VA: SER EN VINNERSAKI BEDRE RENSEANLEGG

TEKST THOR LYNNEBERG

FOTO DIVERSE

VA: SER EN VINNERSAK I BEDRE RENSEANLEGG

Norske renseanlegg må rustes opp for milliardbeløp i årene fremover. Gjort riktig, kan investeringene lønne seg – politisk, økonomisk og miljømessig.

Strengere krav til rensing av avløpsvann kommer til sommeren, varsler EU-kommisjonen. I Norge innebærer denne skjerpelsen redusert bruk av fellingskjemikalier, mer nitrogen-fangst og resirkulering av mest mulig fosfor. Endringene krever mange nye eller oppgraderte renseanlegg, som inkluderer biologiske rensetrinn - populært kalt sekundærrensing. Kommunene må derfor regne med betydelige investeringskostnader. Samtidig risikerer de dagbøter fra statsforvalter, dersom de ikke leverer i tide. – Kommunene og de interkommunale selskapene har i løpet av ganske kort tid fått kraftige endringer i sine rammebetingelser. Her på Sørøstlandet har alle selskaper over en viss størrelse fått krav om å innføre biologiske rensetrinn, med utgangspunkt i EUs avløpsdirektiv. Dette skulle vært innført for lengst. I Norge har vi rett og slett sovet i timen, konstaterer daglig leder Anders T. Øfsti hos Hias How2O.

Henger langt etter EU Øfsti får støtte hos blant andre direktør i Miljødirektoratet Ellen Hambro, som nylig skrev i en kronikk at norske kommuner ennå ikke har innfridd direktivet fra 1991:

«En landsdekkende tilsynsaksjon i fjor viste at 50 av 55 kontrollerte kommuner bryter miljøregelverket og ikke har god nok oversikt over tilstanden til avløpssystemet», står det i kronikken «Avløpsrør roper ikke» i Kommunal Rapport. – På et renseanlegg skal du fjerne særlig tre komponenter; karbonholdig materiale, fosfor og nitrogen. Innføringen av biologiske rensetrinn skjer i den hensikt å få på plass såkalt sekundærrensing, som i praksis er fjerning av karbonholdig materiale. I Norge fjerner vi fosfor i all hovedsak kjemisk, via jern- eller aluminiumsbaserte kjemikalier. De er uhyre effektive til å binde fosfor, men de binder så tett at fosforet i praksis ikke er tilgjengelig for gjenvinning etterpå. Nitrogen fjerner vi også biologisk i dag, sier Øfsti.

Leverer bedre til bonden Hos det interkommunale selskapet Hias har de implementert biologisk rensing, men de har gått mye lenger enn det, ifølge administrerende direktør Morten Finborud. De har også skiftet strategi, fra å være en leverandør av rent vann til å bli en energi- og gjødselvarefabrikk - med rent vann i Mjøsa som et biprodukt: – Vi ville ikke lenger bare bygge det som er den gamle definisjonen på et renseanlegg; litt enkelt sagt en tilbyder av rent vann. Ulempen ved det er mye dårlige slambehandling, og tilsvarende dårlige produkter til landbruket. Vi endret derfor både strategi og forretningskonsept, forteller Finborud.

Ber staten ta grep – Myndighetene bør styre dette over til sekundærrensing, samt legge til rette for nye innovasjoner. Det kan de gjøre ved å tillate aktørene tid til å omstille seg, slik at de ikke ender opp med å investere i billigst mulig tradisjonelle anlegg med fellingskjemikalier. – Eierne av renseanlegg bør tenke gjennom hvordan de utformer disse anskaffelsene. Dette er ikke håpløst, men

Foto: Rakel J. Berg

– VI HAR IKKE KAPASITET I MARKEDET TIL Å GJØRE ALT SAMTIDIG. OG NÅR MARKEDET IKKE VIRKER, MÅ POLITIKKEN BIDRA TIL Å SIKRE AT VI GJØR DE VIKTIGSTE TINGENE FØRST.

Thomas Breen

Anders T. Øfsti Foto: Lars M. Bøe

Alfred Bjørlo Foto: Stortinget

Thomas Breen Foto: Erik Burås

de må beskrive hvilke utfordringer de har og hvilke problemer som må løses. Dette gjør det lettere for rådgivere å foreslå gode løsninger – som igjen kan hjelpe oss over i den sirkulære økonomien, mener Finborud.

Direktør i interesseorganisasjonen Norsk Vann, Thomas Breen, etterlyser en nasjonal handlingsplan. – Vi har ikke kapasitet i markedet til å gjøre alt samtidig. Og når markedet ikke virker, må politikken bidra til å sikre at vi gjør de viktigste tingene først. Derfor må myndighetene lage en plan for prioritering, gjerne i samarbeid med oss aktørene i næringen. Da kan vi også sikre en koordinert innsats til det beste for miljøet, og uten at vi påfører innbyggerne unødvendige høye gebyrer.

Bestill heller hyllevare – Næringen har også mye å gå på når det gjelder effektivitet. Med mer standardisering kunne vi kunne for eksempel bestilt hyllevare, i forbindelse med små anlegg. Det er ikke nødvendig å gå til rådgiverne hver eneste gang når vi skal bygge fra bunnen av, når prosjektet skal betjene tre- eller firetusen innbyggere på Tynset eller i Karasjok. – Med en nasjonal plan kan vi kopiere suksessen vi hadde med Mjøs-aksjonen i sin tid. Da så vi over kommunegrenser, og la en god plan for tiltak. Tilsvarende bør vi gjøre for Oslofjorden. Da kan vi planlegge «x» antall anlegg, som skal dekke opp for «y» antall kommuner. Gjort riktig kan dette bidra til en mer hensiktsmessig organisering på tvers av kommunegrenser. Det gir også fornuftig drift, og vi kan prosjektere ut fra resipientens behov - og ikke kommunegrenser, mener Breen.

Må høyere på politisk agenda I Næringskomitéen på Stortinget sitter Alfred Bjørlo på vegne av Venstre. Nylig var den tidligere ordføreren på befaring ved Hias’ anlegg. – Hias har levert miljøarbeid i praksis, med fantastisk teknologiutvikling. Vi risikerer at slike investeringer i fremtidsrettet teknologi ikke blir gjort, og at vi heller får tradisjonelle løsninger – med unødvendig bruk av kjemikalier og dårligere miljøpolitikk – enn det som er praktisk og teknisk mulig. – Oppgradering av renseanlegg er kommunenes ansvar, og jeg må si fra min egen bakgrunn som ordfører at det ikke har vært på radaren nasjonalt, fordi ansvaret ligger lokalt. Dessverre er det samtidig slik at det ikke har vært øverst på kommunenes dagsorden heller, fordi det er en «teknisk ting» og det er dessuten selvkost og rent praktisk en regning som går ut til innbyggerne. Husholdningene ønsker på sin side ikke at den kostnaden skal være høyere enn strengt tatt nødvendig. Temaet har dermed falt litt mellom alle stoler politisk, mener Bjørlo. – Venstre kommer til å ta et initiativ nasjonalt, for å løfte problemstillingen med tidspress og riktige investeringer i vann og avløp nasjonalt. Det er nødvendig, fordi vi risikerer å gå på en kjempesmell - dersom vi i stor skala landet over velger dårligere løsninger enn miljømessig mulig. Jeg skal utfordre kommunalministeren på denne problemstillingen. Vi må begynne der, fordi dette ennå ikke er på den politiske dagsorden. /

– SELSKAPER OVER EN VISS STØRRELSE HAR FÅTT KRAV OM Å INNFØRE BIOLOGISKE RENSETRINN, MED UTGANGSPUNKT I EUS AVLØPSDIREKTIV. DETTE SKULLE VÆRT INNFØRT FOR LENGST.

Anders T. Øfsti

MILJØVENNLIG STØYSKJERMING MED

Talgø Bygg er en av landets ledende leverandører av støyskjerm i tre, og har lang erfaring med produksjon av prefabrikkerte støyskjermer til små og store samferdsels- prosjekter. Stadig flere etterspør nå støyskjermer i MøreRoyal, som også sørger for at miljø- aspektet ivaretas på en best mulig måte.

Støyskjermer fra Talgø Bygg i MøreRoyal er nylig satt opp langs D16 Fyllingsdalen. Foto: NCC

MED TID, PENGER - OG MILJØ PÅ AGENDAEN Det bygges og skal bygges mye veg i årene som kommer. Felles for prosjektene er målet om gode, samferdselsmessige løsninger kombinert med minst mulig belastning på det samfunnsøkonomiske regnskapet. Det gjenspeiler seg i alle deler av byggeprosessen, som ved valg av støyskjerming. «Prefabrikerte støyskjermer i MøreRoyal er i vinden som aldri før», bekrefter Håkon Saksen, prosjektleder for støyskjerm hos Talgø Bygg. «Både byggherre og entreprenør ønsker standardiserte, tidsbesparende og kostnadseffektive løsninger. Støyskjermene skal produseres effektivt, de skal ankomme byggeplass til riktig tidspunkt og monteres kjapt, gjerne om natten for å skjerme trafikken. Men der tid og penger tidligere var alene om fokuset, har nå miljø- aspektet også fått større plass. IKKE LENGER ROM FOR GRØNNVASKING Norge har ambisiøse klimamål i årene som kommer, noe som også gjenspeiler seg i kommende sam- ferdselsprosjekter. «Tidligere opplevde vi i mindre grad at miljøaspektet faktisk ble vektlagt, selv om vi hadde de nødvendige sertifiseringene på plass», sier Saksen. «Nå ser vi imidlertid at dette tas langt mer på alvor, med fokus på hvor råvarene kommer fra, hvordan de bearbeides og hva som skjer etter at produktene har nådd endt livsløp», fortsetter han. «Vi jobber kontinuerlig for at våre løsninger skal være så miljøvennlige som mulig, og dette er derfor en utvikling vi ønsker svært velkommen.» ELEMENTPRODUKSJON GIR MANGE MILJØMESSIGE FORDELER Støyskjermer levert som prefabrikkerte elementer leveres etter forhånds- definerte spesifikasjoner for hvert prosjekt. Produksjonen foregår innendørs i kontrollerte omgivelser, noe som gir en svært rasjonell produksjon med høy grad av nøyaktighet. «Også dette har klart positiv betydning, rent miljømessig», påpeker Saksen. «Å bygge med prefabrikerte elementer er et bærekraftig tiltak i seg selv. Ved bruk av elementer reduseres materialsvinn til et minimum, man får en langt mer effektiv avfallshåndtering og kortere byggetid bidrar til at miljøbelastningen totalt sett blir mindre.» STADIG FLERE VELGER MØREROYAL Støyskjermer fra Talgø Bygg leveres som standard med MøreRoyal kledning, som er mye brukt på større prosjekter med høye krav til kvalitet, lang levetid, lite vedlikehold og miljø. «Materialene er behandlet på alle sider slik at man oppnår en ekstrem råte- beskyttelse, og støyskjermene krever kun lite og enkelt vedlikehold», sier Saksen. «Samtidig er MøreRoyal er vurdert til å ha en svært god miljøprofil basert på bransjestandarden ECOproduct, noe som totalt sett gir det et svært gunstig livsløpsregnskap for støyskjermer bygd med MøreRoyal. Det er nok mye av årsaken til at disse støyskjermene er valgt til store samferdselsprosjekter som E39 Mandal og E6 Oslo – Viken», avslutter han.

STØYSKJERM FRA TALGØ BYGG

• Talgø Bygg har produsert prefabrikkerte støyskjermer i mer enn 20 år • Støyskjermene produseres i Norge og kan leveres til hele landet • De fleste støyskjermer leveres i 2-4 m. bredde og 2-3 m. høyde • Talgø Bygg leverer både reflekterende og absorberende støyskjermer, med og uten glassfelt • Støyskjerm produsert i MøreRoyal er svært råtebestandig, formstabilt, og kan stå 20 år uten vedlikehold • Elementene er enkle og raske å montere, Talgø Bygg tilbyr komplett montering • Støyskjermer fra Talgø Bygg er et miljøvennlig valg

REFERANSEPROSJEKTER

» Bråteveien, Oslo » D16 Fyllingsdalen » E134 Damåsen - Saggrenda » E39 Mandal » E39 Os - Bergen » E6 Kolomoen - Arnkvern » E6 Kolomoen - Moelv » E6 Kvål - Melhus » E6 Oslo - Viken » E6 Trondheim - Melhus » Gjettum stasjon, Oslo » Jessheim - Kløfta » Johan Tillers Vei, Tr.heim » Kolsåsbanen, Bergen

KONTAKTINFORMASJON

HÅKON SAKSEN - PROSJEKTLEDER / STØYSKJERM Telefon: 71 65 80 00 Epost: tilbud@talgo.no