Troens Bevis Magasinet: Juli 2023

SOMMERSTEVNET FORANDRET LIVET TIL FAMILIEN HUSVEG:

«FØLTES SOM OM VI KOM HJEM»

SIDE 11

INGFRID (90) FRA TONSTAD: «JEG ER SÅ VELSIGNET»

MISJONÆR BLE SKUTT, MEN

GEVÆRKULA FORSVANT SIDE

SIDE 16

UTGIS AV TROENS BEVIS VERDENS EVANGELISERING

Sarons Dal, N-4480 Kvinesdal | Telefon: (+47) 38 35 75 00 | Faks (+47) 38 35 75 01 | E-post: mail@troensbevis.no | Nettsted: troensbevis.no

Opplag: 5400 | Trykkeri: Ålgård Offset AS

REDAKSJONEN

Ansvarlig utgiver: Rune Edvardsen Ansvarlig redaktør: Sten Sørensen Redaktør: Bente Rognmo Thakre Grafisk design: Mariell Talstad

Skribenter og foto: Bente Rognmo Thakre, Rune Edvardsen, Harald Mydland, Svein Andersen, Wendy Wakode og Sten Sørensen.

ABONNEMENT

Sendes ut gratis i Norge og Norden. Frivillig kontingent: kr 349,- pr. år. Abboner ved å skrive "blad" til SMS: 2377

Gavekonto: Norge: 3000.37.32750 | Danmark: 9570 16580546 | Sverige: 7 42 87-4 | Finland: 800014 70201790 | Færøyene: 9870-4300425

Arabiske kristne i Nasaret hjelper jødiske Holocaust-overlevende

Spesielle tider?

Jeg hører ofte det snakkes om «i disse spesielle tider», og at det som skjer må være tegn på endetiden. Det kommer an på hvor i verden en befinner seg. I Vesten har vi stort sett hatt fred og velstand en lang periode, men andre steder har de hatt flere hundre år med de tegn vi leser om i endetiden. Hadde vi spurt en afrikaner for 200 til 500 år siden da europeerne koloniserte 85% av verden, ville de snakket om krig, hungersnød og jordskjelv på samme måte som vi her gjør i dag. Men nå merker plutselig vi at ting kommer nærmere oss.

«Frykt ikke, se jeg er med dere helt til verdens ende», sier Bibelen. Enden kommer når alle folkeslag har hørt evangeliet, sier Jesus. Derfor ønsker jeg med disse få ordene å oppmuntre til handling og arbeide nå i den beste tid for evangeliets muligheter noen gang i historien. Jeg har talt om og skrevet dette flere ganger tidligere. Nå må vi være som speiderne som så muligheter og ikke frykten da de speidet i løfteslandet.

Kjære venner; det er i det umulige Guds kraft virker. Det er i tvilen at troen skinner gjennom. Det er i kamper vi kan vinne seier. Dette gjelder i våre bygder og byer og like til jordens ender. I land med den største kampen ser vi de største resultater av at evangeliet vinner frem. Vekkelsene pågår i de utsatte områdene, og av en eller annen grunn dessverre ikke i Vesten der rikdom og mere fredelige forhold råder.

Jo, det er mye som skjer, men hold fokus. Han som har all makt, er fremdeles Han som har makten. Ingen jordisk beslutning eller personlighet kan ta den fra oss. VI MÅ BARE FØLGE JESUS UT I

HANDLING OG GJØRE NOE MED DET VI SER, SIER OG BER OM. Det ser ut som strategien til fienden virker. Han visker ut alvoret og fokuset.

Jeg ser våre lokale misjonærer maler mulighetene foran mine øyne hver dag. Der det er tro og handling, går evangeliet frem og møter menneskers behov. Verden har aldri sett mere vekkelse enn nå!

De spesielle tider er kanskje at vi som tror er blitt blendet av frykt og handlingslammelse. Fokuset kan ofte bli på oss selv og ikke på de som enda ikke har funnet troen.

LA OSS LAGE SPESIELLE TIDER DER FOLK FÅR SE DEN EKTE JESUS!

EVANGELIETS KRAFT

«For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker.» Rom 1, 16.

Evangeliet som er de gode nyheter, forvandler menneskene totalt. Legevitenskapen er kommet langt. Ved å spise noen små piller kan vi holde oss friske. Tabletter kan holde hjertesykdommen i sjakk. Riktig bruk av piller kan forlenge livet og øke livskvaliteten. Alt dette må vi takke Gud for. Men det finnes ingen «evighetspille». Pillene virker bare en viss tid.

Det finnes noe som hjelper umiddelbart og som i tillegg har evigvarende virkning. Det er evangeliet! Evangeliet frelser umiddelbart, det er en Guds kraft til frelse. Det gir også evig liv. Derfor er vi så begeistret for evangeliet.

Evangeliet er kraftfullt. Det finnes ingen større og mer omfattende kraft enn evangeliet. Evangeliet ruver høyt over alt annet.

Det har vel hendt du også har kjent en indre kamp når du ville dele evangeliet med noen på tomannshånd. Men ikke skam deg over evangeliet! Det er grensesprengende det vi leser i bibelordet i dag. Evangeliet kan forandre alle mennesker. Og alle fortjener å høre det!

Paulus som var så dedikert til å forkynne evangeliet sier dette: «For Kristus sendte meg ikke ut for å døpe, men for å forkynne evangeliet, ikke med veltalende visdom, for at ikke Kristi kors skulle tømmes for kraft.» 1 Kor 1, 17.

Dåp er viktig, og den hører med til evangeliet. Men selve evangeliet er enda viktigere. Det er kraftfullt både til å frelse og bevare.

Det er viktig med gode rammer og opplegg rundt troen, men det aller viktigste er den klare forkynnelsen av evangeliet. Vi trenger ikke «hjelpe» evangeliet med våre metoder. Det er sterkt nok i seg selv. Så kan vår «innpakning» bare være en god ramme rundt selve saken som er evangeliet.

Må vi forkynne det klart og rent!

“FINN DITT FISKEFELT” SLIK JEG SER DET

Av Svein Andersen

«For kroppslig øvelse er nyttig* til noe, men gudsfrykt er nyttig til alle ting, og den har løfte både for det livet som er nå, og for det som skal komme. …» 1. Tim 4,8

For enkelte kristne, eksempelvis menn i alder 50+, er det fristende å tillegge ordet «nyttig» bokstaven «u», som en unnskyldning for å la Åndens tempel, kroppen, forfalle til det nærmest ugjenkjennelige – med en frontal airbag større enn Volvo eller Mercedes-konsernet har funnet det tjenlig å installere i sine biler. At vitenskapelig forskning antyder at dette er mer skadelig enn både nikotin – og (Gud hjelpe meg) alkoholforbruk – går upåaktet hen, også i kristelige kretser, hvor Paulus’ ord om at «du kan trygt spise alt* som settes fram for deg» er et sitat som jevnlig siteres korrekt.

Det tok meg et tiår med unnskyldninger overfor meg selv, kona og den indre stemmen (som muligens kan ha vært Ånden), før jeg tok tiltalen alvorlig og investerte i et års medlemskap på treningsstudio. Jeg skal be min nå avdøde søndagsskolelærer om unnskyldning straks jeg når de evige boliger, fordi jeg så lettvint knakk sammen av latter over historien om Samuel, som måtte høre Guds stemme 3 – tre (!) – ganger før han forstod at det var Herren som talte! Sukk, sukk, sukk – hadde jeg selv bare holdt meg oftere til å høre etter tredje gang! Jeg ønsket jo, ærlig talt, muligheten for å tjene Herren og være et vitne i både ord og gjerning – et laaaangt liv!

Etter ett år med én gangs trening per uke, langt utenfor min komfortsone, satte jeg som mål å trene 2 – to – ganger året etter. I tillegg investerte jeg i hjelp av en personlig trener, siden jeg i voksen alder var noe tregere til å lære enn i tenårene, og et kurs i kosthold og trening – med en verdensmester!

Det tredje året ble trening gøy – moro – og en del av min prioriterte hverdag. Formen økte, airbagen minket, og det var både fysisk framgang og et langvarig stressende liv fikk en lavere puls. Samtidig måtte jeg erkjenne at jeg for første gang på mange tiår, fikk en ukentlig omgangskrets som bestod av 99% ikkekirkegående, ikke-troende, både av etnisk norsk opprinnelse og med innvandrerbakgrunn.

Mennesker som knapt hadde hørt om Jesus på søndagsskolen –men hadde utfordringer med relasjoner, helse, fysiske smerter – eller ensomhet, trente i samme rom. Plutselig innså jeg at jeg ukentlig møtte flere «menneskefisk» enn hele kirken vår

fikk innenfor dørene en vanlig søndag. Ungdomstidens drøm om å bli predikant –lik min far, og velsignet er hans minne – ble sakte, men sikkert erstattet av et ønske om å være et medmenneske, en forbeder, en venn, et lys i enkeltmenneskers utfordrende liv. Og, med Åndens hjelp – siden Han er den eneste som kaller – vil noen av de fenomenalt hyggelige mennesker og treningsfanatikere (som enkelte er) en dag møte Mesternes Mester, Kongenes Konge –Han som har båret all verdens synd på seg, og løftet den av våre skuldre!

Så, gjør som Rune anbefalte: bring evangeliet ned fra talerstolen! Finn ditt fiskefelt hvor du kan fylle livet med noe positivt for egen del – og ikke minst, være et lys for andre!

TB UNG: 80 FRELST OG 100 000 TIL INGEN UTELATT I PINSEHELGEN!

I regi av Troens Bevis deltok Hans Martin Skagestad på Øygospel og The Send, to store arrangement i Kristiansand i løpet av pinsehelgen.

Tekst: Bente Rognmo Thakre

På Øygospel på Flekkerøya, med ca. 1400 deltagere, var det Troens Bevis stand og innsamling til Ingen Utelatt aksjonen under pinsehelgen. Samlingen pågikk fra torsdag til søndag, og det kom inn hele 100 000 kroner til det nye senteret for barn med funksjonsnedsettelse, som nå bygges i Uganda.

- I år var Troens Bevis misjonsprosjektet til Øygospel, forteller Hans Martin.

Øygospel er en tverrkirkelig og tverrkulturell musikkfestival med ungdom som målgruppe. Festivalen har en sterk lokal

tradisjon som begynte i 1984. Den hadde et opphold fra 19962002, men har siden vokst seg stadig større.

- De fleste som deltok var ungdommer mellom 13 og 18 år. Det å se at unge brenner for misjon og ønsker å gjøre en forskjell i verden, er fantastisk, legger han til.

GOD RESPONS

The Send var et 10 timers arrangement i Ravnedalen på lørdagen under pinsehelgen. De hadde sin første samling i USA i 2019 med 40 000 mennesker, og er nå blitt en årlig event i en rekke land. Målet med samlingen er å oppmuntre til

To TB ung ambassadører stod på stand for Ingen Utelatt aksjonen under Øygospel.

misjon, både lokalt og ute i verden. I fjor tok Ungdom i Oppdrag den første samling til Norge på Telenor arena med over 9000 deltagere. Et stort antall menigheter og organisasjoner støtter nå opp om tiltaket. I år var også TB ung, som representerer den yngre generasjonen i Troens Bevis, med i styret for deres lokale arrangementet i Kristiansand.

Der fikk Hans Martin Skagestad i oppgave å formidle evangeliet på formiddagen.

- Flere hadde tydeligvis tatt med seg ikke kristne venner, og det var faktisk 80 personer som ble frelst og responderte på frelsesinnbydelsen, forteller han.

- Alle aldersgrupper var også representert, og jeg snakket med to damer i 50-60 årene som valgte å komme tilbake til Jesus. Det var nydelig. Flere hadde tatt med seg ikke kristne venner. Det er jo litt spesielt at folk som ikke er troende kommer på en misjonsfestival, ler han.

- Også er jeg overbevist om at vi trenger alle generasjonene for å nå ut med evangeliet!

Siden det første arrangementet i fjor sommer, kan The Send i Norge fortelle at skolelag er blitt startet, hundrevis har reist på misjonsturer, sårbare barn har fått hjelp, og de får inn spennende rapporter om hva Gud gjør lokalt flere steder.

- Det er også et litt annerledes fokus på misjon, der i motsetning til før, når en gjerne måtte reise ut på fulltid som misjonær til et annet land, nå er å ha fokus på kortidsmisjon og andre måter å vise Jesu kjærlighet til en lengtende og trengende verden, forklarer Hans Martin.

Det var flere hundre av de 1450 fremmøtte som responderte på misjonskallet i løpet av det 10 timers lange treffet, ifølge Verdinytt.no.

80 tok imot frelsen da Hans Martin Skagestad delte evangeliet på The Send.

Flere hundre responderte på misjonskallet på The Send i Kristiansand.

1450 deltok på The Send sitt arrangement i Ravnedalen på lørdagen i pinsehelgen.

- JEG ER SÅ VELSIGNET!

Ingfrid Gjedrem ble nylig feiret av familie, venner og sambygdinger da hun fylte 90 år på Tonstad kulturhus. Men det er ingen selvfølge at hun er kjent som en kilde til oppmuntring og sjelesorg. Hun ble enke for 40 år siden, og er den eneste gjenlevende av ni søsken. Alder er heller ingen hindring for hennes livsglede, og for seks år siden ble hun en fast støttepartner av Troens Bevis.

- Det gode er så veldig godt, pleier jeg å si, forteller Ingfrid Gjerdrem.

- Jeg tenker vi må ikke dvele så lenge ved det vonde, selv om det kan røyne på.

Det er en nydelig sommerdag i juni da Ingfrid åpner døren til sitt koselige, rødmalte hus ved Sirdalsvannet. Fuglene kvitrer, og ikke langt unna breker en flokk med sauer som skal hentes av sauebonden. Vi setter oss etter hvert ut i hagen mens hun forteller litt av sin historie. Det som går igjen i samtalen er gjerne ordene «jeg er så velsignet». Men det er ikke en selvfølge at disse ordene kommer fra henne.

- Vi var ni søsken som bodde ved vannet på Haughom, noen kilometer utenfor Tonstad. Jeg ble født i 1933, og det var harde kår. Vi drev en butikk i kjelleren i et hus vi leide, der vi også bodde sammen med familien som eide huset. Tilsammen var vi 18 mennesker som bodde der, det var trangt. Det er helt andre tider nå, ler hun, mens hun ser på sin romslige enebolig som hun nå bor i alene.

- Etter krigen bygde far et stort rødt hus. Da fikk vi god plass, med butikk og kafé i første etasje. Etterhvert flyttet de eldste ut, alle jentene giftet seg, og to av guttene. Men jeg fortsatte å hjelpe til i butikken og kaféen.

Som ung fikk hun et halvt år ute av bygda i Sandnes, der hun fikk jobb og stortrivdes. Men det ble for travelt for moren i butikken uten henne, så hun ble kalt tilbake av faren. Da hun giftet seg i 1960, flyttet hun og ektemannen til Tonstad, og den eldste broren tok over butikken.

Tekst og foto: Bente Rognmo Thakre

Ingfrid Gjedrem foran huset sitt på Tonstad.

- Men i 1981, kun 47 år gammel, døde mannen min plutselig av kreft etter et kort sykeleie. Det var 19. august, jeg kikket opp på himmelen, og den var intenst blå. Og verset fra Jesaja 55 kom til meg som en lindrende trøst: «Som himmelen er høyere enn jorden, er mine veier høyere enn deres veier og mine tanker høyere enn deres tanker.» Det har jeg virkelig opplevd, at Han er med oss alle dager. Når vi er så maktesløse og opplever noe slikt, har vi en å henvende oss til. Jeg ble båret i bønn fra andre, forteller hun.

- Vi har hatt mye dødsfall i familien min. Men Herren har gitt meg styrke. Og det tenker jeg er vitnesbyrdet mitt. Vi kan stå oppreist og gå videre. Men vi må selv velge å ta imot Hans styrke og hjelp. Jeg har vært helt avhengig av nåden og styrken ovenfra.

Hvordan påvirket dette livet ditt?

- Mannen min var som en sønn for min mor, og hun hadde også veldig sorg da han gikk bort. Så jeg stilte opp i kaféen igjen for å hjelpe til. Det ble kanskje redningen for at jeg ikke gav meg hen til selvmedlidenhet og sorgen. Så der jobbet jeg til jeg gikk av med pensjon.

- For seks år siden hadde Troens Bevis et møte på kulturhuset, de var ute etter faste støttepartnere for misjon, både Rune og Kari Edvardsen var her sammen med noen ungdommer. Og da ble jeg støttepartner, på mine godt voksne dager, smiler hun.

- Jeg pleier å si at jeg er venn med pinsevenner, legger hun til med en liten latter.

Har dere vært opptatt av misjon?

- Mannen min satt i hovedstyret i Misjonssambandet. Han hadde nok gått med et kall fra han var ung. Han sa etter hvert opp som lærer på skolen og ble sekretær og reisende forkynner.

- Han sa til meg, «du gjør det så lett for meg, selv om jeg går ned i lønn.» Men da han ble syk var jeg veldig glad for at han hadde fulgt kallet sitt og gjort det som gav livet hans mening.

Men etter at du ble enke, ble du allikevel ikke sittende alene. Mange har kommet til deg?

- Jeg har funnet ut at hvis en har evnen til å lytte, er det

Ingfrid peker på huset sitt ved Sirdalsvannet fra et luftfoto. Hun er takknemlig for alle sine gode naboer.

ikke dumt. Har du evnen til å lytte, er det ikke forgjeves, understreker hun.

- Jeg tenker at jeg føler meg nokså grønn som sjelesørger, men tenker at når folk har tillit og behov, så betyr det noe at noen lytter. Jeg kan jo referere til min opplevelse av ting. Det har gitt meg mye.

Som medarbeider på den lokale butikken og kaféen i en rekke år, er det naturlig at Ingfrid er kjent for de fleste på Tonstad og området rundt.

- Og mange spør meg, jeg vet at du har hatt mye, også står du fremdeles oppreist? Og da kan jeg ikke annet enn å referere til min himmelske Far. Også går folk forhåpentligvis hjem litt lettet om hjertet.

- Jeg ber om å bli velsignet, så jeg kan være til velsignelse. Det er et sitat fra Fagerheim, som var prest her i mange år, som jeg ofte gjentar for meg selv.

Hva vil du råde andre til gjennom din egen livserfaring?

- Jeg tenker det er viktig å være stille og lytte til Bibelen, som er til veiledning, også blir veien til etter hvert. Be om at en må være både lydig og lydhør. Stol på Gud, gi Han ære og makt, som det står i Salme 96:7 «Gi Herren, i folkeslekter, gi Herren ære og makt.»

- En skjønner ikke hvorfor en går igjennom vonde ting, men det jeg ser er at motgang er med og danne deg som menneske. Når du ikke knekker, blir du sterkere. Hele livet er en skole!

Ingfrid tar en liten pause.

- Guds velsignelse favner hele bredden av livet, det er så nydelig å oppleve.

Jeg er omgitt av mye gode folk, naboer som stiller opp og hjelper. Han har lovet at vi skal bli hjulpet og bli båret, og det er jeg blitt, alle mine livsdager. For meg er livet fremdeles spennende. Nå er det tid for en kopp kaffe!

Det var mange som ønsket å være med og feire Ingfrid sin 90 års dag på Tonstad kulturhus i slutten av mai.

En nevø av Ingfrid som kom for å feire 90 års dagen hennes, hadde bestilt sjokolader med et bilde av henne fra ungdommen.

Det er tydelig at Ingfrid er glad i kunst og bilder når en ser rundt på veggene i det koselige huset hennes. Her er to malerier av hennes far og mor, som drev landhandel og kafé på Haughom.

SOMMERSTEVNET FORANDRET LIVET TIL FAMILIEN HUSVEG:

«FØLTES SOM OM VI KOM HJEM»

I sommer er det syvende år på rad familien Husveg, bosatt i Sirevåg, tar turen til Sommerstevnet. Barna stortrives på Planetene og ekteparet får mye påfyll. Stevnet var også med på å gi dem nytt perspektiv da de opplevde tøffe tak i familien og en dramatisk husbrann.-Det har vært et skifte i vårt liv. En fornyelse. Nå er det misjon som er vårt fokus, sier Elisabeth, moren i familien.

- I fjor på Planetene snakket vi om forskjellige følelser hver dag, slik som glad og trist. Det lærte jeg mye av. Ellers har jeg elsket å gå på danseskolen på KidzPlanet. Det var midt i blinken for meg. Og så er det så kjekt å få andre kristne venner, forteller Johanna (12), den eldste av familiens tre barn.

Familien Husveg har samlet seg rundt et koselig kaffebord med kanelboller og frukt. Vi sitter i hagestuen med vakker utsikt over Sirevåg havn på Jæren. Her bor de midlertidig i barndomshjemmet til Elisabeth mens de venter på å bygge eget hus, etter at det gamle brant ned for nesten to år siden. Praten går lett og latteren sitter løst. Det

Tekst og foto: Bente Rognmo Thakre

Familien Husveg utenfor barndomshjemmet til Elisabeth i Sirevåg på Jæren. F.v.: Johanna (12), Elisabeth, Camilla (10), Gudmund og Gabriel Helge (7).

Det var kun «skallet» igjen av huset etter brannen som rammet familien, og de mistet omtrent alt de eide. (foto: privat)

er tydelig at alle tre barna gleder seg til ferie og Sommerstevnet.

- Vi merker at de er litt utsultet på godt kristent fellesskap og det er stort å få se så mange andre unge som er glad i Jesus. Det er en sterk opplevelse for dem, og veldig verdifullt. I fjor valgte Johanna selv å gå til forbønn flere kvelder, og da hun kom tilbake til campingvognen, gikk smilet nesten rundt, forteller Elisabeth.

Det er ikke en selvfølge at Sommerstevnet nå står på kalenderen hvert år for familien. De hadde vært på en rekke bibelcamper og lett etter et godt tilbud for hele familien. De vokste opp i et miljø der det ikke var vanlig å dra til Sarons Dal. Men de hadde et vennepar som snakket varmt om barneopplegget. Det ble den største grunnen til at de valgte å prøve ut Sommerstevnet.

- Da vi endelig gav inn for 7 år siden, har vi ikke sett oss tilbake. Det føltes som om vi kom hjem, sier Elisabeth.

FAMILIEN BLE STERKERE

– For noen år siden var det vonde hendelser som skjedde i familien, og vi orket ikke å dra på Stevnet. Men da ble det hylekor fra ungene, og vi måtte bare snu oss rundt og få de med på Planetene i siste liten. Det betydde at jeg måtte stille opp som medarbeider for å få plass til barna, forteller hun.

- Det året ble et vendepunkt. Det begynte en prosess i oss der vi nå engasjerer oss og ønsker å gi både tilbake og videre noe av alt det Stevnet har velsignet oss med i flere år.

Far i familien, Gudmund, legger til at de satte stor pris på at de også kunne komme på Stevnet under pandemien.

- Selv om det ikke var Planeter for ungene, hadde vi det veldig greit. Alt annet var stengt. I Sarons Dal var alt fikset og ordnet og godt tilrettelagt. Det ble bare camping og møter, men det betydde mye for oss.

Når ekteparet ser seg tilbake, gir de uttrykk for at de ikke ville vært hvor de er i dag, om det ikke hadde vært for alt det gode de har fått i Sarons Dal.

- Som folk flest har vi hatt litt utfordringer, både i ekteskapet, og på grunn av andre vonde opplevelser livet har kastet i fanget på oss. Men å få reise bort sammen som familie, koble av, bruke tid sammen, være på møter med god forkynnelse og lovsang, og være i godt fellesskap på campingen - ja det har gjort underverker og gitt oss ny giv og pågangsmot.

Den 13. desember 2021 brant huset til familien ned. (foto: privat)

HUSBRANNEN

Det Elisabeth og Gudmund ikke visste, var at en av de største prøvelsene lå rett fremfor dem.

Den 13. desember i 2021 hadde Elisabeth vært hjemme og vasket huset til jul. De to eldste barna var snart på vei hjem fra skolen, og den yngste skulle hentes i barnehagen. Da hun på vei hjem kom kjørende opp mot huset, fikk hun sitt livs største sjokk. Huset stod i brann. Naboene hadde oppdaget brannen og allerede ringt brannvesenet, og nødetater var raskt på plass.

- ”Skallet” av huset ble stående igjen, men innvendig var huset totalskadet av flammene, slokkevann og sot. Vi mistet så å si alt vi eide. Vi vet fremdeles ikke hva som startet brannen, og det ble en lang og tung forsikringssak. Men vi fikk god hjelp av advokat og Finansklagenemnda, og etter ett år med mye motgang fikk vi fullt medhold på alle punkter, og kunne omsider gå videre. Så nå er det like før vi begynner prosessen med å bygge nytt hus på samme sted, forteller Elisabeth.

Men noe av det som gjorde sterkest inntrykk i ettertid var hvordan lokalbefolkningen stilte opp for dem.

- Vi opplevde å bli så velsignet. Idrettslaget, arbeidsgiver til mannen min, lokalbefolkningen, ja veldig mange stilte opp og hjalp oss. Dette var jo rett før jul, så det lokale kjøpesenteret hadde en innsamling fra sine butikker til oss, på initiativ av min svigerinne. En flott overraskelse! En ungdom opprettet en spleis, der over 300 ble med som givere! Og juletre og pynt ble levert på døren vår av min søster. Mange kom med klær, leker, sko, for vi manglet jo alt. Gudmund nikker samtykkende.

- Det var en helt uvirkelig situasjon hvor vi ikke hadde annet valg enn å ta imot, men jeg tenker vi har hatt godt av å oppleve å måtte være på mottakersiden, reflekterer han.

- Ja, jeg tenker vi har hatt godt av den lærdommen, vi føler oss evig takknemlige. Også har vi opplevd hvordan Gud kan snu alle ting til det gode, tilføyer Elisabeth.

- Vi har ikke frykt eller traumer. Vi har fått en sterk erfaring av Guds inngripen i livet når vi trenger det som mest!

Familien Husveg forteller sin historie rundt et koselig kaffebord i husets uterom.

Johanna Husveg synes det er kjekt å få andre kristne venner på Planetene under Stevnet. I juni hadde hun fremdeles alle armbåndene fra fjorårets Planeter rundt håndleddet!

BLITT UTADRETTET

Ekteparet forteller at etter brannen er de blitt mye mer bevisst på misjonsoppdraget i familien. Når man ser hvor raskt livet kan snu, har det skapt en ny nød. En av tingene Elisabeth har gjort er å starte «Damer i Byen» på Jæren, som er “vekkelsesmøter” for damer med utspring fra Kristiansand. Det finnes flere steder i landet, og det er et arbeid i vekst.

- Etter brannen ga Gud meg en tydelig visjon om dette og siden har det gått slag i slag. Vi har hatt to samlinger denne våren, på den ene talte Hans Martin Skagestad fra Troens Bevis. Omtrent halvparten som kommer er kirkefremmede. Til nå har 4 damer blitt frelst. Kapasiteten er allerede sprengt og vi må flytte til større lokaler neste år. Alt er tuftet på bønn, og disippelgjøring av nyfrelste står sterkt, forklarer Elisabeth.

Elisabeth K. Husveg har startet opp «Damer i Byen» på Jæren der 4 nå er blitt frelst i løpet av våren. Hun har også meldt seg på en tur med Troens Bevis til Ingen Utelatt senteret i Uganda.

Gudmund forteller at da han deltok på The Send i Oslo i fjor sommer, ble han sterkt berørt i forhold til misjon.

- Jeg er oppvokst utenfor Molde i et hjem med misjons fokus. Men for meg var det noe som skjedde langt borte, og jeg klarte ikke å relatere meg til det. Men da jeg kom til Stevnet i Sarons Dal rett etter å ha vært på The Send, og skulle være medhjelper, fikk jeg et bånd til å ha rundt håndleddet. Der stod det: «En uke gir jeg til misjon.» Da tenkte jeg at det er jo helt feil, jeg må gi hele livet mitt til misjon! Så snakket jeg med Daniel Pham, en Troens Bevis evangelist som var på besøk fra Vietnam under Stevnet. Misjon ble plutselig noe nært, og noe jeg kunne relatere meg til. Misjon er faktisk innen rekkevidde. Jeg ble veldig oppmuntret av å høre om hva som skjedde i Vietnam, og oppdaget at vi har jo misjonsmark over alt! Jeg har opplevd en veldig fornyelse det siste året, og sett litt av Guds store hjerte for misjon. Jeg kjenner nok litt på et misjonskall, og i år har jeg begynt å studere litt arabisk, med tanke på kortidsturer til den arabiske verden.

- Så nå brenner vi for både indre- og ytre misjon, supplerer Elisabeth og ler.

Gudmund Husveg forteller at armbåndet han fikk som medhjelper under Stevnet i fjor, med teksten «En uke gir jeg til misjon», ble en oppvekker for han.

NYTT FORHOLD TIL MISJON

- Jeg tenker det handler om å gjøre Jesus kjent og tilgjengelig. Jesus er jo attraktiv, men jeg tenker Han er blitt litt hermetisert, legger Gudmund til.

- Jesus sa aldri “kom derfor inn”. Han sa “gå derfor ut” og det vil vi gjøre, både på Jæren og ellers.

Ekteparet er tydelig på at troen nå er en viktig del av livet deres.

- Nå har vi andakt og ber sammen hver dag før skolen; og som ektepar bruker vi tid i bønn hver kveld. Tidligere har vi hatt et åpent hjem; med husmøter, lovsang og bønnefellesskap. Det gleder vi oss til å

fortsette med i vårt nye hjem også. Vi er veldig glad i mennesker.

Nå vil ekteparet gjerne oppmuntre andre til å bli med på Stevnet.

- Før hadde vi en himmelbillett i baklommen for vår egen del, men etter at vi ble kjent med den Hellige Ånd og har sett hvor spennende livet med Jesus kan være, ønsker vi at enda flere skal få oppleve det samme. Vi håper flere blir med på Sommerstevnet og prioriterer Jesus også i ferien. Sommeren trenger ikke være en “tørketid”. Heller en boost, slik har det vært for oss i Sarons Dal disse årene.

Familien Husveg bor på Sirevåg i Hå kommune i Rogaland.

LAOS:

MISJONÆREN SOM BLE SKUTT – MEN GEVÆRKULA FORSVANT

Laos er en unik historie om vekkelse og forfølgelse. Ofte henger dette sammen, noe jeg selv fikk erfare i den buddhist-animistiske nasjonen. Dette har også vår nasjonale misjonær «Chai» fått erfare.

Firebarnsfaren Chai (47) plantet sin første huskirke det året han kom til tro. Før det hadde Chai hatt en heller turbulent tilværelse i rusavhengighet. Snart hadde 25 familier blitt frelst i Chai’s tjeneste. Flere og flere, fortere og fortere. Men da fikk myndighetene nok.

- Etter to år startet forfølgelsen, både mot meg og mot noen av mine kjære. I en situasjon tok en politimann opp geværet og skjøt meg fra nært hold. Det skulle ikke gå an å bomme, men ved et mirakel ble geværkula borte, forteller Chai rolig.

Den dag i dag vet ikke Chai og familien hvor geværkulen ble av. Det eneste de vet er at kulen ikke traff det tilsiktede målet. Før politimannen får løse det neste skudd så reagerer Chai.

- Jeg tar da tak i enden på geværløpet og spør: «Hvorfor skyter du meg»? «Fordi du er en kristen», svarer politimannen.

Den unge datteren til Chai sitter på gulvet og lytter og tilføyer: - Jeg husker godt lyden av skuddet. Det har festet seg. Jeg var på loftet og skulle i barnehagen. Jeg løp ned med frykt for at pappa var skutt.

Etter dette ble politimannen mentalt forstyrret og både han og sønnen døde på uforklarlig vis. Men Chai var ikke lengre ønsket i landsbyen.

- Både ordføreren og politiet ga meg og mange andre troende beskjed om å forlate området om vi ikke ville fornekte Jesus. Åtte familier klarte ikke å stå imot og forlot troen.

Militæret transporterte nå bort alle de 17 troende familier som nå var igjen i landsbyen. Dette innbefattet babyer, barn og hele Chai’s familie på seks.

- De tok oss om natten i tre lastebiler og vi ble bortført til et tilfeldig sted ved en elv. Vi ble satt av der og neste dag fraktet til hovedstaden Vientiene.

Der ble alle 17 familiene plassert i et buddhistisk tempel, intervjuet av politiet og blant annet spurt om hvorfor de var her. Familiene fortalte at de er kristne og derfor hadde blitt bortført.

- Etter hvert kom politiet til sans og samling og ordføreren fra vår landsby kom til hovedstaden og beklaget seg. Ordføreren tok oss da til et sted hvor vi fikk en jordlapp og vi kunne bygge noen enkle hus. Vi var veldig takknemlige.

Chai får ganske snart lede ytterligere 25 personer til tro på Jesus. Tre av dem skal du få hilse på nå.

«Khan» tilbad åndene gjennom sin animistiske tro noe som blant annet betyr å gjennomgå seremonier der dyr blir drept og ofret.

- Jeg ble syk. Den ene foten ble oppblåst og jeg fikk sår og kunne derfor ikke gå. Det fantes ingen legedom i min religion. Til slutt havnet jeg på sykehuset.

Khan var nå blitt meget tynn og hun var døende.

I Laos: Glenn Tønnessen, Troens Bevis

HISTORIEN SKRIVES NED: Glenn Tønnessen sammen med pastor Chai (t.v) som ledet Khan, Chan og Phan (nærmest vinduet) til tro på Jesus.

- Jeg fikk telefonnummeret til Chai og han kom og ba for meg på sykehuset. Etter den dag ble jeg stadig bedre og etter tre dager var jeg utskrevet fra sykehuset.

I dag er det bare arrene igjen og livet er så mye bedre for Khan og familien.

- Jeg er veldig glad nå og opplever en enorm fred i livet mitt. Jeg får tilhøre en av pastor Chai’s kirker. I dag takker jeg Gud.

«Chan» var fysisk svak og levde langt inn i den animistiske religion. Hun ble syk uten å vite årsaken, ble tynnere og tynnere mens hun samtidig oppsøkte både sykehus og heksedoktorer. Hos heksedoktoren får Chan en beskjed hun ikke syns om.

- Heksedoktoren fortalte meg at min avdøde manns ånder ville ta meg. Jeg måtte da betale heksedoktoren en god del penger samt ofre et dyr.

Chan gjorde som heksedoktoren sa men hun ble ikke bedre. Etter hvert ble hun introdusert for pastor Chai som ba for henne.

- Jeg inviterte henne til å ta imot Jesus, noe hun gjorde. Så ba jeg for henne i Jesu navn, legger pastor Chai til.

- Før jeg traff pastor Chai kunne jeg ikke engang spise uten at det kom opp igjen, legger Chan til. Etter forbønn lagde pastoren mat til meg og jeg kunne spiste normalt.

En helbredelsesprosess startet og Chan ble bedre og bedre. - I dag er jeg helt frisk, sterkere enn noen gang, og får nå tilhøre en av kirkene til pastor Chai.

«Phan» var også animist, som de fleste andre i sin landsby. Hun tilbad ofte åndene i naturen.

- Jeg ble meget syk. Det ble en vond periode i mitt liv som varte i ti år. Hele kroppen verket. Jeg oppsøkte ulike sykehus sikkert 20 ganger samt flere heksedoktorer.

Hver gang måtte Phan betale forholdsvis store summer til heksedoktoren, og hun brukte store deler av mannens lønn for å finansiere dette.

- Selv om hun ikke var en troende så anbefalte faktisk min svigerinne meg å gå til den lokale kirken. Pastor Chai inviterte meg til å ta imot Jesus, noe jeg gjorde. Etterpå ba han for meg og snart begynte jeg å bli bedre.

I dag sitter Phan rett foran meg helbredet og frisk i den enkle boligen utpå landsbygda.

- Nå lever jeg og er virkelig fri. Jeg takker Gud for at jeg får tilhøre en av kirkene til pastor Chai, avslutter Phan som har fått livet i gave igjen.

Pastor Chai har plantet fem menigheter og lever i vekkelse, men samtidig forfølgelse, slik som de fleste av våre godt 50 nasjonale misjonærer i den sosialistiske nasjonen Laos. Chai har i sin tjeneste sett om lag 100 laoter komme til tro på Jesus bare det siste året!

Av sikkerhetsmessige hensyn er det brukt fiktive navn og ansikt skjules

Khan, Chan og Phan fikk møte Jesus fordi noen sendte Pastor Chai til dem. Takk at du bidrar!

Pastor Chai (t.v) sammen med sin kone Noi og Troens Bevis’ feltleder i Laos.

EN EFFEKTIV MÅTE - DU KAN GI MENNESKER EVANGELIET

En av de største urettferdighetene i verden er at det finnes mennesker som ikke har hørt evangeliet om Jesus. Dette er vårt felles ansvar. Du og jeg holder liv i de nasjonale misjonærene der ute slik at de kan gå til de unådde. På den måten når du mennesker med evangeliet gjennom dine midler.

I Laos kunne vi på side 16-18 lese at vår nasjonale misjonær «Chai» har sett 100 mennesker komme til tro på ett år! For en avkastning du får!

Priseksempler

For kr. 1200 kan du gi en nasjonal misjonær i Laos muligheten til å «jobbe» i 1 måned. For kr. 700 kan du gi Introkurset «Det Nye Liv» til 20 søkende personer.

Takk for din gave som gir mennesker evangeliet om Jesus.

9570 16580546 (Danmark) 7 42 87-4 (Sverige)

800014 70201790 (Finland) 9870-4300425 (Færøyene)

VIPPS: 16212 (TROENS BEVIS)

Mennesker i Laos trenger evangeliet. Dine midler gir mennesker evig liv.

ARABISKE KRISTNE I NASARET HJELPER JØDISKE HOLOCAUST-OVERLEVENDE

- Jesu kjærlighet tvinger oss til å være en velsignelse. Det ligger på Jesu hjerte at alle dem som bor i Israel, skal bo sammen i fred, gjensidig kjærlighet og kjennskap til Guds Sønn, Jesus Kristus, sier Pastor Saleem Shalash.

Tekst: Harald Mydland

“Home of Jesus the King Church” viser vei! Kirken, som er lokalisert i hjertet av Nasaret, Jesu fødeby, driver et flott arbeid med ulike virkegreiner. Noe av det som ligger kirkens medlemmer mest på hjertet, er å vise Jesu kjærlighet til gjenlevende barn av jødiske Holocaust-overlevende.

I sitt siste nyhetsbrev beskriver kirkens pastor og Norgesvenn, Saleem Shalash, motivet for denne flotte tjenesten slik: «Under den andre verdenskrig led det jødiske folk fryktelig på grunn av nazistenes ubeskrivelige grusomheter gjennom Holocaust. De gjenlevende etter Holocaust i dagens Israel, som var barn i konsentrasjonsleirene, gjennomgår nå en annen form for vanskeligheter. De strever med å få endene til å møtes, og med å overleve fra dag til dag.

180 000 etterlatte etter Holocaust

- I dag fins det bare 180 000 overlevende etter Holocaust i Israel. De fleste av disse lever i fattigdom og ensomhet, og mange lider av sviktende helse. Disse dyrebare menneskene trenger Jesu kjærlighet, omsorg og nåde på linje med alle andre. Dette er grunnen til at kirken vår i Nasaret, ønsker å gjøre hva vi kan for å lindre smertene deres».

I juni måned besøkte medlemmer fra kirken i Nasaret 55 Holocaust-overlevende i deres hjem i Haifa. De delte ut matpakker fulle av dagligvarer av mange slag, som ble til stor velsignelse for mange fattige jøder som sliter.

- I tillegg til den humanitære hjelpen er kirkens medlemmer levende vitner for Jesus Kristus. Vi gir dem Jesu Kristi kjærlighet gjennom våre ord og handlinger. Samtidig ber vi sammen med dem og oppmuntrer dem, på samme måte som israelske arabere og jøder fra alle nasjoner, ønsker å velsigne det jødiske folk, forteller pastor Saleem.

- Tiden er dessverre i ferd med å renne ut for de fleste av de overlevende etter Holocaust i Israel. De har kommet i svært høy alder. Vi vil gjerne velsigne dem med daglig livsnødvendig humanitær hjelp, men i tillegg fortelle dem om Jesu kjærlighet, slik at de kan lære Jesus å kjenne som frelser og Herre, i den korte tiden de har igjen å leve.

Gjennom matprogrammet, der hver matpakke koster ca. 450 norske kroner, håper Home of Jesus the King Church, å få lede flest mulig av disse dyrebare menneskene, som har lidd så mye, til frelse og evig liv i Jesus.

Handling taler mer enn ord

- Humanitært arbeid har alltid vært nøkkelen til å vinne hjertene i Israel, det være seg jøder eller arabere. Begge setter praktisk handling høyere enn ord alene. Det å velsigne folk omkring oss har alltid vist seg å være en effektiv måte å vise Jesu kjærlighet og medlidenhet i praksis overfor både jøder og arabere, understreker pastor Saleem.

- Vi har sett at vi, som arabere som tror på Jesus, har en særskilt mulighet til å dele evangeliets Gode nyheter med muslimske arabere. Dette fordi vi snakker samme språk, og forstår deres tenkemåte.

- På samme måte kan vi som arabere oppvokst i Israel, kommunisere godt med israelske jøder. Mange av oss har gått på hebraisktalende universitet og gjennomført vår verneplikt. Med vårt kjennskap til Toraen (Det gamle testamentet), forstår vi det grunnleggende i den jødiske tro, og hvor viktig det jødiske folk og Israel som nasjon er i Guds profetiske planer, poengterer pastor Saleem.

Pastor Saleem Shalash utenfor “Home of Jesus the King Church” i Nasaret.

Jesu kjærlighet tvinger oss

- Mens vi tjener de sønderknuste, fattige, og hjelpetrengende blant disse to folkeslagene, forsøker vi å vise en ydmykhet og kjærlig holdning, fullt klar over at vi er der med en guddommelig hensikt om å gjøre godt, og å gjenspeile Herren Jesu hjerte overfor disse dyrebare menneskene.

- De jøder og arabere vi kommer i kontakt med stiller alltid følgende spørsmål: «Hvorfor gjør dere dette? Hvorfor hjelper dere oss på denne måten?» Da har vi muligheten til å fortelle dem at Jesu kjærlighet tvinger oss til å være en velsignelse, og at det ligger på Jesu hjerte at alle dem som bor i Israel, skal bo sammen i fred, gjensidig kjærlighet og kjennskap til Guds Sønn, Jesus Kristus!

- Vi forteller også både jødiske og arabiske familier om tilgivelsens kraft, og viktigheten av å gjøre godt mot andre slik Bibelen befaler oss. Vi inviterer både jøder og arabere til å komme på våre møter og arrangementer, prosjekter og konferanser, for å lære hverandre bedre å kjenne, og for å utvikle vennskap som vil ha ringvirkninger ut til andre.

- Vi tror at det beste ligger foran oss, sier Pastor Saleem Shalash, som sammen med kona, Nisreen, står i spissen for den voksende kirken i Nasaret, som stadig vinner nye mennesker for Jesus Messias.

«Landsbyen Nasaret» er et friluftsmuseum i dagens Nasaret, som forsøker å gjenskape landsbylivet i Galilea, slik det kan tenkes å ha vært på Jesu tid. Her står «Bibelens Josef», Marias mann og Jesu jordiske far, og demonstrerer tømmermannsyrket på Jesu tid.

Prest i Kvinesdal kirke, Gunn Hanne Elvebakk (t.h.), var med på å lede toget gjennom sentrum etter gudstjenesten.

5 MENIGHETER SAMMEN OM PINSEFEST

Tekst: Bente Rognmo Thakre

- Den beste måten å bruke pinsekraften på er å hjelpe andre, sa Rune Edvardsen under pinsefeiringen i Kvinesdal kirke første pinsedag. Det ble en fantastisk gudstjeneste der hele 5 menigheter deltok og bidro i en samlet pinsegudstjeneste.

Det ble flott sang med Soul Children fra Bedehuset, Rune Edvardsen talte på vegne av Kirken i Dalen, medlemmer fra alle fem menighetene bidro under fellesbønn, og gudstjenesten ble avsluttet med en felles nattverd.

Etterpå ble det tog gjennom Kvinesdal sentrum til Kvinaparken, der det ble servert gratis grillmat og kaffe. Det ble også uttrykt stor glede over det fine samarbeidet som nå skjer mellom menighetene i bygda fra øverste hold.

Fred Berg er fungerende biskop i Agder mens biskop Stein Reinertsen har studiepermisjon. Når han hører om det som skjedde i pinsehelgen i Kvinesdal, er svaret klart.

- Jeg synes det er kjempeflott det som nå skjer i Kvinesdal. På en samling med prestelederne i Agder fikk jeg bekreftet at det som skjer i Kvinesdal er unikt.

Han forklarer at det finnes flere årlige tverrkirkelige arrangement, spesielt i pinsehelgen og under fellesmøtene øst for Kristiansand. Men i Lister regionen er det som skjedde under pinsehelgen uten sidestykke.

- Det er veldig godt trøkk i det som skjer i Kvinesdal både under Sommerstevnet og nå i pinsehelgen. Det er en stor glede å høre om det som skjer. På bispekontorer er kristen enhet en av de tingene vi ber om hver dag, så dette er stort for oss, legger han til.

Menighetene som deltok var Kvinesdal kirke, Kirken i Dalen, Bedehuset, Fjotland kirke og Feda kirke. Enhet og forsoning mellom alt Guds folk er også en del av visjonen og kallet til Troens Bevis.

Unikt samarbeid mellom menighetene i Kvinesdal.

FIKK INN 120 000 TIL INGEN UTELATT PÅ KONSERT I STALLEN!

- Det er stort å få være med og hjelpe de som trenger det, sier Anne May Grosås. Ekteparet inviterte på ny til en hyggelig konsert i Stallen på Grosås gård til inntekt for Dina-stiftelsen sitt arbeid.

Bente Rognmo Thakre

Ekteparet Anne May Grosås og Arild Tønnessen kommer opprinnelig fra hver sin gård på Grosås og Omland i Iveland. De har vekslet mellom å arrangere den årlige Dina-konserten som de begynte med i 2016, etter at de giftet seg i 2015.

- Men det hele begynte vel egentlig da jeg fylte 40 og inviterte til en venners venners fest, enda lengre tilbake, forteller Anne May.

- Så vi har hatt en del arrangementer opp igjennom årene, de fleste til inntekt for Dina-stiftelsen sitt arbeid. I år var det to lokale countryband i tillegg til Synnøve Aanensen og Rune Edvardsen som deltok.

- Og vi fikk faktisk inn 90 000 kroner bare i sponsor midler til konserten, så det viser jo at mange har et ønske om å støtte opp om Ingen Utelatt aksjonen og det fantastiske Dina Stiftelsen gjør, legger hun til.

Tilsammen fikk de inn hele 120 000 kroner til Ingen Utelatt aksjonen som følge av arrangementet. Anne May og Arild har selv vært med til Kongo for å se på arbeidet til Dina-stiftelsen.

- Nøden for Kongo begynte allerede da jeg gikk på søndagsskolen da jeg var liten. Det å få hjelpe de som

trenger hjelp er stort å få være med på. Det er en glede få hjelpe andre, så enkelt er det.

- Greia er jo egentlig at vi bryr oss om mennesker og ønsker å gjøre noe godt, både for de her hjemme og de der ute, forklarer hun.

Det viser ekteparet helt konkret gjennom å stadig stille opp som frivillige medhjelpere i Sarons Dal arena under konserter og arrangementer i løpet av året. I tillegg har de en happening hjemme på Grosås gård hver torsdag.

- Da har vi noe som heter Cars, Bikes and Coffee. Vi liker både biler og motorsykler, så dette er vår stil, smiler Anne May, som til daglig jobber som frisør.

- Også gjør vi det enkelt. Det er salg av kaffe, vafler og pølser. Poenget er at vi trenger et sted å se hverandre, slå av en prat eller spille et spill. Vi har ikke noe kafé i bygda som er åpen på kveldstid, så det er godt å ha et sted vi kan møtes iblant. Også har vi gjerne en konsert i måneden, forteller hun.

- Denne uken var vi faktisk 25 venner og folk fra kaféfelleskapet som kjørte tur med motorsykler opp til Nostalgi låven på Eiken. Det var veldig gøy!

Tekst:

Ekteparet Anne May og Arild har i flere år arrangert konserter til inntekt for Dina Stiftelsen sitt arbeid.

Rune Edvardsen med band var en av flere aktører som spilte på konserten til inntekt for Ingen Utelatt.

Trygghet i møte med fremtiden

Kontakt oss for råd om personforsikringer. Vi hjelper deg med å finne riktige forsikringer for akkurat deg og dine behov.

Ring 23 68 39 00 eller les mer på kniftrygghet.no.

MISJONSNYTT:

Humla, Sajan:

HJELP OG HÅP TIL

FATTIGE I NEPAL

Vi har fått inn flotte bilder fra et team med lokale evangelister og medhjelpere i Nepal. Akkurat nå besøker de Humla distriktet, høyt oppe i fjellene. I nord bor det mest stamme folk fra Tibet, mens i sør er det Khas folket som har bosatt seg.

Felles for dem er store behov, ikke minst på grunn av de enorme avstandene til større byer og butikker.

Teamet fra Troens Bevis har med seg en medisinsk klinikk, der de hjelper lokale med tilsyn og medisiner. De som ønsker kan også få Introkurset "Det Nye Liv", som er en enkel introduksjon til evangeliet. Slik planter evangelistene etter hvert husmenigheter, og kommer tilbake for å gi videre støtte av både praktisk og åndelige karakter.

INTROKURSET NÅR UT

Veldig flotte misjons resultater i løpet av årets 4 første måneder! Ute i feltene er 19,572 personer kommet til tro gjennom Introkurset "Det Nye Liv." Det er et verktøy som flere av våre 1340 evangelister bruker i møte med nye mennesker. Nå går 14,009 av de nye troende fast i en lokal menighet. Det betyr at de er kommet inn i et felleskap som vil ta vare på dem, der de kan få støtte og vokse i troen.

Vi har en gratis app med kurset på 16 forskjellig språk, inkludert norsk. Det passer veldig bra om du er en ny troende, eller om du vil oppdatere de grunnleggende bibelkunnskapene dine. Her er bilder fra en outreach i Nepal, der kurset blir brukt flittig. En spesiell takk til alle dere som er med og gjør dette mulig ved å støtte misjon gjennom Troens Bevis sitt virke!

TAKK FOR STØTTE TIL FLYKTNINGER OG INTERNT FORDREVNE I MYANMAR!

Troens Bevis støtter i dag 40 nasjonale misjonærer i Myanmar. Det har opplevd en grufull tid etter militærkuppet i 2021, og det vært naturlig for Troens Bevis å gå inn med litt ekstra støtte til humanitær hjelp.

Rune Edvardsen har hatt flere turer inn i landet med nødhjelp, og i april kunne vi sende 5000 dollar med Any Joseph, som skulle inn i landet for å hjelpe. Hun er også en av dem som kommer til å delta på Burmadagen under Sommerstevnet, søndag 9 juli.

Any fikk kjøpt inn ris, matolje og salt som hun fikk transportert over grensen fra Mizoram i India. Til sammen fikk hun besøkt 21 flyktningeleirer, fire av dem inne i Myanmar, der hun delte ut matvarene i samarbeid med lokale baptist menigheter og Chin Refugees Committee.

Les historien til Any på tbve.no

Evangelistene på Zanzibar møter enormt stor motstand når de går ut og evangeliserer. Dette til tross, så forkynner de frimodig evangeliet om Jesus, til en befolkning hvor majoriteten er muslimer. Når Jesu-navnet blir nevnt er det ikke gitt at de blir møtt med vennlighet akkurat.

En av evangelistene forteller om en dag han var ute i et av by-områdene på dør-til-dør-besøk:

“En dag da jeg var ute og evangeliserte og hadde vært på mange husbesøk, forandret været seg plutselig og det så ut til at det kom til å begynne å regne veldig snart.

Jeg bestemte meg da for å forlate stedet før regnet kom. I dèt jeg var i ferd med å dra derfra, kjente jeg at hjertet mitt på en måte ble tynget av noe, og kjente meg videre ledet til å dra til et bestemt hus like i nærheten. Tanken slo ned i meg om at det kom til å bli det siste huset jeg skulle dra til på denne evangeliseringsturen før jeg dro hjemover. På grunn av Guds nåde valgte jeg å lytte og lyde Herrens røst. Jeg banket på, og ut kom en vennlig dame som ønsket meg hjertelig velkommen. I samme stund jeg kom inn i huset, merket jeg at byrden som jeg hadde kjent på i hjertet mitt, som hadde indikert at jeg skulle komme dit, senket seg. Jeg

Wendys hjørne

SKULLE DRA FØR STYRTREGNET KOM

takket Herren og hilste på familien, som bestod av en mor med 4 barn. De tok godt imot meg, og viste stor glede over at jeg hadde kommet på besøk.

Jeg spurte om de kjente til Jesus. Moren til de 4 barna fortalte at de hadde jo hørt om Ham. Jeg spurte videre om de hadde tatt imot Ham som deres Herre og Frelser? Hun svarte nei, og spurte meg om hvordan man gjør det? Da jeg hørte henne snakke slik, tenkte jeg «Yes!».

Nå var tiden inne til at de kunne ta imot Jesus! Jeg fortalte dem alt hva det de trengte å vite om frelsen, og om hvordan man blir frelst. Etterpå spurte jeg om de var klare til å ta imot Jesus…?

Kvinnen i huset responderte med å si: «Ja, vi er klare! Til og med barna ville ta imot Jesus i dag!» De var alle sammen veldig enige om det ! - Så da ba jeg frelsesbønn sammen med dem! Ja, den dagen tok alle 5 som bodde i huset der imot Jesus, og de var kjempeglade for det! Ære være Gud!

Jeg fortalte dem om en kirke som var like i nærheten, og pratet også med pastoren der. Han kommer til å følge dem opp i troen»

Tekst: Wendy Wakode, IE konsulent

Til tross for at regnet mest sannsynlig kom til å hølje ned over evangelisten på vei hjem dersom han stoppet innom dette huset, så visste han at når Ånden gir en innskytelse om noe, så gjør man som den sier! For det er viktig! Det handler jo om menneskers frelse!

Bønn for Zanzibar

Be gjerne for evangelistene på Zanzibar, om frimodighet, visdom og Guds ledelse i evangeliseringsarbeidet. Vær gjerne også med å be om at mange får høre Guds Ord, og at det får slå rot i hjertene deres og tro bygges opp, slik at flere og flere tar imot Jesus!

NY BOK MED MISJONSHISTORIER

Nå har Wendy Wakode samlet en rekke fantastiske misjonshistorier direkte fra feltet i en egen bok. Boken kan bli kjøpt over Hermon. no, i bokutsalget under Sommerstevnet, eller bestilles direkte fra wendy@tbve.no.

støtteannonsører

35 75 00 for støtteannonser for ditt firma

SIGBJØRN HJORTHAUG

Fysioterapeut/ Manuellterapeut

manuellterapeuten.no 45043860 sh@gtt.no

Hegland Trykk

Din

Takk til våre annonsører!

Tlf. 95 04 22 53 tarjei@tberge.no

Ribes

Spesialist på kristen musikk og litteratur gjennom 75 år

Vi fører alt av skolemateriell og har landets største utvalg i skolesekker

NORGESSTØRSTE VAREHUSFORMOBILFERIE

• EHF-fakturering

• Elektronisk innhenting fra Tine og Nortura.

SALG - SERVICE - VINTEROPPL AG

YAMAHA - YAMARIN - SUMMERFUN - YAMARIN CROSS - PIONER - BUSTER

LYNGDAL Tlf: 38 33 03 00 |www.ybm.no

Spesialområder:

• Arv/dødsbo

Tollbodgata 36 4614 Kristiansand

• Skilsmisse/skifte/barnefordeling

• Testament/fremtidsfullmakt

• Barnevern

Sven J. Stray Advokat MNA stray@straywaaland.no

Tlf: 93 44 40 03

Erfaring, trygghet, integritet

lokale maler og gulvsliper

Egil Svartdahl · Siri Iversen

Sebastian Stakset · Jesus Loves Electro

Petra · Rune Edvardsen

Gina Gjerme · Andreas Hasseløy · Sharon Sang Maung · Andreas Nebdal

Stein Reinertsen · Jonas Hompland · Christoffer Egeland · Eivind Galdal

Kenneth Salte · Kathrine Johnsen Schmid · Torolf Nordbø/Han Innante ...med flere!

For påmelding og mer informasjon, besøk troensbevis.no/sommer

Alle møter blir sendt direkte på TVL og tbve.no

En sommerleir for barn og unge!