Kapittel 1
P R O LO G
Den frie lekens vilkår Vibeke Glaser, Cecilie Dyrkorn Fodstad og Morten Sæther
Hva slags vilkår har den frie leken i dagens barnehager? Flere hevder at friheten som barn har til å leke og forvalte sin egen frie tid, utfordres i takt med institusjonaliseringen (Sutton-Smith, 2009; Gopnik, 2011; Øksnes & Sundsdal, 2015). Med institusjonaliseringen av barns liv er leken paradoksalt nok blitt både usynliggjort og synliggjort (Rasmussen, 1996). Leken er organisert og plassert innenfor institusjonelle rammer. På den måten er leken blitt mer usynlig enn den var tidligere da barna lekte i sitt nærmiljø. Samtidig er leken blitt mer synlig i og med den økende interessen fra barneforskningen. Den frie leken har tradisjonelt hatt en sentral plass innenfor den nordiske barnehagepedagogikken. Ikke minst ble leken styrket med FNs barnekonvensjon artikkel 31, som understreker barns rett til hvile, fritid og lek. Imidlertid utfordres tiden til fri lek både fra utdanningspolitisk hold og fra forskerhold. Flere ser med bekymring på hvordan barnets frie lek fortrenges til fordel for lekbasert læring og utvikling. Når leken tradisjonelt har vært gitt en sentral plass, innebærer det stor grad av frihet og dermed tid, samtidig som leken har vært knyttet til barnas egen skaperkraft uten for mye innblanding av voksne. I Rammeplan for barnehagen bygges det videre på denne barnehagetradisjonen (Kunnskapsdepartementet, 2018, s. 7), men begrep som «fri lek» eller «den frie leken» benyttes ikke. Det poengteres at «lekens egenverdi
9788215040707_Fodstad, Glaser og Sæther_Den frie lekens vilkår.indd 15
27.04.2021 11:54
