Vesla Vetlesen
BARNAS BOK OM
LIVET I FJÆRA
Ena – et imprint i Vigmostad & Bjørke © Vigmostad & Bjørke AS Tekst og illustrasjoner: Vesla Vetlesen Omslagsdesign og layout: Eivind Vetlesen, www.basta.no Fagkonsulent: Torbjørn Gylt, marinbiolog ved Akvariet i Drøbak 1. utgave, 2. opplag 2018 ISBN 978-82-93473-21-3 Papir: 150 g Aamber Graphic Boken er satt med Plantin Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no www.bakomslaget.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.
INNHOLD Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Snegler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 strandsnegl, pelikanfotsnegl, tårnsnegl, kjeglesnegl, tøffelsnegl, nettsnegl, purpursnegl, kongsnegl, albusnegl Flo og fjære . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Børstemark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 fjæremark, grønn bladrygg, trekantmark, posthornmark Skjell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 sandskjell, østersjøskjell, kamskjell, hjerteskjell, knivskjell, kuskjell, blåskjell, østers Krepsdyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 rur, eremittkreps, krabber, reker, tanglopper, tanglus, krill Tang og tare . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 fingertare, sukkertare, grisetang, sagtang, kaurtang, blæretang, skulpetang, japansk drivtang, pollpryd, havsalat, tarmgrønske, søl, krusflik Ålegras . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Morild . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Svamper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 brødsvamp, pungsvamp Nesledyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 glassmanet, brennmanet, blomsterpolypp, fjæresjørose, sjønellik Pigghuder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 korstroll, kråkeboller Skall av blekksprut . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Eggkapsel av hai . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Fisker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 bergnebb, flyndre, kutling, tangsnelle, ål, fjesing, ulke
3
Fugler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 tjeld, terner, måker, ender, gjess Strandplanter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 fjørekoll, tiggersoleie, strandkvann Ballastplanter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Båt og brygge og sjøvett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Systematikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Rødliste og svarteliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Register med norske og latinske navn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Adresser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Målestokk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70
4
FORORD Strandkanten er et spennende sted å gå på oppdagelsestur. Mellom tang og tare er det mange slags dyr som svømmer og kryper omkring. Denne boka omfatter både dyr og planter som hører hjemme i fjæra. Fjæra er det området som er oversvømt ved høyvann, og som ligger tørt ved lavvann. I boka er det tatt med litt mer av stranda enn selve fjæra, slik at boka omfatter omlag hundre av de artene som lever der. Norge har en lang kyst med ulike strandtyper. Der hvor fjellet stuper i sjøen, er det ikke mulig å ta seg fram til fots for å studere livet i fjæra. Men kysten rundt finnes både svaberg, sandstrender og steinete strender. Fra Nordkapp i nord til Lindesnes i sør er det store variasjoner i livsformene, og boka dekker hele kysten. På stranda ligger det ofte skjell og sneglehus som lever på dypere vann, men de tomme skallene blir skylt i land av bølgene. Hvis du samler på skjell, finner du sikkert noen som ikke er omtalt i boka. Da kan det være lurt å søke på internett for å prøve å bestemme dem, og noen nettadresser finnes bak i boka. Mange fugler hører hjemme i strandsonen, og noen er tatt med her. Vil du vite mer om fuglelivet, må du skaffe deg en fuglebok eller låne en på biblioteket. Havet er fullt av mat, både for oss mennesker og for store og små dyr som lever i sjøen. Vår tilknytning til sjøen er en del av vår historie og av livet vårt i dag. Strandsonen og fjæra gir oss nærhet til havet, og med sitt varierte liv er det et sted som er vel verd å bli bedre kjent med.
Oslo, 21.03.2016
Vesla Vetlesen
5
SNEGLER På stranda er det mange tomme sneglehus, store og små med ulike mønstre. Fargen varierer i grått, brunt og hvitt, og noen ganger i svart og oransje. Vanlig strandsnegl og steinsnegl er ikke lett å se forskjell på, men steinsnegl er litt spissere i toppen. I tillegg finnes det en liten som heter butt strandsnegl. Den er flatere i toppen. Oftest er den oransje eller gul-brun. Sneglene suger seg fast på berg og steiner, hvor de spiser grønske og små alger. Når det er lavvann, finner vi noen over vannkanten. De sitter helt stille og har lukket seg inne i huset sitt. De som er under vann, beveger seg veldig langsomt. Men plutselig kan du se et sneglehus som løper veldig fort! Da er det en eremittkreps inne i huset (se side 21).
7
Pelikanfotsnegl har en utvekst på skallet som likner foten på en pelikan. Pelikan er en fugl vi ikke har i Norge. Den har svømmehud mellom tærne, slik som endene har. Dette sneglehuset finnes på sandstrender og gjørmebunn langs kysten nord til Lofoten.
Tårnsnegl kan bli fem centimeter høy. Den er nokså vanlig på sand- og gjørmestrender nordover til Lofoten. Det er flere andre snegler som likner på tårnsnegl, men de blir ikke så store. Én av disse småsneglene blir bare en halv centimeter høy. Den er veldig spesiell, for den er venstrevridd. Når du ser på åpningen, er den på venstre side. Alle våre andre sneglehus har åpningen på høyre side. Denne sneglen finnes langs hele kysten, men har ikke fått noe norsk navn. Har du et godt forslag til hva den skal kalles? Det latinske navnet er Triphora perversa. Artsnavnet perversa betyr bakvendt.
8
Kjeglesnegler er spisse i toppen og skrå nedover, som en kjegle. Skallet er nokså tykt, og inni er det dekket av perlemor slik at det skinner. Utenpå kan skallet ha fine mønstre i flere farger. Disse sneglene spiser tang og andre alger. Noen holder til på dypere vann, men de tomme skallene kan bli skylt i land så vi finner dem i fjæra. De fleste blir bare én centimeter store (se Målestokk side 70), men stor kjeglesnegl blir tre centimeter høy og har mønster i rødt, hvitt og oransje. Den finnes langs hele kysten.
Tøffelsnegler er ofte samlet i klumper, og her er tre som sitter oppå hverandre. De fester seg gjerne til blåskjell og østers, og kalles også østerspest da de tar maten fra disse skjellene. Tøffelsnegl har kommet fra Nord-Amerika til Europa med innført østers. Så har den spredd seg til Norge fra nabolandene våre. Den finnes nå på kysten fra svenskegrensen til Rogaland. Den er ført på Norsk svarteliste over uønskete arter (se side 67).
9
Vanlig nettsnegl har rutete overflate og blir tre centimeter høy. Denne sneglen er glad i fiskeslo. Hvis du legger noen rå fiskerester under vann på stranda, kan det komme en flokk av nettsnegler som spiser på restene. Sneglen er vanlig i SørNorge og finnes nordover til Lofoten.
Purpursnegl holder til på svaberg fra fjæra og ned på dypere vann og finnes langs hele kysten. Den kan være hvit eller rødbrun og blir 4 centimeter høy. Sneglen inneholder et fargestoff som kalles purpur, og som gir en rødfiolett og lilla farge til tøy som blir kokt sammen med sneglene.
Ved Middelhavet er det lange tradisjoner for å farge ull- og silkestoffer på denne måten. I romertida for 2000 år siden, var det bare keiseren og hans embetsmenn som hadde lov å bruke klær som var purpurfarget. Purpursneglene ved Middelhavet har mere fargestoff i seg enn våre hjemlige. Men du kan jo prøve å samle noen ved å lokke dem fram med noen knuste blåskjell i strandkanten. Så kan du koke dem sammen med et stykke hvitt tøy. Kanskje blir det fin farge på det.
Kongsnegl kan bli ti centimeter høy og er et av de største og flotteste sneglehusene vi har. Sneglen kan holde til i fjæra, men når den har vokst seg stor, lever den på dypere vann. De tomme husene kan vi finne på stranda langs hele kysten.
Albusnegl kaller vi også for albuskjell eller kineserhatt. Den har ikke sånt hus som andre snegler. Den holder til i fjæra, og suger seg så godt fast til fjellet at det er nesten umulig å få den løs. Men om natta kryper den rundt på berget og gnager alger som vokser der. Om morgenen finner den veien tilbake til sin gamle plass, for kanten på skallet er nøyaktig tilpasset det knudrete fjellet der den holder til. Albusneglen er vanlig langs hele kysten, men har blitt borte fra Oslofjorden i de siste årene.
11
FLO OG FJÆRE Flo er høyvann. Fjære er lavvann. Når vannet synker, kalles det ebbe. På Østlandet og Sørlandet er det liten forskjell på flo og fjære, oftest mindre enn en halv meter. Nordover langs kysten øker forskjellen til to–tre meter. Det er månen som lager flo og fjære med sin tyngdekraft. Vannhøyden skifter to ganger i døgnet etter månens stilling i forhold til jorda. På et bratt berg kan vi noen ganger se hvor høyt vannet står ved flo sjø. Der vokser en lav som heter marebek, og den danner et svart belte der hvor vannet når opp. Ovenfor det svarte beltet er det ofte et oransje belte. Der vokser messinglav . Disse lavsortene trives i salt sjøsprøyt. På en flat sandstrand ved fjære sjø ser vi noen ganger små hauger som likner spagetti. Det er fjæremarken som har lagt fra seg hauger med bæsj. Tjelden er glad i fjæremark. Med det lange nebbet kan den hakke dypt ned i sanden og fiske opp en mark.
BØRSTEMARK Sjøen er full av mat – fra store fisker til bittesmå dyr og planter som driver omkring og havner på stranda. Fjæremarken spiser sand for å få i seg slik mat. Det blir mye sand i magen, og sanden legger den fra seg i hauger. Den har laget kanaler nede i sanden hvor den kryper omkring. Fjæremarken er rødbrun og kan bli 20 centimeter lang. Langs sidene har den røde duskgjeller. Fjæremark er vanlig langs hele kysten. Hvis du spar den opp, kan den brukes som agn på fiskekroken. Grønn bladrygg er en annen børstemark som lever i sanden. Den spiser ikke sand, men er et rovdyr som jakter på smådyr som den fanger ved å vrenge ut munnen og sluke dem. Den likner et stort, grønt tusenbein.
Noen børstemarker lever inne i rør som de danner av kalk. Rørene sitter fast på steiner og skjell. Trekantmark lager trekantete rør. Marken er 2 centimeter lang, men røret er mye lenger. I fjæra finner du disse hvite, krokete og snirklete rørene som er festet til steiner over alt. Marken har fangarmer som den vifter med i åpningen av røret når den fanger mat i vannet.
Posthornmark lager et rundt, spiralformet kalkrør. Dette er oftest festet til tang og tare. Posthorn er veldig små, bare en halv centimeter (se målestokk side 70), så her må du nok bruke forstørrelsesglass hvis du skal studere dem nøye. Marken er vanlig langs hele kysten.
14
SKJELL Vanlig sandskjell lever nedgravd i sand. Skjellet suger inn sjøvann som det henter næringen ut av. Da blir det mye vann i magen, og det blåser den ut igjen så det står en vannsprut. På grunt vann kan vi noen ganger se vann sprute opp. Sandskjellet har et organ som likner en snabel. Gjennom denne «snabelen» suges vannet inn og pumpes ut igjen. Dette er et stort skjell som kan bli 20 centimeter langt. Sandskjellene finnes langs hele kysten, men i seinere år er de blitt mindre vanlige. Nå er de ført på Norsk rødliste over arter som er truet av å bli borte, og som vi må ta vare på (se side 67). Hvis du samler på skjell og sneglehus, er det lurt å bare ta tomme skall med deg hjem. Når det er levende muslinger eller snegler inne i skallet, så dør de og råtner. Da lukter det veldig vondt av samlingen din.
Østersjøskjell lever nedgravd i sand på grunt vann, helst i lune bukter. De tomme skjellene kan du finne oppå sanden. De er ovale og glatte og blir tre centimeter store. På utsiden er de oftest hvite eller gulgrå, men på innsiden kan de være røde eller rosa. Skjellene finnes langs hele kysten.
15