AKTUELL PROFIL Hvem: Ewa Bivand
«Alle skal være med, også de som leder aktiviteter på andre språk enn norsk.»
Aktuell: Prosjektleder for Den katolske kirke i Norges prosjekt for forebygging av seksuelle overgrep.
TEKST OG FOTO: PETTER T. STOCKE-NICOLAISEN
S
ammen med våre tre biskoper ruller lektor Ewa Bivand ut en kursserie om forbygging av overgrep over det ganske land. Alle skal med, for enhver har ansvar for å stanse overgriperen og verne om offeret. I april 2021 ble Ewa Bivand ansatt av våre tre biskoper som leder for Kirkens nye prosjekt for forebygging av seksuelle overgrep. – Hvordan er tiltaket blitt mottatt av menigheter og prester? – Med forståelse og hjelpsomhet. Jeg fikk mange gode samtaler med både legfolk og prester og eksempler på situasjoner som kan skape bekymring og usikkerhet, sier Bivand. Iløpet av de siste månedene har hun brukt tiden til å samtale med mange i våre menigheter om hvordan kursene skal legges opp. – Hva er den viktigste tilbakemeldingen? – Vi trenger tid til dialog, men først og fremst til å sette temaet på dagsordenen. Hver menighet forventes å jobbe videre med dette. Det er ønskelig å holde kurs på en lørdag, med messe og et 3 timers undervisningsopplegg. Noen mindre menigheter kan gjerne samles til felles opplegg, sier prosjektlederen. – Kan du kort forklare hva kursene inneholder, hvem som skal være med og når de skal gjennomføres? – Kursene skal holdes for veldig mange som arbeider med mindreårige i våre menigheter. For frivillige, ansatte og prestene, for lærere på katolske skoler, søstrene og ungdomsledere. Alle skal være med, også de som leder aktiviteter på andre språk enn norsk, sier Bivand. Hun trekker frem at kjernen i kurset må være den samme for alle, men
82
ST. OLAV | 3–2021
leder av skolekontoret i Oslo katolske bispedømme
utformingen bør tilpasses til den enkelte gruppes behov. – Etter en informasjonsrunde i høst begynner menighetskursene i november. Samtidig lager vi et e-læringskurs til videre bruk, forteller Bivand. Hun opplyser at kurset skal omfatte en generell del om overgrep og saksbehandlingsprosedyrer, slik at alle vet hva som skal gjøres ved mistanke om overgrep i kirkelig sammenheng. Hoveddelen vies til felles «Retningslinjer for forebygging av krenkelser og overgrep. Om sunne grenser i kirkelig arbeid». – Det er viktig at disse er kjent og brukt i alle menigheter, slår hun fast. PAVEN HANDLER
I Norge har det vært avdekket svært få overgrepssaker i Den katolske kirke; det begrenses til et par. – Hvorfor har det vært så få tilfeller her sammenlignet med andre land? – Det er få katolikker i Norge, i tillegg
har det vært stor åpenhet om dette temaet – og klar tale fra våre biskoper. Det har vært få tilfeller, men det kan skje igjen. I den offentlige debatt fremsettes stadig vekk påstanden om at Kirken generelt – og paven spesielt – ikke har gjort noe for å stanse overgrepene. – Er du enig? – Nei. Mye er blitt gjort de siste 20 årene. Det kom nye retningslinjer og endringer i kirkeretten som forplikter biskoper til å sende overgrepssakene til Troskongregasjonen. Et motu proprio fra 2019 gjør biskopenes ansvar tydeligere og gjør det straffbart ikke å handle. Endelig er ofrene tatt vare på – de skal behandles med verdighet og respekt og få størst mulig bistand. Dessverre tar det enkelte steder lang tid å endre mentalitet og gamle vaner, sier Bivand. – Det ble nylig lagt frem en rapport om overgrep i Polen. Hvilke tanker gjør du deg om denne rapporten?
