16
Anne-Britt Gran og Bjørn Eirik Olsen
næringen slik man måler og beregner alle andre næringers betydning i et lands økonomi. Det gjør vi også i denne boken. Samtidig vil vi understreke at kreativ næring er bærer av en rekke andre betydninger på både samfunns- og individnivå enn de rent økonomiske: Den inneholder ytringsfrihetsarenaer (presse, bokbransje, teater mfl.), den er meningsbærende for både de som produserer (kunstnere av alle slag), og de som konsumerer (en næring vi bruker store deler av fritiden på), den utgjør vår kulturarv, og den gir oss historiske spor å forfølge og fortolke. Næringsbegrepet benyttes primært i en økonomisk diskurs, men «næring» betyr jo som kjent også det vi spiser – produksjon av mat og drikke heter nettopp næringsmiddelindustrien. Også sinnet, eller den menneskelige ånd, som det historisk sett også har blitt kalt, trenger næring i form av både rasjonelle og estetiske måltider. I dannelsestradisjonen fra 1800-tallet var kultursektorens bidrag nettopp næring for ånden. Næring er et mye rikere og rausere begrep enn det rendyrkede økonomiske næringsbegrepet. Næring betyr føde for både kropp og sjel, og penger er et middel til å kjøpe den føden. Å konsumere betyr opprinnelig å fortære, både mat og kultur. Tilsvarende utvides begrepet verdiskaping fra økonomifagets ensidige fokus på å skape økonomiske verdier til å inkludere skapingen av medmenneskelige verdier som mening, fellesskap, sosialitet og det gode liv. Kreativ næring skaper et reservoar av meningsbærende, eksistensielle, demokratiserende og dypt menneskelige verdier – i tillegg til de økonomiske verdiene. I denne boken omtales disse også som ikke-markedsomsatte verdier, og de kan være vesentlig større enn markedsverdien. Kulturbegrepet benyttes i denne boken primært på sektornivå; om de kulturformene og bransjene som tilhører kultursektoren i Kulturdepartementet.
Det lokale og stedsspesifikke De siste 20 årene har mange norske politikere fått øynene opp for positive ringvirkninger kreativ næring kan ha for stedsspesifikke byer og regioner, gjennom å bidra til innovasjon, bolyst og økonomisk vekst. De fleste internasjonale studiene viser til at konsentrasjonen av kreative enheter gjerne skjer i større bysentra, men det er også studier som viser at etableringer og positive ringvirkninger kan forekomme utenfor de største bysentraene. Kreativ næring kan inndeles i bransjer som er stedsspesifikke i distribusjon og forbruk, som konserter og festivaler, arkitektur, teater, museer og gallerier, som alle kan besøkes på stedet, og bransjer som er stedsuavhengige i distribusjon og forbruk, som dataspill, innspilt musikk og film som kan kjøpes eller streames, og som kan konsumeres hvor som helst. I steds- og byutvikling, og i reiseliv, er de stedsspesifikke kreative bransjene spesielt sentrale. I den senere tid – og spesielt etter koronaepidemien – har samspillet mellom stedlige og digitale tilbud kommet mer i fokus. Digitale opplevel-
9788215035659_Gran og Olsen_Kreativ næring 070621.indd 16
10.06.2021 13:48
