DEL 1 En introduksjon til lek
17
nordiske barnehagepedagogikken er lek for lekens egen skyld og ikke som et middel for å oppnå noe annet, for eksempel læring. Denne måten å forstå leken på ble fremmet av den anerkjente, danske lekforskeren Torben Hangaard Rasmussen i hans populære verk Den store leg (1985). Han skrev at leken er lekens eget mål, og siden har flere fagpersoner løftet frem betydningen av dette perspektivet i en motstand til politiske tendenser preget av en instrumentell forståelse av lek. I et slikt nytteperspektiv blir leken fremstilt som et middel for å nå andre mål, og man overser at barn leker fordi det er gøy, eller fordi det er verdifullt i seg selv.2 I det norske fagmiljøet har barnehageforsker Berit Bae de siste tjue årene vært en viktig talsperson for barns rett til lek, og i sin seneste bok Politikk, lek og læring – barnehageliv fra mange kanter (2018) skriver hun at lek svært ofte omtales på en nedlatende måte, med formuleringer som «de bare leker» (Bae, 2018). En slik holdning korrelerer svakt med den mangfoldige betydningen lek har i barns liv.
Imaginasjon Den lekne innstillingen barn har til omverdenen og tingene i den: Alt fra en drikkeflaske, en blomst til lekeapparater og store bygninger, plasserer vi altfor ofte i en egen barnekategori – noe bare barn driver med. Når vi lager et slikt tydelig skille, reduserer vi både kraften i det lekende blikket og de voksnes forestillingsevne. På 1700-tallet ble den skapende fantasien knyttet til hukommelse, og den franske filosofen Voltaire (1694–1778) definerte imaginasjon som evnen til tankemessig å forestille seg sanselige ting basert på refleksjon og erindring. Denne egenskapen ble beskrevet som en gave fra naturen og forbeholdt geniene (Maurseth, 2005). En annen fransk opplysnings2
Se for eksempel Sutton-Smith, 1997, Singer, 2013, Øksnes & Sundsdal, 2014 og Østrem, 2015 for mer om kritikken mot den instrumentalistiske forståelsen av lek.
9788215040677_Fjørtoft_Perlet furunål NY.indd 17
11.11.2020 13:09
