Kristiansands gamle festningsverk
2008
KJÆRE LESER Spareskillingsbanken leverte et godt resultat for år 2008. Banken har selvfølgelig ikke vært upåvirket av finansuro og økonomisk nedtur som startet på høsten, men bankens regnskap er i liten grad påvirket av dette. Vi er fortsatt sikker på at vi, med fortsatt fokus på tradisjonelt og godt bankhåndverk, skal være en solid og konkurransedyktig lokalbank til beste for byens innbyggere. Tema for årets presentasjon er gamle festningsverk i Kristiansand. Her ligger det mye spennende historie som er interessant å utforske nærmere. Christiansholm og Fredriksholm er de mest iøynefallende festningsanlegg, men det finnes mange spor av gamle skanser i hele skjærgården. Odderøya er spesielt interessant med sin historie og lette tilgjengelighet. Banken har nå avsluttet en total oppussing/ ombygging av banklokalene. Vi har nå flotte, moderne lokaler som gir oss enda bedre mulighet til å fremstå som en kundevennlig bank. Vi ønsker nåværende og nye kunder velkommen til en hyggelig kundesamtale.
VIDAR HØIBY ADM. BANKSJEF
KRISTIANSANDS GAMLE FESTNINGSVERK Da den tyske geologen Leopold von Buch reiste ut fra Kristiansand havn i 1808 skrev han ”først da så vi tydelig hvor godt forsvart denne viktige havnen var. Midt foran byen hadde kristiansanderne lagd batterier på ferjer, nye batterier på Lagmannsholmen, to eller tre andre på den fjellendte Odderøen, som snaut støter opp til havnen, andre igjen på breddene til høyre og venstre. Kanonbefestningene viser seg i alle retninger, og det blir ikke lett for et fiendtlig skip å nærme seg havnen i dette nett av ødeleggende kuler.” Også i dag kan alle som reiser rundt i byens fine skjærgård se uttallige forsvarsanlegg på holmer og øyer. Den oppmerksomme kristiansander vil se en mengde gamle og nyere festningsverk. Noen er eldre enn Kristiansand, andre, og det er de fleste, er rester av tyskernes byggearbeider under andre verdenskrig.
Disse skansene, fortene og festningene kan fortelle mye om byens og landsdelens historie fra krigene mot Sverige, napoleonskrigen mot England, Krimkrigen, krigssituasjonen rundt 1905 og ikke minst første og andre verdenskrig. Monumentene ligger like foran øynene på oss.
MILITÆRE ANLEGG FØR BYENS GRUNNLEGGELSE Uttalelsen fra 1808 henger sammen med krigssituasjonen i årene før 1814. Opprustningen var da større enn noen gang, men det militære nærvær har vært viktig i hele Kristiansands historie og vært en integrert del av byens samfunn. Flere av befestningsanleggene er faktisk eldre enn byen. Med sin sentrale beliggenhet mellom Nordsjøen
og Østersjøen ble den sørlige agderkysten både et kommunikasjonsmessig og et militært viktig område for den dansk-norske administrasjon. Den beste havnen langs hele Skagerrak lå mellom Flekkerøy og Møvik. Allerede på midten av 1500-tallet bygde kong Christian den tredje et blokkhus på Gammeløya for å beskytte den gode havnen mot fiendlige orlogsskip og sjørøvere. Dette fortet kalte kongen Flekkerhus.
Andøya
Flekkerøya Odderøya
Christiansø Fredriksholm Dybingen
Lagmannsholmen Odderøya Christiansholm
Området var ikke bare viktig for de nordiske land, også de store europeiske militærmakter så på SkagerrakKattegat som et viktig militært område. Da spanjolene gjorde forberedelser til å ta England med den spanske armada i 1588, skal en engelsk sendemann til det danske hoff ha fortalt sentral administrasjonen i København at hertugen av Parma hadde planer om en spansk sjømilitær invasjon. Denne innvasjonen skulle skje på an island lying uppon the coast of Norway called Flekeroe, near to a town called Otternes. Der ville Parma lage et militært støttepunkt for å kunnne stanse hollenderne, engelskmennene og andres reise gjennom Øresund. Denne historien forteller hvor strategisk viktig Flekkerøy havn var for stormaktene i Europa på slutten av 1500-tallet. Det er heller ikke uinteressant at Oddernes ble kalt town i 1580-årene, seksti år før Kristiansand ble grunnlagt.
GAMMELØYA FRA FLEKKERHUS TIL CHRISTIANSØ Blokkhuset på Flekkerhus forfalt mot slutten av 1500-tallet, men den strategiske beliggenheten førte til at anlegget ble revitalisert mellom 1628 og 1636. Et nytt blokkhus ble konstruert med doble vegger av laftet tømmer. Disse veggene ble fylt med jord og stein. Da Christian den 4 besøkte øya i mai 1635, bestemte han seg for å bygge et skikkelig forsvarsverk der, og mellom 1636 og 1642 ble det satt opp en festningsmur og en bygning som fikk navnet Kongens hus. Begge byggverk var i nederlandsk teglstein og hadde skiferdekket tak. Fra nå av ble Flekkerhus kalt Christiansø. Christian den fjerdes hus på Christiansø var etter datidens normer et stort hus med en grunnflate på
13x8 meter. Bygningen var på to etasjer pluss kjeller. Kjelleren ble bygget med to hvelvete rom. Håndverkere fra København, Christiania og Drammen ble hentet inn for å utføre arbeidet, men de hadde også lokale arbeidsfolk til å hjelpe seg. Kongens hus var
først og fremst bygd som residens for lensmannen som festningens øverste myndighet, men skulle også være kongens gjestebolig. Første etasje inneholdt fruerstuen, lensherrens sengekammer, jomfruens kammer og fruens fatebur. Jomfruens kammer hadde trapp opp til en messanin som inneholdt pikekammeret, lensherrens eget kammer og kjøkken. I andre etasje lå kongens sal som hadde syv vinduer og ildsted, kammerjunkerens gemakk, lensherrens
rustkammer og drengekammeret. Det er tydelig at denne bygningen skulle være kongens representasjonsbolig når han var på disse kanter av landet. Christiansø festning fikk ikke lang levetid. I 1656 ble det bestemt at en liten holme som fikk navnet Fredriksholm, og som lå en kilometer nordøst for Christiansø, skulle erstatte den gamle festningen. Det må imidlertid nevnes at i 1850-årene ble Christiansø, eller Gammeløya, satt militært i stand i forbindelse med Krimkrigen. Årsaken var at norske myndigheter ville ha kontroll med Flekkerøy havn når franske og engelske skip seilte inn Skagerrak på vei til det russiske Finland, hvor noen av krigshandlingene utspilte seg. Fremdeles er det mulig å se vollene fra 1850-årene på vestsiden av øya.
FREDRIKSHOLM Etter at Fredriksholm festning ble påbegynt i 1656, til erstatning for Christiansø, var det ikke lenger behov for bygningene der. All teglstein, bygningsstein, jern og annet utstyr ble ført over til Fredriksholm. Den lille holmen ble Flekkerøy havns nye festningsområde. Anlegget ble inndelt i et øvre og et nedre verk. Det øvre verket ble dominert av et stort tårn som i 1659 hadde flere rom. Tårnet var prydet med en kuppel av bly og en kobberfløy med kongelig monogram. Her bodde kommandanten, og her var det også bygd et rom som ble kalt kongens gemakk. På nedre verk var det bygninger for offiserer og soldater. Her sto et provianthus, bryggerhus og
vaktstuen som ble kalt corps de garde. Alle bygningene var bygd i bindingsverk. Både øvre og nedre verk hadde flere batterier med til sammen 24 kanoner. Det ble etter hvert klart at det nye bysamfunnet ved Otras utløp måtte få forsvarsverk som lå nærmere bykjernen. Fredriksholm ble av den grunn mindre viktig. I 1764 ble festningen lagt under Christiansholms kommando, og i 1804 ble den nedlagt.
Da engelske skip angrep Kristiansand i 1807, sprengte de den nedlagte Fredriksholm. Dette førte til at festningen igjen ble opprustet i 1812-13 etter at engelskmennene var borte. Fredriksholm ble endelig nedlagt i 1874.
FESTNINGSVERKENE BLIR FLYTTET TIL KRISTIANSAND Da Kristiansand ble grunnlagt i 1641 var et av de store spørsmål hvordan byen skulle forsvares. Skulle militæringeniørene bygge sammenhengende festningsverk eller strategiske kasteller rundt byen? Over hele Europa var det vanlig å bygge forsvarsmurer rundt byene. Alle Christian den fjerdes nye byer hadde også festningsmur eller voller rundt bykjernen. Disse murene og vollene besto av kurtiner avbrutt av bastioner. Foran vollen lå festningsgraven og utenfor
den skanser som ble kalt raveliner. Byene ble på denne måten lukket inne av murer. Også i Kristiansand var det meningen at byen skulle forsvares med mur rundt kvadraturen. Det eksisterer flere utkast til slike forsvarsverk. Et av utkastene har tittelen ”Projekt der Stadts Pallisadirung”. Tegningen viser et vertikalt pallisadeverk i tre som har bastionlignende utspring ved hvert av byens fire hjørner og i Retranchementet. Et par andre forslag har sammenhengende festningsmur eller voll rundt den nedre del av byen, slik at muren går tvers gjennom øverste del av kvadraturen. Men det ble ikke noe av disse forslagene. Grunnen til dette er nok at byen i liten grad ville være utsatt for angrep fra landsiden, og det var nettopp for slike tilfeller at bymurer ble satt opp. Det var med andre ord
beliggenheten langt fra de landmilitære krigsområdene som gjorde det unødvendig å bygge festningsverk rundt Kristiansand. Militærstrategene mente det var langt mer effektivt og også økonomisk fordelaktig å bygge kasteller på strategiske punkter rundt bykjernen.
TRE FESTNINGSANLEGG RUNDT KVADRATUREN Da tanken om et forsvarsanlegg rundt byen ble skrinlagt sa det seg selv at kvadraturen måtte forsvares med kasteller på strategiske steder rundt byen. Tre områder ble plukket ut til bygging av nye festningsverk. Det var Christiansholm, Odderøya og Lagmannsholmen. Disse tre festningene skulle sammen forsvare innløpet til byen og begge havnene.
CHRISTIANSHOLM Christiansholm festning var tiltenkt det viktige forsvaret av østerhavnen. Det var antagelig i 1666 at byggearbeidene på den store festningen startet. I 1670 ble murmesteren bevilget en tønne øl som skulle drikkes ved kranselaget. Den løkformete kuppelen sto imidlertid først ferdig i 1672, men det gikk helt til 1687
før det innvendige taket sto ferdig. Da kom general Cicignon til byen for å inspisere det nye fortet. Festningstårnet ble satt opp i gråstein og er 35 meter i diameter. I kjelleren var det brønn og over den et stort kruttkammer. I annen etasje var det innredet en kommandantbolig med to rom og kjøkken og over dette, i tredje etasje, et vaktværelse. I den første tiden var det vann mellom holmen og byen, men i løpet av de første årene ble det bygd en lang bro på nærmere hundre meter mellom festningen og byen. I årene rundt 1800 ble dette området fylt ut slik at retranchementet, eller Tresse som vi sier i dag, ble en stor plass mellom festningen og Østre Strandgate. Omtrent samtidig ble løkkuppelen erstattet med et tak. I fredstid var det bare 30-40 mann som lå i garni-
sonen, men i krigsårene rundt 1812 kunne det være opptil 2000 soldater som hørte til byens forsvar. Festningen skal ha vært i kamp bare en gang. Det var den 27. september 1807. Tre engelske linjeskip forsøkte å seile inn til Kristiansand for å få utlevert det dansknorske orlogskipet Prinds Christian Frederich som lå i havnen. Det engelske skipet Spencer løsnet skudd mot byen og Christiansholm festning svarte med ild fra sine kanoner. Resultatet var at engelskmennene måtte trekke seg tilbake med uforettet sak. Christiansholm festning ble nedlagt ved kongelig resolusjon i 1872. I den store bybrannen i 1892 brant taket på festningen og rotunden sto uten tak til 1972, da Kristiansand kommune bygde et nytt. I dag bruker kommunen festningen som representasjonslokale.
LAGMANNSHOLMEN I 1686 ble det bygd en liten skanse på Lagmannsholmen. Den skulle beskytte vesterhavnen mot fiendlige skip. Men like viktig var det at denne skansen skulle beskytte innsiden av holmen som fra dette året var utpekt til havn for galeiflåten. Det var nemlig slik at den 12. Juli 1685 bestemte de militære myndighetene i Danmark-Norge at hovedkvarteret for den norske skjærgårdsflåten skulle plasseres i Kristiansand. I den anledning ble det anlagt et galeiverft og en galeihavn. Verftet ble plassert nederst i Henrik Wergelands gates allmenning like ved Hampa, mens havnen ble plassert på innsiden av Lagmannsholmen. Der ble galeiene fortøyd i et lukket basseng. Denne havnen ble bygd som en firkantet innhegning ute i vannet. Pæler ble rammet ned i bunnen og tauverk og flytetønner bandt det hele
sammen. Denne innhegningen ble kalt for Hocket. Det var mens Kristiansand var hovedsetet for landets skjærgårdsflåte at Peter Wessel Tordenskjold ofte var i byen. Han var kontreadmiral eller schoutbynacht som det hette den gangen, og hadde mange oppdrag for galeiflåten. Kristiansanderne glemte ikke sjøhelten Peter Wessel. I 1877 ble Hospitalgaden omdøpt til Tordenskjolds gade, og i domkirkens protokoll over døde i 1739 står det som et tillegg til en piges dødsattest, at hun var blitt besovet av Tordenskjold. Etter den store nordiske krig ble galeiverftet nedlagt og flyttet til Fredrikstad. Under napoleonskrigen ble forsvarsanleggene på Lagmannsholmen utvidet og i 1808 ble det bygd et nytt krutthus. På midten av 1800-tallet ble det
montert nye kanoner på holmen, men i 1872 ble det bestemt at anlegget skulle nedlegges og i 1915 solgte staten Lagmannsholmen til Kristiansand kommune. I dag er krutthuset fra 1808 det eneste minnet fra befestningene på Lagmannsholmen. Som en kuriositet kan det nevnes at det første navnet på Lagmannsholmen trolig var Aamland. Ordet Åm betyr alm så antagelig har det stått noen almetrær på holmen.
ODDERØY FESTNING På høyden hvor lasarettbygningene ligger i dag, lå de eldste festningsverkene på Odderøya. Allerede på 1660-tallet ble de første skansene bygd der. Det var treskanser med kanoner som aldri kom i kamp. På 1700-tallet ble denne festningen utbygd og forsterket
med steinmur og den fikk et karakteristisk rundt tårn som var synlig over hele byen. I 1790-årene ble festningen nedlagt. Myndigheten ville heller bygge opp en karantenestasjon for hele det dansk-norske rike. Lasarettbygningene sto ferdig i 1804. De er fremdeles et kulturhistoriske minne om byens sentrale plassering midt i dobbeltmonarkiet. Odderøya har alltid vært et vern for byen og befestningsanleggene begrenset seg ikke til nordsiden mot kvadraturen. Allerede på 1600- og 1700-tallet ble det anlagt festningsverk flere andre steder på øya. På toppen ble det bygd en skanse som ble formet som en femtakket stjerne. Midt i dette anlegget ble det bygd et høyt tårn hvorfra man kan se langt ut på havet. Toppen av Odderøya ble i mange år kalt utkikk eller kikkut.
På 1900-tallet ble Odderøya byens viktigste militære festning. Store anlegg ble bygd både i årene før 1905, i årene rundt første verdenskrig og i årene før andre verdenskrig. I tillegg kom alle anleggene tyskerne bygde og forsvarsanleggene etter krigen. I dag må Odderøya betegnes som Sørlandets viktigste militærhistoriske minnesmerke.
DET MILITÆRE HAR FORLATT OSS Den militære aktiviteten på Odderøya og i Kristiansand ble nedlagt i begynnelsen av 1990-årene etter 350års nærvær. Da hadde soldatene for lengst rømt byens øvrige forsvarsanlegg. Militærvesenet har forlatt oss.
1808-2008 Hvis vi i dag nesten nøyaktig 200 år etter Leopold von Buch, skulle ta den samme sjøreisen som han gjorde
fra byens havn til de ytterste skjærene, ville den oppmerksomme reisende fremdeles legge merke til mange forsvarsverk. Christiansholm festning midt i østerhavnen, krutthuset på Lagmannsholmen, på Odderøya kommer det til syne mange murer, bunkere og festningsverk både på østsiden og vestsiden, på Dybingen ligger ennå noen karakteristiske lavettvoller fra 1800-tallet og seiler vi ut Vestergabet vil flere gamle forsvarsverk komme til syne: Mettesholmen, Fredriksholm og Gammeløya ligger på rekke og rad. Det er med andre ord like mange festningsanlegg nå som for to hundre år siden. Forskjellen på denne reisen og reisen i 1808 er likevel tydelig. Den gangen var alt i operativ stand. Festningene var topp moderne og kanoner og mannskap var klare til innsats. I dag ligger mange av anleggene som ruiner. Bare noen få av festningene, som er vår felles kulturarv, blir holdt ved like.
UTDRAG AV ÅRSREGNSKAPET FOR 2008 RESULTATREGNSKAPET: Renteinntekter og lignende inntekter . . . . . . . . . Rentekostnader og lignende kostnader . . . . . . . Netto rente og kredittprovisjonsinntekter . . . . . Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning . . . . . . . . . . . . . . . . Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester . . . . . . . . . . . . . Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester . . . . . . . . . . . Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler . . . . . . . Andre driftsinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lønn og generelle administrasjonskostnader . . . Avskrivninger mv. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler . . . . . . . . . . . . . . . Andre driftskostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tap på utlån, garantier mv. . . . . . . . . . . . . . . Nedskrivning/reversering av nedskrivning og gev./tap på verdipapirer som er anleggsmidler Resultat av ordinær drift . . . . . . . . . . . . . . . . Skatt på ordinært resultat . . . . . . . . . . . . . . . Resultat for regnskapsåret . . . . . . . . . . . . . . . Disponeringer: Gaver og/eller overført til gavefond . . . . . . Overført til sparebankens fond . . . . . . . . . . Sum disponeringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
2008 (1000 kr)
2007 (1000 kr)
366 362 247 900 118 462
254 167 148 480 105 687
2 324
2 028
20 262
18 875
4 405
4 704
-2 711 1 132 47 216
-148 1 095 42 936
1 684 7 477 6 795
1 935 4 330 -244
-1 71 893 22 505 49 388
-21 73 897 22 226 51 671
3 000 46 388 49 388
250 51 421 51 671
132. REGNSKAPSÅR
BALANSEN: Eiendeler: Kontanter og fordringer på sentralbanker . . . . . Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner . . . . Utlån til og fordringer på kunder . . . . . . . . . . . Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning . . . . Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning . . . . . . . . . . . . . . . . Varige driftsmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Andre eiendeler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter . . . . . . . . . Sum eiendeler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gjeld og egenkapital: Gjeld til kredittinstitusjoner . . . . . . . . . . . . . . . Innskudd fra og gjeld til kunder . . . . . . . . . . . Annen gjeld . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter . . . . . . . . . . Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sum gjeld . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . EGENKAPITAL Sparebankens fond . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gavefond . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sum egenkapital . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sum gjeld og egenkapital . . . . . . . . . . . . . . . Poster utenom balansen: Betingede forpliktelser (garantier) . . . . . . . . . . Bevilgede ikke disponerte lån og kreditter . . . .
2008 (1000 kr)
2007 (1000 kr)
389 874 281 110 29 024 8 479 5 042 369 4 592 601 185 782
124 904
51 541 45 900 298
44 302 46 892 1 783
27 587 21 379 5 772 375 5 121 450 396 511 266 679 4 732 168 4 259 653 35 608 37 751 7 645
5 671
4 866 5 507 5 176 798 4 575 261 592 577 546 189 3 000 0 595 577 546 189 5 772 375 5 121 450 222 084 359 601
139 096 325 156
Kristiansand 31. desember 2008 / 27. januar 2009 Fullstendig årsoppgjør og revisors beretning er utlagt til gjennomsyn i banken og på bankens hjemmeside. BEN FEGRAN Styrets leder
BIRTE SIMONSEN Nestleder
KJELL E. ANDERSEN
BJØRG ELISABETH OLSEN
GLENN KJEVIK
VIDAR HØIBY Adm. Banksjef
BANKENS TILLITSVALGTE Styret Medlemmer: Ben Fegran Birte Simonsen Kjell Andersen Bjørg Olsen Glenn Kjevik Varamedlemmer: Einar Jahnsen Arvid Josten Marit Borgen
Kontrollkomité Medlemmer: Øystein E. Krabberød Gunnar Grøtnes Grete K. Mølland Varamedlemmer: Arvid Bøe Bjørg Stray
Forstanderskap Valgt av innskyterne Medlemmer: Ellen Frivold Jens Eckhoff Arvid Bøe Tove Gottwald Gerd Berntsen Randi Breidalen Ivan Evensen
Valgt av Kristiansands bystyre Medlemmer: Elfie Dørum Espen Andve Astrid Bekkenes Halvor Hulaas Bjørg Stray Ernst Henry Eriksen Tore E. Olsen
Varamedlemmer: Hans Frivold Vigdis Haugan Gunnar Grøtnes Grete K. Mølland
Varamedlemmer: Inger Iversen Faisal Aligas Lene Lie
Valgt av ansatte Medlemmer: June Britt Brekne Bjørg Sløgedal Nina E. Nilsen Lars Ormestad Mari-Ann Tønnessen Varamedlemmer: Ole A. Hermansen Gunn Alice Vinvand
Totalproduksjon: Edgar Høgfeldt Aktieselskap. Tekst til “Kristiansands gamle festninger”: Jan Henrik Munksgaard. Illustrasjoner/foto: Spareskillingsbankens arkiv, Vest-Agder-museet Kristiansand, Riksarkivet, Riksantikvaren, Endre Vrånes, Krigsarkivet Stockholm, Kristine H. Vigsnes.