BOK
ØRNULF HODNES NYE OLAVSBOK:
Se omtale side 72.
NORGES GRUNNMUR I sitt nylig utgitte storverk om olsok levner ikke dr. philos. Ørnulf Hodne noen tvil: Olav Haraldsson er norsk identitets grunnmur. Ham er landet bygget på. TEKST OG FOTO: PETTER T. STOCKE-NICOLAISEN
D
et finnes mange bøker om Hellig Olav i Norge. Få – om noen – har lagt til grunn et så stort og rikt kildemateriale som folkeminneforsker, sakprosaforfatter og tidligere statsstipendiat Ørnulf Hodne. «Olsok – Norges feiring av Olav den hellige» er som et Hellig Olav-leksikon på 389 sider, og tar for seg Norges evige konge fra fødsel til dags dato: 1000 års virkningshistorie i norsk statsstyre og kultur. – Ingen kan gjøre ham rangen stridig som den mest betydningsfulle nordmann noensinne, sier Hodne, som minner oss om at Hellig Olav har virket i landet – levende som død – i hele den perioden som formet det moderne Norge. – Han gjør seg gjeldene over alt – i alle deler av samfunnslivet. Ikke minst var dikterne med på å gjenreise hans posisjon i folket da vi skulle gjøre Norge til en selvstendig stat i forhold til Sverige. Da ble Hellig Olav trukket inn for å skape en egen norsk identitet: Andreas Munch, Bjørnstjerne Bjørnson, Johan Welhaven, Per Sivle – alle disse brukte vår gamle helgenkonge for å bære frem det norske i en ny tid, sier forskeren (f. 1935), som ennå er i daglig arbeid på sitt kontor ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo.
troen betød så mye mer for folk flest enn idag. Han mener at disse årene er det største tidsskillet i norsk historie, og da trer Olav frem som den ledende skikkelsen. Hans veldige posisjon viste seg også under og etter reformasjonen: Lutheranerne forbød ham, men han levet videre blant folk. – Fra dette dypet kunne man på senere tidspunkter, slik som på 1800-tallet, hente ham frem igjen. Adam av Bremen (død ca. 1080) skrev at «Olavs virke og død forandret nordmennene». Han registrerte at mentaliteten endret seg fra Hellig Olavs død til han skrev sitt store verk om norsk historie. Noen hadde blitt kristnet før Olavs død, mange ble kristnet etterpå, men: Olavs død var det store gjennombruddet. Det vitner ikke bare legendene om, men datidens historikere. Det kommer til uttrykk i hans virkningshistorie – gjennom kunst, kultur, dikning i hundrevis av år, sier Hodne og tar oss tilbake til Nidarosdomen 23. juni 1991: «Det tidsskiftet som ble innledet med Hellig Olav har fått virkning helt opp til vår tid», sa daværende statsminister Gro Harlem Brundtland i talen til kong Harald og dronning Sonja etter deres signingsgudstjeneste.
OLAV SOM GJENNOMBRUDDSMANN
KATOLSK TRO OVERLEVET REFORMASJONEN
At en person kan ha en slik kraft, gjennom 1000 år, er i seg selv et mysterium, som har vekket forskerens interesse: – La oss begynne med begynnelsen, sier Hodne: – Olav fikk en svært sterk utgangsposisjon i og med at han ble erklært helgen, forteller han. Hodne trekker frem at Kirken tok ut Olavs potensial da den skulle gjennomføre kristningen av Norge, på en tid da
På selveste olavsdagen 29. juli 1536 signerte Christian III den kongelige resolusjon som gjorde slutt på kongeriket Norges selvstendighet. Senere samme år ble den lutherske dansk-norske statskirke innført. Olsok opphørte som kirkefest, og helgendyrkelsen ble forbudt. – Hvordan reagerte de troende i Norge på det? Alle hadde jo en tro på den tiden?
44
ST. OLAV | 3–2021
