129189M_Lyttende ped
21-01-10
07:00
Side 5
Forord til den norske oversettelsen En oversetters grunnleggende feil er å bli værende i sitt eget språk, i stedet for å tillate sitt eget språk å bli kraftfullt påvirket av det andre språket (Walter Benjamin, 1969).1
Arbeidet med oversettelsen av Ann Åbergs bok, Lyssnandets pedagogikk, har vært en ny og umåtelig spennende erfaring. Jeg har sett at den kunnskapen om barnehagevirksomheten som jeg gjennom mange år som førskolelærer, og i jobb med barnehagespørsmål, nærmest har tatt for gitt, hadde bruk for de nye innspillene som Ann Åberg og hennes praksis gav meg. Jeg måtte, på nye måter, prøve å forstå min egen praksis, som jeg trodde jeg kjente så godt. Jeg oppdaget også at jeg alltid kan lære mye mer, både om barn og om meg selv. Jeg må bare hele tiden huske på å øve opp «hørestyrken». Walter Benjamin stiller spørsmålet: Skal en oversettelse lages for lesere som ikke forstår originalteksten? Dette blir aktualisert når oversettelsen gjelder to så nær beslektede, men likevel ulike, språk som norsk og svensk. I arbeidet med oversettelsen var det lett å falle for fristelsen å forenkle og fornorske så mye at både Walter Benjamins perspektiv om språk og det viktige spørsmålet han stiller, ble lagt til side. Tekstene til Hillevi Lenz Taguchi er krevende lesning. Jeg har valgt å la det være krevende, slik at leseren ikke går glipp av denne muligheten til å bli utfordret. Hvordan skal vi kunne støtte og
utfordre barn i deres videre læring, hvis vi selv ikke er villige til å gå videre i egen læring? Det vil imidlertid være umulig å forstå dybden i de teoretiske mellomspillene uten å gjøre seg fortrolig med noen grunnleggende begrep. For å forstå de begrepene som det refereres til og den sammenhengen de inngår i, f.eks. konstruktivisme og sosialkonstruksjonisme, er det nødvendig at leseren, i tillegg til den utdypingen som teksten gir, også går til litteraturlisten for å kunne søke flere meninger, for dermed å kunne forstå begrepene enda bedre. Andre sentrale begrep er motstand og fantasi. Hillevi Lenz Taguchi har her brukt begrepet motstand i en overført og omformulert betydning. Motstand handler her om å stille spørsmål ved de forestillinger og tanker som en tar for gitt. Motstandsbegrepet hun bruker har ikke noe med provokasjon eller opprør å gjøre, men ligger kanskje nærmere vårt uttrykk utfordring. Uttrykket en motstandens etikk, som jeg også har valgt å kalle en etikk kjennetegnet av motstand, er ikke å forstå som noe negativt, men som en motstand som får oss til å gå videre, med ny kunnskap, for å kunne se og høre barns læring bedre. Hillevi Lenz Taguchi bruker, med henvisning til Valerie Walkerdine, uttrykket fantasi som et utfordrende og (bevisst) provoserende begrep. For meg ble det riktig å bruke begrepene forestilling og fantasi litt om hverandre, også med den hensikt å utfordre leseren til å tenke nytt om begrep som vi ofte benytter uten at vi like ofte reflekterer rundt innholdet og begrepets sammenheng. 1. Benjamin, Walter (1969) Illuminations. The task of the translator, Schocken Books, New York.
5
