Jeg går inn på soverommet. Skyver opp døra til garderobeskapet. Setter meg ned blant skittentøyet. Tar av meg sekken. Sånn. Nå skal jeg sitte her til du tar til vettet. Om det så må ta en evighet. Det går fint, det. Jeg kan vente jeg. Når hovedpersonen blir dumpet av samboeren, reiser hun først hjem til farmoren. Men det er begrenset hvor lenge man kan spise suppe og vente på en far som aldri kommer, og da er det kanskje like greit å flytte inn i garderobeskapet til eksen?
Sagt om Dagene før mai: «Sanne Mathiassen skriver med intensitet og nerve. [...] Mathiassen har fått til en flyt som gjør den fengende, lettlest og paradoksalt nok humoristisk.» cathrine krøger, dagbladet
ISBN ISBN 978-00-000-0000-2 978-82-419-1832-2
,!7II2E1-jbidcc!
Sanne Mathiassen (født 1983) er oppvokst på Finnsnes i midtTroms. Hun har gått Norsk barnebokinstitutts forfatterstudium og debuterte i 2012 med den kritikerroste ungdomsromanen Dagene før mai. Når hun ikke skriver, syr hun fargerike barneklær. Ord som slutter på skap er hennes tredje roman for unge voksne.
Ord som slutter pĂĽ skap
Ord som slutter pĂĽ skap Av Sanne Mathiassen
Copyright © Vigmostad & Bjørke AS 2019 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsillustrasjon og -design: Helene Brox Papir: 70 g Holmen Book Cream 1,8 Boken er satt med Sabon 10,75/13,5 pkt. 1. opplag 2019 ISBN: 978-82-419-1832-2 Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.
Til Marie Dette blir den siste boka om deg Jeg lover Nesten
Prolog
Dere bare kommer. Ramlende inn på soverommet. Tar ingen hensyn. Jeg kan se henne nå. Hun har brunt, krøllete hår, og huden hennes ser unaturlig hard ut. Kyssene deres høres ut som en irriterende drittunge som tygger tyggis. Leppene hennes er lyserøde, som griseflesk. Fingrene dine glir gjennom håret hennes, setter dem bom fast. Krøller, for en ubrukelig ting å ha. Hun er helt naken. Til og med sokkene har hun tatt av. Dette liker du nok. Helt nakne jenter. Det er nok derfor det ble slutt. Fordi jeg ikke ville ta av meg sokkene. «Det er faktisk vitenskapelig bevist at jenter som har på seg sokker under samleie, lettere får orgasme,» sa jeg da du klaget. «Ja, men hva med kjolen? Må man ha på den også?» spurte du da. 7
«Det hjelper nok,» mente jeg. Jeg likte heller ikke at du var helt naken. Det kunne fort bli litt for mye for meg. Det føltes litt som om jeg hadde gått inn i feil garderobe etter svømming.
8
1.
Du står i andre enden av rommet og ser på meg. Du sier: «Dette går ikke lenger.» Du sier: «Jeg har tenkt på dette lenge.» Du sier: «Jeg vil ikke mer!» «Da er det slutt, da?» Det er det jeg som sier. Vi hadde det jo fint?
9
2.
Jeg flytter tilbake til farmor. Farmor som bor i det blå huset. Farmor som har gudstjenesten på radioen øredøvende høyt. Farmor som har melk i kjøleskapet som gikk ut på dato for over fire uker siden. «Melka er ikke dårlig før du brekker deg når du drikker den,» sier farmor. Hun heller den ut i vasken. Store, tunge hvite klumper som treffer metallet med et klask. Jeg tenker på den gangen jeg kastet snøballer på nabovinduet. Klask. Klask. Knas. Ute er det storm. Måkene prøver å fly i motvinden. Jeg spiser tørr frokostblanding. Farmor drikker kaffe uten melk. Vi sier ingenting. Jeg burde gå ut på verandaen og stille meg på rekkverket. Jeg og vinden og tjuefem meter i sekundet. En gang blåste taket av naustet. For rett ut på havet. Jeg tror jeg var åtte. Kanskje jeg var ni. Farmor ropte på meg. Jeg løp opp trappa fra kjelleren. 10
«Ser du det?» sa hun. Pekte ut på havet. Jeg så det. Jeg så at havet slukte det grå metallokket i et jafs. Det må ha vært Gerd eller Frode. Kanskje var det Hauk. Farmor mente at de heller burde kalle stormene for noe tøffere, sånn som «Storebjørn» eller «Hvalslukeren». Det kunne jeg være enig i.
11
Jeg går inn på soverommet. Skyver opp døra til garderobeskapet. Setter meg ned blant skittentøyet. Tar av meg sekken. Sånn. Nå skal jeg sitte her til du tar til vettet. Om det så må ta en evighet. Det går fint, det. Jeg kan vente jeg. Når hovedpersonen blir dumpet av samboeren, reiser hun først hjem til farmoren. Men det er begrenset hvor lenge man kan spise suppe og vente på en far som aldri kommer, og da er det kanskje like greit å flytte inn i garderobeskapet til eksen?
Sagt om Dagene før mai: «Sanne Mathiassen skriver med intensitet og nerve. [...] Mathiassen har fått til en flyt som gjør den fengende, lettlest og paradoksalt nok humoristisk.» cathrine krøger, dagbladet
ISBN ISBN 978-00-000-0000-2 978-82-419-1832-2
,!7II2E1-jbidcc!
Sanne Mathiassen (født 1983) er oppvokst på Finnsnes i midtTroms. Hun har gått Norsk barnebokinstitutts forfatterstudium og debuterte i 2012 med den kritikerroste ungdomsromanen Dagene før mai. Når hun ikke skriver, syr hun fargerike barneklær. Ord som slutter på skap er hennes tredje roman for unge voksne.