ASFALT: BØR VALSE OVER KRAV OG KONTRAKTER

TEKST THOR LYNNEBERG

FOTO JULIA NAGLESTAD /SAMFERDSEL & INFRASTRUKTUR

Asfaltnæringen ruller jevnt inn i sirkulærøkonomien, mener de hos Veiteknisk Institutt. Men det er fortsatt mye å hente på kontrakter og kvalitetskrav.

– Myndighetene kan med fordel se på kvalitetskravene til resirkulert asfalt, som ble satt på en tid hvor det var mye større andel piggdekk, samt at piggene var flere og tyngre. Slitasjen på veidekket var større, sier seniorrådgiver Roar Telle hos Veiteknisk Institutt.

Siden 1973 har instituttet vært er et kompetansesenter for forskning og utvikling, kvalitetskontroll og dokumentasjon av asfalt. – I et klimaperspektiv bør vi se på mulige regionale tilpasninger i forbindelse med produksjon av asfalt, avhengig av de steinmaterialene som måtte finnes lokalt. Et eller annet sted er en grense satt, og ofte er det små marginer. Det er ofte nok til at en entreprenør ikke tør bruke det som finnes regionalt, selv om det er omtrent godt nok. De får «slengere» som ligger rett på utsiden av kvalitetskravet, og så dropper de den muligheten. Resultatet blir at de transporterer steinmasser fra et annet sted, for å få en marginalt bedre kvalitet – som i levetid ikke avspeiler seg i det asfaltdekket.

Når sine klimamål Telle mener asfaltnæringen har vært dyktig til å redusere klimagassutslipp de siste årene. Målet aktørene har satt er en halvering av utslipp innen 2030. – Jeg er ikke i tvil om at aktørene vil nå det målet. Det er tre store drivere innen CO2-utslipp. Det første er bindemiddelet, bitumen. Det andre er fyringen av tørketrommelen, som varmer opp steinmassen til den temperaturen den skal ha. Den tredje driveren er transport av materialene. Næringen har spesielt jobbet med å finne nye materialer å fyre med. >>

Det gjøres også forsøk med såkalt biogent bindemiddel, der produkter fra treindustrien er blandet inn i bitumenet for å gjøre bindemiddelet mer miljøvennlig. – En annen måte å spare bitumen på er å øke gjenbruksandelen. Det skjer i økende grad. I 2020 ble det tilsatt 12,2 prosent returasfalt i gjennomsnitt i produksjon av ny asfalt, opp fra 7,1 prosent i 2019. Vi vet ennå ikke om andelen gjenbruksasfalt økte også i fjor, men næringen jobber altså med å få ned utslippet på varmasfalt. Kaldasfalt er omtrent fraværende i Norge. Kanskje kommer den tilbake, gitt et mye større fokus på miljø. – Vi har drøyt 250 registrerte mottak for returasfalt i Norge. Det systemet fungerer, men veldig mye av det som samles inn blir brukt i ubunden form. Det vil si at det blir brukt som erstatning for steinmaterialer i ulike sammenhenger, i stedet for å gå inn i asfaltproduksjon. Den største barrieren for å øke andelen gjenbruk av asfalt er ifølge produsentene at det er vanskelig å få tak i denne asfalten. Der etterlyser jeg et litt større samspill mellom byggherre og asfaltprodusentene. Sammen kan de styre mer av gammel asfalt tilbake inn i produksjon.

Krever samspill En av aktørene i næringen er Lundhs, som utvinner råblokker av larvikitt og blant annet leverer stein til knusing. Thor-Anders Lundh Håkestad er daglig leder, samt styreleder i Norsk bergindustri. – Overgangen til sirkulær økonomi er en viktig dyd, både for Lundhs og for >>

Thor-Anders Lundh Håkestad. Foto: Morten Rakke

– DET VIKTIGSTE ER AT DET BLIR ENKELT FOR INNKJØPER Å SAMMENLIGNE TILBUD. OFTE ER DET GITT POLITISKE RETNINGSLINJER OM AT MILJØ SKAL VEKTES I ANBUD OG OFFENTLIGE INNKJØP, MEN DET MANGLER KONKRETE PARAMETRE SOM TILBUDENE KAN MÅLES PÅ.

Thor-Anders Lundh Håkestad

bergindustrien. Det er både riktig og viktig at det stilles strenge krav. Det gir troverdighet i det vi driver med, og til produktene vi leverer. Det vil også skape markedsfordeler fremover. Det krever imidlertid et samspill mellom myndigheter og aktørene i næringen, for det tar tid å utnytte alle massene fullt ut. Vi trenger altså at det legges til rette for utvikling i den retningen. – Det er viktig at regulering kan skje raskt når en aktør kan dokumentere at bedriften vil drive innenfor myndighetenes krav. Vi opplever iblant at saksbehandlingen tar lang tid, og sett fra vår side kan det noen ganger synes oppleves som unødvendig lang tid.

En annen utfordring er at det kan være vanskelig å sammenligne miljøeffektene i ulike tilbud innen bygg og anlegg. Vi må tenke helhetlig, og regne på hvilket alternativ som har den beste påvirkningen på miljøet totalt sett, mener Lundhs. – Skal vi oppnå best mulige resultater i et miljøregnskap, setter det i sin tur store krav til innkjøper. Det må være mer fokus på bærekraft, særlig i offentlige innkjøp. Det må lønne seg å velge bærekraftige materialer. Det er altså viktig at det i kke bare er reguleringer som setter premissene, men at kravene også skaper en økt etterspørsel etter bærekraftige materialer.

Savner gode parametre – Vi bør også begrense pålegg som kortsiktig gir økte kostnader uten at det gir mening i en større sammenheng, fordi pris vanligvis veier tungt i de fleste bygg- og anleggsprosjekter. Dokumentasjon er viktig, men vi må også kunne måle påvirkning. Vi må se på de totale miljøbelastningene valgene våre medfører, og legge det til grunn for våre innkjøp. Blir det rent økonomisk fornuftig å velge utenlandske materialer i et prosjekt, vil transporten gi økte miljøutslipp – og på sikt kan vi miste produksjonskapasitet her i Norge, fordi produsentene taper oppdragene. – Kjøper vi norske produkter, vil det altså ikke bare gi et bedre miljøregnskap – det kan også gi samfunnsøkonomiske fordeler, i den forstand at vi sikrer lokal produksjon av en del produkter her i landet. Jeg ser at det er et økende fokus på dette, og at det gradvis gjør at norske produsenter i større grad investerer i lokal produksjon. Med økende krav til bærekraft i forbindelse med innkjøp, tror jeg denne utviklingen vil fortsette. – Det viktigste for aktører i næringen er at det blir enkelt for innkjøper å sammenligne tilbud, altså at det er tydelige parametre å forholde seg til. Ofte er det gitt politiske retningslinjer om at miljø skal vektes i anbud og offentlige innkjøp, men det mangler konkrete parametre som tilbudene kan måles på. Resultatet blir ofte at tilbud blir valgt på bakgrunn av byggekostnad, og ikke for eksempel livstidskostnad – som inkluderer vedlikehold, oppvarming og kjøling. Klarer vi å etablere et sett parametre for livstidskostnader, vil det bli langt enklere å levere på miljøkriterier også. /

– VET ENNÅ IKKE OM ANDELEN GJENBRUKSASFALT ØKTE OGSÅ I FJOR, MEN NÆRINGEN JOBBER ALTSÅ MED Å FÅ NED UTSLIPPET PÅ VARMASFALT. KALDASFALT ER OMTRENT FRAVÆRENDE I NORGE. KANSKJE KOMMER DEN TILBAKE, GITT ET MYE STØRRE FOKUS PÅ MILJØ.

Roar Telle