Prolog En perlet furunål. En ørn på jakt etter småfisk. En papirlapp fylt av selvklipte paljetter. En sulten krokodille på vei til å bite. En lego kloss inni joggeskoen. En flyvende enhjørning gjennom lufta. En hemmelig butikk under et teppe. En orm kryper over garderobe gulvet. En spion stikker hodet frem bak bordet. Rognebærlava spruter ut av en vulkan. «Supermann, vi må redde han der borte!», sier en. «Jeg er politimamma», kommer det fra klatrestativet. «Jeg flyr!» roper gutten med lekebilen i hånden. «Alle mann om bord», befaler jenta på stubben. «Dra opp ankeret, kaptein!» lyder svaret fra bakken nedenfor. «Jeg ser tre krokodillegap herfra», triumferer en med blikket rettet mot tretoppene. «Dette er en undervannsgravemaskin», hvisker noen inn i øret mitt. Barns lek inneholder på et vis alt og ingenting. Alt, fordi den re presenterer barns måte å være i verden på. Ingenting, fordi den er formålsløs og skiftende. Den som leker, blir selv forvandlet i leken, leken trollbinder den lekende. «Leken oppfyller nemlig bare sitt formål når den lekende går opp i leken.» Gadamer, 2012 s. 133.
9788215040677_Fjørtoft_Perlet furunål NY.indd 11
11.11.2020 13:09
