kapittel 1 innledning
imidlertid mangler i alle disse analysene, er svar på det enkle spørsmålet om når noen begynte å bruke begrepet «utenrikspolitikk», i hvilken sammenheng og med hvilket formål? Der tidligere tilnærminger har vært nasjonalhistoriske, folkerettsprinsipielle eller institusjonelle, tar denne boken et begrepshistorisk utgangspunkt. Bokens hovedargument er at utenrikspolitikk er et relativt nytt fenomen, i verden og i Norge. I verden utenfor Norge finner vi utenrikspolitikk, i formen «foreign policy» som begrep først i Storbritannia på 1700-tallet, der det ble brukt for å avgrense politisk debatt og trekke opp grensene mellom statsmakt og samfunn, og for å beholde en bestemt del av politikken som noe eksklusivt for den utøvende makt. «Utenrikspolitikk» oppsto både som resultat av og som pådriver i to differensieringer i tidlig nytid (perioden 1500–1800) – først en differensiering mellom statens innside og utside, deretter en differensiering mellom stat og samfunn, som ga seg utslag i at politikkbegrepet ble oppsplintret. Det er altså ikke slik at utenrikspolitikk alltid har måttet være eksklusiv (og kanskje også hemmelig), snarere er det slik at ønsker om hemmelighold var med på å skape behovet for et eget felt kalt utenrikspolitikk (Leira 2019). Det britiske begrepet «foreign policy» ble gradvis oversatt til andre land og språk (for eksempel La política exterior, Außenpolitik, Politique étrangère, Politica estera), og også i disse språkområdene ble utenrikspolitikken opprettholdt som et felt som i hovedsak lå til den utøvende makt. Til Norge kom begrepet utenrikspolitikk gradvis, og opprinnelsen må søkes i spenningsfeltet mellom kongemakt og folkemakt i andre halvdel av 1800-tallet. Måten «utenrikspolitikk» oppsto på i Norge på slutten av 1800-tallet, fikk varig betydning for hvordan det ble tenkt om utenrikspolitikk i det selvstendige Norge etter 1905, og dermed for de lange linjene i norsk utenrikspolitikk. Men før vi kan ta fatt på den empiriske utviklingen av begrepet «utenrikspolitikk», er det nødvendig å forklare litt mer utførlig hvordan begrepshistorien belyser de spørsmålene som er reist her.
begreper og begrepshistorie Hvis man tar utenrikspolitikk for gitt, så oppstår den med dannelsen av en stat. Dette har vært grunnlaget for nasjonal historieskrivning i en rekke land; utenrikspolitikkens opprinnelse sammenfaller med statens opprinnelse (Riste 2001). Et annet alternativ er å undersøke når organisasjoner som først og fremst sysler med utenrikspolitikk (som diplomati og utenriksdepartementer), ble etablert
16
9788215030043_Leira_Utenrikspolitikkens opprinnelse.indd 16
17.06.2020 10:21
