Forfatterne viser hvordan kunstfagene kan bidra til opplevelser, glede, trivsel og inkludering for barn med særlige behov i barnehage, skole og på andre arenaer. De presenterer ulike perspektiver på kunstnerisk og spesialpedagogisk arbeid innen kunst og håndverk, litteratur, musikk, dans og drama. Boka henvender seg til lærerutdanningene og til fagmiljøene innen pedagogikk, spesialpedagogikk og kunst og kulturfag, på høgskole og universitet. Den er også relevant for helse- og sosialfaglige utdanninger. I tillegg retter boka seg mot pedagogisk-psykologisk tjeneste og statlige pedagogiske støttetjenester, foreldre og andre som på ulikt vis arbeider med barn og unge med særlige behov.
ISBN 978-82-15-05734-7
Natallia Bahdanovich Hanssen, Ragnhild Merete Hassel, Torgeir Haugen og Morten Sæther (red.)
Redaktørene er Natallia Bahdanovich Hanssen (Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen), Ragnhild Merete Hassel (Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen), Torgeir Haugen (OsloMet – storby universitetet) og Morten Sæther (DMMH).
Kunstens muligheter i spesialpedagogisk arbeid
Kunst og kultur kan ha en positiv effekt på barn og unges læring, identitetsutvikling og danning. Estetiske og kunstneriske uttrykk kan for mange barn utgjøre selve mulighetsrommet til å utrykke følelser og gi opplevelse av mestring og deltakelse. Kunstens muligheter i spesial pedagogisk arbeid handler om at også de med særlige behov får sjansen til å engasjere seg i det som skjer med dem selv og andre.
Kunstens muligheter i spesialpedagogisk arbeid
9788215057347_Hassel mfl_Kunstens muligheter i spesialpedagogisk arbeid.indd 1
23.06.2022 13:30
9788215057347_Hassel mfl_Kunstens muligheter i spesialpedagogisk arbeid.indd 2
23.06.2022 13:30
Natallia Bahdanovich Hanssen, Ragnhild Merete Hassel, Torgeir Haugen og Morten Sæther (red.)
Kunstens muligheter i spesialpedagogisk arbeid
Universitetsforlaget
9788215057347_Hassel mfl_Kunstens muligheter i spesialpedagogisk arbeid.indd 3
23.06.2022 13:30
© Universitetsforlaget 2022 ISBN 978-82-15-05734-7 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettig hetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Ellen Lorenzen Fotografi s. 110: Safarium 2014. På bildet: Ina Coll Kjølmoen. Foto: © Tom Øverlie Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11,5/13,5
ED
79
07
M
NO - 1470
RKET TRY K ME RI KE
MIL JØ
Papir: 100 g Amber Graphic 1,25
IA – 2041
03
9788215057347_Hassel mfl_Kunstens muligheter i spesialpedagogisk arbeid.indd 4
23.06.2022 13:30
Innhold
Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 1 Kunstens muligheter i spesialpedagogisk arbeid . . . . . . . . . . . . Natallia Bahdanovich Hanssen, Ragnhild Merete Hassel, Torgeir Haugen og Morten Sæther Inkludering i barnehage og skole . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kunst og kultur i et inkluderende perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . Kunst, kultur og kreativitet i et mangfoldsperspektiv . . . . . . . . . . Skaperglede, engasjement og utforskertrang og tilpasset opplæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bokas kapitler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 2 Kunstfagenes bærekraftige potensial . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rikke Gürgens Gjærum og Malin Vik Metodikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bærekraftens kontekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Målstyring i skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Overordnet del . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Opplæringsloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Estetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Omsorgens estetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kunstfagenes rolle i læreplanutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . L97 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Metodefrihet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . På rett vei? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fagfornyelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ulike læringssyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dybdelæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9788215057347_Hassel mfl_Kunstens muligheter i spesialpedagogisk arbeid.indd 5
11 13 14 15 16 17 19 25 26 27 28 29 30 30 31 32 33 34 34 36 37 37
23.06.2022 13:30
6
Innhold
Såkalt «sustainable education»? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konkret forslag til bruk av drama som læringsform . . . . . . . . . . . . Dramaforløp – et eksempel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konkret planleggingsforslag av dramaøkten . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 3 Skjønnlitteraturens mulighetsrom for barn . . . . . . . . . . . . . . . . Torgeir Haugen Folkeeventyr og identifikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barnets psykologiske utvikling i samspill med omsorgspersoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Imitasjon, speiling og tilknytning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skjønnlitteratur og voldelig oppvekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skjønnlitteratur og humor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skjønnlitteratur og skrekk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skjønnlitterære erfaringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 4 Fra elevarbeid til Outsider Art . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Åse Smith Løvås og Silje Gulstad Historisk bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tidligere forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kildemateriale og metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kildemateriale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Analyse og drøfting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fri forming ved museet Trastad Samlinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Trastadkunstnernes vei til profesjonelle kunstnere – institusjonens rolle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Muligheten for kunstnerisk yrkesliv i dag – museets rolle . . . . . . . Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Pedagogikken er ikke tilstrekkelig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 5 Danseforestillingen Safarium som estetisk erfaring . . . . . . . . . Venke Marie Sortland, Ida Gudbrandsen og Ina Coll Kjølmoen Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Landing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9788215057347_Hassel mfl_Kunstens muligheter i spesialpedagogisk arbeid.indd 6
39 42 43 46 47 53 55 58 59 61 63 65 68 73 74 78 80 80 81 82 83 87 90 92 92 95 97 99
23.06.2022 13:30
Innhold
7
Safarium . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Teoretiske perspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Deweys begrep om estetisk erfaring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Publikum som aktører . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å komme på nivå med målgruppa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tidlige møter med publikum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Rom for ulike publikumsroller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mellom kunstpraksis og målgruppefokus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Motstand og interesse hos publikum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Motstand og interesse som prinsipp for utøverarbeidet . . . . . . Estetisk erfaring som kunstnerisk kvalitetskriterium – åpent nok for prosjekter som Safarium? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mangfoldige erfaringsbakgrunner, mangfoldige estetiske erfaringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Estetisk erfaring som en relasjonell og kroppslig hendelse . . . . Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
100 101 102 104 105 106 107 108 109 111
Kapittel 6 Med eventyret som veiviser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Aase-Hilde Brekke Bakgrunn og motivasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Teoretisk og metodisk tilnærming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Med eventyret som veiviser – en praksisfortelling . . . . . . . . . . Den stygge andungen, stasjonslek og frisoner . . . . . . . . . . . . . «Jeg vil være heks!» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra urokråke til mamma . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gradvis endring av klassemiljøet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «Snipp-snapp-snute, og så var eventyret ute» . . . . . . . . . . . . . Analyser – teaterets forvandlingskraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Med eventyret som veiviser analysert i lys av aristotelisk dramaturgi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Med eventyret som veiviser analysert ut fra de fire bevissthetsfunksjonene fra Carl G. Jungs psykoanalyse . . . . Med eventyret som veiviser analysert ut fra livsmestring og folkehelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forsker, kunstner og pedagog: noen refleksjoner . . . . . . . . . . . Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9788215057347_Hassel mfl_Kunstens muligheter i spesialpedagogisk arbeid.indd 7
113 113 115 118 121 122 123 125 126 128 128 129 130 131 131 132 134 135 136
23.06.2022 13:30
8
Innhold
Kapittel 7 Å skape estetiske mulighetsrom for elever med behov for særskilt tilrettelegging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anita Jakobsen og Kari Holdhus Konstruksjon av mulighetsrom for kunstmøter . . . . . . . . . . . . . . . Didaktiske bidrag til mulighetsrommet for kunstbesøk . . . . . . . . . En performativ kunstnerisk tilnærming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Strukturer og institusjoner som former kunstbesøk i skoler . . . . . . Avsluttende refleksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 8 Musik som specialpedagogiskt verktyg för motivation och välbefinnande i arbete med barn som är urfolk och har diagnosen autism . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anne Lindblom Musik . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Urfolk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Inkludering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Autism . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Musik och autism . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Urfolk, musik och autism . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forskningspartners . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Analys och resultat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Motivation . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Välbefinnande . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hur användes musik från deras kultur tillsammans med barnen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Summering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslutande reflektioner och praktiska tips . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 9 Musikkens muligheter for å skape et inkluderende fellesskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Morten Sæther Musikk og spesialpedagogisk arbeid i barnehagen . . . . . . . . . . . . . Forankring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Teoretiske perspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Inkludering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9788215057347_Hassel mfl_Kunstens muligheter i spesialpedagogisk arbeid.indd 8
141 143 144 147 149 151
155 157 158 158 160 160 161 162 164 164 164 166 167 168
172 173 175 176 176
23.06.2022 13:30
Innhold
9
Inkluderende musikkpedagogikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Opplevelse av inkludering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barns musikalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Intervju med musikkterapeuten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Analyse og resultat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å bygge forutsetninger for inkludering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Musikk individuelt og i gruppe . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Musisering og improvisasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
178 179 181 183 185 186 187 188 190
Kapittel 10 Musikkaktiviteter i barnehagen for barn med språkvansker – noe å satse på? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Natallia Bahdanovich Hanssen og Marit Krogtoft Språk er viktig – ressurser bør settes inn tidlig . . . . . . . . . . . . . . . . Begrepsavklaring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Musikk i språkutvikling? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utviklingsmessig språkforstyrrelse (DLD) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Om studien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Analysen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Scener . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Trommepinnene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Orkester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avsluttende refleksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 11 Trygge barn som utfolder seg – om å lage forestillinger på en spesialskole . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Merete Lippert Tobiassen Undervisning gjennom musikken – og musikkens egenverdi . . . . . Bakgrunn for forestillingene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Første forestilling: «På Havets Bunn» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vår modell for arbeidet med forestillingene . . . . . . . . . . . . . . . . . . Alle skal med . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forestillingene er mest for oss – og litt for publikum . . . . . . . Tverrfaglige temaer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Alle skal gjøre noe de mestrer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Minst mulig øving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9788215057347_Hassel mfl_Kunstens muligheter i spesialpedagogisk arbeid.indd 9
195 196 198 199 202 203 204 205 207 209 211
216 217 219 220 222 223 223 224 225 226
23.06.2022 13:30
10
Innhold
Individuell tilrettelegging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227 Selvstendighet og trygghet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227 Veien videre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 228 Kapitel 12 Æstetisk medvirken og samspil gennem musik . . . . . . . . . . . . . Finn Stenfatt Thomsen Æstetik og samspil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Læring gennem mediering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Undersøgelsens tilbliven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Første analysedel af medieringssekvenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Måder at være sammen på . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anden analysedel af medieringssekvenser: At være anderledes i fællesskabet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forventninger til den professionelles rolle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Opsummering og resultat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
229 230 231 233 233 236 237 240 241
Om forfatterne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 244 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 248
9788215057347_Hassel mfl_Kunstens muligheter i spesialpedagogisk arbeid.indd 10
23.06.2022 13:30
Forord
Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) arrangerte i 2019 konferansen Muligheter. Opplevelse, mestring og inkludering (heretter Muligheter) på Nord universitet i Bodø. Fokus for konferansen var forskning og erfaringer knyttet til kunstfag, inkludering og spesialpedagogikk. Dette er tema som senteret har vært opptatt av å bidra innenfor, og vi erfarer at det er et stort behov for økt kunnskap, utprøving og erfaringsdeling på området. I løpet av konferansen ble det klart for arrangør og vitenskapelig komité at forskning og erfaring som ble presentert, burde nå ut til flere. Tanken om en antologi tok form. Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen ble opprettet av Kunnskapsdepartementet i 2007 og er i dag en del av Nord universitet, Fakultet for lærerutdanning og kunst og kulturfag. Oppdraget er å bidra til økt kvalitet i kunst- og kulturfagene i barnehage og grunnopplæring, bidra til engasjement for fagene og økt interesse for opplæring i kunst- og kulturfag. Arbeid med forskningsformidling og praksisnær aktivitet og bistand, basert på relevant forskning står sentralt. Senteret skal være en støtte for lærerutdanninger og andre institusjoner i kompetanseutvikling og være rådgiver for nasjonale myndigheter. KKS deltar i flere prosjekter med ulike samarbeidsparter nasjonalt og internasjonalt. Muligheter i 2019 ble realisert gjennom et nært samarbeid mellom senteret og Nord universitet, OsloMet – storbyuniversitetet, Dronning Mauds Minne høgskole (DMMH), Statped nord og Norsk Kulturskoleråd. Konferansen ble etterfulgt av et Dialogseminar om inkluderende og bærekraftig utdanning for alle ved UiT Norges arktiske universitet i Harstad – et initiativ som ytterligere klargjorde behovet for mer forskning på feltet. Det er derfor en glede at antologien Kunstens muligheter i spesialpedagogisk arbeid nå har blitt realisert.
9788215057347_Hassel mfl_Kunstens muligheter i spesialpedagogisk arbeid.indd 11
23.06.2022 13:30
12
Forord
Vi håper at de ulike bidragene bringer ny innsikt, inspirasjon og økt kunnskap til lærerutdanningene, kunst- og kulturfeltet, det spesialpedagogiske feltet og praksisfelt innen barnehage, skole, kultur, helse, samt politikere og andre med interesse for temaet. Lykke til med arbeidet for å fremme kunst og kultur for ALLE barn og unge! Bodø, april 2022 Natallia Bahdanovich Hanssen, Ragnhild Merete Hassel, Torgeir Haugen og Morten Sæther
9788215057347_Hassel mfl_Kunstens muligheter i spesialpedagogisk arbeid.indd 12
23.06.2022 13:30
Kapittel 1
Kunstens muligheter i spesialpedagogisk arbeid Natallia Bahdanovich Hanssen, Ragnhild Merete Hassel, Torgeir Haugen og Morten Sæther
I denne antologien ønsker redaksjonen å sette søkelys på arbeid med kunst og kultur for barn og unge med særlige behov i barnehage, skole, utdanning og frivillig sektor. Begrepet særlige behov er ikke et entydig begrep og omfatter barn og elever som av ulike grunner trenger spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning for å kunne følge det ordinære utdanningstilbudet (Barnehageloven § 19 A; Opplæringslova § 5-1). I dette kapitlet har vi valgt å bruke begrepet barn og unge med særlige behov, men i de resterende kapitlene vil leseren møte andre begreper som beskriver denne målgruppa. Dette inkluderer blant annet begreper som funksjonsnedsettelse, funksjonshemming, utviklingshemming, sårbare barn og unge, barn og unge med spesielle behov, nedsatt funksjonsevne med mere. De ulike betegnelsene viser til barn som har behov for ekstra tilrettelegging, støtte og hjelp til utvikling og læring, uavhengig av diagnose eller årsaken til dette behovet (Nordahl et al., 2018). Forfatterne i boka representerer ulike profesjoner og fag, og arbeider med kunst og kultur, pedagogikk og spesialpedagogikk på flere arenaer. Antologien ønsker å synliggjøre hvordan arbeidet i og gjennom kunst og kultur kan legge til rette for inkludering, og bidra til at barn og unge med særlige behov kan delta i et fellesskap med andre som er lærende og utviklende (Bamford, 2006). Boka henvender seg til lærerutdanningene og til fagmiljøene innen pedagogikk, spesialpedagogikk og kunst- og kulturfag på høgskole og/eller universitet. Den vil også kunne være relevant for helse- og sosialfaglige utdanninger. I tillegg retter boka seg mot pedagogisk
9788215057347_Hassel mfl_Kunstens muligheter i spesialpedagogisk arbeid.indd 13
23.06.2022 13:30
14
N. Bahdanovich Hanssen, R. M. Hassel, T. Haugen og M. Sæther
psykologisk tjeneste og statlige pedagogiske støttetjenester, foreldre og andre som på ulikt vis arbeider med barn og unge med særlige behov. Redaksjonen ønsker også at politikere og andre med innflytelse får innblikk i kunstens muligheter i spesialpedagogisk arbeid.
Inkludering i barnehage og skole Den generelle samfunnsutviklingen har ført til at synet på barn er endret. Som en følge av dette er også barnehagen og skolen i stadig endring og utvikling. Sentralt i dette står prinsippet om inkludering. Dette prinsippet er blant annet forankret i FNs barnekonvensjon The Convention on the Rights of the Child (United Nations, 1989), i UNESCOs The World Declaration on Education for All (1990) og The Salamanca Statement and Framework for Action on Special Needs Education: Access and Quality (1994). Inkludering er ikke et entydig begrep. Inkluderingsbegrepet omtales blant annet som fysisk, sosialt og psykisk. Med fysisk menes formell opptakelse i fellesskapet, sosial inkludering handler om aktiv deltakelse i fellesskapet, og psykisk inkludering er opplevelse av annerkjennelse fra fellesskapet (Olsen, 2021; Qvortrup, 2012). Inkludering fremmes også som et indre begrep, en holdning og en verdi som ivaretar den enkeltes opplevelse av å være verdsatt, og å høre til som en likeverdig deltaker i et fellesskap. Det å inkludere handler også om å legge til rette for frie valg (Arnesen, 2017; Befring, 2016; Hanssen, 2018). I Norge er det gjennomført omfattende reformer med sikte på å avvikle segregerte barnehage- og skoletilbud til fordel for mer inkluderende tilbud for barn og unge med særlige behov (Hannås & Hanssen, 2016). I praksis innebærer dette at barnehagen og skolen bidrar til barnas sosiale og personlige utvikling, slik at de skal kunne mestre livene sine og delta i arbeid og fellesskap i samfunnet (Befring, 2016; Hanssen, 2021). Å utvikle en inkluderende barnehage og skole betyr også å ta hensyn til mangfoldet av barn og legge til rette for utvikling av kunnskap og ferdigheter, og gi gode læringsbetingelser for alle (Hansen & Hanssen, 2021). Selv om politikerne ønsker å utvikle en inkluderende barnehage og skole, viser forskning at det å mestre mangfoldet er en av de største utfordringene i praksis (Haug, 2016; Nes et al., 2017; Tveit &
9788215057347_Hassel mfl_Kunstens muligheter i spesialpedagogisk arbeid.indd 14
23.06.2022 13:30
Kapittel 1 Kunstens muligheter i spesialpedagogisk arbeid
15
Cameron, 2016). Både rapporten til Nordahl et al. (2018), Barne ombudets rapport (2017) og Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO refererer til studier som viser at det er for store forskjeller i kvaliteten på opplæringstilbudet. Dette gjelder særlig tilbudet om spesialundervisning, hvor det er forskjeller mellom kommuner, innad i kommuner og i enkeltskoler (Hanssen, 2021). Barnehager, derimot, har i større grad lyktes med å mestre mangfoldet, muligens fordi lek og opplevelse med kunst og kultur har en større plass i barnehagen enn i skolen (Hannås & Hanssen, 2014; Kjær, 2018; Sæther & Angelo, 2019).
Kunst og kultur i et inkluderende perspektiv Kunst og kultur er områder som er velegnet for inkludering (Ruud, 2014; Sæther, 2018). Ved å styrke arbeidet med kunst og kultur i barnehage og skole kan man løse en del av de utfordringene som er påpekt ovenfor (Gjærum, 2015; Haugen & Skjerdingstad, 2018; Sæther & Angelo, 2019). Kunst er historisk sett nært forbundet med håndverk, sanser og måter vi er til stede i verden på (Meland, 2018). Ofte sier man at håndverk handler om det å handle og lage noe utenom seg selv, mens kunst i større grad handler om å skape. Kunst forbindes ofte med estetikk (Meland, 2018, s. 13). Begrepet estetikk er knyttet til det å erkjenne og forstå gjennom sanse- og følelseserfaringer. Med andre ord, utvikling og læring gjennom estetiske uttrykk er en prosess der det sanselige, det følelsesmessige og det kroppslige må integreres med det kognitive. Estetiske uttrykk ligger nært opp til barns kroppslige og sanselige væremåte, med andre ord en måte å oppleve og erkjenne verden på. Kunst- og kulturopplevelser kan tale til hele mennesket, der de sanselige erfaringene også blir viktige. Om ikke sansene er med, gripes ikke barnet, og villigheten til å lære eller evnen til å forbinde seg med seg selv eller andre reduseres. Når barn og unge, med eller uten særlige behov, får uttrykke seg gjennom kunst og kultur, gis de muligheter til å engasjere seg i det som skjer med dem selv og andre. Estetiske og kunstneriske uttrykk kan for mange barn også utgjøre selve mulighetsrommet for å uttrykke følelser og opplevelse av mestring og deltakelse.
9788215057347_Hassel mfl_Kunstens muligheter i spesialpedagogisk arbeid.indd 15
23.06.2022 13:30
16
N. Bahdanovich Hanssen, R. M. Hassel, T. Haugen og M. Sæther
Kunst, kultur og kreativitet i et mangfoldsperspektiv I barnehagen må alt pedagogisk arbeid ta utgangspunkt i gjeldende plandokumenter. Barnehagen fikk ny rammeplan i 2017 (Kunnskapsdepartementet, 2017b). Målet med en ny rammeplan er å gi personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen har et helhetssyn på barnet og betrakter barnehagen som en arena for omsorg, oppdragelse, lek og læring (Kunnskapsdepartementet, 2017b). Det framheves at barnehagen skal preges av mangfold og gjensidig respekt. Mangfoldet skal brukes som ressurs i det pedagogiske arbeidet og bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet (Kunnskapsdepartementet, 2017b s. 9). Barnehagen skal gi barnet estetiske opplevelser og erfaringer og mulighet til å skape egne kunstneriske uttrykk (Kunnskapsdeparte mentet, 2017b s. 50). Dette framheves i rammeplanens fagområde kunst, kultur og kreativitet (Kunnskapsdepartementet, 2017b, s. 50). Gjennom arbeid med å tilrettelegge for estetiske erfaringer kan en gi grunnlag for tilhørighet, deltakelse og fellesskap. Men hva menes og forstås med estetiske erfaringer i rammeplanens sammenheng? Dale (1991) tolker estetiske erfaringer som møte med kulturelle mønster og forbilder, med andre ord et møte med kulturelle uttrykk. Estetiske erfaringer kan ses i sammenheng med læringsprosesser der det estetiske har betydning for tilegnelse av kunnskap gjennom sansene (Sæbø, 2017). Lek, sang, spill, rim, regler og fortellinger har en sentral plass i barnekulturen og stimulerer barnas kulturelle uttrykk. Bjørkvold (2005) betrakter dette som estetisk virksomhet. I rammeplanen betegnes billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design som kunstneriske og kulturelle uttrykk (Kunnskapsdepartementet, 2017b, s. 51). I rammeplanen for barnehagelærerutdanningen er det blant annet framhevet at studenter skal kunne fremme kreative prosesser og ha barns skapende aktivitet og opplevelse av mestring i fokus (Kunnskapsdepartementet, 2012). Utdanningen har også ansvar for å utvikle studentenes kunnskap om mangfold og likeverd, og hva som kan føre til og motvirke marginalisering og ekskludering (Arnesen &
9788215057347_Hassel mfl_Kunstens muligheter i spesialpedagogisk arbeid.indd 16
23.06.2022 13:30
Kapittel 1 Kunstens muligheter i spesialpedagogisk arbeid
17
Simonsen, 2011). Kunnskap om marginale gruppers behov, særlig barn som møter funksjonshemmende barrierer i livet, vil være et spesialpedagogisk anliggende (Befring, 2016; Olsen & Hanssen, 2021).
Skaperglede, engasjement og utforskertrang og tilpasset opplæring Skolen skal legge til rette for læring for alle elever og stimulere den enkeltes motivasjon, lærelyst og tro på egen mestring. I skolen utdypes og forsterkes arbeidet med mangfold og likeverd gjennom å utvikle inkluderende fellesskap (Opplæringsloven § 1-1). Skolen skal legge vekt på at elevene skal få mulighet til å utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang (Opplæringsloven §1-1). Dette er presisert i læreplanverkets overordnede del (Kunnskapsdepartementet, 2017a), som også framhever at skolen skal respektere og dyrke fram ulike måter å utforske og skape på. Overordnet del framhever betydningen av kunst og kultur som en viktig del av opplæringens verdigrunnlag. Det innebærer blant annet at elevene både skal lære og utvikle seg gjennom sansning og tenkning, estetiske uttrykksformer og praktiske aktiviteter. Kunstfagene i skolen representer uttrykksformer som mennesket har skapt for å utforske og danne sin forståelse av verden (Sæbø, 2017). Gjennom kunstfagene kan skolen bidra til at barn og unge kan få uttrykke seg variert og bruke hele sanseapparatet. En studie av Hassel (2018) viser at kunst- og kulturfag har egenskaper som egner seg særlig godt for elever med kognitive utfordringer, fordi de er både praktiske og teoretiske samtidig. Verdien av å gjøre noe praktisk, gjøre konkrete erfaringer og samtidig kunne snakke om det man gjør, ble framhevet av lærerne i undersøkelsen. For elever med særlige behov kan det taktile være av stor verdi i læringsprosessen og bidra til erkjennelse og mestringsfølelse. Elevene får skape selv, bruke sansene, jobbe med kroppen, de får musisere, kommunisere og uttrykke seg på ulike måter gjennom materialer, verktøy, instrumenter og hjelpemidler (Hassel, 2018, s. 60). Ifølge nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning 1–7 og 5–10 er estetiske læringsprosesser et tema som skal inngå i utdanningen for alle studenter. Studenten må oppøve kreativitet, evne til å
9788215057347_Hassel mfl_Kunstens muligheter i spesialpedagogisk arbeid.indd 17
23.06.2022 13:30
18
N. Bahdanovich Hanssen, R. M. Hassel, T. Haugen og M. Sæther
skape, samhandle, reflektere og kommunisere, ved hjelp av estetiske virkemidler og verktøy (Nasjonalt råd for lærerutdanning, 2016a; 2016b, s. 9–10). Studentene skal også ha kunnskap om hvordan de gjennom praktiske, skapende og estetiske læreprosesser kan bidra til å utvikle og lede inkluderende, kreative og trygge læringsmiljøer, der opplæringen tilpasses elevenes behov (Nasjonalt råd for lærerutdanning, 2016a; 2016b). Utdanningen har ansvar for å bidra til at studentene tilegner seg kompetanse i å tilpasse opplæringen til mangfoldet i elevgruppa, slik at alle elever kan få en naturlig plass i skolens fellesskap (Nasjonalt råd for lærerutdanning, 2016a; 2016b). Kort oppsummert underbygger eksisterende forskning, rapporter og lovverk at kunst og kultur har en positiv effekt på læring og danner et grunnlag for barn og unges danning og identitetsutvikling (Bamford, 2008; Drama Improves Lisbon Key Competences in education, DICE, 2010). Paradoksalt nok, til tross for positiv effekt på læring, har de estetiske fagene, særlig i skolen, blitt betydelig redusert (Bamford, 2012). Mye tyder på at skolen ikke klarer å inkludere alle i og gjennom kunst- og kulturopplæringen. Anne Bamford (2012) understreker at en av gruppene som ofte faller utenfor opplæring i kunst- og kulturfag, er barn og unge med særlige behov (Bamford, 2012, s. 6). Christophersen (2017, s. 40) viser at for få skoler har spesialpedagogiske tiltak rettet mot kunstfag. I tillegg er kunstfagene i liten grad en del av individuelle opplæringsplaner (IOP) og alternativ opplæring på skoler (Christophersen, 2017). Det stilles flere spørsmål knyttet til kvalitet på undervisning i skolen knyttet til spesialundervisning i kunstfag. I en rapport fra Forskningsrådet (2014) kommer det fram at de spesialpedagogiske utdanningene ikke er opptatt av de praktiske og estetiske fagene, til tross for at fagene utgjør en stor del av grunnopplæringen. Erfaring fra våre egne utdanningsinstitusjoner er at kunstfagene er marginalt representert i spesialpedagogisk utdanning. Dette underbygger behovet for mer forskning knyttet til opplæring i kunst- og kulturfag av barn og unge med særlige behov. Ovenfor har vi gjort rede for muligheter og utfordringer for undervisning i og gjennom kunst- og kulturfag (Bamford, 2006, s. 11). Kunst og kultur, blant annet musikk, drama, dans og visuell kunst, kan bidra til å komme mangfoldet i møte og invitere alle inn i meningsskapende læringsprosesser (Hannås & Hanssen, 2014; Sæther
9788215057347_Hassel mfl_Kunstens muligheter i spesialpedagogisk arbeid.indd 18
23.06.2022 13:30
Forfatterne viser hvordan kunstfagene kan bidra til opplevelser, glede, trivsel og inkludering for barn med særlige behov i barnehage, skole og på andre arenaer. De presenterer ulike perspektiver på kunstnerisk og spesialpedagogisk arbeid innen kunst og håndverk, litteratur, musikk, dans og drama. Boka henvender seg til lærerutdanningene og til fagmiljøene innen pedagogikk, spesialpedagogikk og kunst og kulturfag, på høgskole og universitet. Den er også relevant for helse- og sosialfaglige utdanninger. I tillegg retter boka seg mot pedagogisk-psykologisk tjeneste og statlige pedagogiske støttetjenester, foreldre og andre som på ulikt vis arbeider med barn og unge med særlige behov.
ISBN 978-82-15-05734-7
Natallia Bahdanovich Hanssen, Ragnhild Merete Hassel, Torgeir Haugen og Morten Sæther (red.)
Redaktørene er Natallia Bahdanovich Hanssen (Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen), Ragnhild Merete Hassel (Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen), Torgeir Haugen (OsloMet – storby universitetet) og Morten Sæther (DMMH).
Kunstens muligheter i spesialpedagogisk arbeid
Kunst og kultur kan ha en positiv effekt på barn og unges læring, identitetsutvikling og danning. Estetiske og kunstneriske uttrykk kan for mange barn utgjøre selve mulighetsrommet til å utrykke følelser og gi opplevelse av mestring og deltakelse. Kunstens muligheter i spesial pedagogisk arbeid handler om at også de med særlige behov får sjansen til å engasjere seg i det som skjer med dem selv og andre.
