REISE
GATELANGS I ROMA:
Pilegrimsruten langs de syv kirkers vei Via della Sette Chiese, har røtter tilbake til middelalderen, og kanskje enda lenger. Historien starter med en fransk kvinne, Begga, som siden ble helgenkåret. I århundrene etter bega talløse pilegrimer seg ut på ruten for å besøke noen av Romas viktigste kirker. «St. Olav» har nylig gjort det samme. TEKST OG FOTO: JESPER STORGAARD JENSEN
D
et finnes mange pilegrimsruter. De fleste er lange og krever god fysisk form og sikkert også en vilje av stål. Om man ønsker å prøve krefter med en vaskekte pilegrimsrute, finnes det heldigvis andre og kortere muligheter, f.eks. Via delle Sette Chiese – «De syv kirkers vei». Den fører oss gjennom Romas Garbatella-kvarter, sørvest i byen. PÅ JAKT ETTER KIRKER
I gammel tid var dette en rute pilegrimer gav seg ut på for å få syndsforlatelse. Avstanden mellom de forskjellige kirkene var ganske lang, og den samlede ruten strekte seg til sammen over 20 km.
VIA DELLE SETTE CHIESE: «De syv
kirkers vei» fører oss gjennom Romas Garbatella-kvarter, sørvest i byen.
De eldste historiske dokumentene om denne pilegrimsruten forteller om den franske kvinnen Begga, som senere ble helgenkåret. Etter at hennes mann, Ansegiso, var død, besluttet hun å vie sitt liv til troens tjeneste. Hun næret et glødende ønske om å komme til Roma for å besøke noen av kristendommens helligste steder, d.v.s. steder hvor vi i dag kan besøke Romas basilikaer. Selv ikke den store avstanden mellom hennes hjemland og Roma var i stand til å ta motet fra henne. Og det lyktes Begga å nå Roma, der hun blant annet vandret Via delle Sette Chiese for å finne noen av byens hellige steder. Da Begga senere vendte tilbake til Frankrike, fikk hun bygget syv kapeller i det klostret hvor hun valgte å trekke seg tilbake. MICHELANGELO OG VASARI
Først mange år senere, i senmiddelalderen, skulle den lange spaserturen langs pilegrimsruten bli en offisiell tradisjon i Romas religiøse liv. Det så man f.eks. i kirkens hellige år 1550, da blant andre to berømte menn, maleren og skulptøren Michelangelo og arkitekten, maleren og historikeren Giorgio Vasari vandret den lange turen sammen. I dag, omkring 470 år senere, er det faktisk mulig å gå en del av den samme ruten de gikk. Vi starter i Ostiense ved den mektige basilikaen San Paolo fuori le Mura (St. Paulus utenfor murene), skjærer så gjennom Garbatellakvarteret, og ender på andre siden av den trafikkerte Via Christoforo Colombo. Denne variantens samlede lengde er omkring 3.5 km. Den mektige kirken San Paolo fuori le Mura
10
ST. OLAV | 3–2021
