E N
new york post
Det er bryllupssesong – og spenning i luften. Et storslått og luksuriøst bryllup ender med katastrofe før vielsesseremonien i det hele tatt har begynt. Brudens forlover blir funnet druknet i Nantucket havn bare timer før kirkeklokkene skal slå. Og alle gjestene er med ett mulige gjerningspersoner.
ELIN HILDEBRAND
«Dronningen av sommerbøker.»
N E W
Y O R K
T I M E S
B E S T S E L G E R
ELIN HILDERBRAND
Politietterforsker Ed Kapenash og kollegene hans har et omfattende gjestegalleri å avhøre, og oppdager at ethvert bryllup er et minefelt. Og det perfekte paret – det finnes ikke. «Leseren kan åpne denne boken i trygg forvissning om at den leverer på alle punkter. (…) Senk deg ned i denne boken som du gjør i et varmt, velduftende bad … så herlig og avslappende! Og et intelligent krimplot samtidig.» kirkus
«Hilderbrand kaster opp mange nok baller til å få leseren til å gjette til siste side, men ikke så mange at det forstyrrer det herlige sommerbris-tempoet hun er så kjent for.» booklist
ISBN 978-82-41919-18-3
ISBN: 978-82-419-1918-3
9 788241 919183
«DRONNINGEN AV SOMMERBØKER.» – New York Post
Det perfekte paret
Elin Hilderbrand
Det perfekte paret Oversatt av Helene LimĂĽs
Originaltittel: The Perfect Couple Copyright © originalutgave Elin Hilderbrand 2018 Copyright © norsk utgave Vigmostad & Bjørke AS 2019 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign: Kitty Ensby Omslagsbilde: Shutterstock.com: WNstock / Ruth Black / Picturepartners Papir: 70 g Holmen Book Cream 1,8 Boken er satt med Adobe Garamond Pro 12/15 pkt. 1. opplag 2019 ISBN: 978-82-419-1918-3 Oversatt av Helene Limås Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.
Til Chuck og Margie Marino Ingen par er helt perfekte, men dere er ikke langt unna. Glad i dere, alltid xo
lørdag 7. juli 2018, klokken 05:53
Førstebetjenten
En telefon før klokken seks på en lørdagsmorgen er aldri en god ting, men det er ikke et helt ukjent fenomen de helgene det er helligdager. Utallige ganger har førstebetjent Ed Kapenash ved politistasjonen i Nantucket sett 4. juli gå rett vest. Det vanligste er at noen blåser av seg en finger når de prøver å tenne på fyrverkeriet, men noen ganger er det mer alvorlig. Et år mistet de en svømmer til tidevannsstrømmen, en annen gang drakk en mann ti shotter Patrón Añejo før han gjorde en backflip fra taket på Allserve-bygningen og traff vannet på en slik måte at han brakk nakken. Vanligvis er det nok fulle bråkebøtter til å fylle en hel turistbuss, i tillegg til flere titalls slåsskamper – hvorav en håndfull er så alvorlige at politiet må rykke ut. Da telefonen ringer, sover Andrea og barna tungt. Chloe og Finn er seksten, en alder førstebetjenten nå har oppdaget at han slapp billig unna med sine egne barn. Chloe og Finn – som egentlig er barna til Andreas kusine Tess og hennes mann Greg, som døde i en båtulykke for ni år siden – har vist seg å være en større utfordring. Finn har en kjæreste som heter Lola Budd, og deres unge kjærlighet 9
er i ferd med å snu hele huset på hodet. Finns tvillingsøster, Chloe, har sommerjobb hos Siobhan Crispin ved Island Fare, Nantuckets travleste cateringfirma. Førstebetjenten og Andrea har delt sine bekymringer for tvillingene pent mellom seg. Andrea er redd for at Finn skal gjøre Lola Budd gravid (selv om førstebetjenten på en nokså klein måte har gitt Finn en enorm pakke med kondomer og en streng formaning: Bruk disse. Hver eneste gang). Førstebetjenten engster seg for at Chloe skal begynne å drikke og bruke narkotika. Igjen og igjen har han sett hvordan restaurantbransjen leder godtroende ansatte inn i fristelsen. Øya Nantucket har over hundre skjenkebevillinger – de andre byene i Massachusetts av samme størrelse har et gjennomsnitt på tolv. Siden øya er et populært feriemål, er kulturen her preget av fest, lettsindighet og overflod. Det er førstebetjentens jobb å holde det årlige foredraget om misbruk av narkotika og alkohol uken før skoleballet på high-school. Dette året var både Finn og Chloe til stede, og etterpå hadde ingen av dem så mye som verdiget ham et blikk. Ofte føler han seg for gammel til å ha det enorme ansvaret det er å oppdra tenåringer. Og han er overhodet ikke i stand til å imponere dem. Førstebetjenten tar med seg telefonen ut på terrassen bak huset, der han har utsikt vestover mot fredede sumpområder. Samtalene hans her ute er private, kun overhørt av rødvingetrost og skogmus. Fra huset kan man se fantastiske solnedganger, men dessverre har man ingen havutsikt. 10
Det er betjent Dickson som ringer, en av avdelingens beste betjenter. «Ed», sier han. «Vi har en drukning.» Førstebetjenten lukker øynene. Det var Dickson som fortalte ham at Tess og Greg var døde. Betjent Dickson har ingen problemer med å overbringe opprørende nyheter – det kan faktisk virke som om han nyter det. «Fortsett», sier førstebetjenten. «Hvit kvinne ved navn Merritt Monaco. Tjueni år gammel, fra New York City, her på Nantucket i forbindelse med et bryllup. Hun ble funnet flytende i vannet med ansiktet ned, rett utenfor strandkanten ved Monomoy Road 333, der bryllupet holdes. Dødsårsaken ser ut til å være drukning. Roger Pelton meldte fra om hendelsen. Du vet Roger, han som arrangerer de dyre bryllupene?» «Ja, jeg kjenner ham», sier førstebetjenten. Førstebetjenten er i Rotary Club sammen med Roger Pelton. «Roger sa at det er fast rutine for ham å sjekke lokasjonen for et bryllup grytidlig om morgenen», fortsetter Dickson. «Da han kom dit, hørte han skrik, sa han. Det viste seg at bruden akkurat hadde halt liket opp av vannet. Roger prøvde gjenopplivning, men jenta var død, sa han. Han lot til å tro at hun hadde vært død noen timer allerede.» «Det får rettsmedisinerne avgjøre», sier førstebetjenten. «Tre-tre-tre Monomoy Road, sa du?» «Det er flere hus på eiendommen», sier Dickson. «Hovedhus, to gjestehytter og et bassenghus. Eiendommen heter Summerland.» 11
Summerland. Førstebetjenten har sett skiltet før, men han har aldri vært inne i huset. I den delen av Monomoy Road er leien skyhøy. De menneskene som bor der, har vanligvis ikke problemer som gjør det nødvendig å tilkalle politiet. Husene har høyteknologiske sikkerhetssystemer, og beboerne dekker diskret over alle situasjoner som måtte oppstå. «Er alle andre informert?» spør førstebetjenten. «Delstatspolitiet? Rettsmedisinerne?» «Bekrefter», sier Dickson. «Grekeren er på vei til adressen nå. Han var her på øya i går kveld, så der hadde vi flaks. Men både Cash og Elsonhurst er på ferie til mandag, og jeg er snart ferdig med en dobbelvakt, så jeg vet ikke hvem andre du vil kalle inn. De andre gutta er jo en smule grønne …» «Jeg kommer tilbake til det om et øyeblikk», sier førstebetjenten. «Har jenta familie som skal underrettes?» «Det er jeg ikke sikker på», svarer Dickson. «Bruden var så fortvilet at jeg ba ambulansepersonellet om å ta henne med til sykehuset. Hun trengte noe beroligende, helst i går. Hun hadde vanskelig for å puste, og det var umulig for henne å snakke.» «Avisen er nødt til å ligge unna dette til vi får underrettet de pårørende», sier førstebetjenten. Det er i alle fall et lite lyspunkt – det siste han vil, er at Jordan Randolph fra Nantucket Standard skal snuse rundt på åstedet hans. Førstebetjenten kan ikke tro at han gikk glipp av nødsamtalen på radioen. I årenes løp har han utviklet et pålitelig filter når det gjelder den radioen: Han vet – til og med når han sover – hva som krever oppmerksomheten hans, og hva han kan overse. Men nå har han et lik. 12
De er pålagt å gå ut fra at det har skjedd en forbrytelse, men her på Nantucket er voldskriminalitet en sjelden foreteelse. Førstebetjenten har jobbet på øya i nesten tretti år, og i løpet av den tiden har han bare opplevd tre mord. Ett for hvert tiår. Det var Roger Pelton som meldte fra. Det er ikke lenge siden førstebetjenten hørte navnet hans sist. Absolutt ikke lenge siden, faktisk i løpet av de siste par dagene. Og en eiendom med flere hus i Monomoy – det får også en bjelle til å ringe. Men hvorfor? Han hører lett banking på vinduet, og gjennom glassruten ser han Andrea stå i nattskjorte og holde opp en kaffekopp. Bak henne driver Chloe med noe på kjøkkenet, hun har på seg cateringuniformen sin – hvit skjorte og sorte bukser. Er Chloe våken allerede? tenker førstebetjenten. Klokken seks om morgenen? Eller kom hun hjem så sent i går kveld at hun sovnet med klærne på? Å ja, tenker han. Hun serverte i en førbryllupsmiddag i går kveld. Så går det opp for ham: Chloe fortalte ham at førbryllupsmiddagen og bryllupet skulle holdes i Monomoy, og at Roger var bryllupsarrangør. Det er det samme bryllupet. Førstebetjenten rister på hodet, selv om han vet bedre enn noen annen at dette er en liten øy. «Den kvinnen dere fant, bodde hun på eiendommen der bryllupet skal finne sted i dag?» spør førstebetjenten. «Jepp», svarer Dickson. «Hun var brudens forlover, førstebetjent. Jeg tror nok ikke det blir noe bryllup.» Andrea, som muligens kjenner igjen ansiktsuttrykket til førstebetjenten, kommer ut på terrassen og rekker Ed 13
kaffen hans, før hun forsvinner inn igjen. Chloe har forduftet. Antagelig har hun gått opp for å dusje før jobb, men nå blir det ingen jobb likevel. Nyheter som dette sprer seg raskt, førstebetjenten regner med at Siobhan Crispin ringer når som helst. Hva mer sa Chloe om det bryllupet? En av familiene er britisk, moren er en eller annen slags kjendis – var det filmskuespiller? Teater? Skrev hun skuespill? Noe i den duren. Førstebetjenten tar den første kaffeslurken. «Du er fortsatt på åstedet, ikke sant, Dickson? Har du snakket med noen andre enn bruden og Roger?» «Ja, jeg snakket med brudgommen», svarer Dickson. «Han ville bli med bruden til sykehuset. Men først gikk han inn i en av gjestehyttene for å hente lommeboken og mobilen sin, og kom rett ut igjen for å fortelle meg at forloveren hans også var borte.» «Borte?» sier førstebetjenten. «Er det en mulighet for at vi har to døde personer?» «Jeg sjekket vannet – både nede ved stranden og et par hundre meter i hver retning ved hjelp av kikkert», sier Dickson. «Det var ingen der. Men på dette tidspunktet vil jeg si at alt er mulig.» «Be grekeren vente på meg, er du snill», sier førstebetjenten. «Jeg er på vei.»
E N
new york post
Det er bryllupssesong – og spenning i luften. Et storslått og luksuriøst bryllup ender med katastrofe før vielsesseremonien i det hele tatt har begynt. Brudens forlover blir funnet druknet i Nantucket havn bare timer før kirkeklokkene skal slå. Og alle gjestene er med ett mulige gjerningspersoner.
ELIN HILDEBRAND
«Dronningen av sommerbøker.»
N E W
Y O R K
T I M E S
B E S T S E L G E R
ELIN HILDERBRAND
Politietterforsker Ed Kapenash og kollegene hans har et omfattende gjestegalleri å avhøre, og oppdager at ethvert bryllup er et minefelt. Og det perfekte paret – det finnes ikke. «Leseren kan åpne denne boken i trygg forvissning om at den leverer på alle punkter. (…) Senk deg ned i denne boken som du gjør i et varmt, velduftende bad … så herlig og avslappende! Og et intelligent krimplot samtidig.» kirkus
«Hilderbrand kaster opp mange nok baller til å få leseren til å gjette til siste side, men ikke så mange at det forstyrrer det herlige sommerbris-tempoet hun er så kjent for.» booklist
ISBN 978-82-41919-18-3
ISBN: 978-82-419-1918-3
9 788241 919183
«DRONNINGEN AV SOMMERBØKER.» – New York Post