Du er død (9788241914287) by Vigmostad & Bjørke

Samme ettermiddag avdekker gravearbeider i en park i en annen del av byen liket av en ung kvinne. Kvinnen har vært død i tretti år. De to sakene kobles ikke sammen før nok en ung kvinne i Brighton forsvinner – og enda et lik fra fortiden avdekkes. I mellomtiden har en velrenommert London-psykiater møte med en person som hevder å vite noe om Logan. Og Roy Grace blir kald om hjertet når han innser at informasjonen er relevant for både de fortidige og nåtidige forbrytelsene. Er Brighton herjet av en seriemorder for første gang på åtti år? «Fantastisk god research.» NEW YORK TIMES BOOK REVIEW «Dette er kanskje Peter James’ beste. (…) Et sant mesterverk. (…) En bok du ikke kan legge bort!» HUFFINGTON POST Peter James (f. 1948) er en internasjonalt bestselgende spenningsforfatter som er utgitt på 36 språk og har solgt over 17 millioner bøker på verdensbasis. Du er død er den ellevte boken i serien om politietterforsker Roy Grace. James er kjent for å gjøre en spesielt grundig research. Alle bøkene om etterforsker Roy Grace har sitt utgangspunkt i en sann historie eller i fakta forfatteren har funnet under forarbeidet.

PETER JAMES

Jamie Ball får en desperat oppringing fra sin forlovede Logan Sommerville, som nettopp har kjørt ned i parkeringshuset under boligen deres i Brighton. Det siste han hører, er at hun skriker, så kuttes samtalen. Etter noen minutter er politiet på plass. Logan er forsvunnet og etterlater seg både bilen og mobilen.

DU ER DØD ISBN 978-82-419-1428-7

,!7II2E1-jbecih!

PETER JAMES 17 M I L L I O N E R S O L G T E B Ø K E R

DU ER DØD

«Et sant mesterverk. (…) En bok du ikke kan legge bort!» Huffington Post

DE VAR DØDSMERKET …

Du er død

peter james

Du er dĂ¸d Oversatt av Halvor Kristiansen, mno

Originaltittel: You Are Dead Copyright © originalutgave Really Scary Books Ltd. / Peter James 2015 Copyright © norsk utgave Vigmostad & Bjørke as 2019 Oversatt av Halvor Kristiansen, mno Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign: © Neil Lang Papir: 52 gram Holmen Book Bulky2,3 Boken er satt med 10,8/13,6 pkt. Sabon 1. opplag 2019

isbn: 978-82-419-1428-7 Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke as Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.

Peter James gikk på kostskolen Charterhouse i Surrey, og han er utdannet ved en filmskole. Han bodde i usa i mange år, der han jobbet som manusforfatter og filmprodusent før han flyttet tilbake til England. Bøkene hans, deriblant Sunday Times’ bestselgende serie om Roy Grace, er oversatt til trettiseks språk og har solgt sytten millioner eksemplarer over hele verden. Tre av hans tidligere romaner er blitt filmet. Han har også skrevet novellesamlingen A twist of the Knife. Alle romanene avslører en stor interesse for politiet, som han utfører inngående research sammen med, i tillegg til en fascinasjon for vitenskap, medisin og det overnaturlige. James har også produsert en rekke filmer, blant annet Kjøpmannen i Venedig med Al Pacino, Jeremy Irons og Joseph Fiennes. Han pendler mellom sine to hjem, i Notting Hill i London og i nærheten av Brighton i Sussex. Besøk nettsiden hans på www.peterjames.com Eller følg ham på Twitter @peterjamesuk Eller på Facebook: facebook.com/peterjames.roygrace

Til min elskede Lara

torsdag 11. desember Logan kjørte fort i pøsregnet på vei hjem, glad for at denne elendige dagen som hadde gått fra vondt til verre, og så gradvis enda verre, nærmet seg slutten. Hun gledet seg til å ta seg et stort glass kald hvitvin og snike seg til en røyk på balkongen før Jamie kom hjem. Den velkjente kjenningsmelodien til Radio Sussex strømmet ut av høyttalerne, og den kvinnelige programlederen kunngjorde at klokken var halv seks på ettermiddagen, og at det var tid for nyhetsoverskriftene. Logan lyttet med et halvt øre og var lykkelig uvitende om at hun på samme tid i morgen ville være hovedsaken på lokalnyhetene, og mål for en av de største menneskejaktene i Sussex-politiets historie. Listen over katastrofer hadde begynt da hun sto opp, sent ute til jobben, med dundrende hodepine etter en trøttsom middag med klønete, uryddige Jamie, og hadde snublet i en støvel han hadde glemt igjen på teppet. Hun hadde vaklet forover og sparket stortåen hardt inn i kanten på baderomsdøren. Hun burde ha dratt på sykehuset, men hadde ikke tid til den uunngåelige ventetiden på legevakten, så hun bandasjerte den selv og håpet det beste. For å gjøre vondt verre var hun blitt knipset av den samme jævla fotoboksen hun hadde kjørt forbi hver eneste 9

arbeidsdag de siste årene, i forsiktige 50 kilometer i timen hver gang. Men i dag som hun stresset for å rekke den første avtalen på jobben, hadde hun fullstendig glemt at den var der, og passerte den i godt over 70 kilometer i timen. Toppen av kransekaka var da en av partnerne hennes på kiropraktorklinikken – hun som dro inn mesteparten av inntektene – kunngjorde at hun var gravid med trillinger, og hvis alt gikk bra, hadde hun til hensikt å være mamma på heltid. Uten hennes bidrag kunne klinikkens framtid stå i fare. Alt dette ble overskygget av bekymringene for Jamie. Sta som han var, nektet han å innrømme at noe var galt. Men det var det; det var veldig mye som var galt. Han rotet fælt, noe som moret henne i begynnelsen, men som nå var hinsides irriterende – særlig når han krast sa at det var kvinnens oppgave å holde orden i hjemmet. Så hun hadde ryddet. Hun hadde rasket sammen alle klærne han hadde slengt fra seg på gulvet, og ølboksene og de skitne ølglassene – som sto igjen etter at en haug av vennene hans hadde kommet for å se fotball – og kastet alt sammen i søppelsjakten i gangen utenfor leiligheten deres. Hun smilte tilfreds ved tanken idet hun blinket til høyre, bremset ned og stanset foran innkjørselen til garasjen under boligblokken deres i Kemp Town i Brighton. Hun trykket på fjernkontrollen for å åpne den elektriske porten. Men idet hun kjørte ned rampen, ble hun skremt av en skikkelse som lusket rundt der i mørket. Hun tråkket hardt på bremsen.

torsdag 11. desember Bare sekunder etter at Jamie Bell tok telefonen fra forloveden, ante han at noe var galt. Forbindelsen var dårlig der han kjørte vraket av en gammel vw Golf på M23 mot Brighton i rushtrafikken og plaskregnet, og det var vanskelig å høre hva hun sa, men til tross for den sprakende lyden hørte han på stemmen at hun var engstelig. «Er alt i orden, kjære?» spurte han. «Nei,» sa hun. «Det er ikke det.» «Hva er i veien?» «Det er en mann her nede i parkeringskjelleren. Jeg så ham nå nettopp. Han prøvde å gjemme seg idet jeg kjørte inn.» Ingen av dem likte parkeringskjelleren under boligblokken. Den lille leiligheten deres i tiende etasje like ved Royal Sussex County Hospital i Kemp Town hadde en fantastisk utsikt over hustakene og langt utover Den engelske kanal, men de ble alltid nervøse av parkeringsplassen i kjelleren. Den var dårlig opplyst, med flere bekmørke områder, og det var minimalt med sikkerhet. Flere av bilene hadde biltrekk og ble tilsynelatende aldri flyttet. Iblant fikk Jamie 11

følelsen av at han kom inn i et mausoleum når han kjørte ned dit. De gangene Logan kom hjem alene sent på kvelden, foretrakk hun å parkere i gaten og risikere en parkeringsbot neste morgen framfor å kjøre ned dit i mørket. Han hadde ofte bedt Logan om å forsikre seg om at den elektriske porten lukket seg bak henne før hun fortsatte ned rampen. Nå så det ut til at det han alltid hadde fryktet, var i ferd med å skje. «Greit, kjære,» sa han. «Hør her. Lås dørene, snu og kjør ut igjen.» Hun svarte ikke. «Logan, hørte du hva jeg sa?» Han hørte at hun skrek. Et fryktelig skrik. Så ble det stille.

torsdag 11. desember Felix har ingen problemer med at jeg dreper folk. Han forstår det, han forstår hvorfor jeg gjør det. Jeg har en snikende følelse av at han gjerne skulle ha gjort det selv dersom han hadde vært modigere. Harrison er i tvil om det moralske aspektet ved det. Når det gjelder Marcus – vel, han har dødsmye imot det, og det er ikke ment som et ordspill. Han mener jeg er et ondt menneske. Men for all del, det er fint å ha smarte venner med egne meninger og som ikke er redd for å gi uttrykk for dem. Personlig har jeg alltid respektert folk som sier hva de mener. Det sies at en ekte venn er en som vet alt om deg og fremdeles liker deg, men jeg stiller spørsmål ved dette betingelsesløse aspektet ved vennskap. Vi trenger venner vi kan speile oss i, som hjelper oss å bevare perspektivet, den moralske rettesnoren. Men jeg må si at Marcus tar feil, jeg er egentlig ikke noe ondt menneske. Jeg er bare et offer. Alle er ofre her i livet. Vi er alle fanget av fortiden på en eller annen måte. Fortiden former oss på måter som ikke alltid er innlysende. Det er først senere, en gang iblant, når du leser noe som slår an en streng, eller terapeuten din påpeker en sammenheng du ikke har tenkt på. Det er da du opplever at det går 13

opp et lys for deg. At alt plutselig gir mening. Og du kan forklare alt. Jeg har nettopp begynt på mitt neste prosjekt. Det er en ung jente i midten av tjueårene, slank, pen, med langt, brunt hår – slik jeg liker at alle prosjektene mine ser ut. Jeg har skygget henne i tre måneder – mest på avstand, men jeg har også fulgt med på Facebook-siden og Twittermeldingene hennes. Jeg liker å studere prosjektene mine inngående, finne den beste måten å kidnappe dem på, og deretter tenke på hva jeg skal gjøre med dem. Det er forventningene som gir meg det store kicket. Det er som å gå på Internett og se på menyen til en fin restaurant jeg har tenkt å besøke. Mine vakre dossierer. Logan er litt av en jente. Hun er i god form og passer meg perfekt på alle måter. Hun løper maraton og skulle gifte seg, men det kommer ikke til å skje – og det har ikke noe med meg å gjøre. Men alt sammen hjelper og styres etter min moralske rettesnor. Hun kan ikke behandle meg slik hun har gjort. Hun må straffes.