6 minute read
Innenfor rekkevidde?
Dette intervjuet ble gjort i Oslo 5. mars. Da hadde ikke koronakrisen blitt en verdensomfattende pandemi, og derfor ikke tatt opp i dette intervjuet. Når vi nå likevel har valgt å publisere det har vi gjort det ut fra at det også setter søkelys på en del viktige utviklings politiske saker. Senere har jeg stilt Ulstein noen spørsmål om hvordan han ser på situasjonen nå, midt i koronakrisen. Les mer om det på side 15.
Utviklingsminister Dag Inge Ulstein er forsiktig optimistisk med tanke på at det kan være mulig å nå bærekraftsmålene innen 2030. Men han mener det blir krevende, og noen mål blir mer krevende å nå enn andre.
Advertisement
TEKST EGIL MONGSTAD I OSLO
Mye går heldigvis bra. Flere kommer ut av ekstrem fattigdom, og flere får tilgang til for eksempel rent vann og energi. Men det er også ting som truer dette bildet, som for eksempel klima endringene, som virkelig kan ødelegge for mye av det vi har fått til. Det som skjer med klimaet sender mange mennes ker på flukt, og krig og konflikt sender mange ut i ekstrem fattigdom. De siste tre årene har antall mennesker som sul ter økt med 45 millioner, sier Ulstein.
BEGYNNER Å HASTE. Fra sitt kontor i utenriksdepartementet i Victoria Terrasse har han full oversikt over det mest i global utviklingsbistand. Han erkjenner at vi begynner å få dårlig tid dersom vi skal nå FNs bærekraftsmål innen 2030. – Vi har også flere delmål vi skal nå. Ett av dem er å avskaffe alle former for tvangsarbeid og barnearbeid innen 2025. Og her begynner det virkelig å haste, sier utviklingsministeren.
Statsråd er likevel forsiktig optimist når det gjelder å nå bærekraftsmålene innen 2030. – Selv om det vil være krevende må jeg virkelig tro at vi skal klare det. Og det er mye positivt som peker i den retning. Det er mye engasjement, og i klimasaken skjer det et ungdomsopprør. Sterke stemmer tar plass og vil endre politikken og tvinge oss til å ta kraftigere grep. Da handler det ikke om vi vil bruke 100 millioner eller 10 milliarder på klimatil pasninger. Da må vi sørge for at alt det vi gjør er på linje med klimamålene i Parisavtalen, og at alle investeringene vi gjør er i samsvar med bærekraftsmålene, sier Ulstein.
Under klimakonferansen i Madrid like før jul ble det enighet om finansiering av tap på grunn av skade, et vedtak Ulstein er svært glad for. – Det betyr at de fattigste landene nå kan få erstatning og hjelp til å komme seg etter for eksempel en syklon, en flom, eller annen klimakatastrofe, sier han.
BÆREKRAFTIG VEKST. Fattigdomsbekjemping handler også om investeringer i næringsliv og i nye og flere arbeidsplasser. – Det vil gi økonomisk vekst og økt velstand, men også økt forbruk og større belasting på klimaet. Det er ikke bære kraftig. Fattige må ha tilgang til energi,
Dag Inge Ulstein besøker en skole i Malawi som også arbeider med inkluderende undervisning og opplæring av barn med funksjonsnedsettelser.
utdanning og arbeidsplasser. Hvert år fremover trenger Afrika 20 millioner nye arbeidsplasser. Her trenger vi norsk og internasjonalt næringsliv som vil inves tere, skape arbeidsplasser og bidra til en grønn og bærekraftig vekst og utvikling, sier Ulstein.
SKAPER ARBEID. – Utdanning har alltid vært viktig i norsk utviklingspolitikk, uansett regjeringer. I kampen mot fattig dom er utdanning, spesielt til jenter, noe av det viktigste vi kan gjøre. I vinter var jeg i Mali. Der besøkte jeg også et viktig utdanningsarbeid som Strømmestiftelsen
driver. Det var et fint arbeid for barn, i områder med krig og konflikt, sier Ulstein som også fikk se hvordan skolen kunne skape arbeidsplasser i nærmiljøet, for eksempel med lokal produksjon av skolemat. – Her spilte Verdens matvareprogram på lag med lokale virksomheter som lagde mat til skolene. Skolemat er svært viktig og betyr mye for god læring og gjør at barna blir på skolen, noe som også er svært viktig i kampen mot barneekteskap og rekruttering til ekstreme grupper. Utdanning, spesielt til jenter, er også et av de viktigste virkemidlene
DAG INGE ULSTEIN
vi har mot klimaendringene og global oppvarming, sier Ulstein.
MENNESKEHANDEL. Han er mye på reise og møter mange mennesker med sterke historier. – Fattigdom er utfordrende. I India møtte jeg to unge jenter, som fra de var fem tilfemten århar værtbruktpå det groveste i sexindustrien. De bodde i det som hadde vært et likhus, ogde sov i et rom som varpå størrelse med plass til en kiste. Da huset de bodde i ble raidet av politiet, og de trodde de hadde blitt reddet, opplevde de atåtte av de samme >
Det er et stort privilegium å få arbeide med dette. De siste 20 årene er mye ekstrem fattigdom utryddet. Men mye gjenstår og det haster med å gjøre mer dersom vi skal nå bærekraftsmålene innen 2030 som vi har sagt, sier Dag Inge Ulstein.
politimennene voldtok dem. Redningen ble en organisasjon som arbeider medmenneskehandel og som nå forbereder en rettsakmot politimen nene. Dette skjer på vår vakt, mens vi lever her i vår egen boble. Jeg blir rett og slett sintog fryktelig lei megnår jeg tenker pådette, sier Ulstein.
Han er svært takknemlig for å få arbeide med dette og tror fortsatt det vil være mulig å nå bærekraftsmål nummer én: Å utrydde ekstrem fattig dom. – Det er et privilegium å jobbe med så mange dyktige folk og organisasjo ner som gjør en enorm innsats for de fattigste. Jeg er stolt over å være med på dette. De siste 15–20 årene er mye ekstrem fattigdom utryddet i Afrika og ikke minst globalt. Og tallet på ekstremt fattige er redusert med nær mere en milliard siden tidlig på 1990 tallet, sier statsråden.
UT AV VÅR EGEN BOBLE. Men mye gjenstår, og han er redd en våre største utfordringer er at vi er så opptatt av vår egen situasjon at vi verken trenger eller tør utsette oss for det som skjer i verden rundt oss. – I vår velstand trekker vi stigen opp etter oss, går inn i vår egen boble og tenker at alt er greit om vi har det greit. Men slik er det ikke – for alt henger sammen. Det som skjer på grensene til Europa, i flyktningeleirene, i ØstKongo, i India, i Malawi, i Mali, det må vi forholde oss til fordi det er en del av livet vårt. Jeg kan ikke forstå at det er mulig å være skeptisk til innvand ring og samtidig være så lite opptatt av klima. Dersom det er viktig å begrense migrasjon og flyktninger burde en nettopp være opptatt av å forebygge klimaendringer og arbeide mot global oppvarming, sier Ulstein.
Han er en utrettelig optimist. – Å være tett på nøden og behovene som er der er viktig for meg og familien min. Og jeg tror det nytter at vi som samfunn og enkeltpersoner er med og forandrer verden og samfunn – for det skjer hver dag. Jeg ser så mange eksem pler på det, sier Ulstein. ¨
KORONA OG FATTIGDOM
• COVID-19 vil ganske sikkert føre til at antall ekstremt fattige vil øke for aller første gang på mer enn tre tiår. • De økonomiske følgene vil være store, og kontinentet vil med svært stor sannsynlighet oppleve en kraftig økonomisk tilbakegang. • Uformell sektor sysselsetter flere millioner mennesker. De opplever nå at arbeidsplassene deres tblir borte, kundene forsvinner og inntektene stuper.
BÆREKRAFTSMÅL
FNs bærekraftsmål nummer en handler om å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030. Det kan bli en krevende oppgave. • Før pandemien levde ti prosent av verdens befolkning, under fattigdomsgrensa på 1,90 dollar om dagen. • Til tross for fast arbeid levde åtte prosent av verdens befolkning under fattigdomsgrensa i 2018. • De fleste av som lever under fattigdomsgrensa bor i land sør for Sahara. • Størst fattigdom finnes ofte ismå og sårbare områder, og iland som er preget av konflikt og uro. • Hvert femte barn lever i ekstrem fattigdom. Kilde: FN
