Kapittel 1 Innledning
ta stilling til om man er for eller imot kjærlighet som et begrep innen velferdstjenestene, eller å finne metoder for å utøve kjærlighet på den «moralsk riktige» måten. Det handler heller ikke om å gjøre kjærlighetsbegrepet til et middel for å underbygge våre sosialdemokratiske verdier. Det handler om å stille spørsmålet om hva kjærlighet egentlig er, uten at begrepet skal fanges inn i en politisk eller faglig diskusjon om hvorvidt det er et riktig begrep å bruke. Det vil kreve at vi retter oppmerksomheten mot hva som er viktig og nødvendig for de menneskene vi møter i hjelpeapparatet. Jeg har et sterkt ønske for denne diskusjonen, og det er at kjærlighetsbegrepet blir værende i den verden det tilhører; i tenkningen, i følelsene og i handlingene. Det er i disse områdene denne boken vil ha sin hovedlinje. Samtidig løper jeg selv en risiko ved å undersøke kjærlighetsbegrepets innhold, for ved å sette ord på betydningen av det vi kaller kjærlighet, så kan andre perspektiver og forståelser bli stengt ute. Forskning og teoretisering av et fenomen vil innebære en forenkling og en innsnevring av det som utforskes, og vil være forskningens svøpe uavhengig av forskningsområde (Kuhn, 1996). Det er en påminning om at virkeligheten er kompleks og sammensatt og den vil ha mange sider som forskningen ikke vil kunne fange opp. Det å undersøke kjærlighetsbegrepet i rammene for barnevernsarbeid og sosialt arbeid er en slik innsnevring av et begrep. Det vil innebære å rette søkelys på den profesjonelle relasjonens innhold og kvalitet, og betydningen av å sette mennesket i sentrum for det profesjonelle arbeidet. Det vil samtidig bety å rette et kritisk blikk mot de rammebetingelser som velferdstjenestene i dag er underlagt, og at det å ha tid til hver enkelt klient, bruker, barn eller foreldre ofte er ingen selvfølge.
Kampen om tiden Det er vel kjent at våre velferdstjenester er under sterkt press. Brukerne opplever også at tilgangen til tjenestene ofte kan være vanskelig (Stamsø, 2017). Byråkratisering og ikke minst digitalisering har omformet tilgangen i stor grad gjennom de siste tiårene. Det å få booket et møte med en saksbehandler eller behandler kan noen ganger føles som å ha vunnet et Flaxlodd hvor det står tre like tall i feltene. Det er ingen selvfølge for mennesker i krise å møte profesjonsutøvere som har tid til å lytte til deres problemer,
18
9788215063621_Thrana_Kjærlighetens etikk.indd 18
16.06.2022 12:49
