Vinner av BLIXENPRISEN 2022 for MANNEN I TRE DELER
«Hvorfor ikke bare kalle en spade for en spade og kort og godt skrive ‘seks stjerner’. Thomas Bagger har aldri skrevet bedre.»
Kaoskoden
Thomas Bagger Kaoskoden
Oversatt av Anlaug Lia
Originaltittel:
Copyright © originalutgave Koden til kaos
Copyright © norsk utgave Vigmostad & Bjørke AS 2025
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Omslagsdesign: Imperiet v/Simon Lilholt / Unsplash, Denny Muller
Papir: 60 g Holmen Book Cream 2,0
Boken er satt med 12/15 pkt Adobe Garamond Pro
1. opplag 2025
ISBN: 978-82-419-6490-9
Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen
Telefon 55 38 88 00
Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
Manifest v/ Jens Folke
26. oktober 2024
Logg 3.3.22
Få opp øynene. Det er mange satandyrkere i regjeringen vår.
Politikerne påstår at vi lever i et demokrati. Men under de skreddersydde dressene er det øgleskjell og, når du kommer helt innpå, en stank av dødt kjøtt. Maktens reptiler er ikke som oss. De har ikke noe begrep om rett eller galt, moralen deres er svikefull. Som et økosystem av parasitter tømmer de alle ressurser før de invaderer nytt terreng. Og ingenting kan stoppe dem. Reptilene på Christiansborg skjuler maktbegjær under taktikk og blendverk.
Logg 17.8.22
Sannheten ser dagens lys.
Den første borgerkrigen kommer når jeg får folk til å forandre måten de ser verden på. Det de kommer til å skjønne, er at det finnes bare én virkelighet. En virkelighet som har ligget skjult i århundrer under et umettelig system av maktbegjær. De glupske reptilene kaller forsyningskildene sine for samfunnsklasser, rettssystemer og politikk. Men det er navn de har funnet på, taktikker som har som eneste mål å fjerne
oss fra sannheten. Klassesamfunnet er funnet opp for å skape splittelse, rettssystemet for å skape kapitulasjon, og politikk er limet som klistrer den undertrykkende strukturen fast. Når parasitter sprer seg i kroppen, er du villig til en total utrensning. Denne viljen må du nå også finne fram til for å gjøre en ytre utrensning. Av Christiansborg.
Logg 24.12.22
Sannheten kommer med en rus av følelser. Alle er ikke gode.
Tenk på kuer som har gresset i skyggen av slaktehuset hele sitt liv, men først nå forstår hva som foregår inne i bygningen. Jeg sier ikke at sannheten er behagelig når den kommer, bare at den er nødvendig.
På et tidspunkt vil forandringen være ugjenkallelig.
Bygninger har falt sammen, eliten er brent til aske, begge sider vil ha lidt tap. Jeg vet ikke om jeg kommer til å leve lenge nok til å bevitne denne historiske fasen. Siden jeg er en hovedperson i krigen, vil reptilene ha satt av store ressurser til å fange og henrette meg. Men jeg etterlater meg en tydelig instruksjonsmanual. Den finnes i bilaget til manifestet, «Målsetting, infrastruktur og strategier» (s. 387). Et nytt samfunn er alltid svakest i starten. Alle danske politikere som overlever krigen, skal derfor settes i konsentrasjonsleir. Her kan de ende sine dager bak piggtråd mens en ny verdensorden vokser seg livskraftig.
Logg 22.7.23
Til å begynne med vil mange hate meg. Jeg kan bare forestille meg sjokket når den første bomben eksploderer i København. Reptilene vil umiddelbart snakke om trusselnivåer og nasjonal sikkerhet. Men sikkerhet for hvem? Står de på fortauene
i øyehøyde med vanlige borgere? Står de innenfor sprengradius når den neste bomben går av?
Logg 30.11.23
Dere er opptrent til kollektiv fortrengning av sannheten. Som dyr i zoologisk hage kan mennesket også bli avhengig av dimensjonene på buret. Men når dere først lærer at virkeligheten er blitt distribuert gjennom et system av undertrykkelse, vil situasjonen eskalere av seg selv. Mitt innledende krav er derfor at justisminister Martin Schack offentliggjør alle detaljer som gjelder Dokument 137.
Hvis dette kravet imøtekommes, vil jeg være villig til å gå i forhandlinger med regjeringen om videre offentliggjøring av statshemmeligheter. Dere skal vite at jeg har prøvd å gjennomføre endringer av disse uutholdelige tilstandene ved hjelp av fredelig kommunikasjon. Men jeg har snakket for døve ører. Vær så snill å forstå at det er «Statan» og statens reptiler som tvinger meg til å handle med våpen. Men jeg er i min fulle rett, for jeg er selv villig til å gjøre alle tenkelige personlige offer for sannheten.
Så, mine venner, ikke vær redde. Sannheten eksisterer fremdeles, den er bare bastet og bundet. Enn så lenge.
Den første bomben er bygd. Nedtellingen har begynt.
Vinden suste gjennom stupetårnet der det sto som et kantete monument mot nattehimmelen. De kraftigste vindkastene fylte den hule trekonstruksjonen med en flerstemt lyd som ropende, uforsonlige stemmer.
På den andre siden av kanalen, der kontorlokalene i Glaskuben kastet et lett lysspill over den svarte vannflaten, var det ikke en sjel å se. Det var Islands Brygge. København. Det ble aldri helt mørkt. Byen lå i et elektrisk tussmørke, alltid bare halvt i drømme.
Selv på langt hold fikk man fornemmelsen av at skyggen på havnebadet ikke var noen normal gjest. Ikke bare fordi gitterporten inn til bassengene var låst, og det var langt over midnatt. Skyggens svingende skritt runget mot gangbroen, som om det hastet å komme fram til livreddertårnet med de røde og hvite stripene, i novembermørket var fargene falmet som et drops noen hadde sugd lenge på. Hetten på jakken var trukket opp, og en hals maskerte ansiktet.
Skyggen stanset ved tårnet. Pustet ut i luften. Saltvannet skvulpet under plankene i gangbroen, som hadde flere flekker av øl enn av måkeskitt. En and med nebbet
under vingen drev rundt i ett av bassengene. Ellers var det ingen tegn til liv. Skyggen lempet en ryggsekk ned fra skuldrene, tok opp en gjenstand og plasserte den ved foten av livreddertårnet.
Mediene vil utvilsomt spekulere på symbolverdien av plasseringen, tenkte skyggen. Et livreddertårn. Men det jeg har planlagt i neste uke, er mye større, langt mer betydningsfullt enn noe symbol. Det kommer til å skjære dypt, det vil være ingen steder og alle steder, helt umulig å unnslippe.
En flokk syklister dukket opp under gatelyktene inne på promenaden. Glimt av reflekser, ringlende sykkelbjeller og yre rop. En av de unge mennene gikk av sykkelen og stoppet ved gjerdet til havnebadet for å pisse.
Skyggen lurte i mørket som et spøkelse.
Å, faen, dårlig timing, lille venn. Kjør videre, vær så snill, bare ungdommen er i stand til å kaste bort dagene så grundig, de dagene de er overbevist om at de skal få.
Gutten trakk opp glidelåsen og satte seg på sykkelen igjen uten å legge merke til melkekassene som var plassert ved gjerdet som en trappestige.
Syklistene slingret videre inn i natten.
Skyggen løsnet grepet om pistolskjeftet i bukselinningen og knelte foran gjenstanden. Et trykk på en tilfeldig tast fikk mobiltelefonen til å lyse opp. Det var en eldre Nokia med lysegrønt display. Et flettverk av ledninger gikk ut fra ladeporten og var koblet til en større gjenstand som var surret inn i svart fiberforsterket teip. Displayet ba om de fire sifrene i PIN-koden.
Fingrene til skyggen nølte på tastene. Hjertet hamret som et trykkluftbor i brystet. I mange måneder hadde
denne natten bare vært en forestilling i hodet, halvsovende i en tankeverden. I natt, i virkeligheten, reagerte kroppen med uventet nøling.
Kom igjen. Du må ikke gi rom for tvil.
Skyggen tastet koden kjapt inn. Mobilen ga fra seg et lite blipp. Nedtellingen hadde begynt. 240 sekunder.
Det som er gjort, kan aldri gjøres ugjort nå. Det er på tide at København mister litt av uskylden.
Skyggen snurret rundt, skyndte seg over gangbroen, nesten løp mot ståltrådgjerdet med døden rett i hælene.
Melkekassene dirret da skyggen klatret opp, svingte seg over gjerdet, landet på promenaden med snublende skritt og fortsatte over det fuktige gresset i parken før den fikk asfalt under føttene på Njalsgade.
Det falt noen dråper. Værvarslingen hadde meldt regn.
Det vil skylle vekk noen av sporene ute på havnebadet.
De få sporene som fortsatt ville være igjen.
Skyggen forsvant inn i det elektriske tussmørket.
Det var ennå mye som var ugjort.
DANMARK LAMMES av massepanikk da ekstremisten
Jens Folke detonerer en bombe i hjertet av København. Folke truer med flere sprengninger om ikke landets justisminister offentliggjør «Dokument 137».
Da nedtellingen til en ny bombe begynner, blir politiets jakt en intens kamp om tiden. I desperasjon kommanderes
David Flugt til å engasjere Folkes ekskjæreste i jakten – en kvinne som er dømt til livstid for drap på tre politibetjenter.
Samtidig får Lucas Stage i oppgave å innlede en topphemmelig etterforskning av en overgrepsvideo. En skjerpende omstendighet er at gjerningsmannen likner Danmarks forhatte justisminister. David og Lucas erfarer på hver sin kant at trusselen de står overfor, har langt mer sprengkraft enn alle Folkes bomber til sammen.
KAOSKODEN er fjerde bok i den kritikerroste og nyskapende spenningsserien om David Flugt og Lucas Stage.
SAGT OM STAMINA: «Intens, intelligent og intravenøs underholdning.»
BERLINGSKE
ISBN 978-82-419-6157-1 ISBN 978-82-419-6490-9