Et kraftig tilbakeslag

Koronapandemien setter kampen mot ekstrem fattigdom mange tiår tilbake. En studie fra FN-universitetet UNU-WIDR, viser at så mange som en halv milliard mennesker kan komme til å havne under fattigdomsgrensen som følge av pandemien. Vi har spurt utviklingsminister Dag Inge Ulstein hvordan han ser på situasjonen.

– HVA ER DE STØRSTE negative følgene for de fattige, og de fattige landene som også er rammet av dette? – 87 prosent av alle barn i skolealder møter nå stengte dører. For barn i for eksempel Malawi, vil det ha mye større konsekvenser enn for barn i Norge. Her får 40 prosent av alle skolebarn sitt eneste næringsrike måltid nettopp på skolen. Under ebolaepidemien førte skolestengning til at flere barn kom inn i tvangsarbeid for å skaffe mat til fami liene sine. Fattige mennesker er ekstra sårbare når de mister jobb og all inntekt. De har ikke permitteringsregelverk, og mister gjerne jobben tvert. Det fører til mer uro, ran og vold. Og dessverre er det kvinner og barn det går verst utover. Økonomien i Afrika har vokst de siste 25 årene, men i år vil den få et stort tilbake slag. Bare i Etiopia har man regnet ut at 1,4 millioner arbeidsplasser nå er truet på grunn av pandemien, sier Ulstein.

– Hvordan kan vi sikre oss for at dette ikke fører til en reduksjon i antall barn som går på skole, og at den økonomiske nedgangen ikke fører til økt barnearbeid, mer men neskehandel, barneekteskap og vold mot kvinner og barn? – Dette bekymrer. UNICEF arbeider med et undervisningsopplegg der en bruker TV og digitale medier i undervis ningen der skolene er stengt nå.

Norge har også har tatt initiativ til og gitt 150 millioner kroner til et nytt flergiverfond som skal gjøre FN bedre i stand til å hjelpe utviklingslandene til å møte de langsiktige konsekvensene av koronakrisen. Norge leder også et arbeid gjennom Det globale bibliotek der målet er å gjøre åpent lisensierte læringsres surser for lesing digitalt tilgjengelig på en rekke ulike språk i utviklingsland.

Koronapandemien kan sende flere millioner mennesker inn i ny fattigdom og føre til at vi ikke rekker å nå bærekraftsmålene.

Norad har også vært med å utvikle en app som skal lære barn i utviklingsland å lese. Den hjelper spesielt barn i fami lier der foreldre ikke kan lese eller hjelpe til med skolearbeidet, forteller Ulstein.

– Hvordan kan vi bidra til å redusere skadeomfanget? – Fra norsk side sørger vi for at penger som ikke kommer ut til en del prosjek ter som er stoppet på grunn av korona blir flyttet til arbeid rettet mot pan demien. Derfor er jeg også glad for at sivilsamfunns-organisasjonene er så flinke til å prioritere prosjekter som hjel per de fattigste, sier Ulstein.

Norge bidrar og med å kjøpe inn smit tevern- og testutstyr til land som trenger det. Vi har og bevilget 2,2 milliarder kroner ekstra til arbeidet med å utvikle en vaksine mot korona. Så jobber vi med et rammeverk som skal sikre rettferdig fordeling av vaksinen til alle land, når den er på plass, sier utviklingsministeren.

– Hvilke konsekvenser vil dette få for bærekraftsmålene? – Bærekraftsmålene var vanskelig å nå i utgangspunktet, og det blir ikke let tere nå. Samtidig tror jeg samarbeidet på tvers av landegrenser kan bli bedre og sterkere nå, og at det kan bli lettere å bli enige om hvordan vi skal jobbe sammen videre. I denne krisen opplever vi et virus som ikke ser forskjell på noen av oss. Nettopp det kan hjelpe oss til å se at vi alle lever i et skjebnefellesskap – at det å bidra til god utvikling i andre land, vil gjøre verden bedre for alle, sier utviklingsminister Dag Inge Ulstein.

Disse spørsmålene og svarene ble gitt i midten av april – før barnehager og barneskoler og vårt eget samfunn her i landet forsiktig begynte å åpne igjen.