kapittel 1
innledning Innenrikspolitikken avgjør hvordan vi lever. Utenrikspolitikken avgjør om vi lever. Slik har utenrikspolitikken blitt spissformulert. Eller som daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre formulerte det i valgkampen i 2011: «Utenrikspolitikkens overordnede mål er å gjøre innenrikspolitikken mulig» (Universitetsavisa. no 2011). Ønsket om enighet (eller konsensus) har vært en sentral drivkraft for norsk utenrikspolitikk; den har blitt opplevd som for viktig til å krangle om. Og selv om det har vært tradisjon for å forankre utenrikspolitikken bredt i Stortinget, så har regjeringen i prinsippet blitt tilkjent retten til å styre den. De siste tiårene har mange påpekt at grensene mellom innenrikspolitikk og utenrikspolitikk tilsynelatende har blitt mer utviskede, det finnes knapt et eneste politikkfelt som ikke påvirkes av verden utenfor Norge. Denne utviklingen ble satt ord på i 2105 av daværende utenriksminister Børge Brende da han hevdet at «Utenrikspolitikk er blitt innenrikspolitikk» (Brende 2015). Da Bård Vegar Solhjell samme år foreslo å legge ned Stortingets utvidede utenrikskomite, med den begrunnelse at den hindret «åpenhet og debatt i helt sentrale saker» (Klassekampen 2015), fikk han riktignok støtte på lederplass i Dagsavisen og Dagbladet, men null politisk gjennomslag. Utenrikspolitikk og innenrikspolitikk flyter kanskje over i hverandre, men utenrikspolitikk oppfattes fortsatt som annerledes, som mer eksklusiv og mindre tilgjengelig for åpen diskusjon. Hvorfor er det slik? Har utenrikspolitikken alltid vært annerledes, eller ble den annerledes på et eller annet tidspunkt? Og hvorfor ble den i så fall annerledes? Forestillingen om at utenrikspolitikk er grunnleggende forskjellig fra annen slags politikk, er svært utbredt. Den har nær sammenheng med en opplevelse av utenrikspolitikk som et selvsagt og konstant fenomen. Selv om det ikke er gitt at alle kan definere utenrikspolitikk, så kan de aller fleste kjenne den igjen som forskjellig fra annen slags politikk når de ser den. På samme måte er det vanlig, både i akademiske og i populærvitenskapelige fremstillinger, å skrive som om utenrikspolitikk er noe organiserte politiske enheter alltid har hatt. I internasjonal faglitteratur finnes diskusjoner av utenrikspolitikken i antikkens Egypt, og i norsk historieskriving har det vært vanlig å beskrive vikingkongenes utenrikspolitikk.
13
9788215030043_Leira_Utenrikspolitikkens opprinnelse.indd 13
17.06.2020 10:21
