Verdiskaping gjennom rovdyrforvaltning

I Naboisho conservancy i Kenya lever husdyrene side om side med elefanter, løver, geparder og giraffer. På det nesten 200 000 mål store området har 650 landeiere leid bort jorda si til turismen. Her beiter 15 000 kyr sammen med 70 løver og tusenvis av andre av naturens villdyr.

TEKST OG FOTO EGIL MONGSTAD I NABOISHO, MASAI MARA, KENYA

Kantinke Ronko er landeier og en av dem som tjener penger på å leie bort jorda til turismen i Naboisho.

Vi liker disse dyrene. Det er viktig at vi kan leve sammen med dem. Selv om det hender de kan ta ei ku, så hører de til her og de gir oss inntekter, sier Dominique Koya. Han er koordinator mellom landeierne og turismen i Naboisho con servancey i Masai Mara, et samarbeid som stort sett går svært greit.

GODT SAMARBEID. – De vanskelige spørsmålene er dem som ofte er knyttet til tilgang på beiteområder. Vi har 15 000 kyr som skal beite her. De skal hagress og de skal plass – noe de må dele med andre drøvtyggere. Turistene vil ha områder og veier de kan kjøre på for å finne de gode plassene og der de kan oppleve de ville dyrene. Kvegeierne må ha beiteområder de kan ta dyrene sine til. I utgangspunktet er det to interessefelt med store rom for konflikt. Men det går fint, og dette er et samarbeid vi alle har glede av, sier Koya.

BÆREKRAFTIG FORVALTNING. Han er helt sikker på at om ikke området hadde vært bevart som et conservancy, så hadde eiendommene blitt solgt til private og rike jordeiere og områdene gjerdet inn, noe som ville ødelagt for dyrelivet og fortrengt de ville dyrene til andre områder. – Vi hadde blitt fattigere. Nå tjener vi penger på dette. Turistene kommer hit, de skaper arbeidsplasser og vi for valter naturen på en god og bærekraftig måte. Hver av de 650 landeierne har en fast inntekt, rundt 22 000 kenyanske shilling (2000 kroner) i måneden per 60 hektar for å leie bort jorda til turismen. Samtidig bruker de jordene til å beite kyrene sine slik de har gjort her i genera sjoner, sier koordinatoren.

Daglig blir det holdt møter der en vur derer beiteforholdene, og kyrene blir sendt til der det er best forhold. Verken sauer eller geiter har tilgang til områdene, fordi de beiter for hardt ned. Hver dag blir også voktere sendt ut for >

Det er primitivt å tenke at en skal drepe igjen fordi en selv har mistet et dyr

DOMINIQUE KOYA

Her lever løver, geparder, elefanter og andre ville dyr side om side med husdyr. – Det er godt det er slik, sier de to gjeterne, Jackson Majtai (18) og Joshua Dorot (20), som hver dag følger 200 kyr til beiteområdene inne i Naboisho conservancy.

– Basecamp Foundation har gjort livene bedre for alle i Naboisho, sier koordinator Dominique Koya (t.v.). Her snakker han med en gruppe rangere som snart skal ut på savannen for å følge rovdyrene og kartlegge hvor de befinner seg og hvor husdyrene kan beite.

å observere hvor rovdyrene er slik at en kan unngå unødige møter mellom hus dyr og rovdyr.

PRIMITIVT Å DREPE ROVDYR. – Det er ingen tvil om at dette har gitt oss et bedre liv. Barna våre går på skole, vi kan ta lån i banken, vi har bedre kosthold, vi får bedre hus og natur og dyreliv blir forval tet på en bærekraftig måte. Før hendte det at noen drepte en løve dersom den hadde tatt en ku. Det skjer ikke nå – nå melder vi fra, og tapet blir erstattet. Det er primi tivt å tenke at en skal drepe igjen fordi en selv har mistet et dyr, sier koordinatoren.

Han gleder seg over at det nylig ble undertegnet en ny avtale om å leie det 200 000 mål store området i nye 20 år. – Det er fantastisk for jordeierne, for kyrene og husdyrene, for turistene og ikke minst for alle de ville dyrene her, sier Koya.

BEDRE DA ROVDYRENE KOM TILBAKE.

Kantinke Ronko eier 340 mål jord og har 50 kyr som beiter her. For dette har han en fast inntekt på 1200 kroner i måneden. – Dette har gjort at eiendommene har fått en helt ny verdi for oss, sier jordeieren lavmælt.

I dag er han kommet til vaktstasjonen for å diskutere og planlegge beiteområ dene for de neste ukene. – Det er to grunner til at jeg ble med på dette. For det første handler det om å beskytte landområdene vi eier her og på den måten forbedre beiteområdene

Det finnes rundt 70 løver i Naboisho. Sammen med alle de andre rovdyrene har de en stor verdi og en inntekt for landeierne, og de har en viktig plass i forvaltningen av landområdet.

våre. Og for det andre: Før var dette et område som ikke ble brukt til mye. Det var mye sump, og beiteforholdene var dårlige. Det var malaria og fullt av tsetse-fluer, det var ikke et bra her. Nå er det blitt et fantastisk sted, og det er vir kelig slik at da rovdyrene kom tilbake endret alt seg, sier Ronko.

STOLT OVER DETTE. Hver dag sender han kyrene sine inn i området og er ikke redd for at det skal skje dem noe. Rangere ser etter rovdyrene, og gjetere passer flokken. – Det gjør meg virkelig glad når jeg ser at vi får dette til, at ville dyr og rovdyr kan leve sammen med husdyr på denne måten. Det gjør meg stolt. Jeg tenker at alt dette er vårt – det tilhører oss, vi som bor her. Jeg liker at det kommer folk hit for å opp leve disse fantastiske stedene, sier Ronko.

For ham, de tolv barna ogde tre konene hans betyr det som skjer i Naboisho svært mye. – Vi kan se fremover nå. Barna våre kan gå på skolen og få en utdanning. Vi har en tryggere og mer forutsigbar øko nomi, samarbeidet skaper arbeidsplasser og hverdagen vår er blitt bedre, sier landeieren og kvegfarmeren Kantinke Ronko. ¨

Etter at dette er skrevet har koronapandemien også rammet Naboisho. Reiserestriksjoner gjør at turistene ikke lenger kommer hit. Dermed har flere hundre av dem som arbeider i turistnæringen, som guider, på hotellene som sjåfører blitt arbeidsledige. Jordeierne mister også inntektene sine –og mye er usikkert for alle dem som arbeider og tjener sitt levebrød her.