25 konspirasjoner å snakke om i lunsjen (9788241950025) by Vigmostad & Bjørke

Foto: John Andresen

Gjennom 25 underholdende kapitler får du en innføring i de underligste konspirasjonsteorier, bl.a. disse: månelandingen, Elvis lever, Paul McCartney er død, Hitler flyktet til Argentina, jorden er egentlig flat, hvem drepte Kennedy, reptiler styrer verden, Men in Black, UFO-er og aliens – og selvfølgelig er det et kapittel om alle konspirasjoners mor: Illuminati. Hver konspirasjon beskrives fra A til Å, bevis drøftes, og hvert kapittel avsluttes med forfatternes egen konklusjon. Alt formidles med glimt i øyet, akkurat slik vi kjenner det fra podcasten.

Bjørn-Henning Ødegaard Fredrik Sjaastad Næss

Bjørn-Henning Ødegaard (f. 1983) fra Bærum og Fredrik Sjaastad Næss (f. 1990) fra Geilo lager podcasten Konspirasjonspodden sammen. Ødegaard er tekstforfatter og komiker, mens Sjaastad Næss er lærer.

25 UTROLIGE KONSPIRASJONER Å SNAKKE OM I LUNSJEN PÅ JOBB

Gutta bak den populære Konspirasjonspodden har samlet de mest oppsiktsvekkende, sprø og interessante konspirasjoner i denne boken.

ISBN 978-82-419-5002-5

25 UTROLIGE KONSPIRASJONER Å SNAKKE OM I LUNSJEN PÅ JOBB Skrevet av Bjørn-Henning Ødegaard og Fredrik Sjaastad Næss som er gutta bak den populære, og litt sære, Konspirasjonspodden

25 KONSPIRASJONER Ã&#x2026; SNAKKE OM I LUNSJEN

25 KONSPIRASJONER Å SNAKKE OM I LUNSJEN Bjørn-Henning Ødegaard Fredrik Sjaastad Næss

Copyright © Vigmostad & Bjørke AS 2019 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign: Kåre Martens / Handverk Papir: 90 g Amber Graphic Boken er satt med Warnock Pro 10,5/13,5 pkt. 1. opplag 2019 ISBN: 978-82-419-5002-5 Første vers av «Har en drøm» av Trygve Hoff og Svein Gundersen er sitert på s. 242 Forlaget har forsøkt å spore opp alle rettighetshavere til bildene i boken. I noen tilfeller har det ikke vært mulig å oppnå kontakt med rettighetshaver. Vi ber om at de det gjelder, kontakter forlaget. Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.

INNHOLD

Månelandingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Djatlovpasset . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Roswell-mysteriet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Diamanter er verdiløse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Elvis lever! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Paul is dead . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 Jorden er flat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Hitler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Lyspærekonspirasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Kurt Cobain . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Marilyn Monroe . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Project Blue Book . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Reptiler styrer verden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Mordet på John F . Kennedy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 «Titanic» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 Tupac . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167 Men In Black . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 Ekteparet Hills bortførelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191 Mordet på Robert Kennedy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203 Malaysian Airlines Flight 370 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 217 Clinton Body Count . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 229 Illuminati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 237 Operation Paperclip . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 247 Bob Lazar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 259 Chemtrails . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 267

MÅNELANDINGEN

21. juli 1969 klokken 03:56 (norsk tid) stiger Neil Armstrong ut av landingsfartøyet «Eagle», tar menneskehetens første steg på månen og utbryter: «That’s one small step for a man, one giant leap for mankind.» Imponerende å komme på et så bra sitat når du er på månen, tenker du? Ikke spesielt. Neil lot ingenting være overlatt til tilfeldighetene og hadde planen klar allerede før avgang. Sitatet ble nemlig testet ut rundt stuebordet da Neil og broren Dean slappet av med et slag Risk. Hvem som vant runden og fikk verdensherredømmet, er ikke kjent. Vi tipper Neil. Det er anslått at så mange som 530 millioner mennesker satt benket foran fjernsynsapparatene (som man jo sa på den tiden) og fikk med seg månelandingen, Neil Armstrongs sitat og selve symbolet på amerikansk dominans og seier i romkappløpet: Plantingen av det amerikanske flagget på månen. Eller var de egentlig vitne til en månelanding? Det finnes folk der ute som mener at månelandingen aldri har funnet sted, og at Neil Armstrong, Edwin «Buzz» Aldrin og Michael Collins aldri var på månen. De mener at hele konseptet månelanding rett og slett er en konspirasjon fra amerikanske myndigheter og NASA i desperasjonen etter å vinne romkappløpet mot den store stygge ulven i øst – Sovjetunionen. 7

Bevisene er mange, og selve konspirasjonen så omfattende at man kunne skrevet en hel bok om temaet. Det skal vi ikke gjøre. Vi har plukket ut det beste av det beste på bevisfronten for at du skal kunne ta lunsjrommet med storm og få den oppmerksomheten du fortjener. For denne konspirasjonen har alt: Flust av bildebevis, forsøk på vitenskapelige forklaringer, en verdensberømt filmregissør og et og annet mystisk dødsfall blant ansatte i NASA. La oss se på bevisene.

Bevis for at de ikke var på månen Månelandingen ble filmet i et filmstudio Om det ikke var månelandingen man var vitne til, hva var det egentlig da? Konspirasjonsteoretikerne mener at hele moroa ble tatt opp i et filmstudio, og at mannen bak det hele var ingen ringere enn filmregissør Stanley Kubrick. Mannen bak filmklassikere som 2001: A Space Odyssey, A Clockwork Orange og Ondskapens hotell. Etter premieren på 2001: A Space Odyssey skal Kubrick ha blitt kontaktet av NASA. Hvorfor? Filmen skal ha vært en audition for å få lov til å ha regi på selve månelandingen. Vi antar at en eventuell filmproduksjon av månelandingen ville vært enorm, med mange ansatte og flust av produksjonsassistenter som sprang rundt og hentet kaffe til Kubrick. Intet problem. Filmingen skal nemlig ha foregått på selveste Area 51 (et hemmelig område i det sørlige Nevada kontrollert av det amerikanske militæret). Kubrick skal også ha lagt ut flere skjulte hint i filmen Ondskapens hotell om at han er mannen bak månelandingen: • I en av scenene går karakteren Danny i en genser med Apollo 11 som motiv. 8

• Når Jack Nicholson er på sitt mest ko-ko, skriver han følgende setning gjentatte ganger: «All work and no play makes Jack a dull boy.» Her kan ordet «All» med enkelhet skrives om til A11, og da Apollo 11. • Familien bor på hotellrom 237. Det hevdes at Kubrick endret hotellrom fra 217 til 237 fordi månen er 237 000 miles fra jorden. Ifølge NASAs hjemmesider er avstanden ca. 238 000 (som kan reise rimelig tvil om dette med nummeret på hotellrommet). Men dividerer du 238 000 på 1000 og trekker fra 1, så har du en vanntett teori. Som dere skjønner: Her er det bare å feste setebeltene, folkens. Flere lyskilder og teorier om lyskastere Under arbeidet med denne boken har vi dessverre ikke vært på månen personlig, så førstehåndsbeskrivelser av hvordan det ser ut, er dessverre vanskelig å få til. Vi er likevel relativt sikre på at det ikke er mer enn én lyskilde på månen, nemlig kilden til alt liv på jorden: solen. Har man bare én lyskilde, skal alle skygger være parallelle. Ifølge konspirasjonsteoretikere var ikke det tilfelle i den TV-sendte månelandingen. Bilder og video skal vise at skyggene går i forskjellige retninger, noe som skal være ytterligere bevis på at begivenheten ble filmet i et studio, der de varierende skyggeretningene skal skyldes lyskastere som henger i taket. NASA har uttalt at det snarere skyldes månens ujevne landskap. La oss holde oss litt i lyskasterland, ikke fordi vi nødvendigvis er store lyskasterentusiaster, men fordi konspirasjonsteoretikerne mener de kan slå i bordet med ytterligere bevis. Dette beviset går under tilnavnet «The 9

Viser refleksen i astronautens visir en lyskaster fra et filmatelier?

Mystery Object» og skal være (ja, du gjettet riktig) en lyskaster. Konspirasjonsteoretikerne mener at man i TVbildene tydelig kan se en lyskaster hengende fra taket. Nå er jo ikke bildet av HD-kvalitet, så det er vanskelig å se tydelig hva objektet kan være. Men kjenner man konspirasjonsteoretikere rett, så forstår man at dette er bensin på bålet mer enn noe annet. Den dag i dag er det ingen som har klart å forklare hva «The Mystery Object» kan være. Lyskaster eller ei, vi liker tanken på at NASA og myndighetene skal ha brukt millioner av dollar på å filme månelandingen i et studio, men at de glemte å redigere vekk en lyskaster i etterarbeidet. Tyngdekraft Jordens tyngdekraft er seks ganger større enn tyngdekraften på månen. Nå skal ikke vi gå inn i noen dype, vitenskapelige forklaringer her. For det første hadde vi 10

nok skrevet ting feil om vi hadde prøvd oss på det, og for det andre er en dyp og vitenskapelig forklaring av månens tyngdekraft ganske uinteressant i dette tilfellet. Det som riktignok er interessant, er hvordan man løser tyngdekraftsproblematikken i et filmstudio. Ifølge konspirasjonsteoretikerne benyttet astronautene (eller skuespillerne) seg av det gode gamle trikset «å gå i sakte film». Det har faktisk blitt foreslått av enkelte konspirasjonsteoretikere at om du øker hastigheten på filmen fra månelandingen med x 2,5, vil du se at astronautene går i vanlig hastighet. Hvorfor ta seg bryet med å reise til månen når du bare kan be Neil Armstrong om å gå litt saktere? Men hva så med de imponerende høye hoppene astronautene gjør? Det ville gjort både Steinar Hoen og Hanne Haugland misunnelige da hopp i denne høyden ville vært umulig å få til på jorden. Vi er klar over at dette for enkelte kan virke som en noe smal referanse, men dette er altså tidligere norske høydehoppere med gull i både EM og VM som hadde sin storhetstid på midten av 1990-tallet. Smal referanse, tenker kanskje du. Bautaer i norsk friidrettshistorie, tenker vi. Så … tilbake til astronautene og deres imponerende hopp. Svaret er enkelt. De hang i skjulte vaiere. Argumentene er mange av de samme som blir brukt om den angivelige lyskasteren og «The Mystery Object». I samme bilde skal man nemlig kunne se vaierne i astronautens visir. Bokstaven C La oss ta for oss bokstaven C. Alfabetets tredje bokstav, en konsonant, og kanskje en av alfabetets minst spennende bokstaver på tegnspråk (lages bare som en C både i amerikansk og fransk tegnspråk). Se på bildet av steinen: Er det ikke en rimelig tydelig C? Denne bokstaven, sier 11

konspirasjonsteoretikerne, er for bra laget til at den kan ha oppstått naturlig. Steinen skal rett og slett være en filmrekvisitt som er markert med en bokstav, og at de skal ha glemt å snu steinen den andre veien da de filmet månelandingen. Tro det eller ei, men NASA har vært på banen med flere forklaringer på dette. Første forklaring er at det kan være påført i ettertid som en practical joke. En annen forklaring er at dette kan ha vært et hårstrå som har satt seg fast et eller annet sted på veien frem til et ferdig bilde.

Betyr bokstaven C på denne steinen at den egentlig er en filmrekvisitt? (NASA)

Kryssene på bilder På samme bilde er det et tydelig kryss over steinen. Disse kryssene er synlige på alle bildene fra månelandingen. Offisielt skal kryssene ha hjulpet astronautene med skalering og retning. For konspiratørene blir det likevel problematisk når kryssene på enkelte bilder befinner seg bak objekter, noe som kan tyde på at bildene har blitt redigert i ettertid. Ser man på billedeksempelet her, er det tydelig at krysset befinner seg i bakgrunnen, noe som er tilfellet på flere av bildene. 12

Krysset befinner seg bak objektet … Er det redigert inn av NASA i ettertid? Eller …? (NASA)

Konspirasjonsteoretikerne mener at NASA tok utgangspunkt i faktiske bilder fra månen og redigerte på objektene i ettertid. Bilderedigering i stor stil der, altså. Det kan være verdt å nevne at det har blitt utført flere tester på dette punktet. Resultatene viste at kryssene hadde en tendens til å forsvinne når de var i nærheten av hvite objekter, som også er tilfellet på eksempelbildet. Grunnen til dette er at refleksjoner fra solen gjør at kryssene forsvinner over hvite overflater, en god gammeldags overeksponering. Denne effekten skal heller ikke være til stede på originalbildene, men bare på kopier og skannede utgaver av bildene. 13

Mangelen på stjerner La oss ta for oss stjernene. Eller? Det går ikke. Skal man ta for seg stjernene, blir man nødt til å ta for seg mangelen på stjerner. For det er virkelig ingen synlige stjerner på bilder og videor. Dette beviset er tiltalende, såpass ærlige skal vi være. Googler man «pictures from the moon landing», får man omtrent 49 100 000 treff. Nå har vi ikke trykket oss gjennom alle treffene, men man kan trygt si at det ikke er stjerner i bakgrunnen på bildene fra månelandingen. Med tanke på at det ikke er skyer på månen, er det derfor nærliggende å anta at stjerner ville vært enkelt å få øye på. Så feil kan man altså ta. Konspirasjonsteoretikernes argument på dette punktet er at NASA umulig kan ha visst plasseringen til alle stjernene, og at de derfor valgte å droppe stjernene i bakgrunnen og legge skylden på dårlig bildekvalitet (en unnskyldning NASA faktisk brukte i sin tid). Går vi tilbake til Google-søket med over 49 millioner treff, kan man se at flere av bildene der faktisk holder ganske høy kvalitet til 1969 å være, så her kan konspiratørene ha et poeng. Spesielt når man tenker over hvor mange forferdelig dårlige mobilbilder det har blitt tatt av himmelen på nyttårsaften eller en og annen jentekveld med «verdens beste jenter» der det drikkes hvitvin og spises reker. En mer sannsynlig forklaring er at månens refleksjon av sollys gjør det vanskelig å fange opp stjernene på bilder. Flagget Ser man på bildet av det amerikanske flagget, er det tydelig å forstå at konspirasjonsteoretikere bruker dette som hovedbeviset på at astronautene aldri var på månen. At dette ser ut som et flagg som vaier i vinden, kan vi ikke nekte for, og et blafrende flagg skal strengt tatt ikke være 14

mulig med tanke på fraværet av vind på månen. NASAs offisielle forklaring er at dette skyldes at flagget ble oppbevart i et tynt rør under ferden og dermed ikke var helt glatt. Forståelig nok hadde astronautene andre ting å tenke på enn å ta med seg strykejern så de kunne sørget for et helt glatt amerikansk flagg. Mangelen på strømuttak kunne også blitt et problem ved stryking av flagg på månen, selv om det er et nydelig bilde å se for seg: Buzz Aldrin med strykejern og strykebrett og jordkloden i bakgrunnen. En annen forklaring er at idet astronautene plantet flaggstangen ned i månens overflate, skapte det vibrasjoner i flaggstangen, noe som igjen førte til at flagget ble vaiende en stund. Grunnen til at flagget kan ha vaiet såpass lenge, er rett og slett på grunn av den svake tyngdekraften og ikke-eksisterende luftmotstand. Et flagg på månen vil dermed bruke mye lengre tid på å falle til ro enn et flagg på jorden.

Flagget som «vaier i vinden». (NASA) 15

Manglende krater Beviset lyder som følger: Hadde NASA virkelig vært på månen, ville det vært et mye større krater etter landingen av landingsfartøyet «Eagle». Og tar man nok en gang utgangspunkt i bildene fra månelandingen, kan man se at det ikke er det store krateret å snakke om. Ved første øyekast kan det se ut som om landingsfartøyet ganske forsiktig er plassert der. Underlaget på månen skal bestå av finkornet månesand. Om den er finere enn sanden man finner på strendene på Rhodos eller Alcudia, er uvisst, men fin skal den være. Se for deg den fineste sydensand, bare uten vann, varme og en sjettedel av jordens tyngdekraft. Der har du månen. Månen er på mange måter et kjipt Syden. Fordelen er at du har masse plass og ingen servitører som gir deg en meny på norsk (som når det kommer til rettskriving, ville landet på en solid toer på en hvilken som helst tentamen i norsk). NASA har, liksom med flagget, uttalt at det er flere mulige forklaringer på dette punktet. Hovedpunktet er at det ville vært umulig for «Eagle» å lage et krater på månen på grunn av den steinete og harde overflaten. Laget av finkornet månesand er nemlig for tynt til at et krater ville vært synlig. NASA har sammenlignet det med landingen av et fly, som jo ikke etterlater seg et krater etter at det har landet på en asfaltert rullebane. Fotsporet Fotsporene etterlatt av Buzz Aldrin er for bra. Ifølge konspiratører kan ikke fotspor på månen bli så detaljerte med tanke på hvor tørt det er på månen. Så tydelige fotspor ville kun vært mulig å lage i fuktig og våt sand. For å imøtegå denne påstanden må man se på to ting. Det 16

første er at sanden på månen ikke er sand slik vi kjenner den fra Syden. Eksperter på feltet (ikke oss) kan fortelle at sanden på månen kan minne om vulkansk aske som uten problemer former seg etter et skoavtrykk. Mangelen på vind vil også føre til at avtrykk, til tross for at det er tørt, vil bevares godt. I motsetning til hva som ville skjedd om man hadde gjort det samme på jorden. Jordens strålingsbelter Jordens strålingsbelter, eller Van Allen-beltene, oppkalt etter den amerikanske fysikeren James Van Allen, omfavner jorden. For å komme til månen måtte astronautene fly gjennom disse beltene, noe som ikke hadde blitt gjort før NASA satte i gang Apollo-programmet. Konspiratørene mener at en slik manøver ville vært umulig med tanke på strålingen astronautene ville bli utsatt for. Strålingen ville regelrett stekt astronautene levende, til tross for at de befant seg i Apollo 11. NASA kontrer med at dette ikke var noe problem med tanke på hvor kort tid det tok å fly gjennom beltene. Vi har klart å lese oss frem til at astronautene ble utsatt for 0,1 prosent av en dødelig dose. Motstandere av denne konspirasjonen mener derfor at en astronaut kan oppholde seg nesten fire måneder i Van Allen- beltene før det begynner å bli farlig. Apollo 11 brukte en time på å passere beltene, som jo er en god del kortere tid enn fire måneder. Tanken på å oppholde seg her i fire måneder er jo heller ikke spesielt forlokkende. Hadde man tilbudt nok penger, er vi riktignok sikre på at man hadde klart å finne et representativt utvalg av befolkningen som kunne tenkt seg en fire måneders ferie. Problemet er jo at fire måneder er dødelig dose med stråling, så de pengene ville man ikke fått bruk for. 17

Bakgrunnen Dette beviset stammer riktignok ikke fra månelandingen i 1969, men er tilknyttet Apollo-programmet, og stammer fra Apollo 15-ekspedisjonen i 1971. To av bildene skal, ifølge NASA, ha vært tatt på forskjellige steder. Men på det ene bildet er landingsfartøyet synlig, på det andre bildet er det ikke der, men bakgrunnen på bildene er den samme. Her må vi ta turen inn i ganske hardcore konspirasjonskretser, men det hevdes at NASA brukte samme malte bakgrunn på flere av bildene og videoene de produserte. De regnet bare ikke med at noen skulle legge merke til at bakgrunnen er den samme. NASA har uttalt seg på dette punktet også. De peker på at månen er mye mindre enn jorden, og at ting i horisonten dermed kan virke nærmere enn de faktisk er. At astronautene under Apollo 15-ekspedisjonen faktisk gikk på et av fjellene i bakgrunnen, tar konspirasjonsteoretikerne heller ikke med i beregningen. Den «mystiske» colaflasken Ifølge den australske kvinnen Una Ronald skal hun ha sett en colaflaske rulle over TV-skjermen da hun så på den direktesendte månelandingen. Flasken skal kun ha vært synlig i 2–3 sekunder, og skal også ha vært flittig diskutert i avisen The West Australian i dagene etter månelandingen. Problemet med denne påstanden er at man ikke har funnet noen form for bevis for slike avisartikler. Det skal heller ikke være mer enn én kilde til teorien, og navnet Una Ronald er et pseudonym skapt av den som er opphavet til påstanden. Ronalds utsagn om at hun måtte være våken sent for å få med seg månelandingen, faller også til jorden med tanke på hvor mange vitner i Australia som har gått ut og sagt at de så på månelandingen midt på dagen. Vi 18

stiller oss også noe undrende til at det bare er én av 503 millioner som har fått med seg den rullende colaflasken. Vi provoserer forhåpentligvis ingen når vi sier at en colaflaske på månen må kunne ses på som et blikkfang. Mystiske dødsfall blant NASA-ansatte Ingen god konspirasjon uten mystiske dødsfall. Ifølge et TV-program sendt på Fox skal ti astronauter og to sivile ha blitt ryddet av veien for å dekke over konspirasjonen. Dødsfallene fordeler seg slik: Seks personer mistet livet i diverse flyulykker, en mann døde i en bilulykke etter å ha bommet på en sving, tre mistet livet da det begynte å brenne under tester tilknyttet Apollo 1, en mann mistet livet da bilen hans ble påkjørt av et tog i Florida, og sistemann døde av et hjerteinfarkt i en alder av 42. Alle dødsfallene blir offisielt sett på som ulykker, og alle dødsfallene, unntatt ett, skjedde minst 20 måneder før Apollo 11-ekspedisjonen. Konspirasjonsmessig er det mest spennende dødsfallet uten tvil det til Brian Welch som døde av hjerteinfarkt kun måneder etter han var i media for å motbevise teorier knyttet til at myndighetene faket månelandingen. Det er likevel rart å ta livet av en mann som hevdet at månelandingen faktisk fant sted.

• • • •

FEM KJAPPE OM MÅNELANDINGEN

Richard Nixon hadde et alternativt manus klart i tilfelle månelandingen mislyktes. Etter at astronautene kom tilbake til jorden, måtte de oppholde seg 21 dager i karantene. Astronautene la igjen flere ting på månen, blant annet bilder av forskjellige mennesker og lydopptak av flere språk for å representere den globale betydningen av månelandingen. Armstrongs berømte sitat har blitt heftig diskutert i ettertid.

•

Diskusjonen går på om han sa «That’s one small step for a man, one giant leap for mankind» eller «That’s one small step for man, one giant leap for mankind». Lingvistikk-eksperter har analysert seg frem til at Armstrong faktisk sa «a man». Selv om det ble sendt tre menn til månen, var det bare Neil Armstrong og Buzz Aldrin som gikk på månen. Michael Collins ble sittende igjen i hovedfartøyet Columbia som gikk i bane rundt månen.

KONKLUSJON

Ja, hvor skal vi begynne? Det er jo strengt tatt kun ett sted man kan begynne. Har mennesker vært på månen eller ikke? Ja, enkelt og greit. Det finnes bilder fra nyere tid som viser fotspor og etterlatt utstyr på månen. Konspirasjonsteoretikerne kommer garantert til å si at bildene er redigert, men da tenker vi at det er et greit tidspunkt å skifte samtaleemne eller samtalepartner. TV-programmet Myth busters har tatt en systematisk gjennomgang av flere av konspirasjonsteoretikernes hypoteser. Alle ble tilbakevist. Enkelte av forsøkene ble også gjort på NASAs treningssenter, så man kan ikke argumentere for at omstendighetene ikke lå til rette for optimal testing. Konspiratørene kan selvfølgelig kontre med at svarene sannsynligvis er manipulert siden testene ble gjort hos NASA. Da minner vi om at dette også er et greit tidspunkt for å skifte samtaleemne eller samtalepartner. Andre som har sett på konspirasjonen, har konkludert med følgende: I 1969 hadde USA teknologien til å dra til månen, men ikke filmutstyret til å simulere månelandingen. Det er bare å se på filmen James Bond – On Her Majesty’s Secret Service fra samme år. Absolutt en underholdende film, men det sier noe om hvor nivået lå på den tiden når det kom til spesialeffekter. Så vi kan trygt slå fast følgende: Mennesket har vært på månen. Og det er bra at vi har sluttet å dra dit. La oss redde vår egen planet først. 20