14
Kapittel 1
ker også økonomistyringen. Mulighetene til å skape egne inntekter er små, og blikket blir dermed rettet mot å utnytte best mulig de ressursene som er tildelt. Samtidig er det viktig å engasjere seg i budsjettprosessen. Det politiske systemet er preget av lite forutsigbarhet og kan skape problemer for en langsiktig planlegging. Det er viktig å erkjenne at økonomisk styring i det offentlige er noe annet enn økonomisk styring i private virksomheter. Vi kan ikke se bort fra den offentlige konteks ten. Melander (1997) hevder at det er nødvendig med innsikt i mange dimensjoner, og at det er behov for et begrepsapparat som inkluderer vel så mye den politiske og kulturelle virkeligheten som den rent bedriftsøkonomiske. Økonomistyring i det offentlige må fungere i en virkelighet med tvetydighet, målkonflikter, makt og politisk aktivitet, hvor økonomiens instrumentelle rasjonalitet stadig vil utfordres av andre rasjonalitetsnormer som har like stor eller større legitimitet hos viktige interessenter.
1.2
Sentrale utviklingstrekk
Økonomisk styring har kommet mer i fokus de senere årene, og dette kan til en viss grad henføres til en internasjonal utviklingstrend. Begrepet «New Public Management» (NPM) eller «Ny offentlig styring» (NOS) benyttes ofte som et samlebegrep for denne utviklingen – selv om vi neppe kan si at vi står foran en entydig trend. Klaussen og Ståhlberg (1998) hevder at innenfor NPM finnes det en del ideer og forestillinger om den offentlige sektor: • Den offentlige sektor er for stor og kan med fordel privatiseres eller reorganiseres etter de modellene som finnes i den private sektor. • Den offentlige sektor er ineffektiv og dårlig ledet og kan lære mye av hvordan styringen er utformet i privat sektor. • Politikerne burde konsentrere seg om å fatte politiske beslutninger og overlate detaljstyring og gjennomføring til administrasjonen. Ut fra dette har vi fått en utvikling innenfor offentlig sektor som er preget av overføring av modeller fra det private næringsliv, større vekt på konkurranse, større vekt på resultatmålinger, sterkere fokus på brukerne, sterkere styring og mer vekt på ansvarliggjøring. Vi kan identifisere fire modeller som hver for seg representerer en utvikling bort fra den tradisjonelle offentlige administrasjon, og som samtidig har klare særtrekk som skiller dem fra hverandre2. Disse modellene har fortsatt gyldighet og viser sentrale og pågående utviklingstrekk både i Norge og i utlandet.
2
Modellene bygger på Ferlie et al. (1996).
9788215055794_Busch og Vanebo_Økonomistyring i det offentlige 5 utg.indd 14
30.06.2021 15:01
