KATOLSK PROFIL Vera Henriksen
V ER A H EN R I K SEN
Katolikk med suksess Gjennom hennes enorme produksjon som forfatter løp et kvinnefokus som var uvanlig da og kanskje fortsatt mangler i våre historiske fremstillinger. TEKST: HANS FREDRIK DAHL
«V
era Henriksen har hatt den vanskelige oppgave å gi en mest mulig konsis oversikt over vår katolske middelalder». Man stusser litt over disse ordene fra redaktøren av samleverket Den katolske kirke i Norge (1993). Var det så vanskelig å skrive om årene fra Stiklestad til reformasjon, selve storhetstiden i katolsk tro, for en forfatter som alt hadde begått en haug av bøker om nettopp middelalderen? Vel – en viss utfordring kan det kanskje være å skrive kort om noe man har behandlet utførlig i minst 25–30 bind til da. Men en sammenfatning i kort format måtte da være mulig? Og faktisk: Vera Henriksens 80 siders middelalder-oversikt i samleverket om den katolske kirkes historie, kan leses med utbytte den dag i dag, i et verk som ellers bringer fyldige kapitler om den nyere tid av Oskar Garstein, Bernt I. Eidsvig med flere. SAMMENSATT PERSONLIGHET
Hvem var hun da, denne damen med det vanskelige oppdraget? I det ytre en suksessombrust forfatter som hvert år sendte ut romaner om kjærlighet, vold og død i store opplag; i realiteten en mer sammensatt personlighet, hva hennes biografi kan vise. Hun var konvertitt, og søkte sammen med sin mann å opptas i den katolske kirke i 1964, da hun
46
ST. OLAV | 3–2021
selv var 36 år gammel. Etter kort tid – ett år eller så – avla hun dessuten løfte som legdominikaner og sluttet seg derved til den tredje orden av disse spesielt troende av Sankt Dominikus’ etterfølgere. På denne tid var antallet legdominikanere i Norge ikke stort, femti eller så, de fleste i Oslo. Hva brakte henne til kirken? Holder vi oss til de åpne forhold, er det én ting som virker slående, og det er den umiddelbart foregående debuten som forfatter, trilogien Sølvhammeren, Jærtegn og Helgenkongen, utgitt i årene 1961–63. Denne fortellingen (de tre bindene utgjør en sammenheng) om Sigrid, søster av Tore Hund, og hennes mangslungne liv fram til slaget ved Stiklestad, handler om mange ting, men særlig om tro – og da spesielt om skiftet mellom hedendom og kristendom i Norden, slik det opplevdes av en person som gjennom sitt eget dramatiske liv følte en stadig sterkere dragning mot kristendommen i motsetning til åsa-troens gamle, trygge lære. Romanens Sigrid hører først om den litt fjerne Kvitekrist; tenker så over den nye religionens fordeler, og overbevises langsomt, i en prosess skildret så levende at den egentlig må leses som forfatterens egen vei mot troen. MOTSTANDSKVINNE
Hvorfor mot katolisismen, kan det spørres, Vera Henriksen selv var jo født 1927 inn i en rent protestantisk familie, oppvokst i Oslo og delvis i Agder med mye av skolegangen på Sørlandet. Historien kalte, kan man si. En fascinasjon for norrøn tid og for sagaskildringer, ja for Noregsveldet slik det vokste ut av vikingtidens volds- og æreskodeks og inn i kristentroen, fulgte henne fra tidlig barndom. Faren Alfred Roscher Lund var generalstabsoffiser og en mann med dype historiske (og mange andre) interesser. Skjønt ikke bare med sans for sagatidens
