forord
Denne boken har røtter i det som kanskje kan kalles et familiehistorisk spørsmål. Min oldefar, Halvdan Koht, var norsk utenriksminister da Norge ble angrepet av Tyskland i 1940. Han måtte i tiårene etter krigen tåle mye kritikk for måten han håndterte krigsfaren på, i årene før det tyske angrepet. Da jeg studerte historie og statsvitenskap ved Universitetet i Oslo på 1990-tallet, og for første gang leste Kohts samtidshistoriske tekster, meldte det seg umiddelbart et spørsmål. Hvordan kunne det ha seg at en mann med Kohts analytiske evner og forståelse av både realpolitikk og idealpolitikk kunne være så blind for farene på slutten av 1930-tallet? Jeg brukte noen år og en hovedoppgave i statsvitenskap på å finne det jeg opplevde som et rimelig svar på dette spørsmålet, et svar som var grunnet i Kohts grunnleggende nasjonalliberale syn på internasjonal politikk og Norges plass i den. Underveis oppdaget jeg at jeg samtidig hadde snublet over det som kunne forstås som et svar på spørsmålet om hvordan det kan ha seg at meningsmålinger de siste tiårene antyder at nordmenn oppfatter seg selv som et fredsfolk og Norge som en fredsnasjon. Denne oppfatningen er rotfestet i den samme nasjonalliberale forståelsen av verden og utenrikspolitikken som Koht sto for, og som jeg i min analyse vil vise at har vært dominerende i norsk forståelse av verden de siste 130 årene. Norge mangler langt på vei den realpolitiske tradisjonen som har vært dominerende i mange andre land. Hvorfor dukket det ikke opp noen systematisk tenkning om utenrikspolitikk i Norge før rundt 1890? Når begynte noen i det hele tatt å snakke om utenrikspolitikk? Og spilte det noen rolle at begrepet utenrikspolitikk ikke var et evig historisk begrep? Spørsmål som dette famlet jeg meg frem til gjennom en lang doktorgradsprosess, og jeg syntes i og for seg at jeg fant ganske gode svar på dem i avhandlingen The Emergence of Foreign Policy. Knowledge, Discourse, History fra 2011. Førsteopponenten, Stefano Guzzini, som diskuterte avhandlingens styrker og svakheter da jeg disputerte, fortjener særskilt takk for oppmuntring og grundig diskusjon. De mest sentrale svarene jeg kom frem til i avhandlingen, finnes i de påfølgende kapitlene. Denne boken tar utgangspunkt i avhandlingen, men er grundig omarbeidet, bygger på et enda videre kildetilfang og er skrevet på norsk.
9
9788215030043_Leira_Utenrikspolitikkens opprinnelse.indd 9
17.06.2020 10:21
