Antikken på trikken

136 mm

+10

+10

136 mm

KNUT SAANUM

Denne boken er en lettlest og under­ holdende introduksjon til antikkens tenkere. I korte og fyndige kapitler kan du bli kjent med en klassisk filosof på vei til jobben!

K N UT SAA N U M

ISBN 978-82-419-5383-5 ISBN 978-82-419-5383-5

9

788241 953835

221 mm

Arven fra antikken møter vi hver dag.

Der vi ser lidelse, ser vi menneskelig tragedie. Der vi ser en bråkmaker, ser vi en som lager drama. Og der vi ser en herskesyk politiker, ser vi kanskje en tyrann som kan true demokratiet.

ANTI K K EN PÅ TR IK K EN

Hvordan realiserer du potensialet ditt?

Hvorfor søke nytelse?

Hvordan oppnår du stoisk ro?

(født 1962) er filosof og har mange års erfaring som underviser til ex.phil. Han er også skjønnlitterær forfatter.

17,4

KNUT SAANUM

ANTIK K EN PÅ TR IK K EN

F O R F AT T E R F O T O : E I G I L K O R S A G E R · O M S L A G : Ø Y S T E I N V I D N E S

Antikken-pa-trikken-9788241953835.indd 1-5

19.01.2021 14:48

ANTIKKEN PÃ… TRIKKEN

K N U T

S A A N U M

ANTIKKEN PÃ… TRIKKEN

Copyright © Vigmostad & Bjørke AS 2021 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign: Øystein Vidnes Omslagsillustrasjon: Øystein Vidnes Papir: 90 g Munken Print White Boken er satt med Capitolina 11/15 pkt.

1. opplag 2021 ISBN: 978-82-419-5383-5 Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.

INNHOLD

HUKOMMELSESTAP . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 FLAGGERMUS PÅ MÅFÅ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 HUGGET I STEIN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 KAOS OG ORDEN I GUDEVERDENEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 HVA ALT ER LAGET AV . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 PANTA REI, ALT FLYTER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 METAFYSIKKENS LYKKEPILLE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 HVA ER SANNHET? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .43 MENNESKET ER ALLE TINGS MÅLESTOKK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .47 RETORIKK OG DIALEKTIKK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 ATHENS PLAGSOMME KLEGG . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 RETT INNSIKT FØRER TIL RETT HANDLING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 SOKRATES’ DAIMON . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 PLATONS IDÉLÆRE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 DEN RETTFERDIGE STATEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 PLATONS UTDANNELSESPROGRAM. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Å LÆRE SEG Å DØ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 FORM OG STOFF . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Å BLI HVA MAN ER. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 DEN GYLNE MIDDELVEI . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125

ANTIKKENS HIPPIER. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 GUDDOMMEN I STILLHETEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 RO OG RASERI . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 SLAVEN SOM LÆRTE KEISEREN Å BLI FRI. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 KVINNENE I ANTIKKEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 ETTERORD OG LITT OM KILDER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175

HUKOMMELSESTAP Hva ville du gjort hvis du våknet opp en dag med et totalt hukommelsestap? Høyst sannsynlig prøvd å finne ut mest mulig om fortiden. Hvorfor? Fordi det er fortiden som forteller oss hvem vi er. Det er historiene våre, det vi har opplevd, menneskene vi har møtt, som er byggesteinene i det vi kaller for jeg.

Uten fortid er vi ingen.

Men nå er det faktisk sånn at vi fødes inn i et slikt hukommelsestap – som historiske vesener. Å fødes er nemlig litt som å dumpe ned i et kinosete midt i en film: Vi snubler inn i en fortelling som har pågått i tusenvis av år, men uten å vite noe om hva som har skjedd før vi begynte å se. Skal vi forstå handlingen, trenger vi kunnskap. Uten blir vi som personen med hukommelsestapet: Litt skjønner vi nok etter hvert, men hvem vi er, hvorfor vi er nettopp der vi er, og hvordan vi har kommet dit, blir vanskeligere å begripe.

Denne boken er derfor en invitasjon. Den er en invitasjon til deg som vil kureres for dette hukommelsestapet. Den er en invitasjon til deg som vil forstå litt mer av deg selv, som vil vite hvor du kommer fra, slik at du kanskje også kan forstå litt mer av hvor du er på vei.

Og for å bli i stand til det trenger du litt historie. Ikke hele historien, det blir for mye, men en liten bit. Og biten vi velger, er den europeiske kulturens barndom, det vil si den greske antikken.

7

Det er der vår historie begynner. Det er der det vi kaller for vitenskap, oppstår. Det er der de første tankene om demokratiet vokser frem, og det er der politikken, slik vi blir oppdratt til den i dag, utformes for første gang. Og det er også der teateret blir den dominerende kulturinstitusjonen, akkurat slik teateret, kinoen og tv-seriene er det i dag. Kort og godt: Det er der vi blir til som mye av det vi er i dag.

Så vil du vite litt mer om deg selv, vil du vite litt mer om hvor du kommer fra, hvorfor du tenker som du tenker, og handler som du handler, bør du bli med på denne reisen. Den går mer enn to tusen år tilbake. Og mer enn om konger og kriger skal det dreie seg om tenkere og ideer. Mer enn om realhistorie og politikk skal det dreie seg om vitenskap og filosofi. Det er nemlig der vi finner de viktigste nøklene – til det som siden ble oss.

FLAGGERMUS PÅ MÅFÅ

Gud spiller ikke terning med universet. Det er Einstein som sier dette, og med det mener han at naturen ikke oppfører seg tilfeldig, men at den følger bestemte mønstre, det vi kaller naturlover. Når eplet faller til bakken, skjer det alltid på samme måte: like raskt, like loddrett og like ubønnhørlig hver eneste gang. Årsaken er det vi kaller naturlover.

Og sånn er det med det meste omkring oss. Tingene følger mønstre eller naturlover, og kjenner vi mønstrene, blir vi også i stand til å forutsi hva som vil komme til å skje. Naturlovene har gitt oss kontroll over verden.

Men hva om det ikke fantes noe mønster? Hva om det ikke fantes naturlover? Tenk deg at eplet plutselig falt oppover en dag, eller til siden, eller ble hengende i løse lufta. Da ville naturen vært kaotisk og uforutsigbar, ja, et sted det var umulig å oppholde seg, og vi ville sikkert ha anklagd Gud for å spille terning med universet.

Men ifølge Einstein er det jo nettopp det han ikke gjør. Og ser vi på eplet, virker det som om Einstein har rett. Hver gang skjer det samme: Eplet faller til bakken som det alltid har gjort.

Og skulle det en dag finne på å falle oppover, på skrå eller bli hengende i løse lufta, ville vi med en gang regne med at det fantes en usynlig tråd, en luftstrøm vi ikke visste om, eller

9

en annen kraft vi ennå ikke hadde oppdaget. At gravitasjonskraften skulle ha opphørt, eller at det bare var tilfeldigheter at eplet inntil da hadde falt nedover, ville vi ikke vurdert som en mulighet. Så dypt sitter troen på naturlovene i oss.

Men i begynnelsen av det tyvende århundre skjer det noe merkelig. Epler begynner plutselig å falle oppover, på skrå og til siden. Det vil si ikke epler, men det vi kaller for elementærpartikler, de atomene er bygd opp av. Instrumentene våre er nå blitt så gode at vi kan observere dem, og det vi oppdager, er naturfenomener som oppfører seg på en måte vi aldri har sett: kaotisk og uforutsigbart. Noen ganger er partiklene her, andre ganger er de der, men aldri etter et mønster som gjør oss i stand til å forutsi hvor de vil komme til å være i neste øyeblikk.

Det får den danske fysikeren Niels Bohr til å konkludere med at naturen ikke følger lover. Ikke på partikkelnivå. Der gjør materien nøyaktig som den vil.

Men det er altså her Einstein protesterer. Nei, sier han. Naturen følger lover! Også på partikkelnivå. Den må gjøre det! Det er bare vi som ikke har forstått dem ennå. Den dagen vi gjør det, vil imidlertid det som virker tilfeldig for oss nå, bli forståelig og forutsigbart. Partiklene er nemlig en del av et komplekst system der vi ennå ikke har fått full oversikt. Det finnes en skjult kraft, en skjult variabel, som Einstein kaller det. Finner vi den, vil brikkene falle på plass, og vi vil forstå hele systemet.

Verden vil igjen bli forutsigbar.

For å skjønne Einsteins poeng kan vi bruke et bilde med en flaggermus. De beveger seg på en måte som virker kaotisk og uforutsigbar. Det ene øyeblikket flyr de hit, det neste dit, og så plutselig et helt annet sted, men alltid uten at vi skjønner hvorfor. Det vil si: ikke før det går opp for oss at det er insekter flaggermusene jakter på. Da faller brikkene på plass. Og om vi

10

i tillegg greier å observere insektene, kan vi også forutsi hvor flaggermusene vil komme til å fly. Vi har forstått hele systemet, sett alle variablene, slik at det som i utgangspunktet virket kaotisk, plutselig blir begripelig. Grunnen er at vi har fått øye på det Einstein ville ha kalt flaggermussystemets skjulte variabel: insektene. Da de kom med i betraktningen, ble alt ikke bare forståelig, men også lovmessig og forutsigbart: Flaggermusene flyr der insektene flyr. Og vet vi hvor insektene flyr, vil vi også vite hvor flaggermusene vil komme til å fly. Ingen ting blir tilfeldig. Alt blir lovstyrt, fornuftig og logisk. Om vi derimot ikke kjenner til insektene, vil alt virke tilfeldig.

Og det er akkurat sånn det er med partiklene. Det er en skjult variabel der, mener Einstein. Om vi blir klar over den, vil ikke tingene fortone seg som tilfeldige. Det er ikke naturen som er kaotisk. Det er vi som ikke har full oversikt. – Bohr tror imidlertid ikke på noen skjult variabel. Vi må holde oss til observasjonene vi har, og de viser at partiklene ikke følger lover.

Men det er altså her Einstein protesterer: Naturen må følge lover. På alle nivåer. Hvis ikke, mener han, blir vi nødt til å gi opp hele vitenskapen. Hvorfor? Fordi vitenskap nettopp er å avdekke mønstrene. Vitenskap er å finne lovene, se sammenhengene; vitenskap er å oppdage strukturene, eller som Einstein sier det selv: titte Gud i kortene. Og hvis Gud bare spiller terning med universet, ja, så kan det ikke finnes noen lover.

Debatten mellom Einstein og Bohr er en av de mest berømte vitenskapsfilosofiske debattene i det tyvende århundre. Samtidig er det en av de mest grunnleggende. Årsaken er at de diskuterer selve fundamentet for all vitenskap og filosofi: Har naturen en orden? Finnes et system for tingene som gjør oss i stand til å begripe dem? Eller er det slik at universet på partikkelnivå,

11

det vil si i sin kjerne, og derfor kanskje også i sin essens, viser seg som et system som ikke følger lover?

I så fall blir det vanskelig for oss å se vitenskapen og tenkningen slik vi har vent oss til å gjøre siden Platon for over to tusen år siden satte frem tanken om at det til grunn for den synlige verden måtte ligge en usynlig orden; det han kalte ideer og moderne vitenskap kaller naturlover. For uten en slik orden vil ikke vitenskapen ha noe å lete etter. Den vil famle i mørket og kanskje til og med slå seg til ro med at siden det ikke finnes noen orden, kan det heller ikke finnes noen vitenskap.

Spørsmålene til Einstein og Bohr går dermed til selve grunnlaget for all tenkning: Finnes en kosmisk orden, finnes en struktur eller et system av lover som gjør verden, og ikke bare verden, men kanskje også livene våre begripelige? Eller er det slik at siden tingene innerst inne er styrt av kaos og tilfeldigheter, så vil hele naturen være uttrykk for kaos og tilfeldigheter. Er det mulig at alt bare er blinde krefter som virvler oss rundt i et univers helt uten formål og mening?

Dette er spørsmål som har beskjeftiget menneskene i tusenvis av år, også lenge før grekerne begynte å tenke over dem.

For selv om vitenskapen kanskje er først til å behandle dem på en systematisk måte, har problemene røtter i noe som strekker seg bakenfor grekernes aller første vitenskap. Tanken om naturen som en guddommelig orden, tanken om universet som et lovstyrt system der mennesker og ting er underlagt visse grunnleggende prinsipper, har nemlig opphav i noe som er eldre enn vitenskapen.

Så når begynte mennesket for første gang å snakke om lover?

136 mm

+10

+10

136 mm

KNUT SAANUM

Denne boken er en lettlest og under­ holdende introduksjon til antikkens tenkere. I korte og fyndige kapitler kan du bli kjent med en klassisk filosof på vei til jobben!

K N UT SAA N U M

ISBN 978-82-419-5383-5 ISBN 978-82-419-5383-5

9

788241 953835

221 mm

Arven fra antikken møter vi hver dag.

Der vi ser lidelse, ser vi menneskelig tragedie. Der vi ser en bråkmaker, ser vi en som lager drama. Og der vi ser en herskesyk politiker, ser vi kanskje en tyrann som kan true demokratiet.

ANTI K K EN PÅ TR IK K EN

Hvordan realiserer du potensialet ditt?

Hvorfor søke nytelse?

Hvordan oppnår du stoisk ro?

(født 1962) er filosof og har mange års erfaring som underviser til ex.phil. Han er også skjønnlitterær forfatter.

17,4

KNUT SAANUM

ANTIK K EN PÅ TR IK K EN

F O R F AT T E R F O T O : E I G I L K O R S A G E R · O M S L A G : Ø Y S T E I N V I D N E S

Antikken-pa-trikken-9788241953835.indd 1-5

19.01.2021 14:48