Verdensfilosofier og religion 17
2
Verdensfilosofier og begynnelsen på indiske filosofier
Siden de indiske filosofiske tradisjonene er de overlegent mest betydningsfulle i omfang, er det interessant å vite mer om hvordan de indiske filosofiene oppsto, og hvorvidt kontakt med gresk filosofi var en medvirkende årsak. Det er et ubestridelig faktum at den form for filosofi som fantes i antikkens Hellas, også fantes i oldtidens India. De tidlige indiske filosofiene kan deles i to perioder: 1) førsystematisk (1500–200 fvt.) og 2) klassiske systemer (200 fvt.–1000 evt.).9 Det kan dog diskuteres om tenkning i den førsystematiske perioden skal kalles filosofi (se nedenfor). Slik førsystematisk tenkning er dokumentert i de eldste vedatekstene, for eksempel Ṛgveda, Upaniṣader, Mahābhārata og tidlige buddhisttekster. Men at det i den andre perioden (200 fvt.–1000 evt.) med de klassiske systemene finnes filosofi, er udiskutabelt. De klassiske systemene karakteriseres av systematisk refleksjon som søkte koherens og overbevisende presentasjon og bevisføring, unngikk kontradiksjoner, brukte bevis og argumentasjonsmetoder, presenterte seg konsistent, systematisk og klart, definerte begreper presist og teknisk og argumenterte korrekt. Fra og med perioden med de klassiske systemene (200 fvt.–1000 evt.) ble epistemologi (erkjennelsesteori), dialektikk (dyktighet i logisk bevisførsel og argumentering) og ontologi (lære om det som finnes) sentrale elementer i indisk filosofi. De klassiske systemene ble i større grad identifisert med systemer enn med personer, og ble kalt darśanaer (filosofier, «synspunkt», fra sanskritroten dṛś, å se).10 De viktigste systemene var blant annet hindusystemene nyāya, 9
10
Den senere perioden deles også i to: 3) teistiske systemer (1000–1800) og 4) møte med vestlig modernitet (1800–). Den tredje perioden er filosofiene til de teistiske systemene – vaiṣṇava, śaiva og śākta – der tenkningens soteriologiske kraft blir underlagt gudenes vilje og nåde. Oppsummeringer, sammenligninger og forsøk på å forene systemene ble etter hvert også en dominerende trend i denne perioden (se Nicholson, 2010). I indiske språk og i moderne sanskrit blir darśana brukt som oversettelse av ordet filosofi. I eldre tekster ble det brukt som betegnelse på filosofiske systemer, sammen med tantra, mata, vāda, siddhānta, śāstra og dṛṣṭi. Ānvīkṣikī, som ble brukt i teksten Arthaśāstra, en lærebok i politikk, er også blitt oversatt med filosofi. Ānvīkṣikī ble imidlertid ikke mye brukt i sanskrit-tekstene. For en god diskusjon av begrepene darśana og ānvīkṣikī, se Halbfass, 1988: 263–286.
9788215046402_Jacobsen mfl_Verdensfilosofier 260321.indd 17
04.05.2021 06:58
