N o1 2022
VA
99
TEKST THOR LYNNEBERG FOTO DIVERSE
VA: SER EN VINNERSAK I BEDRE RENSEANLEGG Norske renseanlegg må rustes opp for milliardbeløp i årene fremover. Gjort riktig, kan investeringene lønne seg – politisk, økonomisk og miljømessig.
Strengere krav til rensing av avløpsvann kommer til sommeren, varsler EU-kommisjonen. I Norge innebærer denne skjerpelsen redusert bruk av fellingskjemikalier, mer nitrogen-fangst og resirkulering av mest mulig fosfor. Endringene krever mange nye eller oppgraderte renseanlegg, som inkluderer biologiske rensetrinn - populært kalt sekundærrensing. Kommunene må derfor regne med betydelige investeringskostnader. Samtidig risikerer de dagbøter fra statsforvalter, dersom de ikke leverer i tide. – Kommunene og de interkommunale selskapene har i løpet av ganske kort tid fått kraftige endringer i sine rammebetingelser. Her på Sørøstlandet har alle selskaper over en viss størrelse fått krav om å innføre biologiske rensetrinn, med utgangspunkt i EUs avløpsdirektiv. Dette skulle vært innført for lengst. I Norge har vi rett og slett sovet i timen, konstaterer daglig leder Anders T. Øfsti hos Hias How2O. Henger langt etter EU Øfsti får støtte hos blant andre direktør i Miljødirektoratet Ellen Hambro, som nylig skrev i en kronikk at norske kommuner ennå ikke har innfridd direktivet fra 1991: «En landsdekkende tilsynsaksjon i fjor viste at 50 av 55 kontrollerte kommuner bryter miljøregelverket og ikke har god nok oversikt over tilstanden til avløpssystemet», står det i kronikken «Avløpsrør roper ikke» i Kommunal Rapport. – På et renseanlegg skal du fjerne særlig tre komponenter; karbonholdig materiale, fosfor og nitrogen. Innføringen
av biologiske rensetrinn skjer i den hensikt å få på plass såkalt sekundærrensing, som i praksis er fjerning av karbonholdig materiale. I Norge fjerner vi fosfor i all hovedsak kjemisk, via jern- eller aluminiumsbaserte kjemikalier. De er uhyre effektive til å binde fosfor, men de binder så tett at fosforet i praksis ikke er tilgjengelig for gjenvinning etterpå. Nitrogen fjerner vi også biologisk i dag, sier Øfsti. Leverer bedre til bonden Hos det interkommunale selskapet Hias har de implementert biologisk rensing, men de har gått mye lenger enn det, ifølge administrerende direktør Morten Finborud. De har også skiftet strategi, fra å være en leverandør av rent vann til å bli en energi- og gjødselvarefabrikk - med rent vann i Mjøsa som et biprodukt: – Vi ville ikke lenger bare bygge det som er den gamle definisjonen på et renseanlegg; litt enkelt sagt en tilbyder av rent vann. Ulempen ved det er mye dårlige slambehandling, og tilsvarende dårlige produkter til landbruket. Vi endret derfor både strategi og forretningskonsept, forteller Finborud. Ber staten ta grep – Myndighetene bør styre dette over til sekundærrensing, samt legge til rette for nye innovasjoner. Det kan de gjøre ved å tillate aktørene tid til å omstille seg, slik at de ikke ender opp med å investere i billigst mulig tradisjonelle anlegg med fellingskjemikalier. – Eierne av renseanlegg bør tenke gjennom hvordan de utformer disse anskaffelsene. Dette er ikke håpløst, men
