Marit Nicolaysen Jens Kristensen (ill.)
Marit Nicolaysen
Rotter finnes overalt. De piler, kryper og kravler rundt oss til enhver tid. Enda vet de fleste så å si ingenting om disse små skapningene. Marit Nicolaysen, forfatteren av suksesserien om Svein og Rotta, tar oss med inn i rottenes verden. Hun forteller det meste som er verdt å vite om rotter … og kanskje noen ting vi ikke vil vite.
VERDENS VERSTE DYR
Med lettfattelig faktastoff og fargerike illustrasjoner gir boken et fascinerende innblikk i rottenes liv – og vårt syn på rottene. Nicolaysen viser at rotter også kan være elskelige kjæledyr og gode hjelpere. De kan til og med redde liv.
VERDENS VERSTE DYR
ISBN 978-82-419-1838-4
,!7II2E1-jbidie! Et imprint i Vigmostad & Bjørke AS
r y d e t i l t e fakta om te k y r g i l r å med d
VERDENS VERSTE DYR
Marit Nicolaysen Jens Kristensen (ill.)
VERDENS VERSTE DYR
r y d e t i l t e fakta om te k y r g i l r å med d
Ena – et imprint i Vigmostad & Bjørke Copyright © Vigmostad & Bjørke AS 2019 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Design ved forlaget Omslagsillustrasjon: Jens Ivar Kristensen Papir: Amber Graphic 120g Boken er satt med 13/18 pt. Chaparral Pro 1. opplag 2019 ISBN: 978-82-419-1838-4 Forfatteren har fått støtte fra Det faglitterære fond Den ideelle organisasjonen APOPO har bidratt med bilder til boka. Apopo.org Foto side 59: Forfatteren med Silkesvarten og Gråpus. Janne Møller-Hansen / VG / NTB scanpix Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.
Innhold Innledning ............................................................ 7 En vinner .............................................................13 Rottekroppen ...................................................... 18 Superhelt uten kappe .......................................... 27 Forskerens beste venn ...................................... 32 Rottas rolle ....................................................... 42 Tro og overtro ................................................. 48 Den forhatte naboen ........................................ 55 Rotta som kjĂŚledyr ........................................... 59 For ĂĽ avslutte det hele ................................... 73
Innledning Hæ? En bok om rotter, disse ufyselige skapningene folk helst vil bli kvitt? Ja, finnes det noe dyr med dårligere image enn rotter? Si «rotte» og folk tenker på skrekkbilder av skadedyr i restauranter, historier om sykdommer, ødeleggelse og møkk. Rotta er selve ondskapens utsending kan det virke som. Et dyr de færreste er fornøyd med før den løftes etter halen – død! Så hvorfor en hel bok om dette forhatte dyret? Jeg må bare innrømme det: Jeg elsker rotter. Og vet du hva? Rotter kan faktisk være elskelige. Ja, det hender de oppfører seg både bøllete og fiendtlig, i hvert fall sett fra vår synsvinkel. Men de er også smarte, sosiale og propp fulle av utrolige egenskaper vi mennesker har glede og nytte av. De redder til og med liv, skal du få se. Det jeg håper med denne boka, er å endre bildet av rotta. Jeg tror ikke at alle kan bli rotte-elskere. Eller forresten … når jeg kunne bli en rotteelsker, kan nok de fleste bli det. Da jeg var liten, bodde vi i en bygård nederst ved Akerselva i Oslo. Mor, far, storebror og jeg. Hele området ble senere revet, og i dag står Postgirobygget, Oslo Spektrum og Plaza hotell der. Vår gamle bygård hadde en mørk og skummel kullkjeller, en mørk og skummel vaskekjeller og ikke minst: en skikkelig mørk og skummel bakgård. Der styrte rottene. Digre rotter. De bodde i kloakken og i ganger og huler ved elva, men de så på bakgården som sitt område og voktet det mot inntrengere.
7
å vokte ansatte et par katter for je, as et e st ør i f fé ka eiv Larsen, som dr evarte i bakgården. Det pb op n ha tt) re gs da id lungemosen (populær m emosen. iste både kattene og lung sp ne tte Ro a. br så ke ik gikk å skyte duer. De satt r fo en un m m ko fra lk En gang i året kom fo ttene. var like forhatte som ro og , eit sk og e en ak st hu i store flokker på e. Feite, fine duer datt ild eg et e dd ha og n te et pl Da var rottene raskt på rett i klørne deres. det også lange stenger ng ha r rfo De . ne tte ro Du kødda ikke med de banke Med stengene kunne du . ne te øt elb pp sø av en klar til bruk ved sid Rottene som befant seg d. an st av fra et kk lo p g. De på bøttene, og vippe op e de fly rett i synet på de nn ku s er ell , les rs va te nede i søpla måt es rottene var spennende. nt sy in m n re ro eb or St . rsel. voksne avskydde rottene på søppelbøttene uten va et kk lo p op iv re og , m Han likte å erte de l fart. Min oppgave var ul i f m ha r te et tte sa Digre beist spratt ut og
å holde porten åpen så han kom seg raskt unna, og deretter smelle den igjen. Og jeg syntes broren min var den tøffeste i hele verden! I nabogården hadde de utedo i bakgården. Rottene der fortjente virkelig navnet kloakkrotter, og de måtte også advares. Trikset var å sparke med beina på dokassa under setet og varsle om at du var der. Du ville ikke at en rotte skulle sprette opp og bite deg i rumpa – eller andre kroppsdeler i nærheten! Det er mulig det bare var en myte, eller kanskje det faktisk hadde skjedd, men alle sparket i hvert fall på kassa for sikkerhets skyld. Det store spørsmålet er: Hvordan kan en som har vokst opp med digre, skremmende kloakkrotter og med all slags skrekkhistorier, bli en rotte-elsker? Det begynte med Halvorsen. Da min eldste sønn var åtte år, ønsket han seg et kjæledyr. Ikke hund. Ikke katt. Ikke marsvin. Men rotte. Han hadde sett at punkerne, som han syntes var både litt skremmende og kule, ofte hadde rotter. De hadde rottene med seg overalt, ja på seg. Rotter hadde et rykte som punkerne kunne kjenne seg igjen i – aggressive, skumle urokråker og vandaler. Mange voksne hater rotter. Og om de ikke akkurat hater dem, så synes de at rotter er ekle, ikke minst på grunn av halen. Men da vi sto i dyrebutikken på Oslo City og tittet inn i burene med rottebarn til salgs, var det noe helt annet jeg følte. De var utrolig søte. Noen lå tett sammen og slappet av. Andre løp, hoppet og klatret. Hvordan velge blant så mange nusselige skapninger? De var jo alle sorte og hvite hetterotter og nesten helt like! Da stanset en av dem brått, satte seg på rumpa og begynte å stelle og vaske seg med de små potene og den lille, lyserøde tunga si. Da han var klar, stilte han seg opp og tittet nysgjerrig mot oss. Det var som om han sa: «Ta meg!» Og sånn ble det. Halvorsen (som ble oppkalt etter en geit i en barnebok), skulle komme til å forandre mitt syn på rotter. Joda, han tok rotta på telefonledningen,
10
ledningen til Playstation og et par helt nye høretelefoner. Men Halvorsen viste seg likevel å være det perfekte kjæledyr. Han var veldig sosial og likte å være sammen med menneskene sine. Han likte lek og utfordringer. Han likte kos. Og mer kos. Han viste hengivenhet og kjærlighet. Han prøvde å slikke oss rene. Han ble rett og slett en del av familien. Og enda en ting: Halvorsen ga meg ideen til serien om Svein og rotta – 15 bøker ble det i alt. Halvorsen, og alle de andre rottene jeg har hatt etter ham, ga meg lyst til å lære mer. Jeg studerte ivrig alt jeg kom over om rotter. Og jo mer jeg studerte dem, jo mer fascinert og imponert ble jeg. Den ville varianten med sin utrolige evne til å overleve og tilpasse seg all slags leveforhold. Den tamme varianten og hvordan den har vært viktig for all slags forskning og utvikling, nettopp fordi rotta er så lik oss mennesker. Ja, det er bare å akseptere det. Den er lik oss. På de følgende sidene gjør jeg mitt beste for å vise deg sannheten om rotta, på godt og vondt, og så kan du se selv hvor du står. Og selv om du ikke akkurat kommer til å elske rotter, så kanskje du vil ha litt mer forståelse for dem?
En
vinner
Rotter tilhører gruppen gnagere, som er en av de mest suksessrike dyregruppene som finnes. De har vært på jorda i mer enn 50 millioner år, og nesten halvparten av alle pattedyrene på jorda er gnagere. Menneske-arten har bare eksistert i to–tre millioner år, og det moderne mennesket maks to hundre tusen år! Gnagerne er spredt over hele kloden, og i alle typer natur. I ørken og regnskog. På flatland og høyfjell. I bygd og i by. Den minste gnageren, dvergmusa, veier bare fem gram. Den største, flodsvinet, kan veie så mye som 65 kilo. Når det gjelder rotter, finnes det rundt 60 kjente arter. De to mest kjente, som folk vanligvis tenker på når de sier «Æsj, rotter», er de som lever tett på oss mennesker: Brunrotta (Rattus norvegicus) og svartrotta (Rattus rattus). Svartrotta kalles også takrotte, eller trerotte, fordi den holder til i høyden. Brunrotta er større og mer aggressiv enn svartrotta. Den liker seg på bakken, i huler, tunneler – eller i hus og hytter. Både svartrotter og brunrotter kommer opprinnelig fra Asia.
Flodsvin
MITT SKIP ER LASTET MED … ROTTER! Svartrotta var den første av de to artene som kom til Europa. Det kom visstnok svartrotter hit allerede før Kristi fødsel, men det var først på 1300-tallet at de kom i større grupper. De fulgte med handelsreisende og karavaner til Middelhavet, og hoppet så om bord i skip på vei til Europa.
13
For svartrotta, som holdt til i trær og trives best i høyden, var tremastene i båtene perfekte steder å bygge rede. I lasterommene var det i tillegg mat de kunne forsyne seg av. Det var altså fint å leve om bord, og siden reisen gjerne varte i uker og måneder, kunne tallet på rotter komme opp i tusener! Sjømennene sov i hengekøyer under dekk, med rotter på alle kanter. Rottene drev gjerne med fotpleie på mannskap som forsøkte å få seg litt søvn. Tåfislukt setter nemlig i gang en sterk trang til å pleie hos rotter. Karene kunne våkne av at en rotte forsøkte å skru tåneglen ut av tåa!
Til Australia kom rottene med skip som fraktet fanger fra Storbritannia pĂĽ 1700-tallet. De listet seg ogsĂĽ med pĂĽ ekspedisjoner til Antarktis.
PESTEN, DØDEN OG ROTTA Det som har gitt rotta det dårlige ryktet, er imidlertid ikke at den irriterte vettet av sjømenn. Det verste er beskyldningene om at den spredde svartedauden, den store pesten, i Europa. Svartedauden herjet på midten av 1300-tallet og regnes som den største epidemien som noensinne har rammet Europa. Det antas at mer enn halve Europas befolkning døde. Det er litt uenighet om hvordan pesten kom til Norge. Kom den med rotter om bord i skip til Bergen i 1349, eller var det et skip til Oslo? Sannsynligvis kom sykdommen til flere steder samtidig, og den spredte seg raskt. Pesten viste ingen nåde og rammet rik som fattig. Hele familier ble borte. Gårder ble stående tomme, og bygder ble avfolket. Rottene har fått skylda for å ta med seg pesten til landet, og det stemmer nok at svartrottene brakte med seg smittebærende lopper eller lus når de hoppet i land. Men de har også fått skylda for å spre pesten videre i et voldsomt tempo. Nyere forskning har vist at det kanskje ikke var sånn. Mye tyder på at det var menneskene selv som spredte sykdommen. Det er nemlig omtrent ikke funnet spor av svartrotter i innlandet. En og annen knokkel, det er alt. Når det ikke finnes spor etter dem, kan de heller ikke ha vært der, og da kan de sannsynligvis heller ikke være skyld i at sykdommen kom dit. Menneskene på den tiden var selv fulle av lopper. Sengene krydde av dem, og siden mange brukte de samme klærne dag og natt, hadde folk lopper med seg overalt hvor de dro.
16
Og den skyldige er …
dukket opp på kt da pesten først en st mi ke ik r va e Rotten Guds straff for mente sykdommen var 1300-tallet. Prestene eller stinkende ylda på dårlig luft, sk la e dr An . er nd sy våre der var det mange mistenkt, for løshun fisk. Også hunder var ien, Yersinia allet ble pestbakter -t 00 18 på nt se t rs av. Fø d før rotta ble gikk det ikke lang ti pestis, oppdaget. Da i pelsen, og r rotta hadde lopper Fo . en er nd sy m so utpekt dde ikke akkurat d loppene. Rotter ha bakteriene fulgte me agde i stykker De stjal jo mat og gn e. er ig dl ti et sk el vært små skuldre, ble et for pesten på sine ting. Men med ansvar te. Selv om de på en helt annen må e ig rl fa og e nd ue de tr d i alt. kanskje ikke var skyl
BRUNROTTA BANKER SVARTROTTA Hva med brunrottene? De er jo overalt, også i innlandet. Kunne ikke de ha spredd pesten? Svaret er nei. For brunrottene fantes ikke i Norge på 1300-tallet. De kom ikke til Norge før på 1700-tallet. Men når de først kom hit, tok de seg virkelig til rette. På grunn av brunrottene finnes det ikke lenger svartrotter i Norge. De større og sterkere brunrottene fortrengte nemlig svartrottene med nådeløs krigføring. Brunrottene var også flinke til å tilpasse seg et kaldt klima. Nå finnes de over hele verden, som de største og mest vellykkede erobrerne. Kanskje bare slått av menneskene, som de tydeligvis trives veldig godt sammen med.
Brunrotta heter Ra
ttus
norvegicus på lati Det vil si at de n n faktisk heter Norskerotta og over hele verd er kjent som de en. Hvorfor? De t n kom jo fra As en ikke da den ia! Men det vi første brunrott ss te a dukket opp i lå ved kai i Lo et norsk skip ndon. Noen mene som r navnet skylde sker som ikke li s en svensk fo kte nordmenn no re særlig. «Æda bæda, norrbagg ar!
Rottekroppen
HALE: Gjør rotta til den rene balansekunstneren. Regulerer ogsü kroppstemperaturen.
ØRER: Hører og kommuniserer med ultralyd, altså lyder i et veldig høyt toneleie. 50.000 Hz! (Lyder over 20.000 Hz kan ikke mennesker høre.)
ØYNE: Nærsynt, ser dårlig i dagslys. Men øynene kan beveges i to retninger samtidig!
VÆRHÅR: Hjelper rotta med å føle seg fram gjennom trange passasjer og i mørket.
FØTTER: Fem tær, klør og puter under fotsålene gjør den til en god klatrer. Kan klatre rett opp vegger dersom de ikke er helt glatte. Føttene fungerer også som hender: holder maten og sørger for en real vask.
TENNER: Skarpe og hoggjernliknende fortenner, to oppe og to nede. Kan gnage gjennom betong!
Marit Nicolaysen Jens Kristensen (ill.)
Marit Nicolaysen
Rotter finnes overalt. De piler, kryper og kravler rundt oss til enhver tid. Enda vet de fleste så å si ingenting om disse små skapningene. Marit Nicolaysen, forfatteren av suksesserien om Svein og Rotta, tar oss med inn i rottenes verden. Hun forteller det meste som er verdt å vite om rotter … og kanskje noen ting vi ikke vil vite.
VERDENS VERSTE DYR
Med lettfattelig faktastoff og fargerike illustrasjoner gir boken et fascinerende innblikk i rottenes liv – og vårt syn på rottene. Nicolaysen viser at rotter også kan være elskelige kjæledyr og gode hjelpere. De kan til og med redde liv.
VERDENS VERSTE DYR
ISBN 978-82-419-1838-4
,!7II2E1-jbidie! Et imprint i Vigmostad & Bjørke AS
r y d e t i l t e fakta om te k y r g i l r å med d