Forord til den norske oversettelsen

En oversetters grunnleggende feil er å bli værende i sitt eget språk, i stedet for å tillate sitt eget språk å bli kraftfullt påvirket av det andre språket (Walter Benjamin, 1969).1

Arbeidet med oversettelsen av Ann Åbergs bok, Lyssnandets pedagogikk, har vært en ny og umåtelig spennende erfaring. Jeg har sett at den kunnskapen om barnehagevirksomheten som jeg gjennom mange år som førskolelærer, og i jobb med barnehagespørsmål, nærmest har tatt for gitt, hadde bruk for de nye innspillene som Ann Åberg og hennes praksis gav meg. Jeg måtte, på nye måter, prøve å forstå min egen praksis, som jeg trodde jeg kjente så godt. Jeg oppdaget også at jeg alltid kan lære mye mer, både om barn og om meg selv. Jeg må bare hele tiden huske på å øve opp «hørestyrken».

Walter Benjamin stiller spørsmålet: Skal en oversettelse lages for lesere som ikke forstår originalteksten? Dette blir aktualisert når oversettelsen gjelder to så nær beslektede, men likevel ulike, språk som norsk og svensk. I arbeidet med oversettelsen var det lett å falle for fristelsen å forenkle og fornorske så mye at både Walter Benjamins perspektiv om språk og det viktige spørsmålet han stiller, ble lagt til side.

Tekstene tilHillevi Lenz Taguchi er krevende lesning. Jeg har valgt å la det være krevende, slik at leseren ikke går glipp av denne muligheten til å bli utfordret. Hvordan skal vi kunne støtte og utfordre barn i deres videre læring, hvis vi selv ikke er villige til å gå videre i egen læring?

Det vil imidlertid være umulig å forstå dybden i de teoretiske mellomspillene uten å gjøre seg fortrolig med noen grunnleggende begrep. For å forstå de begrepene som det refereres til og den sammenhengen de inngår i, f.eks. konstruktivisme og sosialkonstruksjonisme, er det nødvendig at leseren, i tillegg til den utdypingen som teksten gir, også går til litteraturlisten for å kunne søke flere meninger, for dermed å kunne forstå begrepene enda bedre.

Andre sentrale begrep er motstand og fantasi. Hillevi Lenz Taguchi har her brukt begrepet motstand i en overført og omformulert betydning. Motstand handler her om å stille spørsmål ved de forestillinger og tanker som en tar for gitt. Motstandsbegrepet hun bruker har ikke noe med provokasjon eller opprør å gjøre, men ligger kanskje nærmere vårt uttrykk utfordring. Uttrykket en motstandens etikk, som jeg også har valgt å kalle en etikk kjennetegnet av motstand, er ikke å forstå som noe negativt, men som en motstand som får oss til å gå videre, med ny kunnskap, for å kunne se og høre barns læring bedre.

Hillevi Lenz Taguchi bruker, med henvisning til Valerie Walkerdine, uttrykket fantasi som et utfordrende og (bevisst) provoserende begrep. For meg ble det riktig å bruke begrepene forestilling og fantasi litt om hverandre, også med den hensikt å utfordre leseren til å tenke nytt om begrep som vi ofte benytter uten at vi like ofte reflekterer rundt innholdet og begrepets sammenheng.

1.Benjamin, Walter (1969) Illuminations. The task of the translator, Schocken Books, New York.

5

Hillevi Lenz Taguchi har valgt sine diskurser, og med dette har hun også valgt bort andre diskurser. I arbeidet med barn handler det alltid om å velge, og dermed også om å velge bort, slik Ann Åberg viser oss gjennom hele boken. Det som i tillegg gjør denne boken ekstra verdifull for pedagoger i barnehage (og skole) er at den våger å koble tung teori til kreativ praksis, og at den dokumenterer, og dermed synliggjør, intelligente barn.

Lyttende pedagogikk er først og fremst en bok som handler om barn og voksne som lærer sammen, i dialog. Begrepet dialog er også brukt gjennomgående. Vi er i februar 2006, og dialogen har fått fornyet og livsviktig aktualitet, spesielt for oss i Norge og Danmark. I en tid da det lyder ulike stemmer i et samfunn som i så stor grad er preget av tvil, samtidig som Profetens sannheter blir betraktet som relative, er det viktig at vi velger en ny tilnærming og ser på oss selv og verden fra ulike perspektiv og med en ny type logikk, nye tenkemåter og nye forklaringer.

The image of lightness that I seek should not fade away like dreams dissolved by the realities of present and future ... 2

Dialogen forutsetter at jeg anerkjenner den andres meninger og har tillit til at den andre også ønsker å høre på meg. Når vi er lyttende, kan vi også få muligheten til å forstå det andre mener. Enighet er ikke målet for dialogen, men at vi forstår den andres forskjellighet. Det blir mer og mer viktig at vi lager rom for dialog der denne forskjelligheten blir gitt verdi. Det er vårt ansvar at slike rom finnes i dagens og fremtidens barnehager og skoler. Dialog er ikke noe en kan gripe til når konflikten er et faktum. Dialog må læres og leves, sammen med andre, og i sammenhenger som har mening for den enkelte. Dette er en forutsetning for at vi skal kunne utvikle og bevare et demokratisk samfunn.

Jeg vil gi en stor TAKK til Ann Åberg som har skrevet en bok som jeg mener er en av de viktigste bøkene som er skrevet om læring, samspill og dialog mellom barn og voksne i dagens barnehage, i dagens samfunn. Dette er en bok som viser at å arbeide med barn er krevende, men først og fremst utrolig lærerikt, spennende, inspirerende og morsomt.

Stor takk til Hillevi Lenz Taguchi for innspill som førte til at jeg måtte ta mange tilbakeblikk, og snu tankene mine, for å kunne skape nye tanker og forståelser. Denne dialogen har vært helt nødvendig og avgjørende for min forståelse, og for den form oversettelsen har fått på norsk. Takk også til Harold Göthson og Per Bernemyr som tålmodig har svart på alle SMS når det har dukket opp ord som jeg ikke har forstått. Takk til deg Bjørn for en stadig pågående dialog som er både inspirerende og utviklende, og til faglige innspill når det gjelder innhold og form.

Til slutt: Takk til barn og pedagoger i Notoddens kommunale barnehager for at de tåler å stå i det forandringsarbeidet som pågår her hos oss, og for at de, i en stadig pågående prosess, er opptatt av egen og felles læring.

2.Italo Calvino, Six Memos for the Next Millennium, London 1996.

6 Notodden, februar 2006 Astrid Manger