Issalget stopper

– KORONAVIRUSET SPRER SEG

Når dette skrives i begynnelsen av mai, er pandemien på god vei inn i Afrika. Ingen har fullstendig oversikt over hvor sterkt den vil treffe på det afrikanske kontinentet. Men så langt har det ført til strenge restriksjoner, portforbud og nedstengninger. Skolene stenges, arbeidsplasser blir borte og fattigdommen øker. På de neste sidene skal vi fortelle tre historier om hvordan folk i våre prosjekter merker følgene av COVID-19.

Koronapandemien har nesten tatt levebrødet fra Fatoumata Sidibé, som selger is til lokale bakerier.

Mori Fatoumata Sidibé ser at kundene blir færre og inntjeningen dårligere og dårligere. Fra den lille butikken selger den 39 år gamle firebarnsmoren sand, isblokker og kopper og kar.

TEKST OG FOTO OFATOUMATA DEMBÉLÉ, KADIOLO I MALI

For fem år siden ble hun med i en spare- og lånegruppe som Strømmestiftelsens lokale sam arbeidspartner har startet opp. – Jeg syntes det var spen nende. Jeg var hjemmeværende, og mannen min var den som tjente penger. Men ofte kunne det være vanskelig å få nok til det vi trengte. Han er handels mann og reiste mye for å handle. Men nå er grensene stengt. Varene han bestiller kommer heller ikke over grensene, sier Mori Fatoumata.

LÅN SOM SKAL BETALES. Hun er glad hun har spare- og lånegruppa. Der kan de dele utfordringer, og selv nå med korona pandemien, har de møter en gang i uka. – Da vi begynte gruppa vår, var det få av oss som hadde noe vi kunne tjene penger på. Vi gjorde husarbeid, stelte barna og arbeidet i åkeren. Men spareog lånegruppa, som har 25 medlemmer, forandret en god del. Etter en tid begynte vi å starte egne tiltak som gjorde at vi tjente penger. Hele familien fikk bedre økonomi. I starten sparte jeg 200 CFA i uka (3,40 kroner). Etter en stund kunne jeg låne 10 000 CFA (170 kroner). Nå sparer jeg 68 kroner i måneden og har lånt penger jeg har brukt til å kjøpe varer til butikken min, sier hun.

SALGET HALVERT. Så kom pandemien med portforbud, reisebegrensninger, stengte skoler og forbud mot å samles i grupper på mer enn 50 personer. – Det har endret hverdagen vår. Her, som i svært mange andre land i Afrika, er det uformell sektor som dominerer økonomien. Restriksjonene påvirker inntektene våre. De siste ukene har med lemmene begynt å merke at pandemien også graver seg dypt ned i deres egne lommebøker. Vi hører hvordan viruset sprer seg og hvor smittsomt det er. Det skremmer oss, sier 39-åringen.

Hun vet ikke om noen som er smittet

Også mannen som handelsreisende, må se at butikken har stoppet opp og inntektene er borte.

KORONATALL

Mali har 508 registrerte tilfeller av koronaviruset. 26 personer er bekreftet døde. Kilde: WHO, 2. mai

enda, men ser flere og flere som bruker munnbind og hansker når de er ute. – Når vi har møter i gruppa, håndhil ser vi ikke lenger, men holder avstand og vasker oss godt med såpe og vann. De første ukene etter at dette begynte påvir ket det ikke handelen mye. Men nå er folk mer redde for å gå ut, og salget mitt er halvert. Fortsetter dette vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, sier forretningskvinna i Kadiolo.

TRO AT DET GÅR OVER. Det hun er mest redd for, er økonomien. Gruvedriften har stoppet opp, bakeriene som kjøpte is har sluttet å bake, og hun selger ikke mye len ger, verken av kopper eller kar. – Dersom det ikke blir bedre, må vi få utsettelse på lånene våre, mener hun. 39-åringen har selv lånt vel 5000 kroner – og det kan bli vanskelig å betale gjelda. – Jeg håper og ber om at jeg kan klare det. For meg handler dette også mye om ære. Men går det ikke, så går det ikke. Nå har jeg og mannen min blitt enige om hva vi kan gjøre for å redusere utgif tene våre. Varer dette lenge kan det få dramatiske konsekvenser for oss. Men nå må vi ha tro og be om at tingene snart blir normale igjen, sier Mori Fatoumata Sidibé i Kadiolo.

COVID-19 har spesielt rammet Speed School i Vest-Afrika. Når dette blir skrevet er alle skolene stengt. Det samme er lese- og skriveprogrammene for voksne. Det meste av våre spare- og lånegrupper har fortsatt aktivitet.