Øya synker sakte by Vigmostad & Bjørke

Papir: 70 g Holmen Book Cream 1,8 Boken er satt med Sabon 10,75/13,5 pkt. 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-419-5558-7 Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.

Til dere som står i motvinden med meg

Henny

Det første som slår meg, er stillheten. Det er en stillhet jeg ikke visste fantes. Nesten litt for intens. Den gnir seg inn under huden. Først dekk mot grusvei. Bølger mot fjæresteiner. Fingre som trommer irritert mot rattet. Bildører som går opp og igjen. Mamma som snakker kjapt med tante Liv som om de utveksler dagens værmelding. Kort og konsist. Mamma sier ikke ha det da hun drar. Tante Liv nikker bare kort. Hun står på trappen med armene i kors. De hvite joggeskoene mine synker ned i en blanding av gress og gjørme. «Kom inn når du er klar, da,» sier tante Liv. Går inn. Den mørke døren slamrer igjen bak henne. Den røde malingen på husveggene er det snart ikke mer enn rester igjen av. Så. Stillhet. Overdøvende, grusom, intens stillhet. Som i et rom i en kjeller i et hus i en bygd du aldri trodde du skulle gå inn i.

Johannes

Jeg våkner av at pappa heller ut vann i badekaret igjen. Bøtte etter bøtte skvulpes ut mot det hvite porselenet. Vann som forsvinner ned i et dypt dragsug. Jeg ser ham for meg. Svett lugg, buksa bretta opp til anklene. Røde, blanke øyne. Sola er oppe hele døgnet nå, ligger rastløs oppå fjellene. Jeg vet ikke om det er natt eller dag. Klokka på veggen tikker mot halv åtte. Jeg må bare anta at det er morgen. Dørterskelen knirker under føttene mine. Pappa står bøyd over badekaret ennå. «Hei,» sier han. Ser opp på meg. «Skulle du bruke badet?» Jeg nikker. Det står flere ti-liters bøtter fulle med saltvann på de grønne flisene. Noen tomme ligger over ende ved beina hans. «Ja, kanskje du skal bruke doen nede?» prøver han. Drar det korte, grå håret bakover. Tørker svetten av på bukselåret. «Dette tar jo en stund.» Han prøver seg på et smil. Han ser gal ut. * 8

Pappa og bøttene om natta. Skrittene hans over trappetrinnene om og om igjen. Opp og ned. Opp og ned igjen. Vannet han henter fra havet som forsvinner ned i sluket. Som han tror blir borte. Men alle vet jo hvor vannet fra sluket ender opp. Pappa. Han skal liksom ta vare på meg. Ta vare på øya. De andre vet det jo ikke – at han ikke er i stand til å ta vare på så mye som en blomst. Det grønne gresset har blitt gulere. Flekkete. Det er ikke høsten som kommer, det er vinden. Havet. Kalenderen sier at det er vår, snart sommer. Før betydde sommer godt vær og varme, nå kan det fort begynne å snø midt i juli. Jeg hopper opp på sykkelen. Sykler mot grendehuset, forbi postkassene og ripsbuskene og det ødelagte naustet til Håver. Det ble tatt med forrige vind. Noen plankerester ligger fortsatt mellom fjæresteinene. De bør plukkes opp før neste flo. Før neste vind. Før noen tråkker på en gammel spiker. Forbi Lotta-høyden øker jeg farten. Vil ikke at strikkerne skal se meg. Får de øye på meg nå, rekker jeg ikke samling. Da må jeg inn dit. Diskutere strikkeoppskrifter og drikke kald, svak kaffe. Nikke høflig når de spør: «Denne genseren blir vel fin, Johannes?» Jo da, nikker jeg. Fin genser. Det er de samme mønstrene, samme fargene. De samme samtalene om og om igjen. Det er like trist som frisørsalongen vår, Kines klipp. Den ligger i Lars-svingen. Heldigvis sykler jeg ikke forbi den på vei til samling. Kine kan klippe to sveiser: bob og hockey. Der stopper det. Hun klipper dessuten alt med kjøkkensaks. En veldig gammel og litt rusten kjøkkensaks. Det er ikke verdt en kvote. 9

Jeg lener sykkelen min mot veggen. Støtta knekte storesøster av før jeg arvet den. «Det er uansett umulig å finne noe å støtte sykkelen på i denne bygda,» sa hun da hun ga den til meg. Vi stod utenfor garasjen. Det lukta hav. Mose og myr. «Alt er jo bare jord og grus og gress uansett,» sa hun. «Men du trenger den vel selv?» spurte jeg. «Nesj,» svarte hun da. «Når man flytter til fjellet, er det ikke bruk for sykkel. For mange oppoverbakker!» Jeg påpekte ikke at fjell har nedoverbakker også. Jeg ville jo ha sykkelen.

Styremøteprotokoll

Det ble, andre onsdag i april, avholdt styremøte på grendehuset. På styremøtet deltok Lars-Raymond Hansen, Ruth-Lill Hansen, Andreas Martinsen, Siri Pedersen og styreleder Kent-Are Edvindsen. Ingen forfall. Styret var beslutningsdyktig, jf. aksjeloven § 6-24. Godkjenning av innkalling og dagsorden. Sak nr. 01/03

Havet stiger: Vi ser at havnivåene vil stige over tid.

Vedtak: Vi fortsetter å flytte husene lenger opp, bolter igjen treverket med metall og iverksetter tiltak øyeblikkelig. Kjettingene på husene skal ha kontinuerlig tilsyn. Vi ser at de andre beboerne lenger inn på øya velger å flytte opp i høyden, til fjellene på fastlandet. Dette er ikke aktuelt for oss på dette tidspunktet. Kent-Are skal fortsette å holde oss oppdatert på jevnlige målinger og gi beskjed om det skjer noen drastiske endringer i stigningen eller synkingen. Vedtaket var enstemmig.

Sak nr. 02/03

Ukentlig veiing: Vekten som holdes på denne øya, må kontrolleres strengt, så vi ikke synker raskere enn antatt.

Vedtak: Jevnlig veiing skal fortsatt finne sted på grendehuset hver første tirsdag i måneden. Ved uregelmessigheter vil vi bli nødt til å tilrettelegge for tiltak umiddelbart. Målingene blir gjennomført av styret. Alle beboere har oppmøteplikt. Forslag til tiltak om vekten øker, er å selge tunge møbler inn til fastlandet og/eller slakte noen kuer hos Stein-Are. Vedtaket var enstemmig. Sak nr. 03/04

Nyheter og kommunikasjon med fastlandet: Vi ser at beboerne blir urolige hvis de leser nyheter fra fastlandet. Styreleder har kommunikasjon med den norske regjeringen for tiltak og prosedyre.

Vedtak: Vi kutter innkjøp av nyheter inn til øya, og Ruth-Lill får ansvar for et månedlig nyhetsbrev til beboerne. Nyhetsbrevet skal godkjennes av styret før utsendelse. Vi vil bruke tilskudd fra regjeringen til å kjøpe inn tre nye fiskebåter for å sørge for større inntak av fisk, som vi både selger til fastlandet og deler ut til beboerne ukentlig. Alt overskudd skal gå til felleskassa. Ruth-Lill har ansvar for felleskassa og øvrig økonomi. Sak nr. 04/04

Ræking over til fastlandet:

Vedtak: Vi ser at flere beboere bruker biler. Ettersom dette fører til mer trafikk, større utslipp og usikkerheter rundt trygg trafikk, innfører styret dermed en bompengeavgift ved broa. De som skal 12

over til fastlandet, må nå søke styret om tillatelse. En søknad vil ha ca. to til tre ukers behandlingstid. Vi ser en positiv effekt på øyas samlede vekt etter at samtlige personbiler ble flyttet over til bunkeren på den andre siden av broa. Vi takker alle øyboere for innsatsen. Sak nr. 05/06

Usikkert internett og standard forsyningspakke:

Vedtak: Vi vet at mange sliter med ustabilt internett, og at strømmen ikke alltid er like stabil. Vi ber Rolf reise opp til masten neste uke for å se om han kan utbedre dette. På grunn av vinden vil nok forbindelsene likevel alltid være ustabil hos oss. Husk å snakke med Rolf om dere har problemer med solcellepanelet. Styret foreslår derfor at alle personer pr. husstand skal ha en standard forsyningspakke for å kunne føle seg trygge. Den skal inneholde: en landlinje (telefon som kobles til husveggen), støvler, svømmebriller, oppblåsbar båt, femten stearinlys, to par vindvotter, en vindjakke og en lapp med viktige telefonnummer. (Det kan bes om ekstra vindvotter, siden vi nå sitter på en større mengde enn antatt, etter en feil gjort ved forrige bestilling.) Sak nr. 06/06

Innkjøp av bruksvarer til øya:

Vedtak: Strikkestudioet har bedt om flere strikkepinner, da de gamle av tre begynner å skrante. Siden vindstyrken den siste tiden har økt, ser vi at forbruk av ulltøy også blir høyere. Det oppfordres til å få spinnerne til å spinne nytt garn fra Lauritz fortere, så produksjonen ikke stanser. (Vi vurderer også å anskaffe enda en sau, for å gi Lauritz avlastning i denne tøffe perioden.) Vi inkluderer 13

nye strikkepinner i neste bestilling til fastlandet. (Av stål denne gang.) Kines klipp har bedt om ny saks, men styret anser ikke dette som en nødvendighet, og søknad blir dessverre avslått. Dette blir nå den nittende søknaden fra Kines klipp som har fått avslag fra styret. Vi minner om at det er fem års karantenestopp etter hvert tjuende avslag.