Forord Dette er en bok om å vurdere uten prøver, og kanskje fristes du som leser denne boka til å ville prøve noe tilsvarende. Men la oss begynne med begynnelsen. La oss begynne med Milla, en elev jeg hadde tidlig i min lærerkarriere. Milla var skarp. Hun tok mine egne ord i klasserommet og tilbakemeldingene jeg ga henne, og brukte dem mot meg. Hun var god til å prate seg opp fra eksempelvis 4+ til 5. Hver gang jeg rettet Millas innleveringer, tenkte jeg på hvordan jeg kunne sikre meg mot tvetydighet og samtidig komme motargumentene i forkjøpet. Jeg lærte mye av å være læreren til Milla, men jeg fikk også noen uvaner med på kjøpet. Jeg begynte å tenke på alle mine elever som om de skulle være Milla, og på hvordan jeg kunne unngå å måtte ete i meg mine egne ord. Jeg begynte å utforme tilbakemeldinger som om hovedpoenget med dem skulle være å unngå diskusjon. «Tenk hvis det skulle dukke opp en ny Milla, eller enda verre – tenk hvis det er en Milla blant foreldrene til elevene mine!» Forhåpentligvis er det flere som kjenner seg igjen i beskrivelsen på en eller annen måte. Vi gir tilbakemeldinger for å rettferdiggjøre en vurdering, for å dokumentere overfor alle som måtte ønske å «ta oss», enten det er elever, mellomledere eller – o skrekk – alle tigermammaer der ute. Sånne som spiser nyutklekkede lærere til frokost. Det er dette mange av oss opplever som utfordrende rundt vurderingssituasjonen i det daglige, på tross av alle nye tanker som siver inn via forskningslitteratur og det som pålegges oss som lærere via eksempelvis opplæringsloven. I § 3-2 i opplæringsloven slås det fast allerede i første setning at «formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs». Det er altså ikke uangripelighet eller rettferdiggjøring som er poenget med vurdering. Man kan godt vite det, bevisst eller ubevisst, men utfordringen er å få satt denne kunnskapen ut i praksis. 13
9788215042527_Nordberg_Vurdering uten prøver.indd 13
22.03.2021 09:20
