sentrale begreper 15
Endelig er det grunn til være opptatt av ulikhet fordi det har vært og er et viktig stridsspørsmål blant velgerne og mellom de politiske partiene. Den italienske statsviteren Norberto Bobbio skrev i 1994 at holdningen til likhet og ulikhet er det sentrale skillet mellom venstre- og høyresiden, og det er fortsatt et tema i forskingen (Bobbio 1994; Rosas og Ferreira 2013). Som vi skal se, har økonomisk omfordeling vært et sentralt tema for politisk strid også i Norge. Inntektsforskjellene i Norge er mindre enn i de aller fleste land, og hvorfor skal vi da bry oss om økte ulikheter? Det er fordi de økonomiske ulikhetene har økt også i Norge − særlig ulikhetene i formue. Ulikhetene i inntekt har også økt, men ikke like mye. Andelen fattige har økt, og flere barn lever i fattige familier. De fattige i Norge er ikke så fattige som i de fleste andre land, men avstanden til de velstående innebærer følelse av økonomisk knapphet og mindre muligheter til å delta i samfunnet. I 2021 vil Norge, som andre land, oppleve fallende BNP og økt arbeidsløshet. Folk med lav utdanning og inntekt vil trolig måtte bære de største byrdene av koronakrisa i form av tapt inntekt og gjeldsopptak. Helseulikhetene vil trolig også øke. Aldringen i befolkningen, teknologiske endringer og nedbyggingen av oljesektoren vil forsterke behovet for omstilling, mens innvandringen er en ukjent faktor. De politiske konfliktene om fordeling, ulikhet og utjamning av levekår vil sannsynligvis bli sterkere. Disse bekymringene har medvirket til at vi har skrevet denne boka. Spørsmål om sosial ulikhet har stått sentralt i samfunnsfag som sosiologi, sosialt arbeid og sosialpolitikk, statsvitenskap og politisk økonomi. Vi trekker veksler på alle disse fagdisiplinene i den videre framstillingen. Boka vil forhåpentlig bidra til økt forståelse av hva økt ulikhet i fordelingen av inntekt og formue og andre former for ulikhet betyr.
sentrale begreper I markedsøkonomier skjer den primære inntektsfordelingen i markedet. Markeds inntekt omfatter lønns-, kapital- og næringsinntekter, som til sammen utgjør bruttoinntekten.1 Denne fordelingen blir i samfunn som de nordiske modifisert gjennom kollektive forhandlinger mellom partene i arbeidslivet, skatte- og avgiftssystemet og offentlige overføringer, som fører til både en jamnere sekundær inn1 Næringsinntekt er overskudd fra private næringsdrivende, og kapitalinntekter som omfatter inntekter fra renter, aksjeutbytte og salg av eiendom, rettigheter m.m. (Aaberge, Modalsli og Vestad 2020).
9788215041537_Halvorsen og Stjernø_Økonomisk og sosial ulikhet i Norge.indd 15
15.04.2021 13:52
