Desember 2020 - Årgang 61
TROENS BEVIS MAGASINET AFGHANSK ASYLSØKER:
FIKK KALL TIL SITT HJEMLAND SIDE 18
UNÅDD KONFERANSE:
VIL HA ALLE MED PÅ LAGET SIDE 24
EN REISE
TIL AFRIKA I EN ANNERLEDES TID SIDE 6-16
Innhold
En reise til Afrika i en annerledes tid
18
6
Fikk kall til sitt hjemland
M28 - Unåddkonferansen: Vil ha alle med på laget
24
Lederen: Barmhjertighet......................................................................................................... side 04 Slik jeg ser det: Julehistorien.............................................................................................. side 05 Burkina Faso og Mali: Gud glemmer oss ikke....................................................... side 14 Aisha: Fra muslim til lovsangsleder.............................................................................. side 16 Tenner brannen i asken........................................................................................................... side 32 Misjonsnytt......................................................................................................................................... side 34 UTGIS AV TROENS BEVIS VERDENS EVANGELISERING
Sarons Dal, N-4480 Kvinesdal | Telefon: (+47) 38 35 75 00 | Faks (+47) 38 35 75 01 | E-post: mail@troensbevis.no | Nettsted: troensbevis.no Opplag: 6000 | Trykkeri: Gunnarshaug Trykkeri AS, Stavanger REDAKSJONEN
Ansvarlig utgiver: Rune Edvardsen Ansvarlig redaktør: Sten Sørensen Redaksjonssekretær: Bente Rognmo Thakre Grafisk design: Mariell Talstad Skribenter og foto: Bente R. Thakre, Sten Sørensen, Asle Hauan, Glenn Tønnessen, Svein Andersen. ABONNEMENT
Sendes ut gratis i Norge og Norden. Frivillig kontingent: kr 349,- pr. år. Abboner ved å skrive "blad" til SMS: 2377 Gavekonto: 3000.37.32750 (Norge), Regnr. 9570 Konto: 16580546 (Danmark), 7 42 87-4 (Sverige), 800014 70201790 (Finland), 9870-4300425 (Færøyene)
RUNES JULEHILSEN
GAVEN FRA DEG OG MEG Det er juletider og vi sitter her og planlegger 2021 – det kommende året – som blir nytt på veldig mange måter. Jula får en litt annen dimensjon og det kommer dager og datoer vi må ta hensyn til på en helt annen måte, og som nå får en ny betydning. Men midt oppi alt så har vi et fantastisk håp og en fantastisk tro og en fantastisk takknemlighet. I tiden fremover blir det viktigere enn noen gang, kjære venner, å gjøre Hans gjerninger og virkelig vise hvem Han er til denne verden. Julens budskap er virkelig kjærlighetens budskap om at Jesus kom til jord. Han kom for å gi fred, Han kom for å gi frelse, Han kom for å gi helbredelse. Nå tror jeg vi selv er satt for å gjøre Hans gjerninger. Skal vi gjøre Jesu gjerninger, er det akkurat de samme prinsippene vi må leve etter, de samme prinsippene vi må gå etter, de samme prinsippene vi må bygge livene våre på. Må denne jula – og ikke minst de neste årene som kommer – bli kjennetegnet ved nettopp det. La julens sanne gave – Jesus og Hans evangelium – bli delt gjennom deg og meg, og det arbeidet som vi står sammen om. Det er en veldig spennende tid som ligger foran oss. Vi skal bygge ut det store nettverket av menigheter som våre evangelister planter. Tenk at i løpet av årets første 9 måneder sa 27833 at de var frelst da de hadde tatt Introkurset Det Nye Livet! Over 16000 av dem går nå fast på møter. Flere tall kommer inn nå mot slutten av året, men vi vet at på tross av begrensningene til korona epidemien, har mangfoldige fått livet sitt forandret på grunn av evangeliet i denne tiden. Les misjonsnytt i slutten
av bladet, så ser du litt hva som skjer med enkeltmennesker. Med de store mulighetene som nå ligger foran oss, er målet vårt å kunne støtte 5000 evangelister i løpet av de neste 10 årene. Tenk hva de kan gjøre når 1200 evangelister planter 4000 menigheter på 3 år! Når en ser tilbake på Troens Bevis sin historie, så er det slik det alltid har vært: Det har vært satsinger som legger igjen store resultater ved at vi går inn og holder kampanjer og musikkfestivaler, inspirerer nasjonale ledere og underholder evangelister. Bygger opp sted for sted, skaper nye kontaktnettverk, og hjelper mennesker til å vinne mennesker. La denne jula bli ei jul der vi tenker på de som ikke har det så godt. Ikke bare fysisk, og ikke bare med penger, mat og midler, men også på de som er fattige i sin sjel – som ikke har funnet det riktige svaret. La vår julegave – våre tanker og våre bønner – gå til de som aldri har hørt!
BARMHJERTIGHET
er ikke slutt på Hans barmhjertighet. Den er ny hver morgen. Stor er Din trofasthet.»
For en del år siden fikk en forretningsmann høre om en enke som ikke hadde råd til å betale husleien sin. Han syntes inderlig synd på henne og kontaktet noen venner og ba dem bli med på en spleis så de kunne betale husleien for henne. De fikk samlet inn to måneders husleie for henne, og han dro til leiligheten til enken for å gi henne pengene.
Vi har noen fine ord i språket vårt: Sympati. Sympatien ser og sier: Jeg føler med deg. Barmhjertigheten sier: Jeg vil hjelpe.
Han banket på, men fikk ikke noe svar. Det gjorde han både to og tre ganger, for han visste at hun var inne. Men han fikk ikke noe svar. Dermed kunne han ikke noe annet enn å dra hjem.
Den første menigheten praktiserte barmhjertighet. Se siste del av Apostlenes gjerninger kapittel 2. De delte på godene og ingen led nød. Det var et fellesskap som tok seg av hverandre.
Et par dager senere så han henne i byen. Hun sto på fortauet og virket fortvilet. Forretningsmannen gikk bort til henne og sa: «Noen venner og jeg har funnet ut hvordan du har det. Vi vil gjerne hjelpe deg. Vi har samlet inn penger til husleie for to måneder. Jeg kom til huset ditt i forgårs for å overlevere pengene. Jeg banket på flere ganger, men fikk ikke noe svar.»
Den moderne kirke kan komme med resolusjoner og fine ord. Den prøver å være politisk korrekt. Urkirken var ikke opptatt av å tekkes Romerriket. Det var ikke keiseren som var dens Herre, men Jesus Kristus! Ingen kunne motstå deres barmhjertighet.
Kvinnen pustet dypt, la hånden på pannen og sa: «Å, jeg trodde det var huseieren som kom for å kaste meg ut.»
Velsignet advent og julehøytid!
Et annet fint ord er medlidenhet. Medlidenhet kan gråte, men deretter forlater den stedet. Barmhjertigheten hjelper og blir.
«Vær derfor barmhjertige, slik deres Far også er barmhjertig.» Luk 6,36.
Er det ikke typisk når vi har det vondt. Vi tenker på det verste. Kanskje tror vi at Gud også er ute etter oss, for vi holder jo ikke mål. Vil Han hevne seg? Men den som banker på, er kanskje tvert imot barmhjertigheten, Guds godhet? Barmhjertighet er et vakkert ord. Det har den største verdi. Selve ordet består av barm og hjerte. Det består av masse gode følelser. Hele 177 bibelvers inneholder ordet barmhjertighet. Dermed viser Bibelen at det er et viktig ord. Jesus sier i en av sine mest kjente taler: «Salig er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet.» Matt 5,7. Man kan ikke trekke fram for mange bibelord, men Salme 103 inneholder barmhjertighet. Se versene 4 – 8 – 13. Klagesangene 3, 22- 23 sier det slik: «Det er Herrens miskunn at det ikke er ute med oss, for det
Redaktør
SLIK JEG SER DET
Julehistorien
- i og med og for verden Tekst: Frank Erlandsen
Det går raskt mot jul, og gode tradisjoner og julens budskap lyser opp i mørketiden. De internasjonale elementer ved beretningen om Frelseren, som ble født og kom til jord, er både spennende, viktige og fascinerende. Jesus kom til oss i jødisk kontekst, og frelsen kommer fra jødene. Han er oppfyllelsen av Guds løfter til jødefolket om Messias «av Davids hus og ætt». Likevel sprenges den rammen i historiefortellingen. Vi takker Gud for jødene og velsigner dem, som gav oss Jesus Kristus. Begivenheten skjer i jødisk sammenheng, og likevel er hele verden med i frelseshistorien og redningsaksjonen - «jøde først og så greker». Gud elsker hele verden. Hos Lukas leser vi om de jødiske hyrdene, som fikk englebesøk med budskap om Frelseren, som var født. Herrens herlighet lyste opp natten. Allerede der finner vi et hint om at Gud og hans frelsesplan er internasjonal. Gud er lys, og i lyset finner vi alle fargene. Gud har skapt alle menneskehetens farger og alle etniske grupper i sitt bilde. Gud er ikke norsk. Han er internasjonal og all verdens Gud. Englekorets budskap er «fred på jorden blant mennesker Gud har glede i». De jødiske hyrdene får høre at dette store, som har skjedd, handler om hele jorden og alle mennesker, og mennesker i stort er Guds glede. Det er også verdt å merke seg at de første tilbedere, som bøyde seg og hyllet barnet, verdens Frelser, kom fra Østerland. Matteus beretter om dette. Flere bibelfortolkere mener vismennene kom
fra Persia eller Babylon - altså fra Iran eller Irak. Noen mener de kom fra Arabia. Det er i hvert fall sikkert at de ikke kom fra Norge. Uansett, allerede her ser vi konturene av at frelsen gjelder hele verden. All jorden, hele verden og alle nasjonaliteter er inkludert i Guds plan om frelse og velkommen i tilbedelsen av Ham. Selv stjernehimmelen var delaktig og ledet vismennene til rett adresse. Når vi leser videre i julens evangelium, ser vi også at Egypt kommer på banen. På grunn av drapstrusler fra herskeren Herodes flykter den hellige familie til Egypt. Denne nasjonen har tidligere tjent til redning for jordens befolkning. Josef ble bortført dit og laget en redningsplan for både Egypt og landene rundt. Nå er Egypt igjen sentral for at Guds frelse skal bli til velsignelse for hele verden. Mye tyder på at den første faste føde Jesus spiste var afrikansk mat. Det var i hvert fall helt sikkert ikke smalahove eller trøndersodd. Takk Afrika, for at du tok i mot flyktningen Jesus og livberget ham. Vel, jeg har ennå ikke nevnt Italia og keiser Augustus i Romerriket. Det var en romersk keiser, som ved krav om manntallsinnskriving ble brukt til å oppfylle profetordet om at Messias skulle fødes i Betlehem. Vi ser altså at verden var aktiv for at frelseshistorien skulle bli som Gud ønsket. Troens Bevis er med i en rød tråd fra juleevangeliet fram til i dag for at hele verden skal nås med Guds frelsesplan. God jul!
Troens Bevis - Desember 2020
I 5
Hans Martin Skagestad pĂĽ vei til Mali i november.
EN REISE
TIL AFRIKA I EN ANNERLEDES TID I november reiste Troens Bevis evangelist Hans Martin Skagestad til Mali for å holde en konferanse for de innfødte evangelistene i Mali og Burkina Faso. Flere av dem jobber på tvers av grensene i ett av de farligste terror områdene i Afrika. Tekst: Hans Martin Skagestad og Bente Rognmo Thakre Foto: Simen Inger Hinderaker
D
et hele startet ved avreise fra Kjevik. Da jeg og fotografen skal sjekke inn, får vi beskjed om at det er kommet en ny regel og at vi trenger et innreise dokument for å mellomlande i Paris. Full panikk. Det dokumentet hadde vi ikke. Jeg måtte ringe en venn som fikk tak i dokumentet og kjørte så fort han kunne til Kjevik. Heldigvis så var det en veldig snill dame i sikkerhetssjekken som løp ut og hentet dokumentet for meg. SAS kapteinen var også i godt humør og valgte å holde igjen flyet noen minutter så vi kunne komme med. Med munnbind, plastikk hansker og mange liter Antibac er vi klar for Afrika. Vi kommer oss til Paris. Men flyet som skal ta oss videre til Bamako i Mali er kansellert, så vi må overnatte en natt i Paris. Jeg leser på en nettavis at dagen vi ankommer til Paris setter Frankrike ny smitterekord med Covid19.
Men vi kommer oss til Mali og Bamako. Det første vi får høre da vil lander er at den sveitsiske misjonæren Beatrice Stockli er funnet drept. Hun har vært kidnappet av islamistiske terrorister i Mali i fire år. Jeg må jo være ærlig og si at da tenkte jeg; «Hans Martin, hvorfor reiser du akkurat nå? Er det så viktig det du skal gjøre?» Mali er et land som i mange år har vært preget av terror. I slutten av august var det president kupp. Nesten alle vestlige misjonærer er sendt tilbake til sine land. Men i alt kaoset er Mali allikevel ett av landene jeg føler meg tryggest i. Det er litt vanskelig å forklare, ja kanskje enda vanskeligere for andre å forstå, men jeg har aldri følt meg utrygg her. Så tilbake til tankene mine. Ja, jeg spør meg selv noen ganger, hvor viktig er dette? Jeg har familie, og det er sikkert noen som tenker at jeg er egoistisk som reiser.
Bønnemøte under et tre i en landsby.
Men familien min vet hvorfor jeg reiser. Jeg reiser fordi det viktigste for meg og Camilla er at mennesker skal få en mulighet til å høre om Jesus. Hele vårt liv handler om at vi ønsker at flest mulig mennesker skal få muligheten til å ta imot Jesus som sin frelser. Det er kun en vei til Gud, og det er igjennom Jesus.
Det de uttrykker er at de setter så pris på at jeg velger å komme til dem, selv om de også forstår at det er krevende.
De innfødte evangelistene er her allerede, og de trenger ikke at jeg kommer for å forkynne evangeliet. Men samtidig så ser jeg at de vi arbeider sammen med her, setter så enormt pris på at jeg kommer. Vi holder oss ikke vekke når det er krevende tider i Europa og resten av verden. Vi er der for dem.
INN I LANDSBYENE Det første vi gjør er å besøke en rekke landsbyer og møte de innfødte evangelistene der de virker.
ØKT FARENIVÅ Mange av våre innfødte evangelister har ekstremt krevende tider, der islamistiske terrorister har tatt over byene og landsbyene deres. Der er det farlig å være en kristen, og ekstremt farlig om du leder en kirke.
8 I
Troens Bevis - Desember 2020
Alle statistikker sier at Mali har minimalt med Covid19 smitte, men det er nok ikke de reelle tallene. Det er få som er døde av Covid19, men smitten er nok mye større.
Hele denne turen ble en litt annerledes reise. Normalt skulle jeg hatt minst to kampanjer. Før jeg reiste fikk jeg tillatelse fra myndigheter og grønt lys fra helsemyndighetene til å holde kampanjer under turen. Men så valgte jeg å ikke gjennomføre kampanjene da vi ikke ønsker å gjøre noe som kunne føre til et smitteutbrudd med Covid19 i Mali.
Istedenfor reiste vi til seks forskjellige landsbyer i Mali for å oppmuntre de innfødte evangelistene og besøke folkene i lokale kirker. Når jeg kommer ut til disse byene og landsbyene så er det bare fantastisk å høre og se hva som skjer. I krevende tider planter evangelistene mange nye kirker, og de ser hundrevis av mennesker som tar imot Jesus. De vitner også om mirakler og under. Jesus er der midt i krevende tider. Han er lyset i mørket. JAO SILVESTRE Jao Silvestre er den første jeg møter, han holder til i Koulikoro. Som følge av en kampanje vi hadde i Koulikoro i oktober 2019, kan han fortelle at det er blitt plantet mange nye kirker. Vekkelsen fortsatte etter at vi dro tilbake til Norge, med flere hundre nye som er kommet til kirkene!
Ca. 91 prosent av befolkningen i Mali bor i unådde folkegrupper.
Jao tar oss med ut til to landsbyer litt utenfor Koulikoro, og forteller med stor begeistring at etter at vi hadde outreach her i oktober i 2019, er mange kommet til tro, og at nå er de snart ferdig med veggene rundt kirken. Den kirken de er så takknemlige for, og som snart er ferdig, tror jeg mange av oss ikke engang ville parkert bilen i. Men for Jao er dette veldig stort, for det er det første kirkebygget noen gang som er satt opp i dette området.
000 ute i distriktet.
stort tre i landsbyen.
Pastorene virker litt skeptiske.
Mens han sitter og prater, kommer tanken; «Tenk, 23 år gammel, har allerede startet tre kirker, og reiser hver eneste dag til forskjellige landsbyer.»
Det første de sier er at de er totalt overrasket over at en hvit mann er kommet til dem i denne tiden. Jeg sier på deres språk at jeg er afrikansk på innsiden. (jeg kan ikke så mange flere ord). De begynner å le, og isen er brutt. Deretter forteller de meg om arbeidet de står i.
KELE Neste sted vi reiser til er Tiebene. Der har jeg aldri vært før og vi har heller ingen innfødte evangelister der. Men vi reiser dit for å se på mulighetene til å sende ut noen innfødte evangelister og kanskje ha en kampanje på et senere tidspunkt.
Den ene av pastorene som møter meg er Kele, en ung mann på 23 år. Han forteller at han har startet tre små kirker rundt om i distriktet. To av kirkene er 60 og 70 km unna, og den siste er 120 km unna. Det er veldig langt på en dårlig vei i Afrika på motorsykkel.
Jeg sitter ned og har et møte med de tre pastorene i området, som består av en by på 100 000 innbyggere og 600
Han forteller om muslimske og anemistiske familier som har kommet til tro. Den ene kirken har de under et
Kele har ingen økonomisk støtte, men jobber litt på kveldene for å ha penger til å reise til disse landsbyene. Jeg begynner å fundere på hvor han er om 20 år. Hvor mange kirker har Kele startet, hvor mange mennesker har han da fått lede til Jesus? Hva om vi hadde sendt Kele ut som en av våre innfødte evangelister, hvor mye mer kunne han ikke da utrette? For hver gang jeg treffer disse evangelistene og lokale misjonærer så skjønner jeg at vi er med på noe som langt overgår det vi forstår. Vi i Troens Bevis og du som partner er med og forandrer denne verden.
Troens Bevis - Desember 2020
I 9
En tidligere muslim som tok imot Jesus da Hans Martin holdt kampanje i en by som het Koulikoro.
10 I
Troens Bevis - Desember 2020
Hans Martin og et team fikk anledning til å holde en samling for en hel skole. Der fikk de presentere evangeliet for elevene.
GASTON Så reiser vi videre til Dioila, byen der jeg hadde kampanje i 2016. Der bor Gaston, en av våre evangelister. Han har vært med på alle våre kampanjer i Mali og jeg regner han som en god venn. Gaston er som en stor kosebamse. Han er blant verdens blideste og ler hele tiden. Gaston driver et stort arbeid i Dioila, han har startet flere kirker i byen og landsbyene rundt. Hver torsdag så drar han på det lokale markedet og samler hundrevis for å fortelle om Jesus og be for syke. Han har stor innflytelse i byen og er godt likt. Når vi kommer så introduserer han oss til ordføreren, politisjefen, høvdingen og andre ledere i byen. Gaston forteller om en muslimsk familie som akkurat har kommet til tro. Denne familien kommer nå hjem til Gaston hver dag for å høre mer om Jesus. Alle disse møtene med våre innfødte evangelister gjør stort inntrykk på meg. De utrykker også en stor glede over at jeg har kommet den lange veien til dem i denne tiden. «De aller fleste har reist ut av landet, men du kommer», sier de.«Du bryr deg virkelig om oss.» KONFERANSE MED EVANGELISTENE FRA MALI OG BURKINA FASO Under oppholdet inviterte vi også alle evangelistene fra Burkina Faso og Mali til en konferanse. Temaet for konferansen var “Nå ut til og sende ut neste generasjon”. Noe av utfordringen i Afrika er at de fleste pastorer, evangelister og ledere er godt oppe i årene. Her er det vanskelig å få en slik posisjon når man er ung. Men vi ønsket gjennom denne konferansen å undervise og oppmuntre dem til å ha tro på neste generasjon.
Jeg må innrømme at følelsesregisteret mitt går fra tårer til glede og latter mens jeg hører på evangelistene. Det er så mange sterke vitnesbyrd at det er nesten så jeg må klype meg i armen. En evangelist forteller at terroristene kom til hans by. I kirken hans ble 40 mennesker brutalt henrettet mens de ødela hus og brant kirkebygninger. Han og familien måtte forlate huset deres i all hast da terroristene kom for å drepe dem. Jeg sitter og hører på denne historien og klarer ikke å holde tårene tilbake. Så kommer neste evangelist. Han forteller hvordan han har sett 3000 mennesker ta imot Jesus og har fått plantet 12 nye kirker i et område der terroristene har herjet. Terroren til de islamistiske terroristene virker motsatt av sin hensikt, det skremmer ikke folk fra å bli kristne, det fører istedenfor til at mange flykter fra islam. Så reiser det seg en veldig stille og forsiktig evangelist. Han forteller at Gud utfordret han til å reise til ett av terroristenes hovedkvarter. Evangelisten ville egentlig ikke, men forteller at når Gud sier noe, så gjør han det. Han måtte snike seg gjennom flere grenseoverganger, og kommer til slutt til hovedkvarteret. Der hører han mange skudd og må gå i dekning. Men allerede etter en uke har 25 mennesker som han har møtt, tatt imot Jesus! Nå vil de nyfrelste at han skal komme tilbake så han kan plante en kirke for dem! Mens jeg sitter og hører på disse historiene, tenker jeg at for et privilegium det er at vi får lov til å støtte og sende ut disse evangelistene. Dette er mennesker som forandrer landsbyer, byer og nasjoner.
Et annet fokus under konferansen var de 4000 byene og landsbyene i Burkina Faso og Mali som ikke har en eneste kirke.
Nå er jeg kommet meg trygt hjem til verdens beste og tryggeste land, men tankene og bønnene er fortsatt hos mine venner i Mali og Burkina Faso.
Deretter ble det også tid for at evangelistene våre kunne få dele litt fra deres hverdag og hva de opplever.
Vi kan tenke at de er heldige de som får økonomisk støtte, men sannheten er at du og jeg er de heldige som får lov til å være med og støtte disse evangelistene. Troens Bevis - Desember 2020
I 11
BILDESERIE
Troens Bevis - Desember 2020
I 13
FELTLEDERE I BURKINA FASO OG MALI:
GUD GLEMMER OSS IKKE For først gang siden mars åpnet utenriksministeren i Burkina Faso grensen så en buss med Troens Bevis evangelister så kunne komme til konferansen i Mali. Konferansen ble en milepæl for evangelistene i denne urolige regionen. De fikk satt nytt fokus på den yngre generasjonen og et nytt mål om å plante en kirke i 4000 unådde landsbyer. Tekst: Bente Rognmo Thakre
Hans Martin Skagestad sammen med Samuel Yaldia (t.v.) og Emmanuel Dembele.
- Vi er så takknemlige for denne konferansen og muligheten til å utvide nettverket for tjenesten vår. Dette er først gang vi kommer sammen for å dele erfaringer fra arbeidet vårt. Vi har fått fornyet visjon, samtidig som vi fikk satt fokus på å lage rom for den yngre generasjonen, forteller Samuel Yaldia. Han er feltleder for 33 evangelister i Burkina Faso i tillegg til sin egen pastor og evangelist tjeneste. - Utenriksministeren gav oss tillatelse til å krysse grensen i en felles buss for første gang siden mars, legger han begeistret til. - Alle på konferansen er blitt veldig inspirert, utfordret
14 I
Troens Bevis - Desember 2020
og dedikert med en ny visjon for våre land. Tusen takk til Troens Bevis og Norge for deres støtte. Dere følger opp og vi kan stole på dere, noe vi setter veldig pris på. Feltlederen fra Mali, Emmanuel Dembele, er enig. - Dette er første gang vi alle fikk møte hverandre. Felleskapet under konferansen var veldig verdifullt for oss, samtidig som det gav oss anledning til sammen å tenke på fremtiden til våre to nasjoner. Vi vil gjerne si takk for at Troens Bevis gjorde dette mulig for oss.
Hans Martin er som en av oss, sier feltleder Emmanuel Dembele (t.v).
Hans Martin Skagestad, som tok initiativet til konferansen, forteller at det er Samuel og Emmanuel som har gjort mulig den store satsningen til Troens Bevis i Vest-Afrika, på tross av omstendigheter som har gjort at de fleste vestlige organisasjoner har forlatt denne regionen. - Det som slo meg så sterkt da jeg traff Samuel i 2011, var at her var det en afrikaner som virkelig brant for sitt land. Det var ikke vestlige penger han var ute etter, for det har vi ikke så mye av, men han var en som virkelig delte visjonen om å se mennesker frelst. Så spurte jeg han etter hvert om han kjente en som delte hans visjon i Mali, og da introduserte han meg for Emmanuel. Jeg tenker at dette er kontakter som virkelig har vært en gave fra Gud. Det har vært veldig enkelt å jobbe sammen med dem, sier Hans Martin.
Emmanuel er rask til å ta ordet. - Da må jeg få legge til at det er ikke alltid enkelt for oss heller å jobbe med vestlige folk, men Hans Martin, han er som oss. Vi elsker han. Min familie og jeg var en lengre tid i Europa, og vi kjenner europeere godt. Men Hans Martin er enkel å jobbe med. Han har et oppriktig hjerte for folket. Takk til Troens Bevis for at dere sendte oss den beste, sier han med et varmt smil. - I løpet av de siste vanskelige årene, med terrorangrep og flere tusen døde, er det ingen nyhetskanaler som forteller om oss. I Burkina Faso er det terrorangrep annen hver dag. Men vi ser at Gud virker. Dette er det sterkeste vitnesbyrdet. Nå ser vi hans kraft mye sterkere enn tidligere. Han glemmer oss ikke når ting er på det vanskeligste.
Troens Bevis - Desember 2020
I 15
AISHA:
FRA MUSLIM TIL LOVSANGSLEDER
Pastor Dieudonne og Aisha Sumot er et afrikansk ektepar med en sterk tjeneste. Dieudonne har ansvaret for alle kampanjene til Hans Martin Skagestad i Burkina Faso. Han reiser rundt til landsbyene og finner ut hvor de største behovene er. Hans kone Aisha er også en viktig del av kampanjene, og har ansvaret for sang og lovsangen. Hun har også gitt ut flere CD’er. At Aisha er en spesiell kvinne, er det liten tvil om når hun forteller vitnesbyrdet sitt. Tekst: Bente Rognmo Thakre
«Min far er en imam i en moske. Men en dag da en pastor kom for å dele evangeliet i vår landsby, ble jeg tiltrukket av lovsangen. Da pastoren leste Johannes 3.16 ble jeg veldig grepet, for jeg hadde aldri lest i Koranen at Gud elsket hele verden. Jeg var opplært til at vi måtte adlyde Gud, men jeg hadde aldri hørt at han elsket oss. Vi hadde heller ikke noe løfte om himmelen. Så jeg begynte å gråte og ba til Gud om at Han måtte vise meg veien.
Etter hvert fikk jeg komme på besøk til foreldrene mine, og de forsikret meg at de ville ikke skade meg. Men de kom ikke i bryllupet da jeg giftet meg. Nå elsker jeg Jesus. Da jeg kom til tro ba jeg om at jeg skulle få lov til å bli Hans tjener, og nå får jeg synge for Herren. Før visste jeg ikke om jeg kom til himmelen. Nå har jeg håpet og vissheten om frelsen. Det gjør at jeg er veldig lykkelig!
Så gikk jeg hjem til min familie. Etter ett år hørte jeg plutselig en stemme en morgen. Den kom til meg tre ganger, og den sa at jeg skulle gå og besøke pastoren og gi mitt liv til Jesus. Jeg kikket rundt meg, men det var ingen der som kunne ha snakket til meg. Da jeg gikk ut i landsbyen vår, så jeg at pastoren satt på en benk. Han fortalte meg at han var på vei til en annen landsby, men at Herren hadde sagt til han at han skulle vente på noen som skulle komme, men han visste ikke hvem det var. Pastoren fortalte meg om Jesus den dagen, og at det var Den Hellige Ånd som hadde talt til meg. Den dagen gav jeg mitt liv til Jesus. Men da jeg ble en kristen, fortsatte jeg fremdeles å gjøre det som muslimer gjør. Men hver gang jeg knelte for å be, ba jeg til Jesus. Dette gjorde jeg i to år. Tilslutt fortalte jeg mine foreldre at jeg var blitt en kristen, og de jaget meg ut av huset. Da tok en annen kristen familie meg inn. Jeg fikk være der mens jeg vokste i troen, og de sørget for meg. 16 I
Troens Bevis - Desember 2020
Aisha og ektemannen Dieudonne har ansvaret for kampanjene i Burkina Faso.
Salg av Parkmaskiner Takk Ribes Elektro for Kommuner til våre og Golfbaner! annonsører! TveitPark
Mob: (+47) 905 60 660 - E-post: gunnar@tveitas.no - www.tveitpark.no
SIGBJØRN HJORTHAUG Fysioterapeut/ Manuellterapeut manuellterapeuten.no
TLF 450 43 860
Trenger du verktøy? - vi har det du trenger! Sveiseutstyr Kompressorer Luftverktøy Håndverktøy Forbrukervarer Kontakt Tikomanik A/S Tlf 69 14 15 46 / 911 07 946 VERKTØY SPESIALISTEN
Spesialist på kristen kristenmusikk musikkog oglitteratur litteraturgjennom gjennom Spesialist på 8075 år.år
Avdeling
Avdeling
BOKHANDEL TELEFON 37 00 46 60 TELEFAX 37 02 81 88
Østregate / Torvgaten 4838 ARENDAL post@hoyerbok.no
VESKEHUSET TELEFON 37 00 46 50 TELEFAX 37 02 81 88
Vi fører alt av skolemateriell og har landets største utvalg i skolesekker
28.01.13 12.53 Side 1
GES STØRSTE • Etablering av selskap
• Fakturering/Lønn/Remittering
US FOR MOBIL FERIE
• Tilgang til eget regnskap; gjøre en del av jobben selv.
• Skanne bilag inn i eget regnskap • EHF-fakturering
• Elektronisk innhenting fra
SIRDALSVEIEN 38, 4376 HELLELAND Tel efon: 51 40 24 00 • post @lundregn sk ap. n o
Tine og Nortura.
Den gode ferieopplevelsen… EIEN 4, 3170 SEM V/TØNSBERG • TLF. 33 30 13 00 • WWW.ASKJEMS.NO
SALG - SERVICE - VINTEROPPLAG YAMAHA - YAMARIN - SUMMERFUN - YAMARIN CROSS - PIONER - BUSTER
LYNGDAL Tlf: 38 33 03 00 |www.ybm.no
Ønsker din bedrift å være med på verdens viktigste oppdrag? Ta kontakt med Daniel Tønnessen daniel@troensbevis.no for å kjøpe sponsorplass på disse sidene.
Troens Bevis - Desember 2020
I 17
AFGHANSK ASYLSØKER FRELST:
FIKK KALL TIL SITT HJEMLAND En afghansk asylsøker kom til Kvinesdal som flyktning. I dag virker han som evangelist i Afghanistan. Flere hundre menn og kvinner er kommet til tro gjennom tjenesten hans. I oktober ble han en av Troens Bevis sine nye evangelister!
Mot alle odds dro asylsøkeren tilbake til Afghanistan som evangelist. Det er stor forfølgelse av kristne og ingen kan åpenlyst vise sin nye tro. (illustrasjonsbilde)
Kamal fikk kall til å dra tilbake til Afganistan. (Illustrasjonsfoto)
K
amals utrolige historie «I år 2000 forlot jeg landet mitt og reiste opp til Europa. Etter å ha vært i noen få land, kom jeg til Norge, der jeg søkte om asyl. Etter å ha blitt intervjuet tre ganger av myndighetene, ble jeg sendt til Kvinesdal, en liten bygd på sørlandet. En dag gikk jeg til det lokale SANA kontoret for flykninger for å sjekke om det var noe post til meg fra myndighetene. Da så jeg en liten bok på disken med persisk skrift. Jeg tok den opp og begynte å lese. Der stod det:
de fleste drømmene mine så jeg at jeg var en hyrde som passet på sauene og geitene i fjellet og dalene. Jeg forstod at jeg skulle passe på Jesus sin flokk da jeg leste dette skriftstedet: «Da sa Jesus: Gi mat til sauene mine.» Johannes 21:17.
«Kom til meg, du som er sliten og full av bekymringer, så skal jeg gi deg hvile» Matt. 11:28
Jeg begynte min tjeneste i Afghanistan i 2007. Jeg gikk til flere provinser der jeg delte evangeliet med unådde folkegrupper som bor i fjellene og dalene og avsidesliggende områder.
De ordene traff meg, og jeg tok boken med meg hjem og leste resten av den. Det var første gang Guds ord rørte ved meg. Jeg tok imot Jesus som min frelser, og etter en stund tok jeg Introkurset «Det Nye Liv» fra Troens Bevis gjennom Kirken i Dalen, hvor jeg også ble døpt.
20 I
I oktober 2006 kalte Gud meg til å reise tilbake til Afghanistan. Jeg bestemte meg for å følge Guds kall og vilje for mitt liv, selv om det var rett før jeg ville fått oppholdstillatelse fra de norske myndighetene.
Jeg holdt bibeltimer med nye troende, utrustet dem og oppmuntret dem til å dele de gode nyhetene i evangeliet med familie, venner og naboer.
Da jeg var en muslim, ba jeg 5 ganger hver dag og fastet hele Ramadan måneden. Men jeg opplevde aldri Guds virke i mitt liv, eller bønnesvar. Det var virkelig Guds nåde gjennom sin Sønn som frelste min sjel. Jeg opplevde store forandringer på det følelsesmessige og åndelige plan.
Gud har velsignet arbeidet vårt. Fra å være 5-6 troende i 2008 og 2009, er vi nå hundrevis av troende som følge av tjenesten som Gud gav meg. Vi har plantet menigheter i landet og har trent opp andre til å gjøre det samme. Vi jobber hardt for å bringe forandring til vårt land og kultur.
Siden den gang har jeg sett og opplevd utrolige ting. Gud har kommet til meg i drømmene mine mange ganger og talt til meg, jeg har fått bønnesvar, og er døpt i Den Hellige Ånd. I
Habir er en av dem som er kommet til tro. Han selger vesker på gatene i Kabul. Han deler nå evangeliet med venner i byen. Det er mange narkomane i Kabul, de fleste er ungdommer
Troens Bevis - Desember 2020
Evangelisten drar og besøker folk langt opp i fjellene i Afghanistan.
FAKTA Afghanistan: Befolkning: 38,7 mill Folkegrupper: 72 Unådde folkegrupper: 67 Offisielle språk: Dari og Pashtu
En husgruppe i Afghanistan som evangelisten underviser.
Kamal begynte sin tjeneste i Afghanistan i 2007.
Troens Bevis - Desember 2020
I 21
Nå er det over 600 kvinner i flere landsbyer som får helse undervisning. Samtidig spres evangeliet fra landsby til landsby. (illustrasjonsfoto)
som er sparket ut hjemmefra og bor på gatene eller under broene. De fleste ser på dem som tyver og vandaler og spytter og kaster steiner på dem. Men Habir er deres venn. Jeg utruster også ledere, og nylig hadde jeg en prat med en broder i troen fra et annet distrikt, og gav han bibler på hans lokale språk, sammen med noen lyd kassetter. Nå har han redskap til å vinne andre på sitt hjemsted. Jeg hadde også nylig en tur opp til et annet fjerntliggende strøk. Der bor det en fredselskende mann som heter Mansur. Han tok imot troen for en tid siden. Jeg tok med meg bibler, sangbøker og en del bøker om helse og hygiene. Der startet vi lese- og skrivekurs for kvinnene. Inntil nå har 650 ivrige kvinner kommet for å lære om hygiene, samtidig som de lærer å lese. Mansur har et hjerte for å tjene Gud, og han går fra landsby til landsby for å undervise hygiene kursene mens han stopper innom for å ta en kopp te og prate med familiene. Slik sper evangeliet seg fra landsby til landsby. Selv vil jeg aldri glemme støtten jeg fikk fra lokale troende da jeg kom til Norge, selv om jeg da var en muslim. Tusen takk for at dere nå er med og støtter arbeidet til unådde folkegrupper her i Afghanistan!
22 I
Troens Bevis - Desember 2020
Den nye evangelisten har vunnet flere hundre mennesker i Afghanistan, ett av verdens farligste og mest utfordrende land.
GI DEN BESTE JULEGAVEN Den sterke historien om Kamal viser kraften i evangeliet. Kamal fikk møte Jesu kjærlighet når han var på det mest sårbare i sitt liv. Fremmed og flyktning i et nytt land, helt alene. Men Jesu berøring i livet hans var så gjennomgripende at han var villig til å risikere alt for å fortelle sine landsmenn de samme fantastiske nyhetene. Det er det Troens Bevis er her for. Å gi mennesker som aldre har fått høre de gode nyhetene, en anledning til å møte Han som elsker dem med en evig kjærlighet. Vil du vær med å gi en gave til misjon? Da er du med på å gi andre den beste gaven de noen gang vil få. Da får de høre at en frelser ble født også for dem.
NASJONAL KONFERANSE FOR UNÅDDE:
VIL HA ALLE MED PÅ LAGET Under høstens nasjonale konferanse for Unådde kom 16 misjonsorganisasjoner sammen for å løfte misjonsfokuset i Norge til øverste hylle. Tekst: Bente Rognmo Thakre
Det var i alt 16 misjonsorganisasjoner som kom sammen til en to dagers nasjonal mobilisering i Bergen for Unådde folkegrupper. Konseptet til konferansen ble først lansert i 2019 etter initiativ fra Troens Bevis. - Målet ifra begynnelsen og fortsatt er at fokuset på Unådde skal bli løftet opp til øverste hylle i misjons Norge. Vi ønsker å få et forsterket fokus på Unådde, for vi ser at det er i ferd med å forsvinne i det vanlige menighetsarbeidet. Også er det en fantastisk inspirasjon å komme sammen som misjonsorganisasjoner med et felles fokus, og for å lære av hverandre, sier Glenn Tønnessen, administrativ leder i Troens Bevis. Han har jobbet med konferanse konseptet helt fra planleggingstadiet i 2018 sammen med Jan Nestvold fra IBRA. Under konferansen i oktober som ble holdt i Troens
24 I
Troens Bevis - Desember 2020
Bevis sin partnermenighet, Credokirken Bergen, fikk alle organisasjonene som var til stede anledning til å presentere seg og sitt arbeid. Alle hadde interessante erfaringer å bidra med. Det ble også tid å knytte nye kontakter og nettverk under pauser og måltider. VELDIG VIKTIG Maria Stølen(25) jobber som språkforsker i Wycliffe og skulle egentlig vært i Uganda, men er koronafast i Norge. - Jeg tenker at denne konferansen er veldig viktig. Noen er ganske små organisasjoner og opplever at det er veldig positivt å se at flere jobber med misjon! Og at vi er ikke i konkurranse med hverandre, og det er mange måter å samarbeide på. Hovedtalerne under konferansen i år var Troens Bevis
Her er representanter fra de 16 arrangørene på Unådd konferansen: AsiaLink, BlitzPartner, Credokirken, Den Evangelisk-Lutherske Frikirke, Frontiers, Gå Ut Misjon, IBRA Media Norge, IMI-kirken, Israelmisjonen, NORME, Normisjon, Salt & Glocal, Tent, Troens Bevis Verdens Evangelisering, Ungdom i Oppdrag, Wycliffe.
sin feltleder i Kina (se egen sak), misjonsforsker Duane Frasier fra Joshua Projects og Jeannie Marie, som har virket blant en Unådd folkegruppe og har skrevet bok om hvordan en kan nå ut til innvandrere på ens eget hjemsted. RYSTENDE STATISTIKKER Under de to dagene konferansen pågikk, kom det blant annet frem at 40 prosent blant verdens befolkning tilhører en av de 7400 unådde folkegruppene som fremdeles ikke har fått evangeliet på en bærekraftig måte. Det vil si at evangeliet har kraft til å vokse blant folkegruppen uten hjelp utenfra. For å oppnå det, må
minst 2 prosent av befolkningen være frelst eller evangeliske kristne. - Evangeliske kristne er dessverre blitt et ladet utrykk i dag på grunn av valget i USA; men den opprinnelige definisjonen stemmer fremdeles, forklarer misjonsforskeren. - Nemlig at en tror på Jesus som frelser, at en må ta et personlig valg for å bli frelst, og at en må gi evangeliet videre for at andre skal bli frelst. - Vi vet også fra internasjonale studier at 87 prosent hinduer, buddhister og muslimer har veldig liten kontakt med
kristne, uansett hvor de bor i denne verden, la han til. I tillegg kom det frem at kun 1 prosent av innsamlede midler til misjon på verdensbasis går til Unådde. STØRRE REKKEVIDDE Det ble presisert at misjonsbefalingen er fra hele Guds legeme til hele verden, og at ingenting kan erstatte en levende person ute i feltene, men at vi har forskjellige måter å bidra på, som gjør at vi kan fullføre oppgaven mer effektivt. Tidene vi lever i har også forandret seg, slik at nasjonale fronter i dag misjonsoppdraget i mye større grad enn
Troens Bevis - Desember 2020
I 25
tidligere, mens folk utenfra trer støttende til i bakgrunnen med midler, utrusting og trening. Det har vist seg å være langt mer effektivt med en mye større rekkevidde. Jeannie Marie begynte med å fremheve den grove urettferdigheten av at 3 milliarder unådde mennesker i dag har ikke fått høre evangeliet. Hun fortalte om sin egen misjonsreise fra å være barn av misjonærer på Filippinene til sin egen misjonsoppvåkning som 38-åring. Da oppdaget hun plutselig at det var innvandrere, immigranter og utenlandske studenter i hennes eget nabolag som aldri hadde fått høre evangeliet. - Da vokste plutselig min egen misjonsintelligens, fortalte hun. - Jeg begynte et utadrettet arbeid i min egen by, og måtte lære meg hva det tar å bli kjent med folk fra andre nasjoner. Det å blir deres venner. Også vil de høre om Jesus, forteller hun. Hun har skrevet en bok om dette som ble lansert på konferansen av organisasjonen Frontiers. Den heter «Til Naboer og Nasjoner».
NASJONALT MOMENTUM Glenn Tønnessen forteller at Unådd konferansen i år fikk et stort nasjonalt momentum og gjennombrudd da mesteparten av den kristne pressen fokuserte på konferansen, og dermed var med på å oppnå hovedmålet om å sette misjon til Unådde i fokus på nasjonalt plan.
Hva tenker du at dette vil betyr for de Unådde fremover?
- Med et økt fokus her i Norge, vil det forhåpentligvis gi en større innsats utad mot de unådde. Det er jo målet med å løfte dette fokuset i Norge, og det tror jeg det vil, at det vil føre til en økt innsats. Vi tenker at vi virkelig må øke innsatsen når det gjelder å nå de unådde. Neste konferanse er allerede planlagt og blir 22.-23. oktober 2021. Vi har også et mål om at de aller fleste misjonsorganisasjoner i landet skal være deltakere og flere har gitt signaler om det. - Så må jeg også legge til at det er fantastisk at vi kommer i sammen som så mange misjonsorganisasjoner, det har vel aldri hendt før. Det at vi nå trekker sammen gir en veldig flott synergi effekt, oppsummerer Glenn Tønnessen.
Lena Vega.
Bibelskoleelev Lena Vega: - På den nasjonale konferansen for Unådde folkegrupper sist helg var det spesielt en ting som imponerte: Alle ungdommene som kom! - Jeg får hjerteklapp hver gang jeg hører ord som unådde, nasjoner og folkeslag, sa Lena Vega fra Levanger. - Det vi har hørt er levende og relevant! Tre deltagere var med på konferansen fra Troens Bevis, i tillegg til at en av Troens Bevis sine feltledere var en hovedtalerne. F. v.: Rune Edvardsen, Bente Rognmo Thakre og Glenn Tønnessen.
26 I
Troens Bevis - Desember 2020
RUNE EDVARDSEN:
VIL VÆRE EN STØTTENDE HÅND FOR DE UNGE Rune Edvardsen, daglig leder for Troens Bevis, synes det er flott å få dele erfaringer fra strategien som i mange år i stor grad var unik for Troens Bevis, nemlig det å utruste og støtte nasjonale evangelister. - Det var en av våre feltledere i Sørøst-Asia som var med som hovedtaler, og det har vært veldig fascinerende å høre hva han forteller, sier Rune Edvardsen.
- Nå håper vi på et enda sterkere og tydeligere samarbeid mellom flere av misjonsorganisasjonene i Norge fremover. - Også må jeg legge til at det har vært spesielt fint å få møte flere unge som deltar på konferansen, og som også brenner for misjon. De strekker jeg og vi som organisasjon ut en støttende hånd til.
Rune Edvardsen var med og fortalte om nye muligheter som åpner seg i misjonsfeltene. Troens Bevis - Desember 2020
I 27
Deltagere på Unådd konferansen:
Fv: Simen Andreas H. Askeland og Nathen Osnes.
Simen Andreas H. Askeland (21) og Nathen Osnes (24): Hvorfor er dere her på denne konferansen?
Jenny Feidal fra Frontiers Norden.
Jenny Feidal, Frontiers Norden Jenny og ektemannen er for øyeblikket koronafaste i Norge. Men tiden går fremdeles til verdifullt arbeid. - Jeg og min mann var teltmakere i Aserbajdsjan i 15 år etter jernteppet falt. Frontiers har fokus på de som er minst nådd blant muslimer. Nå mens vi er koronafaste, reiser vi og utruster og mobiliserer menigheter og lærer opp folk hvordan de kan nå muslimer lokalt her i Norden. Det at det finnes en konferanse som dette er kjempebra, alle kan vi bare sende en håndfull. Vi er nødt for å snakke sammen. Konferansen gir nettverk og vi kan gi utrykk for våre behov. Vi hørte fra plattformen om behovet for fire leger i et stengt muslimsk land. Slik kan vi dele resursene for å utruste, disippelgjøre og sende.
Klarer dere å nå ut til muslimer i Norge?
- Ja, folk i menighetene gjør det når de forteller bibelhistorier og sitt eget vitnesbyrd. Vi er kalt til å gå til dem som er slitne og tørste. Men vi oppfordrer også menigheter til å be for arbeidet blant de unådde.
28 I
Troens Bevis - Desember 2020
Simen: - Jeg brenner for misjon og har kjent på Midtøsten, Syria og Irak, så når jeg fikk mulighet til å være med på denne konferansen måtte jeg bare gripe sjansen. Nathan: - Jeg har jobbet fulltid i fire år og har vært utsendt fra Pinsekirken Tabernakelet, men driver selvstendig arbeid på Filippinene og Ny Guinea. - Unådd konferanse, det kapret hjertet mitt. Jeg jobber fast med å bygge menigheter, jeg drar inn i områder der folk aldri har hørt evangeliet. Jeg kom hit for å bli oppmuntret og for å treffe andre som jobber med det samme. Simen: - Jeg er her fordi jeg er interessert i misjon. Jeg fikk kallet da jeg gikk på bibelskolen. Vi fikk besøk av Åpne Dører, og jeg fikk hjerte for Midtøsten. Jeg skulle egentlig til Irak og lage påskeleir for barn, men koronaviruset stoppet meg. Her er vi ett forum som brenner for det samme og som kan etablere nettverk. Nathan: - Jeg tror felleskapet er viktig så vi ikke føler at vi er aleine. - Tror det blir stor oppmuntring for mange å komme sammen. Det som banker i mitt hjerte spesielt er at andre yngre skal bli reist opp til å brenne for misjon. Så jeg motiverer menigheter med historier. Simen: - For meg personlig er det veldig inspirerende å lære av de som har vært ute og har visdommen som jeg mangler!
Maria Stølen (25) Wycliffe: - Jeg skulle vært ute i Uganda akkurat nå, men sitter koronafast som flere andre. Jeg er språkforsker, slik at jeg hjelper andre oversettere med språket de bruker. Jeg lærer dem å oversette så det blir et naturlig språk, og det å få laget et skriftspråk. I arbeidet vårt har vi kurs der vi inviterer folk fra hele Afrika både lokalt, regionalt og nasjonalt. Vi lære opp nasjonale til å gjøre arbeidet, altså oversette Bibelen.
Folk kommer fra Sudan, Tanzania, Kenya får å lære hvordan de kan jobbe med eget språk. Også tenker jeg at denne konferansen er veldig viktig. Noen er ganske små organisasjoner og opplever at det er veldig positivt å se at flere jobber med misjon! Også er vi ikke i konkurranse med hverandre, det er så mange måter å samarbeide på! Maria Stølen er språkforsker for bibeloversetterselskapet Wycliffe.
Svein Magne Pedersen: Misjonen Jesus LegeR - Jeg blir veldig interessert av å se og høre om alt arbeidet som går ut ifra Norge. Jeg er jo en evangelist. Mitt kall er hele jorden, og det er vi jo alle kalt til i misjonsbefalingen. Selv var jeg pastor fra 82-88 i to byer i Canada blant den indianske urbefolkningen. Nå driver jeg et stort bønne- og helbredelses arbeid fra morgen til kveld her i Norge. Vi har fått 26 000 forbønns telefoner bare fra januar til september i år. Så jeg jobber 70 timers
uke. Mitt liv består i en lang rød tråd i bønn og å ta hånd om 130 000 brev til de som har tatt kontakt med oss. - Jeg ser også at når stormene og kampene kommer og misforståelser med avis skriverier blåses opp, blir en ofte stående alene. Jeg tenker at vi må lære mer om hverandre og bli kjent med brødre og søstre i troen. Da står vi sterkere.
Lars Øyvind Kroka (20) og Jin-Samuel Gare Nilsen (22): Både Lars og Jin-Samuel studerer teologi og ledelse i Stavanger mens de jobber som praktikanter for IMI-kirken sitt internasjonale misjonsarbeid. Hva gjør dere? - Vanligvis ville vi besøkt et bredt felt i Thailand og Kambodsja der IMIkirken støtter innfødte evangelister. Vi gir ledertrening og coaching til evangelistene. De gjør selve arbeidet i feltene. Hva tenker der om denne konferansen? Lars: - Den er helt fantastisk. Det er så gøy å se forskjellig kirker og grupper komme sammen og å se den helthetlige kirken komme sammen. Også er det gøy å være ung her, vi får
Svein Magne Pedersen fra misjonen Jesus Leger.
mye oppmerksomhet, og flere spør hvordan kan de kan støtte oss, det er utrolig oppmuntrende! Jin: - Det er utrolig mange misjonsorganisasjoner der mange er relativt homogene, og det jeg finner ut av er at vi byr mye på det samme. Dette er relasjonsbygging, disipler som gjør disipler. - Jeg personlig blir mest engasjert i Troens Bevis sitt arbeid og den bredden organisasjonen har, er imponerende. Det å sende ut evangelister gjennom andre organisasjoner er unikt, og noe som jeg har lyst til å bli bedre kjent med. Jeg har selv et tydelig misjonskall, som jeg både elsker og hater, ler han.
F.v: Jin-Samuel Gare Nilsen og Lars Øyvind Kroka.
Troens Bevis - Desember 2020
I 29
To partnermenigheter:
TEAMARBEID ER
NØKKELEN TIL Å LYKKES Både Credokirken i Bergen og IMI-kirken i Stavanger er strategiske partnermenigheter av Troens Bevis. Begge var sterkt representert under Unådd konferansen i høst, og gir uttrykk for at misjon er en hovedprioritering i menighetslivet. Vi har tatt en prat med Per Ove Berg, internasjonal pastor i Credokirken, og Terje Høyland, internasjonal leder i IMI-kirken, Stavanger. I dag støtter Troens Bevis 42 innfødte evangelister gjennom Credokirken sitt arbeid, og 70-80 innfødte evangelister gjennom IMI-kirken. Tekst: Bente Rognmo Thakre
Dere er begge partnermenigheter av Troens Bevis. Hva betyr det for dere? Per Ove: - Partnerskapet har hjulpet oss i utsendingsfasen, det å kunne sende ut flere, og å kunne nå mye lenger. Vi har samme DNA og har samme lidenskap for misjon og vi kan dra veksel på hverandres evner og kall. Det er slik teamarbeid virker, også på menighets- og organisasjonsnivå. Det er ingen som lykkes dersom de ikke jobber i et team, det er helt sikkert. Terje: - Evangelistene er jo egentlig utrykk for en prosess som handler om at vi ble en familie. Helt i begynnelsen da vi skulle etablere et arbeid i Kambodsja fikk jeg endel motbør fra egen organisasjon, som ikke forstod hva vi holdt på med. Men da ringte jeg til Troens Bevis og spurte om det var mulig å komme på besøk og stille alle spørsmålene til noen som kunne si at nei, du er ikke gal, dette går bra! Og Troens Bevis sa kom kom, og gav oss tilgang til absolutt alle ressurser og all innsikt. Og utifra det så begynte det et vennskap. Også begynte det å gnistre og det ble skapt en familie relasjon, og det neste steg var «hva hvis vi gjør noe sammen?» Evangelistene ble måten å konkretisere denne nye relasjonen og den nye familien. Også har vi lagt det opp slik at vi hvert år turnerer forskjellige deler av Norge med
30 I
Troens Bevis - Desember 2020
en misjonskonsert, og sammen skaffer nye partnere rundt forbi. Slik at vi får finansiert stadig flere evangelister. Totalt er det blitt til over 120 evangelister. 40 av dem er oppgradert til uavhengige evangelister etter fem års støtte. Så det er på en måte en familiegreie, å reise på tur sammen. Og det med evangelister er på en måte konsekvensen av en relasjon, mer enn at det er selve tingen. Så det har vært en god opplevelse at vi er to forskjellige univers som har funnet sammen. Jeg tror det er viktig å sette ord på at hver slik bevegelse har sin logikk og sin virkelighets verden og sin måte og gjøre det på. Det som er bra koster ofte litt. Men for en takknemlighet. Den er mye større enn 70-80 evangelister. Jeg tror vi vil se mer og mer at kirkebakgrunn som var uoverkommelige grenser kan legges til side for det er noe som er mye viktigere. Vi går fra en type med lukkede misjonsselskap til å bringe Guds budskap ut. Hvor den enkelte er ikke så viktig, men at folk blir frelst og disippelgjort og lagt til menigheter er det som er viktig. Tror du det er noe som vi nå ser skje her på denne konferansen? Terje: - Ja, definitivt. Et stort sted i riktig retning, som jeg tror vi vil få se mer av til neste år. Jeg tror vi kommer til å se enda flere av landets misjonsorganisasjoner bli en del av dette.
F.v: Terje Høyland fra IMI-kirken Stavanger og Per Ove Berg fra Credokirken Bergen.
Bare den lille tiden vi har hatt sammen, så ser jeg at det samme skjer. At vi sitter og snakker sammen rundt bordene. Det begynner å gnistre mellom de ulike organisasjonene. Jeg tror det er så enkelt at vi må begynne å bruke tid sammen. Hva tenker dere om betydningen av denne konferansen? Per Ove: Jeg tror jo det at det er ofte at veien blir til mens du går. Personlig har jeg hatt veldig glede av å bli kjent med flere av de som står i ansvarsfulle roller i Norge. Jeg håper at neste steg blir enda tettere. Ja, for ellers er det ikke mange andre steder å treffes under denne tematikken? - Ja, det er viktig man må møtes, man må bruke tid sammen, bli kjent og føle at vi er en familie og på samme lag. Så ser vi også for oss at vi virkelig vil mobilisere i forhold til den unge generasjonen i neste fase. En setting hvor lederne får komme sammen, og en setting for de unge.
Dere kommer begge fra to sendemenigheter med stort misjonsengasjement. Det er ikke noe en kan ta for gitt lenger. Hva kan vi gjøre i menighetene for å øke misjonsengasjementet? Terje: - For oss var det et før og etter at vi fikk ansvar for Kambodsja og fikk lederskap der. Martin Cave, vår pastor, sa noe slikt som at hvis Normisjon hadde invitert oss til å gi inn i det, hadde vi kanskje gitt 50 tusen kroner. Men fordi vi fikk eierskap så gir vi en million i året, så eierskap er nok en stor bit her, at vi har fått lov til å vokse inn i eierskap utforbi Norge. Per Ove: - Hos oss tror jeg mye av engasjementet har kommet fordi vi har helt fra begynnelsen hatt regelmessig besøk av misjonærer som har fortalt hva de opplever, og gitt rom for dette i
forkynnelsen. Men jeg tror det er mye å gå på fremdeles. Vi sender ut en del korttidsteam der ofte den største hensikten for dem er å få misjon under huden, at det er noe som de bærer med seg fremover. Terje: - Den røde tråden handler noe om eierskap og å få være med ute på team. Det skaper et eierforhold. Også handler det om et lederskap som prioriterer, og gir det rom. Det er ikke et misjonsutvalg i et hjørne, men en menighetssak, og den saken er nummer en, som jo handler om å bringe Jesus ut lokalt, nasjonalt og til verden. Vi nyter veldig godt av et lederskap som gir misjonsengasjementet plassen det er ment å ha. Her ser jeg også at M28 blir viktig, ikke bare å løfte fokuset på Unådde, men å løfte vår visjon om å lede folk tilbake til Pappa Gud og se at de blir disippelgjort, jevnt over hele verden.
Troens Bevis - Desember 2020
I 31
EN FELTLEDERS STRATEGI I KINA:
Tenner brannen i asken En av de tre hovedtalerne under Unådd konferansen i Bergen var Troens Bevis sin feltleder i Kina. Han mener at med hastigheten som store grupper tar imot troen på, kan landet snart ha 400- 500 millioner kristne. I dag er det uoffisielle tallet 130 millioner. I sitt innlegg delte han en misjonsstrategi for landet sitt som har båret store frukter. Tekst: Bente Rognmo Thakre
- Det som er viktig å huske er at mange av de unådde områdene i verden i dag har også veldig strenge restriksjoner for misjon og evangelisering, begynte feltlederen. På grunn av korona tiltakene kunne han ikke komme til konferansen, men deltok med undervisning via videoskjerm fra et annet asiatisk land. - Da jeg reiste inn til Kina for første gang, fikk jeg en helt ny forståelse av bibelverset i 2 Timoteus 2:2: «Alt du har hørt meg forkynne i forsamlinger, skal du forkynne videre til mennesker som er trofaste, og som også er i stand til å undervise dette videre til andre.» (Hverdagsbibelen) Han forklarte at i dette bibelverset snakker Paulus om fire generasjoner. Det er Paulus, Timoteus, de trofaste og andre. - Som en del av de trofaste, er det vårt ansvar å nå ut til unådde ved å disippelgjøre andre. - Så dette er ikke bare forkynnelse, det handler om trening og utrustning av menn og kvinner slik at de kan gå ut og forvandle andre menneskeliv med evangeliet.
32 I
Troens Bevis - Desember 2020
Feltlederen fortsatte med å si at det er vår oppgave som troende å gi videre det vi har i våre hender og hjerter. Slik kan sannheten bli sluppet løs i nasjonene. - Så det å beholde sannheten i våre egne hjerter og familier er ikke nok, vi må sende det videre fra en nasjon til en annen. Han understreket at dette brevet kom til Timoteus mens Paulus satt i fengsel og han snart skulle henrettes. Han forklarte at Paulus største bekymring var ikke at han skulle dø, men hvem som skulle ta over kallet etter han. - Da jeg leste dette verset talte det sterkt til meg. Jeg begynte å tenke på min nasjon på utsiden av min familie og hjemby, og at det handler ikke bare om å omvende mennesker, men å gjøre dem til disipler. Da jeg først kom til Kina, møtte jeg noen kristne, men de var absolutt ikke i brann for evangeliet. Åndelig sett var de døende og miserable etter generasjoner med lidelse og forfølgelse. I hjertene sine hadde de aske, og Gud sa til meg at min oppgave er å tenne opp brannen i asken igjen. Den kinesiske feltlederen fortalte videre at misjon i første rekke ikke handler om å konvertere mennesker til kristendommen, men å vise dem hvordan Guds rike ser ut. Spesielt at de
unge må få se hva livet til en troende er. - Så Herren gav meg mer åpenbaring om hvordan jeg skulle utruste menn og kvinner så de blir sterke i troen. Å grunnfeste dem i Ordet, i stedet for kun å gi dem en strategi. - Jeg kan hjertespråket deres. Jeg vet hva som skjer i landet. Selv kommer jeg fra en kinesisk minoritetsgruppe, men foreldrene mine måtte flykte fra Kina til et annet asiatisk land under forfølgelsen til Mao. Så vi har det samme hjertet og den samme kulturen og ser like ut. Men jeg måtte utvikle en visjon, et fokus og en strategi. Først må de troende forstå at de er alle evangelister når de tar imot Herren. For det andre har jeg utviklet 250 undervisningsleksjoner fra 1. Mosebok til Johannes Åpenbaring. Resultatet av denne strategien er at nå har feltlederen over 6000 innfødte evangelister ute i tjeneste i Kina. - De fleste støtter seg selv, fordi de er i brann for Herren. Men spesielt ute på landet trenger evangelistene ekstra støtte, fordi de er veldig fattige. Så vi sender dem ut etter at de har fått trening. Hver person som kommer til tro når ut til unådde folk i restriktive områder. De har mer frihet enn oss og de kan gjøre mye mer i det skjulte enn det vi kan. De jobber mye raskere enn en vanlig
Feltlederen forteller at det sanne evangeliet er nå på vei inn i flere Tre-selv-kirker i Kina.
misjonær. Det vi ser er at hele landsbyer kommer til Herren! Han forteller at han kaller evangelistene for Jesu fotsoldater. De reiser fra landsby til landsby. Slik får de nye troende oppfølging av evangelistene. De går ut i feltet, og hver dag skjer det omvendelser. Nylig var det 65 personer som ble døpt på et hotellrom. De beveger seg raskt fra ett sted til ett annet. - Det vi også ser er at den kinesiske Tre- selv-kirken er en død kirke. Det er en patriotisk bevegelse og de må hele tiden gå på kompromiss med myndighetenes reglement. Så de ble fienden til undergrunnsmenighetene. Og undergrunnsmenighetene ble veldig redde for dem. - Men på grunn av min egen familiebakgrunn i Kina, kan jeg bevege meg fritt i Tre-selv-menighetene uten frykt. Jeg har fått kontakt med ledere for Tre-selv-kirkene og delt med dem om det virkelige livet med Jesus. Mange av dem er veldig interesserte, og nå har tre Tre-selv-kirker kontakt med undergrunnsmenigheter, og evangelistene våre i undergrunnsmenighetene har fått adgang til Tre- selv-kirkene, der mange nå blir frelst! Det offisielle kristne tallet i Kina er 30 millioner kristne, men det reelle antallet er over 130 millioner i dag. Det er flere enn antall medlemmer i kommunist partiet. Feltlederen brukte også litt tid på å si hvor høyt han verdsetter vennskapet med Rune Edvardsen og Troens Bevis. - Det å få være en del av Troens Bevis sammen med Rune Edvardsen har vært fantastisk. Gud brakte oss sammen. Jeg
har møtt mange misjonærer, men Rune er helt unik. Vi har jobbet sammen som partnere i flere år, der Troens Bevis har støttet evangelister i Kina. - Men tilslutt så vil jeg gjerne fortelle en historie. Vi har over 3 millioner troende i Sør-Kina, så jeg følte jeg skulle fokusere på å nå de avsidesliggende områdene som ikke har troende, og hvor buddhismen er sterk. Vår hovedperson i dette området ble ofte arrestert, nå har vi 25 av våre evangelister i fengsel. En har fått 8 år, andre har fått 6 år, 10 år og 15 år. Jeg smuglet 50 000 bibler til Kina og da biblene endelig kom frem, delte vi dem inn i mindre enheter på 500. Hovedpersonen bak bibelsmuglingen ble arrestert, men folk blir fremdeles berørt av Guds kraft. Også har vi også 5000 kinesiske bønnekrigere som ber for Kina og resten av verden hver dag! Selv om tallet på troende nå er oppe i svimlende 130 millioner troende, tenker han at med den hastigheten som store grupper nå tar imot troen på, er det ikke lenge før Kina har 400-500 millioner kristne. - Jeg tenker også at dersom vi ikke lar Guds ånd få plass i Kina kan det bli et farlig sted, også for resten av verden. Men dersom Kina blir forvandlet vil det også ha en enorm betydning for resten av verden. Kineserne er frempå i forretninger, men de er også veldig frempå når de har funnet sannheten. Jeg ser flere troende i Kina som kjøper enveis billetter til muslimske land for å evangelisere som teltmakere. Troens Bevis er blitt en stor del av oss, men Kina er enormt, og vi trenger dere alle, oppmuntret han via videooverføring fra Asia.
Troens Bevis - Desember 2020
I 33
: T E T L E F S N O J S I M NYTT FRA VIETNAM:
- Nå er den første familien fra den etniske minoritets gruppen Ksingmul i vår provins kommet til tro, forteller en av våre evangelister i Vietnam. - Før de ble kjent med Jesus var de ekstremt fattige. De bodde i et hus laget av bambustrær og blader. De hadde ikke utdannelse og var syke. Selv om de ikke kom på møtene vi holdt, dro vi på besøk til dem, og vi fikk be for dem. Litt er litt forandret ting seg. Gud helbredet faren, og vi hjalp dem med å finne jobber. Ettersom familiesituasjonen deres ble bedre, begynte de å komme på møter på tross av at kirken er 100 km unna der de bor. De ble velsignet med et ordentlig hus av stein og sement. Vårt håp er at det nå vil være flere familier i Ksingmul gruppen som får høre om Gud og blir frelst. Tusen takk til alle våre misjonspartnere som gjør dette mulig! Det er i dag 87 innfødte evangelister i Vietnam som får underhold fra Troens Bevis.
KAMBODSJA:
TOK IMOT TROEN PÅ TROSS AV SPRÅK BARRIERE. I januar i år gikk ett av våre team med to evangelister i Vietnam over grensen til Kambodsja for å vitne. Den dagen gikk vi til en familie og møtte to Khmer jenter. Jeg følte meg ledet til å dele evangeliet med dem, og det var to der som kunne tolke for oss fra vietnamesisk. Men etter en liten stund skjønte jeg at tolken ikke klarte å oversette det vi delte, så jeg fortsatte bare å snakke til dem på vietnamesisk. Men mirakuløst talte Den Helliga Ånd til dem gjennom oss. Etter å ha delt evangeliet med dem, spurte jeg om de ville ta imot Jesus i sine hjerter, og begge to sa ja. Jeg hjalp dem med å be frelsesbønnen på vietnamesisk. Og de sa bønnen på flytende vietnamesisk! Etterpå spurte vi dem om de kunne noe vietnamesisk, og de sa nei. All ære til Gud, vi klarte å forstå hverandre med den Hellige Ånds hjelp!
34 I
Troens Bevis - Desember 2020
INDONESIA:
FÅR FORKYNNE I FENGSEL I Indonesia fikk I55 innsatte høre evangeliet over Zoom samling på internett i et høyrisiko fengsel! Vårt oppfølgingskontor i Indonesia har fått tillatelse til å starte et arbeid i dette fengselet. Bokser som ble levert til sikkerhetsvakten før Zoom møte, inneholdt instant noodles og kopier av Introkurset "Det Nye Liv" for de innsatte. En av dem som kom på samlingen var Eben. Det var en venn som inviterte han med på møte, og han gikk for å få gratis mat. Men han ble sterkt berørt under lovsangen, og han tok imot frelsesinnbydelsen på slutten av samlingen. Derfor tok han også imot Introkurset «Det Nye Liv» så han kunne lære mer om den kristne troen. Etter at han begynte å lese kurset, ble han så begeistret over det han lærte at han spurte når neste møte skulle være. Flere samlinger er allerede planlagt i løpet av kort tid.
NEPAL:
TRE NYE GATEGUTTER FÅR HJELP Nylig fant vår innfødte evangelist i Pokhara tre nye gatebarn som gjerne ville ha hjelp. -Vi prøver å lage en trygg plass for gateguttene i Pokhara under pandemien. Nylig kom vi over tre nye gutter som gjerne ville ha hjelp. Etter å ha gitt dem mat, tok vi dem til et sted der de kunne bli testet. Heldigvis var de negative, og nå får de bo på et trygt sted hos oss. For mange av gateguttene vi hjelper er det første gang de får oppleve omsorg og Guds kjærlighet gjennom andre mennesker. Du kan følge dette arbeidet på Facebook siden: We can change
THAILAND:
DØV KVINNE HELBREDET - Mange får oppleve Guds kjærlighet og helbredelse, forteller en av evangelistene i Thailand. - Ved å dele ut bibler og Introkurset ”Det Nye Liv” når vi besøker landsbyene, er det flere som kommer til tro. Vi opplevde ett spesielt tilfelle med en døv kvinne i Tong Dang landsbyen. Hun var født døv og led av nedsatt syn på grunn av diabetes og kronisk hoste. Vi hadde møtt henne da vi først kom til landsbyen og bedt for henne et par ganger. Men en dag gikk jeg hjem til henne på besøk. Da oppmuntret jeg henne til å kaste alle avgudene hun ba til ut av huset. Det gjorde hun, og hun gav sitt liv til Jesus. Rett før jeg skulle dra ba vi til Gud for beskyttelse og helbredelse. Ett minutt etterpå ble hun mirakuløst helbredet! De døve ørene kunne høre igjen, synet ble klart og den kroniske hosten stoppet! Datteren hennes som ble vitne til det som skjedde, ville bli kjent med Gud med en gang. Hun har nå blitt en sterk troende, og deler med alle mirakelet som skjedde med hennes mor. Troens Bevis - Desember 2020
I 35
Tusen takk for at du har stått sammen med oss i 2020.
Troens Bevis ønsker dere en riktig God Jul og et velsignet godt nyttår! nyttår! Sammen tar vi evangeliet til de unådde og forandrer menneskeliv.
