Sekundærlitteratur

sekundærlitteratur 287

Amundsen, Arne Bugge (red.). 2005. Norges religionshistorie. Oslo:

Universitetsforlaget —. 2014. «Oppvekkelsens steder. En lesning av Erik Pontoppidans

Sandhed til Gudfrygtighed (1737)». I Vekkelsens møtesteder, red. Arne

Bugge Amundsen. Lund: Kyrkohistoriska arkivet. Andersen, Peter Birkelund. 2017. «Katekismus og katekismus: henholdsvis

Luthers og Hellas Katekismus». Religion, nr. 1, 30–36. Anderson, Benedict. 2006 [1983]. Imagined Communities. Reflections on the Origin and Spread og Nationalism. London: Verso. Angel, Sivert. 2015. «Hva kan dagens trosopplæring lære av tidligere tiders lutherske katekismeundervisning?» I: Knut Alfsvåg og Joar Haga (red.). 2015 [2013]. «Hva betyr det?» Luthers katekisme i trosopplæringen. Oslo:

IKO-forlaget, 19–30. Appel, Charlotte. 2001. Læsning og bogmarked i 1600-tallets Danmark. 2 bd. Kbh.: Det Kgl. Bibliothek og Museum Tusculanum. —. 2011. «Printed in Books, Imprinted on Minds: Catechisms and

Religious Reading in Denmark during the Seventeenth and Early

Eighteenth Centuries». I Religious Reading in the Lutheran North.

Studies in Early Modern Scandinavian Book Culture, red. Charlotte

Appel og Morten Fink-Jensen, 70–87. Newcastle: Cambridge Scholars. Appel, Charlotte og Morten Finck-Jensen. 2013. Da læreren holdt skole.

Tiden før 1780. I Dansk skolehistorie, red. Charlotte Appel og Ning de

Coninck-Smith. Bd. 1. Aarhus: Aarhus Universitetsforlag. Assmann, Jan. 2006. Religion and Cultural Memory [ty. orig. 2000]. Overs.

Rodney Livingstone. Stanford, CA: Stanford University Press. Austad, Torleiv. 1986. «‘Sandhed til Gudfrygtighed’. En analyse av

Pontoppidans katekismeforklaring». I Konfirmasjon i går og i dag.

Festskrift til 250-årsjubileet 13. januar 1986, red. Brynjar Haraldsø.

Oslo: Verbum, 168–84. Bang. A. Chr. 1890. «Tale i Grans Kirke ved Digteren Aasmund Olavson

Vinjes Ligfærd». I: Vetle Vislie, A.O. Vinje. Bergen: Mons Litleré, 372–81. Bang, A. Chr. 1891. Motiver til en ny Udgave af Dr. M. Luthers Lille

Katekismus og Forklaring over Dr. M. Luthers Lille Katekismus. Chra:

Cammermeyer. Bang, A. Chr. 1893–1899. Dokumenter og Studier vedrørende den lutherske Katekismus’ Historie i Nordens Kirker. 2 bd. Chra: trykt som universitetsprogram. Bang, Anton Christian. 1909. Erindringer. Kra: Gyldendal. Beite, Lars. 1984. Om utbygginga av grunnskulen i Rogaland 1950–1980.

Oslo: Aschehoug/Tanum-Norli.

288 sekundærlitteratur

Bekeng-Flemmen, Haakon. 2020. Kulturkamp og krenkelse. Striden om

Guds grønne enger 1932–1934. Doktoravhandling. Universitetet i Oslo. Berg, Ivar. 2018. «Reformasjonen og norsk språkhistorie». Teologisk tidsskrift 7, 167–76. Berg, Mads. 1945. Samvær med norske barn gjennem halv hundre år.

Alvorsord til våre hjem. Oslo: Aschehoug. Berns, Jörg Jochen. 1993. «Umrüstung der Mnemotchnik im Kontext von Reformation und Gutenbergs Erfindung». I Ars memorativa. Zur

Kulturgeschichtlichen Bedeutung der Gedächtniskunst 1400–1750, red.

Jörg Jochen Berns og Wolfgang Neuber. Tübingen: Neimeyer, 35–72. Billeskov Jansen, F.J. 1946. Kommentar til Epistel 1–183. Holbergs Epistler, bd. 6. Kbh.: Hagerup. Bjerke, Ernst. 2019. «‘Prentet udi Christiania’. Nye perspektiver på det første boktrykkeriet i Norge». I Bokhistorie. Bibliotekhistorie. En jubileumsantologi fra Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap, red. Tore

Kr. Andersen, Øivind Berg og Torbjørn Eng. Oslo: NBBS, 7–20. Bjørnson, Bjørnstjerne. 1969. En glad gutt [1860]. Oslo: Gyldendal. Brøndsted, Mogens. 1965. «Historien om Pontoppidans ‘forklaring’ i

Danmark og Norge». Fund og Forskning 12: 47–66. Bull, Francis og Fredrik Paasche mfl. 1955–1963. Norsk litteraturhistorie. 2. utg. 6 bd. Oslo: Aschehoug. Carruthers, Mary. 1990. The Book of Memory. A Study of Memory in

Medieval Culture. Cambridge: Cambridge University Press. Christophersen, H.O. 1977. Niels Treschow 1751–1833. En tenker mellom to tidsaldre. Oslo: Grøndahl. Czaika, Otfried. 2018. «Boktryck och reformation. Att flytta fokus: Från

Luther til Gutenberg. Från reformationen til boktryckarkonsten».

Teologisk tidsskrift 7, 225–44. Dahl, Gina. 2017. «Konfirmasjonen i gamle dager – tvang eller tilpasning?

Kirkebøkene forteller». Prismet 1–2, 77–93. —. 2019. Biskop Pontoppidans brevbok 1751–1753. Bergen: Kapabel. Den norske kirkes presteforening (red.). 1935. Konfirmasjon i den norske kirke gjennom 200 år, 1736–1936. Festskrift til 200-års jubileet 13. januar 1936. Oslo: Andaktsbokselskapet. Døskeland, Tora Sanden. 2021. «Slekters bånd». Klassekampen 14. mai, 28–29. Daae, Ludvig. 1886 [1884]. Ludvig Holberg. Kra: Selskabet for

Folkeoplysningens Fremme. —. 1875. «Nogle holbergske Analekter». Historisk Tidsskrift 3, 81–96. Egge, Peter. 1925. Hansine Solstad. Roman. Oslo: Gyldendal. Eidsfeldt, Anne. 2013. «Bøker trykt i Christiania på 1600-tallet. Til

Trøcken befodret». St. Hallvard h. 2, 33–45.

sekundærlitteratur 289

Ehrencron-Müller, Holger. 1924–1932. Forfatterlexikon omfattende

Danmark, Norge og Island indtil 1814. 9 bd. Kbh.: Aschehoug. Eisenstein, Elizabeth L. 1979. The Printing Press as an Agent of Change. 2 bd. Cambridge: Cambridge University Press. Elseth, Egil (red.). 1970. Visjon og Virkelighet. Streiftog i det 20. århundres litteratur. Oslo: Aschehoug. —. 1999. Wilhelm Andreas Wexels. «Dyret i Abenbaringen»? Oslo: Luther. Elstad, Hallgeir. 2009. «Til erstatning for Pontoppidan. Et blikk på noen opplysningskatekismer i Danmark og Norge». Dansk Teologisk Tidsskrift 72,161–80. Engelstoft, Laurits. 1808. Tanker om Nationalopdragelsen betragtet som det virksomste Middel til at fremme Almeenaand og Fædrelandskiærlighed.

Kiøbenhavn: Gyldendalske. Fet, Jostein. 1995. Lesande bønder. Litterær kultur i norske allmugesamfunn før 1840. Oslo: Universitetsforlaget. —. 2014. Stemmer frå ei fjern tid. Forteljingar om bøker, viser, magiske formlar og merkelige teikn 1550–1814. Oslo: Samlaget. —. 2015. Den gløymde litteraturen. Gamle bøker og skrifter i privat eige på

Sunnmøre. Oslo: Samlaget Fossen, Anders Bjarne. 1979. Borgerskapets by. Bergen bys historie, bd. 2.

Bergen: Universitetsforlaget. Furre, Berge, 1993. «Pontoppidan – sanning gjennom 150 år».

I Bokspor. Norske bøker gjennom 350 år, red. Per Strømholm.

Oslo: Universitetsforlaget, 33–48. Genette, Gérard. 1982. Palimpsestes. La littérature au second degré.

Paris: Seuil. Gilje, Nils og Tarald Rasmussen. 2002. Tankeliv i den lutherske stat.

I Norsk idéhistorie, red. Trond Berg Eriksen og Øystein Sørensen. Oslo.

Aschehoug. Glebe-Møller, Jens. 1980. «Det teologiske Fakultet 1597–1732». I Det teologiske fakultet, red. Leif Grane, bd. 5 av Københavns universitet 1479–1979. København: Gad, 93–212. Glenthøj, Rasmus. 2012. Skilsmissen. Dansk og norsk identitet før og etter 1814. Odense: Syddansk Universitetsforlag. Graversen, Hans. 1912. Wajsenhuspræsten Enevold Ewald og den pietistiske

Bevægelse i København i det 18. Aarhundrede. Kbh.: Kirkelig Forening for den Indre Mission i Danmark. Grepstad, Ottar. 2017. Vinje-bibliografien. Skrifter av og om Aasmund

Olavsson Vinje 1843–2016. Ørsta: Nynorsk kultursentrum. Guttormsson, Loftur. 1990. «The Development of Popular Religious

Literacy in the Seventeenth and Eighteenth Centuries». Scandinavian

Journal of History 15, 7–35.

290 sekundærlitteratur

Halse, Per. 2011. Gudsord og folkespråk. Då nynorsk vart kyrkjemål.

Trondheim: Tapir. Hansen, Ivar Roger. 2008. «Petter Dass-portrettet i Melhus kirke – myte og mysterium». Årbok for Helgeland 39, 86–105. —. 2022.. .. Hvad jeg i Pen har ført. En bibliografi om Petter Dass med kommentarer. Trondheim: Museumsforlaget. Kommer. Hansen, Kåre. 2000. «Maleriet av Petter Dass i Melhus kirke?» Heimen 37, 163–84. Haraldsø, Brynjar. 1986. «Konfirmasjonen i Den norske kirke i 250 år. En historisk oversikt». I Konfirmasjonen i går og i dag. Festskrift til 250-års jubileet 13. januar 1986, red. Brynjar Haraldsø. Oslo: Verbum, 14–46. H. Aschehoug & Co. 1972. Jubileumskatalog III 1947–1972. Oslo:

Aschehoug. Hauglin, Otto (red.). 2007. Evaluering av Trosopplæringsreformen.

Videreutvikling og oppsummering av forsøkene. Underveisrapport 3. Oslo:

Arbeidsfellesskapet Diakonhjemmet Høgskole og Menighetsfakultetet. <https://www.etor.no/doc/underveisrapport_3.pdf>. Heffermehl, A.V. 1913. Folkeundervisningen i Norge indtil omkring Aar 1700. Chra: Grøndahl. Helgheim, Johannes J. 1980. Allmugeskolen paa bygdene. Oslo: Aschehoug. Helsvig, Kim. 2003. «Kristendom og dåpsopplæring i norsk skole 1739–2003». Kirke og kultur 5–6, 447–61. Herbener, Jens-André P. 2017. Luther. Antidemokrat og statsidol. Kbh.:

U Press. Hodne, Ørnulf. 1980. «Konfirmasjonen i norsk tradisjon». Norveg 23, 7–48 (forkortet versjon i Brynjar Haraldsø (red.). Konfirmasjonen i går og i dag. Festskrift til 250-års jubileet 13. januar 1986. Oslo: Verbum, 1986, 265–83. Hommerstad, Marthe. 2014. Politiske bønder. Bondestrategene og kampen om demokratiet 1814–1837. Oslo: Scandinavian Academic Press. Horstbøll, Henrik. 1999. Menigmands medie. Det folkelige bogtryk i

Danmark 1500–1840. Kbh.: Det Kongelige Bibliotek/Museum

Tusculanum. —. 2003. «Læsning til salighed, oplysning og velfærd. Om Pontoppidan, pietisme og lærebøger i Danmark og Norge i 17- og 1800-tallet. I Den norske pastorale opplysning. Nye perspektiver på norsk nasjonsbygging på 1800-tallet, red. J. Peter Burgess, 117–18. Oslo: Abstrakt. Hovdelien, Olav. 2003. «Fra Kristen trosopplæring til pluralistisk religionsundervisning. Den religionspedagogiske utviklingen i norsk skole». Norsk pedagogisk tidsskrift 5–6, s. 272–81. Hutcheon, Linda. 1985. A Theory of Parody. New York: Routledge. Høverstad, Torstein. 1920. Uppseding og uppsedarar. Oslo: Steenske.

sekundærlitteratur 291

Haarberg, Jon. 2011. «Earways to Heaven. Singing the Catechism in

Denmark–Norway, 1569–1756». I Religious Reading in the Lutheran

North. Studies in Early Modern Scandinavian Book Culture, red.

Charlotte Appel og Morten Fink-Jensen, Newcastle: Cambridge

Scholars. —. 2014. «Normandens Katechisme». Vinduet, nr. 2, 106–09. —. 2015. «Enkene og patriarkatet. 1600-tallets oppbyggelige litteratur for berøvede kvinner». Tidsskrift for kjønnsforskning 39, 19–38. Haarberg, Jon og Marit Sjelmo. 2019. «Pontoppidans pinefulle Sandhed – mellom leseferdighet og utenatlæring». I Litterære verdensborgere.

Transnasjonale perspektiver på norsk bokhistorie 1519–1850, red. Aasta

M.B. Bjørkøy, Ruth Hemstad, Aina Nøding og Anne Birgitte Rønning.

Oslo: Nasjonalbiblioteket/Nota Bene, 218–38. Ilsøe, Harald. 1992. Bogtrykkerne i København og deres virksomhed ca. 1600–1810. Kbh.: Det Kongelige Bibliotek/Museum Tusculanum. Iversen, Jonas Yassin. 2021. De gamle stier. Historien om Menigheten

Samfundet, Det Almindelige Samfund og andre sterkttroende. Oslo:

Cappelen Damm Akademisk. Jensen, Oddvar Johan. 1986. «Etter Pontoppidan. Oppbrudd fra

Pontoppidan, nye forklaringer, katekismen selv og en ny type lærebøker». I Konfirmasjonen i går og i dag. Festskrift til 250-års jubileet 13. januar 1986, red. Brynjar Haraldsø. Oslo: Verbum, 188–98, 313–16. —. 1994. Katekismens teologi. Oslo: Credo. —. u.å. (sist oppdatert 2008). «Katekismeforklaringer i Norge».

Kirkehistoriske fagsider, NLA: <http://www.kirkehistorie.com/tema/ katekismeforklaringer_i_norge.htm>. —. 2009. «‘Fremmedartiklene’ 1569». Tidsskrift for Teologi og Kirke 80, 308–19. Johansen, Anders. 2019. Komme til orde. Politisk kommunikasjon 1814–1913. Oslo: Universitetsforlaget. Johansen, Hanne Marie. 2004. «Widowhood in Scandinavia – an

Introduction». Scandinavian Journal of History 29, 171–91. Johnsen, Berit H. 2000. Et historisk perspektiv på ideene om en skole for alle. Rekonstruksjon av sentrale tanker og tradisjoner med basis i Erik

Pontoppidans og Ole Vigs pedagogiske tekster. Oslo: Unipub. —. 2001. «Konfirmasjonens betydning i et livsløpsperspektiv». Norveg.

Tidsskrift for kulturforskning, 25–50. Karant-Nunn, Susan. 2007. «In Memoriam Gerald Strauss, 1922–2006».

Sixteenth-Century Journal 38 (2007), 119–20. Kornerup, Bjørn. 1928 (bd. 1) og 1968 (bd. 2). Biskop Hans Poulsen Resen.

Studier over Kirke- og Skolehistorie i det 16. og 17. Aarhundre. 2 bd.

Kbh.: Gad.

292 sekundærlitteratur

Langslet, Lars Roar. 2001. Den store ensomme – en biografi om Ludvig

Holberg. Oslo: Press. Larsen, Christian, Erik Nørr og Pernille Sonne. 2013. Da skolen tog form 1780–1850. I Dansk skolehistorie, red. Charlotte Appel og Ning de

Coninck-Smith. Bd. 2. Aarhus: Aarhus Universitetsforlag. Larsen, Grethe. 1994–2001. Danske Provinstryk 1482–1830. 6 bd.

Kbh.: Det danske Sprog- og Litteraturselskab. Larsen, Joakim. 1893–1916. Den danske Folkeundervisning og Folkeskoles

Historie. 3 bd. Kbh.: hhv. Thaaning & Appel, Schubotheske og Schultz. Lassen, Wilhelm. 1918. «Lidt om Henrik Wergelands sidste

Levemaaneder. ‘Paa norsk og paa fransk kauderwelsk’. Etterlatte optegnelser af aavdøde byraachef Wilhelm Lassen, meddelt med noter ved Chr. Brinchmann». Edda 9, 98–110. Lauridsen, John T. 2002. «Læsning og bogmarked i 1600-tallets

Danmark». Fund og Forskning 41, 351–70. Lausten, Martin Schwarz. 1987. Biskop Peder Palladius og kirken 1537–1560. Kbh.: Akademisk Forlag. —. (utg.). 1989. Den danske kirkeordinans. Kbh.: Akademisk Forlag. —. 2006. Peder Palladius. Sjællands første lutherske biskop. Kbh.: Alfa. —. 2017. Luther og Danmark i 500 år. Kbh.: Gad. Lysaker, Trygve. 1987. Trondhjems stift og Nidaros bispedømme 1537–1953.

Trondheim:Nidaros domkirkes restaureringsarbeider. Løkke, Jakob. 1870. Beretning om det nordiske retskrivningsmöde i

Stockholm 25de–30te juli 1869. Kra: Malling. Manger, Terje, Ole Johan Eikeland, Lise Øen Jones og Arve E. Asbjørnsen. 2017. «Innsette i fengsel under 25 år: Tek utdanning, men har vanskar med lesing, skriving, rekning og ADHD». Bedre skole 3/2017, digitalisert på <Utdanningsforskning.no>. Markussen, Ingrid. 1995. Til Skaberens Ære, Statens Tjeneste og Vor Egen

Nytte. Pietistiske og kameralistiske ideer bag fremkomsten af en offentlig skole i landdistrikterne i Danmark i 1700-tallet. Odense: Odense

Universitetsforlag. —. 1999. «Begær og selvkontrol – elementer i 1700-tallets kundskabsteori og pædagogik. Arr nr. 2, 45–55. —. 2013. «Hustavlen og Aristoteles – en disciplinerende affære».

Arr nr. 4, 37–49 Melhus, Alf C. 1943. Tyge Nielssøn. Norges første boktrykker. Oslo:

Halvorsens Bokhandel og Antikvariat. Midttun, Jørund. 1995. Sosialdemokrati og folkekirke. Det norske

Arbeiderpartis forhold til kirke og religion. Oslo: Norges forskningsråd. Moe, Osc. 1889. Katechismus og Katechismusundervisningen fra

Reformationen, især i Danmark og Norge. Kra: Malling.

sekundærlitteratur 293

Molnes. Geir. 2020. «Norge stuper ikke på FN-rangering over beste land». <Faktisk.no>. Mynster, J.P. 1837 [1835]. Om de danske Udgaver af Luthers lille

Katechismus. 2. utg. Kbh.: Gyldendal. Myre, Olav. 1943–1945. Presten og trykkeren. 2 bd. Oslo: Jacob Dybwad. Neiiendam, Michael. 1930–1933. Erik Pontoppidan. 2 bd. København:

Gad. Nesse, Agnete og Arne Torp. 2018. «Dansketiden (1536–1814)».

I Tidslinjer, red. Agnete Nesse, bd. 4 av Norsk språkhistorie, hovedred.

Helge Sandøy og Agnete Nesse. Oslo: Novus, 357–424. Nielson, Haakon B. 1977. Jacob Dybwad 125 år. Glimt av forlagets og bokhandelens historie. Oslo: Dybwad. Nome, John. 1935. «Konfirmasjonen i litteratur og folkeminner».

I Konfirmasjonen i Den norske kirke gjennem 200 år 1736–1936. Utg.

Den norske kirkes presteforening. Oslo: Andaktsbokselskapet. Oftestad, Bernt T. 1998. Den norske statsreligionen – fra øvrighetskirke til demokratisk statskirke. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Peters, Albrecht. 1990–1994. Kommentar zu Luthers Katechismen. 5 bd.

Utg. Gottfried Seebaß. Göttingen: Vandenhoeck & Ruprecht. Pettegree, Andrew. 2016 [2015]. Brand Luther. 1517, Printing and the

Making of the Reformation. New York: Penguin. Pettersen, Hjalmar. 1899–1924. Bibliotheca Norvegica. Norsk Boglexikon 1643–1813. Chra: Cammermeyer. Pleijel, Hilding. 1970. Hustavlans värld. Kyrkligt folkliv i äldre tiders

Sverige. Stockholm: Verbum. Price, Leah. 2019. What We Talk About When We Talk About Books. The

History and Future of Reading. New York: Basic Books. Repstad, Pål. 2020. Religiøse trender i Norge. Oslo: Universitetsforlaget. Rian, Øystein. 2014. Sensuren i Danmark-Norge. Vilkårene for offentlige ytringer 1536–1814. Oslo: Universitetsforlaget. Salomonsen, Jone. 2003. «Kirkelig konfirmasjon som fest og overgangsritual». I Kulturforskning, red. Barne Hodne og Randi Sæbøe.

Oslo: Universitetsforlaget, 173–82. Schnepper, Arndt Elmar. 2012. Goldene Buchstaben ins Herz schreiben. Die

Rolle des Memorieren in religiösen Bildungsprozessen. Göttingen: V & R unipress. Seip, Jens Arup. 1974. Utsikt over Norges historie. Bd. 1. Tidsrommet 1814–ca. 1860. Oslo: Gyldendal. Selmer-Andersen, Ina. 2019. «Konfirmasjon synker i popularitet».

SSBs nettsider, <https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-ogpublikasjoner/kirkekonfirmasjon-synker-i-popularitet>. Skjelbred, Dagrun. 1998.»… de umistelige Bøger». En studie av den tidlige norsk abc-tradisjonen. Doktoravhandling. Universitetet i Oslo.

294 sekundærlitteratur

—. 2000. Norske ABC-bøker 1777–1997. Tønsberg: Høgskolen i Vestfold. Skjelbred, Dagrun, Norunn Askeland, Eva Maagerø og Bente

Aamotsbakken. 2017. Norsk lærebokhistorie 1739–2013. Oslo:

Universitetsforlaget. Steen, Adolf. 1954. Samenes kristning og Finnemisjonen til 1888. Oslo:

Egede instituttet / Land og Kirke. Steinfeld. Torill. 1986, På skriftens vilkår. Et bidrag til morsmålsfagets historie. Oslo: LNU / Cappelen. —. 1998. «Leseboka blir folkeeie». I Norsk litteraturhistorie. Sakprosa fra 1750 til 1995, bd. 1, red. Egil Børre Johnsen og Trond Berg Eriksen.

Oslo: Universitetsforlaget, 471–78. Strauss, Gerald. 1978. Luther’s House of Learning. Indoctrination of the

Young in the German Reformation. Baltimore, MD: Johns Hopkins. —. 1984. «Lutheranism and Literacy. A Reassessment». I Kaspar von

Greyerz (red.), Religion and Society in Early Modern Europe 1500–1800.

London: George Allen & Unwin, 109–23. Stubhaug, Arild. 1996. Et foranskutt lyn. Niels Henrik Abel og hans tid.

Oslo: Aschehoug. Stuland, Gudrun. 1980. Hardangerbunaden før og no. Oslo: Fabritius. Thorkildsen, Dag. 1995. Nasjonalitet, identitet og moral. KULTs skriftserie nr. 33. Oslo: Norges forskningsråd. —. 2017. «Lutherdom og nasjonal identitet i Norden». Teologisk tidsskrift 6, 42–54. Thrap, D[aniel]. 1904. «Henrik Wergeland som Embedsansøger». Historisk

Tidsskrift, fjerde rekke 2, 192–217. —. 1905. Wilhelm Andreas Wexels. Livs- og Tidsbillede. Chra: Dybwad. Treschow, Niels. 1831. Om Gud, Idee- og Sandseverdenen samt de førstes Aabenbarelse i den sidste. Et philosophisk Testament, tilligemed

Forfatterens Levnet som Fortale. Bd. 1. Chra: Grøndahl. Tveterås, Harald. 1950–1996. Den norske boghandels historie. 4 bd. Oslo:

Cappelen. —. 1972. Et norsk kulturforlag gjennom hundre år. Aschehoug 1872–1972.

Oslo: Aschehoug. Vislie, Vetle. 1890. A.O. Vinje. Bergen: Mons Litleré. Vågnes, Frank. 1999. «Futen i Vågneset var Norges første boktrykkar». I

Kjentfolk fra Sula. Årsskrift for Sula Sogelag. Langvåg, 160–72. Weber, Max. 1995. Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd. Overs.

Sverre Dahl. Oslo: Pax. Welle, Ivar. 1931. Kirkens Historie, bd. 2. Efter år 1600. Oslo:

Lutherstiftelsen

sekundærlitteratur 295

—. 1935. «Konfirmasjonens historie». I Konfirmasjon i Den norske kirke gjennem 200 år 1736–1936, utg. Den norske kirkes presteforening.

Oslo. Andaktsbokselskapet, 8–44. Wiesener, Anton Moht og Hjalmar Christensen. 1921. Et Bergensk

Boktrykkeri gjennem 200 år. Bergen: John Grieg og N. Nilssen. Winsnes, A.H. 1927. Niels Treschow. En opdrager til menneskelighed. Oslo:

Aschehoug. Wittmann, Reinhard. «Was there a reading revolution at the end of the eighteenth century?» I A History of Reading in the West, red. Roger

Chartier og Guglielmo Cavallo. Overs. Lydia G. Cochrane. Amherst:

University of Massachusetts Press, 1999, 284–312. Østvedt, Einar. 1945. Christian Magnus Falsen. Linjen i hans politikk.

Oslo: Aschehoug. Øverland, Arnulf. 1933. Tre foredrag til offentlig forargelse. Oslo: Fram

Forlag. Øverland, O.A. 1909. Den norske bogtrykkerforening 1884–1909. Med træk af boghaandverkets historie og arbeidskaar i Norge. Kra: Den norske bogtrykkerforening.