i hvitt og rødt. Et annet ofte brukt spesialflagg for noen generasjoner siden var karanteneflagget. Det ble heist for å markere at et skip lå i isolasjon på grunn av smittefare, eller at det var mistanke om smittsom sykdom om bord i skipet. I unionstiden med Danmark var dette karanteneflagget hvitt, men skiftet til grønt på slutten av 1700-tallet. I 1848 fikk Norge en ny lov om ”Quarantenevæsenet”. Der heter det blant annet at skip som ligger i karantene skal føre ”et grønt Flag med rød Fiirkant i det øverste Hjørne af Flaget ved Stangen”. I 1991 ble det funnet to slike gamle karanteneflagg på tollboden i Farsund. De fleste sjøfartsnasjoner brukte imidlertid et rent gult flagg som karanteneflagg, Norge gikk på slutten av 1800-tallet over til det gule flagget, populært kalt pest- og koleraflagget, som i det internasjonale signalsystemet står for bokstaven Q. Q står for karantene som kommer av det franske ordet quarante (førti), fordi skipene skulle ligge førti dager i karantene. Et tredje spesialflagg var den såkalte ”blå Peter” (Blue Peter), et blått signalflagg med et hvitt rektangulært felt i midten. Det fortalte at skipets avseiling fra

superspeed på fart inn mot Hirtshals med paketflagg eller høflighetsflagg for danmark på formastens styrbord side og kompaniflagget på babord side. foto: Color line

havnen var nær forestående. Opprinnelig var dette avgangssignalet blått, men i 1756 innførte England den hvite firkanten i dette flagget og etter hvert vant det innpass også i Norge og Danmark. I det internasjonale signalsystemet betyr dette flagget bokstaven P. Utover på 1800-tallet ble det mer og mer alminnelig å føre et såkalt paketflagg eller høflighetsflagg, det vil si destinasjonslandets nasjonalflagg. Høflighetsflagget

ble gjerne heist på toppen av formasten når skipet seilte ut av havn, og når det seilte inn i utenlandsk havn. Fremdeles er det vanlig å heise høflighetsflagget på styrbord side fra formasten. Danskeferjen Superspeed fører henholdsvis det danske og norske flagg i formasten alt ettersom den skal til Hirtshals eller Kristiansand.

UTdraG aV ÅrsreGnsKaPeT fOr 2010 RESULTATREGNSKAPET: Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Netto rente og kredittprovisjonsinntekter Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler Andre driftsinntekter Lønn og generelle administrasjonskostnader Avskrivninger mv. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Andre driftskostnader Tap på utlån, garantier mv. Nedskrivning/reversering av nedskrivning og gev./tap på verdipapirer som er anleggsmidler Resultat av ordinær drift Skatt på ordinært resultat Resultat for regnskapsåret Disponeringer: Overført til gavefond Overført til sparebankens fond Sum disponeringer

2010 (1000 kr) 244 495 138 990 105 505

2009 (1000 kr) 243 840 140 397 103 443

1 585 21 904 3 999

1 192 20 602 3 965

1 491 1 372 44 599

8 029 2 836 47 333

1 580 5 694 3 125

1 759 13 275 1 530

4 938 77 798 22 669 55 129

0 68 240 19 538 48 702

2 600 52 529 55 129

2 800 45 902 48 702

134. reGnsKaPsÅr

BALANSEN: EIENDELER: Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Varige driftsmidler Andre eiendeler Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter SUM EIENDELER GJELD OG EGENKAPITAL: Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Annen gjeld Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Sum gjeld EGENKAPITAL Sparebankens fond Gavefond Sum egenkapital SUM GJELD OG EGENKAPITAL Poster utenom balansen: Betingede forpliktelser (garantier) Bevilgede ikke disponerte lån og kreditter Bokført verdi av pantsatte eiedeler

2010 (1000 kr) 290 661 229 417 5 469 017

2009 (1000 kr) 237 549 16 421 5 475 493

265 093

174 309

87 606 44 930 163

68 759 45 848 199

17 288 6 404 175

18 076 6 036 654

239 155 5 029 109 399 037 31 162

610 196 4 737 760 0 28 578

6 892

10 620

2 962 5 708 317

5 971 5 393 125

691 008 4 850 695 858 6 404 175

638 479 5 050 643 529 6 036 654

324 461 510 979 247 759

305 197 470 072 186 705

Kristiansand 31. desember 2010 / 25. januar 2011 fullstendig årsregnskap er lagt ut på bankens hjemmesider: www.spareskillingsbanken.no ben fegran styrets leder

birte simonsen nestleder

Kjell e. andersen

Vigdis løland Truchs

Glenn Kjevik

Vidar Høiby adm. banksjef

banKens TilliTsValGTe sTyreT

fOrsTandersKaP

Varamedlemmer:

medlemmer:

ValGT aV innsKyTerne

Ben Fegran Birte Simonsen Kjell Andersen Vigdis Løland Truchs Glenn Kjevik

medlemmer:

Inger Iversen Faisal Aligas Lene Lie

Varamedlemmer:

Einar Jahnsen Arvid Josten Marit Borgen

Ellen Frivold Jens Eckhoff Arvid Bøe Tove Gottwald Gerd Berntsen Randi Breidalen Ivan Evensen Hans Frivold

ValGT aV ansaTTe medlemmer:

June Britt Brekne Bjørg Sløgedal Nina E. Nilsen Lars Ormestad Solveig Waage

Varamedlemmer: KOnTrOllKOmiTé medlemmer:

Øystein E. Krabberød Inger Lise Hærås Grete K. Mølland

Grete K. Mølland Ole Lunde Arvid Dolsvåg Elin Gullvåg Aasen ValGT aV KrisTiansands bysTyre

Varamedlemmer:

medlemmer:

Arvid Bøe Bjørg Stray

Elfie Dørum Espen Andve Astrid Bekkenes Halvor Hulaas Bjørg Stray Ernst Henry Eriksen Tore E. Olsen

Varamedlemmer:

Ole A. Hermansen Gunn Alice Bjerland

forsidebilde: fullriggeren storskog som ble eid av sven O. stray fotografert i 1917. På formasten henger blå Peter som forteller at skipet er i ferd med å forlate havnen, fra stormasten henger strays rederiflagg og fra mesanmasten det norske handelsflagg etter 1898. Under første verdenskrig hadde mange norske skip malt røde, hvite og blå striper på skroget for å si til de krigførende makter at det var et nøytralt, norsk skip. Vest-agder-museet. foto: arve lindvig

Totalproduksjon: Kai Hansen Trykkeri Kristiansand Tekst til ”flagg og vimpler på skip fra Kristiansand”: jan Henrik munksgaard illustrasjoner/foto: arve lindvig (dbVa) og jan Henrik munksgaard