Barnas bok om smakryp by Vigmostad & Bjørke

3290-64226 - Vaks

Barnas bok otn

SMAKRYP 0

Barnas bok om småkryp er en underholdende faktabok om 100 norske insekter og kryp.

Har tusenbein egentlig tusen bein? Promper bærfis? Er maurløven et rovdyr? Hva skjer hvis en mark blir delt i to - blir den to marker da? Barna inviteres på en spennende oppdagerferd i naturen. Ikke bare i skog og mark, men også i hager, hus og på egen kropp!

Vesla Vetlesen

ena 3290-64226-05 036-Ena-Barnas bokrn orn småkryp (1.) - Vaks.indd 1

11/03/2017

1347

Vesla Vetlesen

BARNAS BOK OM

SMÃ&#x2026;KRYP

Ena – et imprint i Vigmostad & Bjørke © Vigmostad & Bjørke AS Første gang utgitt på Vega Forlag AS, 2014 Tekst og illustrasjoner: Vesla Vetlesen Omslagsdesign og layout: Eivind Vetlesen, www.basta.no Fagkonsulent: Geir Søli, entomolog ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo 2. utgave, 2. opplag 2018 ISBN 978-82-93473-38-1 Papir: 140 gr Magno natural Boken er satt med Plantin Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no www.bakomslaget.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.

INNHOLD Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Maur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 skogmaur, hage-eitermaur, sukkermaur Bier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Humler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Stikkveps . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Fluer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 blomsterfluer, husfluer, spyfluer Bladlus. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Vevkjerringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Edderkopper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 korsedderkopp, husedderkopp, krabbe-edderkopp, hoppe-edderkopp, ulve-edderkopp Fløyelsmidd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Flått . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Sommerfugler og møll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 neslesommerfugl, admiral, dagpåfugløye, sørgekåpe, svalestjert, kålsommerfugler, glansvinger, ringvinger, perlemorvinger, målere, dagsvermer, nattsvermere, klesmøll Døgnfluer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Meitemark. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Skrukketroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Tusenbein og steinkrypere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Saksedyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Øyenstikkere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 libeller, vannymfer

Nettvinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 gulløye, maurløver Gresshopper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Sikader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Snegler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 hagesnegl, strandsnegler, skogsnegler Mygg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 stikkmygg, soppmygg, stankelbein, knott Klegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Lopper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Lus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Kakerlakker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Teger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 veggdyr, bærtege, løvteger, vannløper Biller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 vannkalv, tordivel, løpebiller, trebukker, liljebille, marihøner, neshornbille, barkbiller, gullbasser, smellere Systematikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Rødliste og svarteliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Register over norske og latinske artsnavn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 Adresser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Målestokk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79

FORORD Mange av småkrypene i denne boka kjenner du nok fra før. Her får du vite litt mer om hvordan de lever og oppfører seg. Det er tatt med noen sjeldne insekter som bare finnes noen få steder, men de fleste er vanlige i hele landet. Noen plager oss – mygg og lopper og lus. Noen er vakre – sånn som sommerfuglene. Mange er veldig nyttige. Hvis insektene ikke gjør jobben sin, kan ikke plantene vokse og gro. Og hvis insektene blir borte, slutter fuglene å synge, for insekter og andre kryp er jo maten deres. Noen insekter gjør skade hvis det blir for mange av dem. Men insektene hjelper selv til med å holde balanse i naturen, og derfor er det viktig at vi tar vare på de ulike artene som hører hjemme hos oss. Det er mye spennende som kryper og flyr omkring i skog og mark og ved vanndammer. Insekter lever også i byens gater, i hager og bakgårder. Selv i en verandakasse er det mange slags kryp, og sommerfugler kommer på besøk til blomstene der. I Norge lever det mange tusen forskjellige insekter og andre småkryp, og i denne boka kan du lese om hundre av dem. Når du går på insektjakt, oppdager du sikkert noen som ikke er tatt med her. Hvis du vil finne ut mer om dem, kan det være lurt å skaffe seg andre insektbøker eller låne noen på biblioteket. På internett ligger også mye informasjon, og noen nyttige web-adresser er ført opp bak i boka. Insekter er det overalt, og vi er avhengige av dem. Da kan det være bra å vite litt mer om dem.

Oslo, 01.02.14

Vesla Vetlesen

MAUR Når du er på tur i skogen, kommer du ofte til steder hvor det kryper maur overalt. Maur finner vi også i hagen og i bakgården, langs fortauskanten og i åker og eng.

Skogmaur Skogmaurene har det travelt. De bygger tuer av barnåler, og i jorda under tua graver de ganger. Tua er ofte plassert ved stammen av et tre på sydsiden for å få varme fra sola. Maurene rydder stier i skogbunnen. Noen av stiene leder opp i trærne hvor maurene finner insekter. Disse tar de med til tua for å mate dronningen og larvene. Dronningen er større enn de andre, og bare hun kan legge egg. Ut av eggene kommer larver som blir til nye arbeidsmaur. I en stor tue kan det bo opptil én million maur.

Maurene er veldig renslige. De bærer ut rusk og rask fra de underjordiske gangene under tua og kaster søpla et stykke unna. De er også nøye med den personlige hygienen, og bruker tid på å pusse seg. Særlig pusser de antennene – følehornene – godt. På forbeina har de små børster av hår til slik bruk.

Det er viktig for maurene at antennene er reine og følsomme. De bruker dem til å «snakke» med de andre maurene i tua. De snakker ikke med ord eller lyder, men føler hverandre på antennene og kjenner på lukter. Det ser ut som om de hilser på hverandre når de treffes. Da gir de hverandre beskjeder. Det kan for eksempel være om hvor det er mat å finne, eller om at de trenger hjelp til å rydde vekk en trepinne som ligger i veien.

Hvis du roter med en pinne i maurtua, blir det stor oppstandelse. Maurene løper omkring for å finne ut hva som har skjedd. Mange setter seg med bakenden i været og sprøyter ut maursyre. Da kan du kjenne lukta av maursyren som river i nesa og svir på huden. Og legger du en blåklokke eller en blåveis i tua når maurene er opphisset, får blomsten røde flekker. Det er maursyren som gjør blått til rødt hos disse blomstene.

Når fremmede maur våger seg inn på stien som leder til tua, blir det slåsskamp på liv og død. Hver tue har sin egen lukt, og maurene kjenner forskjell på disse luktene. Det finnes også gjester som er velkomne. Noen insekter legger eggene sine i maurtuer, eller de har larver som kryper inn der eller blir slept dit av maurene. Disse larvene har en lukt som mauren liker. Og på huden har de en søt smak som maurene slikker i seg. Til gjengjeld gir maurene mat til larvene, som siden blir til biller eller sommerfugler. Noen av disse gjestene spiser mauregg og larver, og de får likevel bli der, og noen biller lever i maurtua hele livet. Men de fleste fremmede insekter og larver blir spist av maurene.

Maurene hjelper til med å spre frø fra noen planter. Når blåveisen er avblomstret, bøyer stilken seg ned, og frøene faller på bakken. I spissen av hvert frø er det en fet, oljeholdig klump. Denne klumpen er god mat for maurlarvene, så maurene drar frøene med seg til tua. Når larvene har spist opp fettklumpen, bærer maurene frørestene ut igjen og kaster dem på søppeldynga, hvor det blir god jord. Da kan frøene spire og gro langt vekk fra der de opprinnelig kom fra.

Hage-eitermaur Eitermaurene er mindre enn skogmaurene. De er oransje og nesten gjennomsiktige. De graver ut tuene sine i trestubber, eller i jorda under steiner og grastuster. Det er ikke lurt å tråkke i en slik tue, for eitermaurene er ganske hissige, og de har stikkebrodd som veps og bier. De kryper opp på skoene og ned i sokkene. Så stikker de rundt ankelen og sprøyter maursyre som svir vondt. Derfor blir de også kalt pissemaur, men det er ikke det riktige navnet. De heter altså hageeitermaur, og de spiser insekter.

Sukkermaur Både i byen og i landlige strøk finner vi de svarte sukkermaurene. De har tuene sine nede i jorda. De er glad i søtsaker, og det skaffer de seg helst ved å melke bladlus. De kryper opp i plantene hvor bladlusene er. Så gnir de lusene på magen med følehornene sine til det kommer ut en dråpe med søt saft som de suger i seg. Maurene passer på bladlusene sine, og forsvarer dem mot andre insekter som lever av å spise bladlus. Noen planter, slik som gjerdevikke, skiller ut søt saft på små blader. Du har kanskje sett at det kan være mange maur på en plante og lurt på hva de gjør der. Maurene slikker i seg safta, samtidig som andre insekter ikke vil spise planter med maur på. Slik beskytter maurene noen planter mot å bli spist.

Hvis sukkermaurene finner veien inn i huset vårt, leter de seg fram til kjøkkenet og prøver å finne sukkerskåla. Det er særlig om våren når de våkner til liv og er sultne, at de kommer inn. Da er det ikke så mange bladlus å melke ennå, for de kommer først seinere på sommeren. Når en maur har funnet sukkerskåla, lager den luktspor tilbake til tua slik at de andre maurene kan lukte seg fram. Da varer det ikke lenge før et helt tog av små, svarte maur er på vei til godsakene. Der vil vi helst ikke ha dem, men de gjør ingen skade, og de stikker heldigvis ikke. Noen ganger ser vi maur med vinger. Da svermer de. Det skjer når dronninger og maurhanner flyr ut av tua for å finne et nytt sted å slå seg ned. Når de har funnet et sted som passer, bygger de en ny tue og mister vingene. Flittig som en maur, heter det. Og i Salomos ordspråk står det: «Gå til mauren og bli vis!» Maurene er kanskje ikke kloke, men de er i hvert fall nyttige. De sprer frøene fra flere slags blomster. De spiser mengder av andre insekter så det ikke blir for mange av dem. Men de passer også på larvene for noen insekter, slik at de lever opp. På den måten hjelper maurene til med å holde balanse i naturen.

BIER Biene er avhengige av hverandre og kan ikke overleve og formere seg hvis de bor aleine. De danner insektsamfunn hvor de lever i sosialt fellesskap. Vi lager «hus» til dem – bikuber – hvor vi kan hente ut honning og voks som de produserer. Disse «tamme» biene kalles honningbier. De suger nektar fra blomstene og lager honning av den. De samler også pollen – blomsterstøv – som de mater larvene med. Dronningen legger egg. Hannene, som kalles droner, befrukter eggene, og etterpå dør de. Alle de flittige arbeidsbiene som vi ser, er hunner som ikke kan legge egg. Slik er det også med maur og humler og veps. Arbeiderne er hunner som ikke kan legge egg.

Biene «danser» når de skal gi hverandre beskjed om hvor det er mat å finne. Hvis en bie har funnet et sted med mye blomster, suger hun i seg nektar og tar med tilbake til kuben. Da samler de andre biene seg rundt henne. De lukter på nektaren og vil vite hvor hun har funnet den. Det forteller hun ved å danse. Hun går fram og tilbake og i ring eller i et 8-tall på en måte som forklarer retning og avstand til funnstedet. Når dansen er over, varer det ikke lenge før mange bier er på vingene og flyr til det riktige stedet. I frukthagen gjør biene en viktig jobb når de tar med seg pollen fra blomst til blomst. Mange frukttrær må ha hjelp av bier eller andre insekter for at det skal bli epler, pærer, plommer og moreller. Biene kan stikke, men det gjør de sjelden hvis de får være i fred. Stikkebrodden har mothaker, slik at den blir sittende fast. Da mister bien brodden og dør. Humler og veps har ikke mothaker og kan stikke flere ganger.

HUMLER Tidlig om våren er humlene ute og leter etter blomster. Noe av det første de finner, er gåsungene på seljene. Mange andre insekter sover fremdeles sin vintersøvn mens humlene summer omkring. De får opp kroppsvarmen ved å skjelve og riste på seg. Og de har tykk hårkledning som holder på varmen selv om været er kjølig. De første humlene vi ser om våren, er store. Utpå sommeren ser vi mange flere, men de er som oftest mye mindre. Det er humledronninger vi ser om våren. Bare de har overlevd vinteren. Alle arbeidshumlene, som er mindre, døde ut om høsten. Dronningen har det travelt. Helt aleine skal hun starte en ny familie, legge egg og mate larvene. Men når larvene er blitt voksne arbeidshumler, får hun god hjelp.

Humlene suger nektar og samler pollen. På de bakerste beina ser vi noen ganger en lys, gulaktig klump. Det er pollenkurven med mat til larvene. Mørk jordhumle har svarte og gule striper og gråhvit bakende. Den flyr overalt hvor det er blomster. Steinhumle er svart med rød bakende. Den er ikke vanlig på Vestlandet og i Nord-Norge, men det kan se ut til at den sprer seg. Kanskje kan du oppdage en slik humle med rød bakende et sted i landet hvor ingen har sett den før? Finner du den, så meld fra på www.artsdatabaken.no. Humlene er både nyttige og koselige, men de kan stikke. Det gjør de bare hvis de blir plaget eller forstyrret ved bolet sitt, eller hvis du er uheldig og setter deg på en.

STIKKVEPS Stikkvepsene bor i vepsebol. På en umalt plankevegg kan du ofte se veps som gnager fliser. De gnager løs trefliser som de tygger og lager papir av. Papiret bruker de til å bygge bolet, som har mange rom. Der holder vepsedronningen og larvene til. Blant de vanligste stikkvepsene er norskveps og tyskveps. Her ser du en tyskveps. De gule og svarte stripene skremmer fuglene, som forstår at dette ikke er god mat og lar dem være. Vepsene er så smale om livet, at det ser nesten ut som de er delt i to.

Hele sommeren har de det travelt med å fange fluer og andre insekter som de spiser og mater larvene sine med. Utpå ettersommeren er larvene blitt voksne vepser, og det er blitt trangt i bolet. Nå går de på jakt etter søtsaker og andre godbiter, og de liker både kjøtt og fisk. Et glass med saft eller en åpen flaske cola er veldig fristende. Da gjelder det å passe på at vi ikke får vepsen i munnen. Vepsestikk er skikkelig vondt, og særlig ille kan det være å bli stukket i munnen. Hvis vi prøver å vifte vekk vepsen med en avis, er det ikke sikkert at det hjelper. Noen ganger blir den bare enda mer ivrig etter å få tak i maten vår. Så blir den sint og stikker.

FLUER Fluer er det overalt – både inne og ute. Særlig er det mange fluer der hvor det blir holdt husdyr – kuer, sauer og griser. En eneste flue kan også være plagsom og irriterende. Men det er mange arter av fluer, og det er slett ikke alle som plager oss.

Blomsterfluer Noen fluer kommer sjelden inn. De holder seg utendørs, og det gjør blomsterfluene. De har svarte og gule striper og likner litt på veps. Men de stikker ikke. De har ikke stikkebrodd, og de kan heller ikke bite. Det er lurt av dem å likne på veps, for da vil ikke fuglene spise dem. Fuglene spiser ikke stikkveps, og de ser ikke forskjell og lar blomsterfluene være i fred. Men du og jeg ser forskjell på veps og blomsterfluer. Vepsen er smal om livet mens alle blomsterfluer er brede om livet, slik som dobbeltbåndet blomsterflue på illustrasjonen. Vepsen har fire vinger og flua har to. De flyr også på forskjellige måter. Vepsene kommer farende i store buer, og vi hører at de surrer. Blomsterfluene kan stå stille i lufta som et helikopter og så plutselig flyr de rett til siden, og derfor kalles de også svevefluer. Blomsterfluene spiser pollen og suger nektar. De flyr fra blomst til blomst og tar med seg pollen, slik at blomstene kan danne frø og formere seg. Larvene spiser insekter, særlig bladlus. Dermed er blomsterfluene dobbelt nyttige for plantene. Og de er velkomne gjester både i verandakassa, hagen og blomsterenga.