Spesielt skoleår

På Hald Internasjonale senter i Mandal skulle skolen også denne forsommeren vært fylt med ungdommer fra alle verdenshjørner. Men COVID-19 gjorde at det ikke ble slik.

TEKST OG FOTO EGIL MONGSTAD I MANDAL

Sushma Tamang (23) fra Nepal og Aneth Benward Nziku (24) fra Tanzania sitter sammen med flere utvekslingsstuden ter på skolen og følger med på nyhetene fra hjemlandene sine. Undervisningen skjer på nett, og kontakten med venner og familie holder de på Facebook og andre sosiale medier.

Det er litt skremmende det som skjer nå, sier de to Act Now-studentene. Jeg møtte dem på gårdsplassen utenfor skolen en bitende kald vårdag i april. – Det er jo spesielt, dette. Nå er alle over hele verden i samme situasjon. Vi er alle like. Det betyr ikke noe om du er fattig eller rik, eller hvilken klasse eller kaste du tilhører – viruset ser ingen forskjell og kan treffe oss alle sammen, sier de to jentene og skjelver i den kalde vestavinden.

MANGE SPØRSMÅL. Inntullet i varme klær sitter vi alle tre og hutrer oss gjennom dette intervjuet. Bare når kjærkomne solstråler bryter vei gjennom skydekket kan vi slappe av litt. – I starten var jeg redd. Jeg tenkte på foreldrene mine, familie og venner. Hadde de det bra, var de trygge? Viruset spredte seg så raskt, og det var så mange spørsmål. Men nå snakker jeg med dem hver dag og vet at de har det bra. De er også litt urolige for meg. Men jeg forteller dem at jeg har det fint, og at det eneste riktige nå er å være her, sier Sushna, som kommer fra Makwanpur iNepal.

På grunn av koronaviruset må forel drene være hjemme. – Far er lærer, og skolen er stengt. Mor er hjemmeværende. De klarer seg bra. Far har fortsatt fått lønn, men han har ikke bankkort, og bankene er stengt, så han får ikke tatt ut penger. Snart vil de ikke ha penger å handle for, sier Sushma.

KUNDENE BLIR BORTE. Hjemme i Tanzania sitter foreldrene til Aneth og ser at kundene til butikken deres blir færre og færre. – Folk tør ikke gå ut. Reiseforbud gjør at de heller ikke får fylt opp varelagrene sine,

så situasjonen er vanskelig, sier Aneth. – Jeg er litt urolig for det som skjer. Tanzania har ikke de samme strenge restriksjonene som her. Jeg sier til forel drene mine at de må være forsiktige og ikke gå ut, og at de må vaske hender og holde avstand. Og de hører på meg, men jeg vet ikke helt hva de gjør med det de hører. Sprer dette seg, så blir det virkelig vanskelig hjemme, sier hun urolig.

INFORMASJONSARBEID. Sushma forteller hvordan organisasjonen hun kommer fra i Nepal bruker mulighetene innenfor de begrensingene som er der. Gjennom livsmestringsprogrammet Sjef ieget liv, informerer de lokalbefolkningen om hvor viktig det er å vaske hendene med såpe og å holde avstand til hverandre.

Utvekslingsstudentene har begge vært

For Sushma Tamang (23) fra Nepal og Aneth Benward Nziku (24) fra Tanzania ble ikke skoleåret på Hald Internasjonale senter i Mandal som de hadde tenkt. Det satte en koronapandemi en stopper for. Nå, i starten av mai, venter de fortsatt spent på når de kan reise hjem.

utplassert vedLundheim folkehøgskole. – Det har vært helt spesielt. Det er så stor forskjell fra skoler hjemme. Det gikk noen uker før jeg fant ut hvem som var rektor på skolen. Alle behandlet hver andre så likt. Det var så fint å oppleve det, sier Aneth.

Hun brukte mest tid med elevene som gikk på «Cosplay». Det er en kreativ linje, og Aneth forteller at tiden på skolen har inspirert henne til hvordan hun selv kan sy og arbeide med klesdesign. Når hun kommer hjem skal hun arbeide som frivillig med unge jenter med livsmest ringsprogrammet Sjef i eget liv.

For Sushma ble tiden på Lundheim et viktig møte med hvordan jobbe med og integrere mennesker med et handicap. – Jeg lærte virkelig mye om dette der, sier hun.

ET SPESIELT SKOLEÅR. Hver eneste dag sjekker de aviser hjemme og følger med i utviklingen. Etter planen skal de reise hjem i begynnelsen av juni. Men fortsatt er det usikkert om det vil være mulig, og den usikkerheten må de leve med enda noen uker. – Jeg tror det kan bli tøft å komme hjem. Siden vi kommer hjem fra Europa, vil mange se på oss som smittebærere, så det kan bli en utfordring for oss, mener Aneth.

Nå skal de avslutte skoleåret, skrive oppgaver og fullføre studiet med online-undervisning. – Det ble slett ikke det skoleåret vi hadde tenkt oss og drømt om. Nå skulle det vært fullt av liv her sammen med alle elevene. Men vi har hatt det fint og er glade for det vi har vært med på. Vi har lært og opplevd mye og har fått mange gode venner. Vi er også glade for at vi ikke ble sendt hjem da dette begynte. Nå kjenner vi oss trygge og har det godt, og vi gleder oss til å komme hjem når dette er over, sier de to utvekslingsstudentene i Mandal.

Det ble slett ikke det skoleåret vi hadde tenkt oss og drømt om

ANETH BENWARD NZIKU