Ideen om bærekraftig utvikling er tett knyttet til ideen om rettferdighet: rettferdighet mellom framtidige generasjoner og vi som lever i dag, mellom de fattige og vi som bor i den rike delen av verden, og mellom mennesker og naturen rundt oss. Erling Holden og Kristin Linnerud gir i denne boken et innblikk i bærekraftideens historie og teoriene som fyller ideen med innhold. Forfatterne presenterer fortellinger som viser hvordan bærekraft kan realiseres, og de gir en oversikt over hvilke verktøy som står til rådighet når politikere, bedrifter og individer vil gi sine bidrag til en bærekraftig utvikling.
Erling Holden og Kristin Linnerud
FNs bærekraftsmål har på nytt satt bærekraftig utvikling på dagsorden. Men hva er ideen som målene hviler på? Hvilke verktøy har vi for å omsette målene til handling?
Forfatterne konkluderer med at dersom vi skal nå bærekraftsmålene, må vi i felleskap gjennomføre fire grunnleggende omstillinger av hvordan vi organiserer samfunnene våre og hvordan vi tenker om bærekraft. Her må alle bidra med sitt. Boken gir en oversikt over et komplekst fagfelt, og den inneholder henvisning til litteratur for leseren som ønsker å fordype seg.
Erling Holden og Kristin Linnerud
Erling Holden (dr.ing.) er professor i fornybar energi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og professor II ved Høgskulen på Vestlandet. Kristin Linnerud (dr.oecon.) er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og professor II ved Høgskulen på Vestlandet.
En idé om rettferdighet ISBN 978-82-15-04967-0
9788215049670 Holden Bærekraftig utvikling - Omslaget_17/24_17.indd 1
11.06.2021 13:30
BÆREKRAFTIG UTVIKLING
9788215049670_Holden og Linnerud_Bærekraftig utvikling.indd 1
09.06.2021 06:57
9788215049670_Holden og Linnerud_Bærekraftig utvikling.indd 2
09.06.2021 06:57
Erling Holden og Kristin Linnerud
BÆREKRAFTIG UTVIKLING En idé om rettferdighet
univer sitetsforl aget
9788215049670_Holden og Linnerud_Bærekraftig utvikling.indd 3
09.06.2021 06:57
© Universitetsforlaget 2021 ISBN 978-82-15-04967-0 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Foto for hver del i boka: Del 1: Offentlig tilgjengelig, Del 2: UN Photo, Del 3: Alexander Kirch / Shutterstock. com, Del 4: ako photography / Shutterstock.com, Del 5: wolfman57 / Shutterstock.com, Del 6: IR Stone / Shutterstock.com, Del 7: mundosemfim / Shutterstock.com Illustrasjoner av Arnvid Moholt: 1.1, 8.1, 9.1, 12.1, 13.1-4, 14.6, 17.1, 18.1 Andre foto og illustrasjoner: 2.1: FN, 11.1: NTB, 13.5: Morten Simonsen, Boks kapittel 18: Ivar Aaserud / VG / NTB og Jon Hauge / Aftenposten / NTB, 18.2: UN Photo / Mark Garten Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Mette Gundersen Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Stempel Garamond 10,5/14 Papir: 90 g Arctic Matt
9788215049670_Holden og Linnerud_Bærekraftig utvikling.indd 4
09.06.2021 06:57
Bærekraftsmål kommer og går, ideen om bærekraft består Når alt henger sammen med alt, er det ikke så godt å vite hvor man skal begynne …
9788215049670_Holden og Linnerud_Bærekraftig utvikling.indd 5
09.06.2021 06:57
9788215049670_Holden og Linnerud_Bærekraftig utvikling.indd 6
09.06.2021 06:57
Innhold
Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
DEL I IDEEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Kapittel 1 Ti teser om bærekraftig utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Kapittel 2 FNs bærekraftsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42
DEL II HISTORIEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Kapittel 3 Fra Den tause våren til Vår felles framtid . . . . . . . . . . . . . . 61 Kapittel 4 Verdenskommisjonen for miljø og utvikling . . . . . . . . . . . 71 Kapittel 5 Fra Rio til FNs bærekraftsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83
DEL III TEORIENE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Kapittel 6 Teorier om menneskelige behov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Kapittel 7 Teorier om sosial rettferdighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Kapittel 8 Teorier om naturens tålegrenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Kapittel 9 Teorier om lokal bærekraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135
9788215049670_Holden og Linnerud_Bærekraftig utvikling.indd 7
09.06.2021 06:57
8
Innhold
DEL IV FORTELLINGENE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 Kapittel 10 Fortellinger om menneskelige behov . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 Kapittel 11 Fortellinger om sosial rettferdighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Kapittel 12 Fortellinger om naturens tålegrenser . . . . . . . . . . . . . . . . 177
DEL V VERKTØYENE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 Kapittel 13 Modeller for bærekraftig utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197 Kapittel 14 Bærekraftsindikatorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208 Kapittel 15 Rapporteringssystem for bærekraftig utvikling . . . . . . . 232
DEL VI AKTØRENE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 251 Kapittel 16 Offentlig sektor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 256 Kapittel 17 Næringslivet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 269 Kapittel 18 Det sivile samfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 283
DEL VII VEIEN VIDERE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 299 Kapittel 19 Fire omstillinger og ett avgjørende premiss . . . . . . . . . . . 303 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 318 Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 334
9788215049670_Holden og Linnerud_Bærekraftig utvikling.indd 8
09.06.2021 06:57
Forord
Den 25. september 2015 ble en merkedag i historien om bærekraftig utvikling. Etter tiår med lite politisk fremdrift vedtok FNs generalforsamling de 17 bærekraftsmålene. Vi er nå alle blitt godt kjent med de små fargerike ikonene som handler om å avskaffe fattigdom og nød, minske ulikheter og bekjempe ødeleggelse av natur og miljø. For vår egen del skjønte vi hvor viktige disse målene hadde blitt for vel et år siden. Da opplevde vi å få en innføring i bærekraftsmålene og hvor viktige de var for næringslivet, av en barndomsvenn, som – for å si det forsiktig – frem til da hadde vært lite interessert i disse «bærekraftsgreiene». Vår barndomsvenn er slett ikke alene; alle er nå opptatt av bærekraftig utvikling og bærekraftsmålene. Vi skal presentere bærekraftsmålene i denne boka. Men vi skal også gå tilbake i tid og se hvor målene kommer fra, og ikke minst hva ideen om en bærekraftig utvikling betyr. For å nå bærekraftsmålene betyr ikke annet enn at vi ønsker å virkeliggjøre ideen om en bærekraftig utvikling. Å skrive en bok om bærekraftig utvikling innebærer å balansere på en knivs egg. Måtene å forstå begrepet på og ikke minst hva som skal til – midlene – er mange og til dels konfliktfylte. Det gjelder å ikke falle ned på en av sidene, men ha respekt og nysgjerrighet for de ulike synene. Bare på den måten kan vi komme oss videre. Vår metode er å gi mest mulig nøytral kunnskap om hva en bærekraftig utvikling er, og hvordan vi kan oppnå en slik utvikling. Dette er altså ikke en håndbok som i detalj beskriver løsningen. Vi ønsker derimot å presentere ulike perspektiv, problemer og ikke minst et utvalg løsninger for den enkelte aktør i offentlig sektor, det private næringsliv og det sivile samfunnet. Det får så være opp til deg å tenke gjennom hva som skal til. Boka består av syv deler som kan leses uavhengig av hverandre og i den rekkefølgen du vil. Størst utbytte får du likevel om du leser den slik vi har skrevet den. Da får du lag på lag med kunnskap som gjør deg i bedre stand til å gjøre din egen vurdering av hva en bærekraftig utvikling er, og hva som skal til for å nå bærekraftsmålene. Boka setter et foreløpig punktum for den kunnskapen vi selv har bygget opp gjennom forskning på og undervisning i bærekraftig utvikling i over tre tiår.
9788215049670_Holden og Linnerud_Bærekraftig utvikling.indd 9
09.06.2021 06:57
10
Forord
Vi håper du kan dra nytte av den kunnskapen og føre den videre til ny innsikt. Vi trenger den innsikten. Før vi går i gang, vil vi minne om at bærekraft er normativ idé – kanskje den viktigste ideen i dette århundret. Det er altså noe vi bør strekke oss etter. Det er imidlertid ingen som tvinger oss, vi kan velge en annen vei. En annen idé. Eller kan vi det? Mens du tenker over det, vil vi benytte anledningen til å takke Carlo All, Anne Therese Gullberg, Ståle Navrud, Oddbjørn Bukve og Bente Johnsen Rygg for å ha lest gjennom ulike kapittel av boka og kommet med verdifulle innspill. Takk også til Ingjald Pilskog, som har vært forlagets fagkonsulent for hele manuskriptet. Eventuelle feil, mangler og uklarheter skal vi imidlertid ta det fulle ansvaret for selv. Til slutt en spesiell takk til forlagsredaktør Jannicke Bærheim ved Universitetsforlaget, som har lest gjennom alle kapitlene og kommet med råd, kommentarer og innspill underveis. Jannickes entusiasme for bokprosjektet fra dag én har vært en helt avgjørende motivasjonsfaktor for oss. Ås/Bærum, 15. april 2021 Erling Holden og Kristin Linnerud
9788215049670_Holden og Linnerud_Bærekraftig utvikling.indd 10
09.06.2021 06:57
Innledning
Men «miljøet» er der vi alle lever, og «utvikling» er hva vi alle forsøker å oppnå for å forbedre våre livsvilkår innenfor miljøets rammer. De to er uatskillelige. – Vår felles framtid (Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, 1987, s. 10)
Den 19. oktober 1987 gikk en kvinne på talerstolen og presenterte den rapporten hun og mange andre hadde arbeidet utrettelig med i over fire år. Kvinnen var Gro Harlem Brundtland, daværende parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet. Talerstolen var i FNs hovedkvarter i New York, og tilhørerne var generalforsamlingen i De forente nasjoner (FN). Rapporten var Vår felles framtid (Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, 1987). Brundtland og hennes medarbeidere i Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (heretter bare kalt Verdenskommisjonen) hadde tydeligvis gjort en god jobb, for generalforsamlingen godkjente rapporten som en egen resolusjon i desember samme år (United Nations, 1987). Rapporten ga tre viktige bidrag til den internasjonale agendaen. For det første slo den fast at bekjempelse av fattigdom og beskyttelse av miljø ikke lenger kunne ses på som to separate problemer. De to påvirker og påvirkes av hverandre. For det andre slo den fast at vi har et ansvar overfor fremtidige generasjoner. Vi må altså se lenger enn vår egen levetid. For det tredje lanserte rapporten et konsept som knyttet sammen fattigdomsbekjempelse, miljøvern og fremtidige generasjoners behov: Bærekraftig utvikling var født.1 Hva var det som var så spesielt med dette begrepet? La oss se hvordan Vår felles framtid definerte det: Bærekraftig utvikling er utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov (Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, 1987, s. 42).
1
Begrepet hadde riktignok blitt brukt tidligere, men det var først nå det fikk sitt internasjonale gjennombrudd. Mer om dette i kapittel 2-4.
9788215049670_Holden og Linnerud_Bærekraftig utvikling.indd 11
09.06.2021 06:57
12
Innledning
Definisjonen er like enkel som den er genial. Den treffer noe i oss. Man får umiddelbart følelsen av at den sier noe riktig og viktig. Den sier noe grunnleggende om vårt forhold til hverandre, vårt forhold til naturen vi lever i og til andre levende skapninger, og ikke minst sier den noe om vårt forhold til de som kommer etter oss. Bærekraftig utvikling er kort og godt en idé som de fleste av oss kan gi vår tilslutning til. Det er derfor ikke til å undres over at definisjonen over lever i beste velgående og brukes fremdeles den dag i dag for å beskrive hva bærekraftig utvikling er. Definisjonen er det nærmeste vi kan komme en «bærekraftserklæring», på linje med verdenserklæringen om menneskerettigheter som ble vedtatt av FNs medlemsland for over 70 år siden.
Agenda 2030 og FNs bærekraftsmål Definisjonen fra 1987 gjentas da også i handlingsplanen Agenda 2030 fra 2015 (United Nations, 2015b). Agenda 2030 er viktig, for det er her FNs bærekraftsmål (sustainable development goals, SDGs) presenteres. Fast innstilt på å frigjøre verden fra fattigdommens tyranni og helbrede en skakkjørt klode lanserte FN i alt 17 bærekraftsmål og 169 mer detaljerte delmål. Agendaen – og bærekraftsmålene – er kort sagt verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikheter og stoppe ødeleggelse av miljøet innen 2030. Vi skal presentere bærekraftsmålene mer detaljert i kapittel 2, men vil si tre ting om dem allerede her. For det første er det en formidabel politisk suksess at de finnes. At verdenssamfunnet nå har samlet seg og laget en handlingsplan med konkrete mål for en bedre verden, må vi være veldig glade for. For det andre brakte bærekraftsmålene tenkningen om bærekraftig utvikling tilbake på den internasjonale dagsorden. Den tenkningen hadde vært i skyggenes dal i nær tjue år. For det tredje kan det nok innvendes at målene er litt vage, og enkelte vil hevde at de ikke går langt nok. Det er sikkert riktig. Men de er der, og det er viktig. Det er ingen tvil om at FN setter sin lit til bærekraftsmålene. Daværende generalsekretær i FN, Ban Ki-moon, uttalte etter lanseringen at «vi har ingen plan B, fordi det ikke finnes noen planet B». Bærekraftsmålene satte i gang et skred av aktiviteter. Alle er nå opptatt av de 17 velkjente fargerike ikonene (se figur 2.1). Ingen kan ignorere dem. Departementer, direktorater, fylkeskommuner og kommuner jobber iherdig for å implementere bærekraftsmålene på alle deres ansvarsområder. Nye planer innen samferdsel, økonomi og landbruk skal vurderes med bærekraftsmålene i bakhodet. Små og store bedrifter tilsetter bærekraftsanavarlige som skal få målene inn i strategier, planer og rapporteringer. Den bedriften som ikke har bærekraftsmålene høyt på agendaen, risikerer tap av omdømme og sviktende
9788215049670_Holden og Linnerud_Bærekraftig utvikling.indd 12
09.06.2021 06:57
Innledning
13
markedsandeler. Kanskje får de heller ikke rekruttert unge, dyktige medarbeidere med et sterkt ønske om å bidra til en mer bærekraftig verden. Finansmarkedene melder om rekordnivå på investeringer i bærekraftige fond og dyrere lån og forsikring for sektorer som ikke omstiller seg. Frivillige organisasjoner lar på sin side ikke aktørene få et sekunds hvile. Utrettelig holder de bærekraftfanen høyt og tillater ingen hvileskjær verken fra offentlige eller private aktører. Et økende antall enkeltmennesker leter etter måter å leve livene sine på slik at også de bidrar med sitt. Ingen slipper unna, og det er helt i tråd med bærekraftens ide: Vi er én verden. Vi lever altså i det som den amerikanske økonomen Jeffrey Sachs kaller «bærekraftens tidsalder» (Sachs, 2015). Men hvordan ligger vi an? Det er fint at alle er opptatt av målene, men nærmer vi oss dem? FN lager årlige rapporter der de analyserer hvordan vi ligger an globalt. Analysene tar utgangspunkt i en stadig mer overbefolket klode. Ifølge FN er det i dag 7,8 milliarder mennesker i verden, og befolkningen vokser med 80 millioner hvert år (United Nations, 2020c). FNs prognoser antyder at vi kan nærme oss 11 milliarder i 2100. Det er selvfølgelig stor usikkerhet knyttet til hvor mange vi blir og også om folketallet noen gang vil stabilisere seg, men sikkert er det at vi kommer til å bli flere i løpet av de neste 80 årene. Og sikkert er det at alle disse milliardene vil kjempe om mat, energi, husrom og et ønske om et bedre liv. Hvordan vil det da gå da med bærekraftsmålene? Status så langt er ikke lystig lesning (mer om dette i kapittel 2). På tross av enkelte fremskritt går det ikke fort nok. Verden er ikke på kurs mot avskaffelse av ekstrem fattigdom innen 2030. Planetens helse forverres fremdeles i en alarmerende retning. Vi har altså fortsatt en lang vei å gå. Den norske regjeringen følger også opp bærekraftsmålene, og her er tonen langt mer optimistisk (Utenriksdepartementet, 2019). Her til lands er det meste tilsynelatende på stell. Riktignok pekes det på utfordringer knyttet til utslipp av klimagasser, vern av biologisk mangfold og forsøpling av havet, men hovedbudskapet er at vi er på rett vei. Alt i alt en positiv oppsummering, men hva annet kunne man forvente av verdens rikeste land? Vi må her presisere en viktig ting med bærekraftsmålene: Alle målene skal nås. Det er flott å nå et enkelt mål, men en bærekraftig utvikling betyr at vi faktisk evner å nå dem alle sammen. Det er nettopp denne samtidige kampen mot fattigdom, urettferdighet og miljøødeleggelse som er bærekraftens idé. Tenk deg at du skal ha et selskap med 17 gjester. Selskapet blir ikke vellykket dersom bare én av gjestene har en fin kveld. Et vellykket resultat er avhengig av at alle har en fin opplevelse. Sånn er det også med bærekraftsmålene.
9788215049670_Holden og Linnerud_Bærekraftig utvikling.indd 13
09.06.2021 06:57
14
Innledning
Fra Gro til Erna I januar 2016 utnevnte daværende generalsekretær i FN, Ban Ki-moon, statsminister Erna Solberg og Ghanas president John Dramani Mahama til ledere for FNs pådrivergruppe for bærekraftsmålene. Gruppen omfatter 15 andre medlemmer fra ulike deler av verden, og sammen skal gruppen styrke den samlede innsatsen for å nå bærekraftsmålene. «Det er viktig å få en god start og komme godt i gang», sa en stolt Solberg den gang. Solberg kom tydeligvis godt i gang, for i mai 2019 forlenget den neste generalsekretæren, Antonio Guterres, Solbergs verv som leder av pådrivergruppen. Denne gangen sammen med Ghanas nye president Nana Addo Dankwa Akufo-Addo. Sterke norske, kvinnelige politikere setter altså fremdeles spor etter seg i det internasjonale bærekraftsarbeidet. Erna Solberg viderefører dermed det Gro Harlem Brundtland startet mer enn tre tiår tidligere. Mens vi er inne på Gro Harlem Brundtland, skal vi reflektere over et viktig poeng. I et innlegg i Aftenposten i 1993 kom hun med et minnerikt sitat som fremdeles står seg: «Alt henger sammen med alt.» Sitatet uttrykker en form for dyp innsikt, men også en form for hjelpeløshet. Innsikten er at små og store ting i politikken – og kanskje også i livet for øvrig – henger sammen. Vi er derfor nødt til å ha en helhetlig tilnærming til politikk – og livet. Det vi gjør på ett område, påvirker altså utfallet på mange andre områder. I en bærekraftsammenheng betyr det at problemer som fattigdom, urettferdighet og miljøproblemer påvirker og påvirkes av hverandre. Problemene kan ikke ses på og løses isolert. Hjelpeløsheten oppstår idet vi innser at oppgaven dermed kan virke for stor. Når alt henger sammen med alt, er det jammen ikke så godt å vite hvor man skal starte. Samtidig som vi går løs på et enkeltproblem – for eksempel å bekjempe klimaendringer ved å innføre en CO2-avgift eller bygge vindmøller – innser vi at disse løsningene kan ha negative virkninger på rettferdighet og biologisk mangfold. Dermed lar vi avgift og vindmøller ligge og går tilbake i tenkeboksen. Problemet er at vi kan ikke være i tenkeboksen på leting etter de perfekte, helhetlige løsningene for lenge. Det har vi ikke tid til. Utfordringen blir dermed å finne løsninger på enkeltproblemer som helst også bidrar til å løse andre problemer (såkalte vinn-vinn-løsninger) eller i det minste ikke reduserer sjansen for å løse de andre problemene (såkalte vinn-ikke tap-løsninger). Denne utfordringen utgjør nå forskningsfronten i det internasjonale bærekraftsarbeidet. Forhåpentligvis finner forskerne noen løsninger snart. I mellomtiden må politikere trolig ta til takke med noen vinn-tap-løsninger. Kanskje er det tross alt bedre enn å ikke gjøre noe? Det er sannelig ikke lett å være politiker.
9788215049670_Holden og Linnerud_Bærekraftig utvikling.indd 14
09.06.2021 06:57
Innledning
15
Ideen Men vi er ikke bare opptatt av FNs bærekraftsmål i denne boka. Vi er også ute etter å få mer innsikt i ideen bærekraftig utvikling. Det er fem ting som er viktige å få med seg for å få den innsikten. For det første: Ideer er viktige. I boka Sapiens – en kort historie om menneskeheten minner den israelske historikeren Yuval Noah Harari oss på at de viktigste tingene i verden bare eksisterer som forestillinger i hodene våre (Harari, 2014). Vi kan ikke se og ta på demokrati, kvinnefrigjøring eller likeverd mellom mennesker. Vi kan heller ikke se og ta på en bærekraftig utvikling. Men vi har muligheten til å forestille oss den, og vi har i tillegg evnen til kollektivt å samarbeide effektivt om å nå denne ideen. Den amerikanske økonomen R obert Heilbroner peker på at når først en idé har festet seg hos mange nok, har den større endringskraft enn presidenter, hærer og lover (Heilbroner, 2011). Historien har vist oss det. For det andre: Ordet bærekraftig brukes i økende grad i dagligtale forstått som om at noe skal bestå (eller bli bedre) og opprettholdes over tid. Kommuners innbyggertall, bedrifters lønnsomhet, våre pensjonssystem, distriktspolitikk, en hjørnestensbedrift og mye annet skal bestå eller bedres. De skal bære sin kraft over tid. De skal være bærekraftige. Når vi i denne boka snakker om bærekraft, mener vi imidlertid i den betydningen som Vår felles framtid la opp til, og som er videreført i bærekraftsmålene. Det handler om fattigdom, rettferdighet og miljø. Det handler om oss og «de andre», der den siste gruppen kan omfatte fremtidige generasjoner, folk som lever andre steder, og ikke minst naturen og andre levende vesener enn oss selv. Det handler om felles arbeid mot felles problemer. Selv om vi ofte finner gode løsninger lokalt, handler det om å tenke globalt i alt vi gjør. Det er her vi finner kjernen til bærekraftig utvikling. For det tredje: Begrepet «bærekraft» brukes ofte synonymt med begrepet «miljø». Det er slett ikke uvanlig å finne formuleringer som «fattigdom og bærekraft» eller «rettferdighet og bærekraft». Bærekraft – eller bærekraftig – er ikke det samme som miljø. Hele ideen med bærekraftig utvikling er å erkjenne sammenhengen mellom fattigdom, urettferdighet og miljøødeleggelse. Det Vår felles framtid så dristig – men helt nødvendig – gjorde, var å si i klartekst at det å bekjempe fattigdom, sikre rettferdighet og beskytte miljø er flere sider av samme hovedproblem. Fattigdom, rettferdighet og miljø kan ikke ses på som isolerte problemer. De påvirker hverandre, og de påvirkes av hverandre. De er uatskillelige. For det fjerde: Bærekraftig utvikling kan ikke løsrives fra en forestilling om rettferdighet. Vår felles framtid peker på urettferdighet som en av hovedårsakene til det uføret vi er i, og mer rettferdighet som nøkkelen til å finne løsninger. Det
9788215049670_Holden og Linnerud_Bærekraftig utvikling.indd 15
09.06.2021 06:57
16
Innledning
gjelder ikke bare mellom de som er fattige og rike i dag (rettferdighet i rom), men også mellom vår generasjon og de generasjonene som kommer etter oss (rettferdighet i tid). Nær tre tiår senere fant FN plass til et eget bærekraftsmål til rettferdighet (mål 16). Urettferdighet som årsak til og rettferdighet som løsning på det uføret vi er i, går som en rød tråd gjennom alt de skriver. Det er smart å koble bærekraftig utvikling til rettferdighet. Vi har alle en idé om urettferdighet – og dermed også rettferdighet – fra svært tidlig alder. Ideen gjenspeiles i den allerede nevnte definisjonen av bærekraftig utvikling og har bidratt til å holde liv i begrepet i over tre tiår. Så rettferdighet er et godt sted å starte for å gå nærmere inn på bærekraftig utvikling. Kanskje skulle bærekraftig utvikling egentlig hete «rettferdig utvikling»? For det femte: Bærekraftig utvikling er først og fremst et normativt begrep, på linje med frihet, demokrati og menneskerettigheter, som også er normative begrep. Disse begrepene fanger opp ideer som vi finner grunn til å støtte opp under. En bærekraftig utvikling er altså noe vi bør strekke oss etter. Det er ingen som tvinger oss, vi kan velge en annen vei. Et annet begrep. En annen idé.
Definisjonen Men vi må tilbake til definisjonen av bærekraftig utvikling. Det var ikke bare ideen om rettferdighet som banet veien for begrepets internasjonale gjennombrudd. Like viktig var det nok at bærekraftig utvikling var sånn passe presist formulert. Det var ikke tilfeldig. Verdenskommisjonens medlemmer skjønte godt at her måtte de være litt upresise for å få med seg alle land. En veldig presis og spesifikk definisjon av bærekraftig utvikling ville trolig kjørt begrepet – og kanskje også ideen – i ekspressfart på historiens lager for ubrukelige begrep. Noe slikt skjedde med rapporten Limits to growth i 1972 (Meadows, Meadows, Randers & Behrens, 1972). Budskapet fra rapporten var alarmerende: Uten umiddelbare tiltak sto vi overfor en begynnende kollaps fra 2020 (det er nå). Rapporten ble riktignok populær i visse akademiske kretser, men den fikk tilnærmet null politisk innflytelse. Snarere ble den stemplet som en dommedagsprofeti uten forankring i virkeligheten, og den fikk dermed liten praktisk innflytelse. En slik skjebne ville Verdenskommisjonen for all del unngå med Vår felles framtid. Dermed ble den – og definisjonen av bærekraftig utvikling – akkurat sånn passe presist formulert til at FNs generalforsamling med alle sine medlemsland lot den passere. Men vi kommer ikke særlig langt med en upresis definisjon, så forskere over hele verden finleste Vår felles framtid og startet et møysommelig arbeid med å sette konkrete mål til begrepet og ikke minst operasjonalisere det til praktisk handling og politikk. Da startet spetakkelet. Økonomer og statsvitere – og
9788215049670_Holden og Linnerud_Bærekraftig utvikling.indd 16
09.06.2021 06:57
Innledning
17
senere ingeniører, biologer, sosiologer og antropologer – har hatt regelmessige trefninger i over 30 år. Fremdeles er det ingen konsensus om en presis definisjon av bærekraftig utvikling. Spetakkelet er altså ikke over. Det er ikke bare de ulike oppfatningene om hvordan begrepet skal defineres, som var vanskelig. Mange satte spørsmålstegn ved om begrepet bærekraftig utvikling overhodet er meningsfullt. Begrepet er dermed blitt kalt meningsløst, utydelig, en selvmotsigelse, forkledd sosialisme, dogmatisk, håpløst naivt, for utviklingsorientert, for miljøorientert, skamfullt antroposentrisk og mye, mye mer. Begrepet har altså jevnlig fått juling i mer enn tre tiår. Likevel kan det være fristende å sitere Bibelen her («for den som Herren elsker, den tukter han», Hebreerne 12:6), for bærekraftig utvikling er i dag viktigere – om kanskje ikke elsket – enn noen gang. FNs nye bærekraftsmål tyder på det. Og her skal det sies at politikerne trolig har lykkes bedre enn forskerne. Men det tok altså nesten 30 år før Vår felles framtids budskap ble til konkrete mål for verdenssamfunnet. Vi skal komme tilbake til hvordan man kan definere og operasjonalisere bærekraftig utvikling på ulike nivå og for ulike sektorer. Her skal vi nøye oss med å slå fast at Vår felles framtid leverte en kraftfull definisjon som har bestått i over tre tiår. Den er kraftfull fordi den sier noe grunnleggende om vårt forhold til hverandre, den kloden vi lever på, og de som kommer etter oss. Vi føler intuitivt at det er noe viktig her. Den trigger vår «følelse av bærekraft». Den observante leser har lagt merke til at vi ikke har sagt så mye om økonomi – eller økonomisk vekst – som en del av begrepet bærekraftig utvikling. Det er rett observert. Det betyr ikke at vi mener at økonomi – eller økonomisk vekst – er uten betydning. Det betyr ikke at vi ser bort ifra hvor viktig lønnsomme bedrifter er for et velfungerende samfunn. Det betyr heller ikke at en bærekraftig utvikling er uten en økonomisk dimensjon. For det har den. Den økonomiske dimensjonen har to berøringspunkt med bærekraftig utvikling. For det første er det åpenbart at i enkelte deler av verden er det behov for økonomisk vekst for å bekjempe fattigdom og sult. I andre deler av verden er det derimot mulig at vi bør redusere – eller i alle fall endre innholdet i – den økonomiske veksten. Betydningen av økonomi og økonomisk vekst som et ledd i en bærekraftig utvikling er altså betinget. For det andre er økonomiske virkemiddel svært effektivt for å fremme en bærekraftig utvikling, enten det gjelder å stimulere til økt bruk av elbiler, få folk til å kjøre mer kollektivt, øke investeringene i fornybar energi eller utvikle ny og mer miljøvennlig teknologi. Uten bruk av økonomiske virkemiddel blir dette trolig svært vanskelig. Kort sagt er økonomi – og økonomisk vekst – et potent middel for å oppnå en bærekraftig utvikling, men ikke et ubetinget, generelt mål.
9788215049670_Holden og Linnerud_Bærekraftig utvikling.indd 17
09.06.2021 06:57
18
Innledning
Oppbygging av boka Boka består av syv deler. Del I – Ideen går nærmere inn på den grunnleggende forståelsen av bærekraftig utvikling som et normativt begrep og hvordan det i dag kommer til uttrykk. I kapittel 1 presenterer vi ti teser om bærekraftig utvikling som skritt for skritt fyller begrepet – eller ideen – med innhold. Sentralt her er å anerkjenne bærekraftig utvikling som en normativ idé på linje med andre normative ideer som frihet, menneskerettigheter og demokrati. Vi presenterer de tre bærekraftsimperativene – tilfredsstille menneskelige behov, sikre sosial rettferdighet og respektere miljømessige grenser – og beskriver de primære tema som gir innhold til imperativene. Merk at vi ikke skiller mellom begrepene «miljømessige grenser» og «naturens tålegrense» i denne boka. Begrepene kommer fra ulike disipliner, men vi ser ingen praktisk forskjell på de to begrepene og bruker dem derfor om hverandre. Målet med tesene er ikke å definere begrepet presist, men snarere å gi det innhold ved å se hva som kjennetegner det. Kapittel 2 handler om FNs bærekraftsmål. Det er gjennom disse at ideen om bærekraftig utvikling i dag kommer til uttrykk. Vi se nærmere på hva som ligger i det enkelte mål og oppsummerer status for hvordan verden – og Norge – ligger an. Del II – Historien har tre kapittel og går nærmere inn på historien til bære kraftig utvikling. Historien gir avgjørende bidrag til å forstå hvorfor og hvordan begrepet har kommet på den internasjonale dagsorden. Historien gir også et viktig bidrag til en forståelse av begrepets innhold og ulike fortolkninger. Vi deler historien inn i tre perioder. I kapittel 3 tar vi for oss perioden før Verdenskommisjonen startet sitt arbeid i 1983. Denne perioden er preget av en økende bekymring for de miljøproblemene som ble så altfor tydelige i tiårene etter andre verdenskrig. I kapittel 4 går vi nærmere inn på Verdenskommisjonens arbeid. Perioden starter med opprettelsen av kommisjonen i 1983 og avsluttes med deres sluttrapport Vår felles framtid i 1987. I kapittel 5 tar vi for oss tiden etter Vår felles framtid og frem til FNs lansering av bærekraftsmålene i 2015. Sentralt i denne perioden var den første Rio-konferansen i 1992, der verdenssamfunnet vedtok en rekke viktige prinsipper, konvensjoner og handlingsplaner. Like sentral er den andre Rio-konferansen i 2012, der spiren til bærekraftsmålene ble sådd. Del III – Teoriene tar for seg sentrale teorier som bidrar til å forstå og fortolke bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er nemlig ikke bare et politisk begrep. Det er også avgjørende å knytte bærekraftig utviklings mange ulike aspekt til sentrale teorier. Det gir begrepet substans og forankring i forskningsbasert kunnskap. En slik gjennomgang av teorier for bærekraftig utvikling kan riktignok aldri bli uttømmende. Til det er begrepet for stort og går inn på for
9788215049670_Holden og Linnerud_Bærekraftig utvikling.indd 18
09.06.2021 06:57
Innledning
19
mange områder. Noen vil derfor savne spesielle teorier i denne gjennomgangen. Vi har valgt å presentere noen viktige teoretiske bidrag innenfor hvert av de tre bærekraftsimperativene. I kapittel 6 går vi nærmere inn på teorier om menneskelige behov. I kapittel 7 tar vi for oss rettferdighetsteorier. I kapittel 8 tar vi for oss teorier for hvordan forstå og håndtere naturens tålegrenser. I kapittel 9 går vi nærmere inn på de problemene som oppstår når den globale forståelsen av bærekraftig utvikling skal oversettes og brukes lokalt. Her drøfter vi spørsmål som: Kan en kommune eller en bedrift være bærekraftig? Er det meningsfullt å snakke om en bærekraftig vei eller en bærekraftig brusflaske? Kan du være bærekraftig? Disse fire kapitlene kan leses om en er interessert i teoriene, men det er ikke avgjørende for å lese hele boka. Det er fullt mulig å hoppe over denne delen og eventuelt vende tilbake til den når tid og lyst melder seg. Del IV – Fortellingene presenterer noen av de viktigste fortellingene om bærekraftig utvikling. En fortelling er en måte å forstå et problem på, en beskrivelse av hvordan det kan løses, og ikke minst en antakelse om hvilken aktør som er sentral i å løse problemet. Det finnes mange historier om hvordan man kan oppnå en bærekraftig utvikling. De spenner fra modige myndigheter som regulerer atferd, ambisiøse bedrifter som utvikler ny teknologi, og utålmodige organisasjoner og enkeltmennesker. Vi skal beskrive de viktigste historiene. Hvorfor er slike historier viktige? De er viktige fordi de påvirker politikk, utvikling og atferd. Dominerende historier gir fokus og retning. Derfor er det en kamp mellom ulike aktører om å vinne frem med sin historie. Vinneren vil få det som den vil. I kapittel 10 til 12 beskriver vi de viktigste historiene innenfor hver av de tre bærekraftsimperativene behov, rettferdighet og naturens tålegrenser. Vi fokuserer på å vise frem spennet i fortellingene og peker i mindre grad på hva som er den riktige fortellingen. Del V – Verktøyene går praktisk til verket. Her vil vi komme oss videre fra ideer, teorier og fortellinger om bærekraftig utvikling til hvordan man kan jobbe i praksis. Det handler om modeller, indikatorer og rapporteringssystem. I kapittel 13 tar vi for oss ulike modeller for bærekraftig utvikling og starter med den dominerende modellen, den såkalte tre-pilar-modellen. Denne modellen – som vi vil kalle beskrivende – tar utgangspunkt i at en bærekraftig utvikling er en balanse mellom en økonomisk, sosial og miljømessig dimensjon. Modellen er nokså løs og rund i kantene og trolig også derfor den mest populære. Vi presenterer deretter noen modeller som er avledet fra tre-pilar-modellen, og avslutter med noen normative modeller som tar utgangspunkt i at bærekraftig utvikling gir et handlingsrom for våre handlinger. De normative modellene er krevende å leve opp til, og de er derfor trolig ikke så populære som varianter av tre-pilar-modellen. I kapittel 14 og 15 går vi mer praktisk til verket og presenterer noen av de viktigste indikatorene og rapporteringssystemene for
9788215049670_Holden og Linnerud_Bærekraftig utvikling.indd 19
09.06.2021 06:57
20
Innledning
bærekraftig utvikling. Indikatorene brukes av både offentlige og private virksomheter, mens de rapporteringssystemene vi presenterer, i hovedsak brukes av private virksomheter. Del VI – Aktørene går nærmere inn på hva ulike aktører – offentlig sektor, næringslivet og det sivile samfunnet – kan gjøre for å sikre bærekraftig utvikling. Alle må gjøre sitt i en felles dugnad. Men de ulike aktørene har sine ressurser og midler, og vi skal gå nærmere inn på disse. I kapittel 16 beskrives hvordan offentlig sektor kan bruke virkemiddel til å endre vår atferd i ønsket retning og til å sikre individuelle rettigheter og en sosial fordeling av goder. I kapittel 17 beskriver vi hvordan næringslivet kan forene målet om økonomisk verdiskapning med bærekraftig utvikling. Med utgangspunkt i økonomisk teori beskriver vi fire bedriftstyper der lønnsomhet og bærekraft går hånd i hånd. I kapittel 18 ser vi på det sivile samfunnet. Hva kan du og jeg, og de organisasjonene vi eventuelt deltar i, gjøre? Del VII – Veien videre ser på hva vi nå må gjøre for å legge forholdene til rette for å nå FNs bærekraftsmål. I kapittel 19 presenterer vi fire grunnleggende omstillinger og et avgjørende premiss som til sammen er forutsetninger for at verdenssamfunnet kan nå bærekraftsmålene. Vi skal ikke her røpe hva som kommer i dette kapittelet – du får smøre deg med tålmodighet. Før vi går i gang, la oss avslutte denne innledningen med en tankevekker. I Vår felles framtid var det veldig klart at en bærekraftig utvikling ikke var en enkel oppgave. Det ble tvert imot advart om at vi sto overfor «pinefulle valg», som for eksempel at noen av oss må tenke nærmere over konsekvensene av vårt høye og voksende forbruksmønster. Tre tiår senere understreker FN i sin Agenda 2030 riktignok alvoret i situasjonen og den enorme utfordringen i står overfor, men bærekraftig utvikling presenteres først og fremst som en vinn-vinn-situasjon med store fordeler for alle land i alle verdensdeler. Hvor ble det av tanken om de pinefulle valgene? La denne tanken ligge som et uromoment i din lesning av denne boka og dine egne refleksjoner over bærekraftig utvikling.
9788215049670_Holden og Linnerud_Bærekraftig utvikling.indd 20
09.06.2021 06:57
Del I
Ideen
9788215049670_Holden og Linnerud_Bærekraftig utvikling.indd 21
09.06.2021 06:57
9788215049670_Holden og Linnerud_Bærekraftig utvikling.indd 22
09.06.2021 06:57
I innledningen var vi inne på at begrepet bærekraftig utvikling uttrykker en kraftfull idé som rører noe i oss. Det trigger noe i oss som vi intuitivt føler er viktig. Vi vet kanskje ikke riktig hva det er som trigger oss, men noe er der. Vi presenterte også den autorative definisjonen til bærekraftig utvikling som riktignok er litt løs i kantene, men som likevel bringer ideen et skritt videre og forteller oss hva dette begrepet handler om. I denne delen skal vi gå litt nærmere inn på ideen om bærekraftig utvikling og hvordan den kommer til uttrykk gjennom FNs bærekraftsmål. I kapittel 1 gir vi ideen – og begrepet – et tydeligere innhold. Det vil fremdeles være et stykke til det mer praktiske arbeidet som ulike aktører må gjøre. Vi kommer tilbake til det senere. Her skal vi beskrive hva som kjennetegner begrepet bærekraftig utvikling. Vi skal se nærmere på begrepet fra ulike ståsteder, med ulike briller, om du vil. Måten vi skal gå frem på, er å presentere ti teser om bærekraftig utvikling. Tesene gir innsikt i hva bærekraftig utvikling er – og ikke er – men de gir også et innblikk i de potensielle konfliktene som ligger der. Alle vil ikke være enige i tesene slik de fremkommer her, men alle bør ha en mening om dem. Får du et bedre utgangspunkt for å mene noe om bærekraftig utvikling gjennom å lese disse tesene, har vi oppnådd det vi vil med denne delen. Riktignok ble ikke Verdenskommisjonen opprettet som en akademisk øvelse for å berike den intellektuelle diskusjonen om bærekraftig utvikling. Kommisjonen skulle tvert imot bidra med konkrete politiske løsninger og oppfordret i klartekst til praktisk handling. Det var et klokt utgangspunkt og et synspunkt det er lett å dele. Når det er sagt, trengs det likevel en eller annen form for – kall det gjerne akademisk, om du vil – definisjon av hva bærekraftig utvikling er. Når du står der med verktøykassen full av politikk, virkemiddel og praktisk kunnskap, kan det være greit å vite hvor du skal gå. Vi trenger en retning. Vi trenger en normativ definisjon av bærekraftig utvikling som vi kan styre mot med vår rikholdige verktøykasse. En bærekraftig utvikling er derfor også en akademisk øvelse i å berike de intellektuelle diskusjonene, og det er den øvelsen vi skal ta for oss i kapittel 1. I kapittel 2 skal vi se nærmere på FNs bærekraftsmål. Det er gjennom disse at ideen om bærekraftig utvikling i dag kommer til uttrykk. Det er disse som nå ligger på bordet til nasjonale og lokale myndigheter, store multinasjonale og små, lokale bedrifter, frivillige organisasjoner av alle slag og forhåpentligvis også i bakhodet på oss som enkeltindivider. Vi skal se nærmere på hva som ligger i det enkelt mål og oppsummere status for hvordan verden – og Norge – ligger an. Vi skal også se litt på sammenhengene mellom de ulike målene. Ideelt sett skulle det gjerne vært slik at når man får fremgang på et mål, så bidrar man
9788215049670_Holden og Linnerud_Bærekraftig utvikling.indd 23
09.06.2021 06:57
24
Del I Ideen
samtidig til oppnåelse av andre mål. Slik er det da også noen ganger. Dessverre er det imidlertid også slik at mens man jobber iherdig for å nå et bestemt mål, så reduserer man sjansen for å nå andre mål. Den viktige diskusjonen vil vi ta dere med på her, og så kommer vi i tillegg tilbake til den i avslutningskapittelet.
9788215049670_Holden og Linnerud_Bærekraftig utvikling.indd 24
09.06.2021 06:57
Kapittel 1
Ti teser om bærekraftig utvikling
Det er to ting som fyller meg med ny og økende beundring og ærbødighet jo oftere og mer inngående jeg reflekterer over dem: Stjernehimmelen over meg og den moralske lov inni meg. – Immanuel Kant (Kant, 2002 [1788], s. 203)
Den tyske filosofen Immanuel Kant hadde nok ikke hørt om bærekraftig utvikling. Likevel er han i sitatet over inne på to ting med relevans for bærekraftig utvikling: undring over naturen som omgir oss, og følelsen av hva som er rett og galt inne i oss. Den som vil forstå hva bærekraftig utvikling er, må reflektere over disse to tingene og ikke minst forholdet mellom dem. Her ligger bærekraftens idé.
Det etiske utgangspunktet Bærekraftig utvikling er, som vi har vært inne på, et normativt verdisystem på linje med menneskerettigheter, demokrati og frihet (Lafferty & Langhelle, 1999). Den indiske nobelprisvinneren i økonomi, Amartya Sen (som vi skal bli mer kjent med senere), peker på at et slikt system hviler på et sterkt etisk utsagn som forteller oss hva vi skal gjøre. Den som vil forstå bærekraftig utvikling, bør derfor bruke litt tid på å studere etikken. Vi skal ikke gå nærmere inn på etikken her, men kun peke på at den etiske dimensjonen går som en rød tråd gjennom FNs behandling av bærekraftig utvikling. I Vår felles framtid kan vi lese: Vi har forsøkt å vise hvordan menneskets overlevelse og velferd kan avhenge av om vi lykkes i å opphøye bærekraftig utvikling til en global etikk (Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, 1987, s. 222).
9788215049670_Holden og Linnerud_Bærekraftig utvikling.indd 25
09.06.2021 06:57
26
Del I Ideen
Det er sterke ord. Riktignok sier kommisjonen «kan», men det er liten tvil om at det å forstå bærekraftig utvikling som et etisk utsagn – eller etisk forpliktelse – er avgjørende. Det handler om intet mindre enn overlevelse og velferd. FN-rapporten The future we want fra 2012 forplikter seg til å fremme en «etikk av globalt medborgerskap» (United Nations, 2012, s. 10, vår oversettelse). Med andre ord: Ethvert forsøk på å definere begrepet bærekraftig utvikling må starte med etikken. Og her er vi tilbake til rettferdighet. Ideen om rettferdighet – som er helt sentral i forståelsen av bærekraftig utvikling – er blant de mest diskuterte i etikken. Mange filosofer som studerer etikk, vil mene at spørsmålet om hva som er rettferdig, er det mest grunnleggende. Dette spørsmålet har i alle fall filosofer undret på helt siden antikken. Og ikke bare filosofer. Vi undrer på det alle sammen. Hva er rett, og hva er galt? Vi – og filosofene – har imidlertid nokså ulike oppfatninger om hva som er rettferdig, eller hva som er rett og galt. La oss ta et eksempel. Eksempelet er beskrevet av Aristoteles i Politikken (Aristotle, 1946) og mer utfyllende av Amartya Sen i sin bok An idea of justice (Sen, 2009, s. 13). Se for deg at tre barn krangler om en fløyte og det er opp til deg hvem som skal få den. Anne krever høylytt å få fløyten fordi hun er den eneste av de tre som faktisk kan spille på den. Bob hevder beskjedent at han bør få fløyten, fordi han er fattig og har ingen andre leker. Carla hevder standhaftig at fløyten er hennes, fordi det er hun som har laget den. Det finnes ikke noe riktig svar. Filosofene har vært uenige i tusenvis av år. De blir helt sikkert aldri enige. Aristoteles ville imidlertid gitt fløyten til Anne. Jeg vet ikke hvem Sen ville gitt den til, men jeg mistenker at Bob ligger godt an. Hvem ville du gitt fløyten til? Så selv om vi er enige om at bærekraftig utvikling handler om rettferdighet, er ikke veien videre helt enkel. Bærekraftig utvikling handler likevel ikke først og fremst om hva du skal gjøre – eller ikke gjøre. Det handler om hvordan vi skal innrette rettferdige samfunn, og denne formen for rettferdighet kalles gjerne sosial rettferdighet. Det handler om to ting her. For det første handler det om hvordan samfunnets ressurser fordeles, såkalt fordelingsrettferdighet. Og det gjelder ikke bare fordeling av goder som mat, arbeid og husrom. Det handler også om fordeling av ulemper som forurensning, støy og vindmølleparker på nabotomta. For det andre – og det er ikke mindre viktig – handler det om hvem som skal være med og bestemme hvordan ressursene skal fordeles, såkalt medbestemmelsesrettferdighet. Skal fattige være med og bestemme? Skal fremtidige generasjoner ha en stemme? Og hvem skal tale naturens og dyrenes sak? Det koker altså ned til to
9788215049670_Holden og Linnerud_Bærekraftig utvikling.indd 26
09.06.2021 06:57
Ideen om bærekraftig utvikling er tett knyttet til ideen om rettferdighet: rettferdighet mellom framtidige generasjoner og vi som lever i dag, mellom de fattige og vi som bor i den rike delen av verden, og mellom mennesker og naturen rundt oss. Erling Holden og Kristin Linnerud gir i denne boken et innblikk i bærekraftideens historie og teoriene som fyller ideen med innhold. Forfatterne presenterer fortellinger som viser hvordan bærekraft kan realiseres, og de gir en oversikt over hvilke verktøy som står til rådighet når politikere, bedrifter og individer vil gi sine bidrag til en bærekraftig utvikling.
Erling Holden og Kristin Linnerud
FNs bærekraftsmål har på nytt satt bærekraftig utvikling på dagsorden. Men hva er ideen som målene hviler på? Hvilke verktøy har vi for å omsette målene til handling?
Forfatterne konkluderer med at dersom vi skal nå bærekraftsmålene, må vi i felleskap gjennomføre fire grunnleggende omstillinger av hvordan vi organiserer samfunnene våre og hvordan vi tenker om bærekraft. Her må alle bidra med sitt. Boken gir en oversikt over et komplekst fagfelt, og den inneholder henvisning til litteratur for leseren som ønsker å fordype seg.
Erling Holden og Kristin Linnerud
Erling Holden (dr.ing.) er professor i fornybar energi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og professor II ved Høgskulen på Vestlandet. Kristin Linnerud (dr.oecon.) er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og professor II ved Høgskulen på Vestlandet.
En idé om rettferdighet ISBN 978-82-15-04967-0
9788215049670 Holden Bærekraftig utvikling - Omslaget_17/24_17.indd 1
11.06.2021 13:30
