Barnas bok om traernes liv

TRÆRNES LIV

Det er ikke bare i skogen vi er omgitt av trær.

Overalt hvor vi ferdes er trærne rundt oss, langs veiene og i parkene midt i byen.

I denne boka kan du lese mer om tretti trær og hundre insekter, sopp og andre vekster som lever på og rundt dem. Ta med deg et forstørrelsesglass, finn et tre og gå på oppdagelsesferd!

Barnas bok om

TRÆRNES LIV

Vesla Vetlesen

Selv om trær står stille på ett sted skjer det masse rundt dem. Det vokser sopp, mose og lav på stammer og røtter, det finnes sommerfugler som bare lever i toppen av enkelte tretyper, fugler lager reder i trærnes grener og småkryp bor i barken.

Barnas bok om TRÆRNES LIV

Barnas bok om

Vesla Vetlesen ISBN 978-82-419-1630-4

Vesla Vetlesen

BARNAS BOK OM

TRÆRNES LIV

Ena – et imprint i Vigmostad & Bjørke Copyright © Vigmostad & Bjørke AS 2018 Tekst og illustrasjoner: Vesla Vetlesen Fagkonsulent: Klaus Høiland Professor, UiO Design og sats: Eivind Vetlesen, Basta illustrasjon & design Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Papirtype: 140 g Magno natural Boken er satt med Plantin Std 13/16 1. opplag 2018 ISBN: 978-82-419-1630-4 Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no www.bakomslaget.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.

INNHOLD Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Furu . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 furukorsnebb, sopprot, furumatriske, steinsopp, svartspett, kattugle, furuspinner Gran . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 tretåspett, huldrestry, gubbeskjegg, huldreblomst, granmatriske, honningsopp, rødrandkjuke, slimsopp, ulvemelk, trollsmør, maur Lerk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 lerkesopp Barlind . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 vivendel, humlesvermer Einer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 einerlav, gullroselav, hagtornrust, einersprekkbeger Selje og vier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 kjuke, fjærvingebille, humler, bier, hettesopp, vierblodsopp Osp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 ospeminérmøll, ospesommerfugl, ospeskrubb, messinglav Bjørk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 svarttrost, heksekost, kantarell, fluesopp, knuskkjuke, bjørkemåler, snømållav Or . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 barklav, orerørsopp, mose, midd, spretthaler, tohaler, bjørnedyr Hassel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 skjellrot, fuglereir Bøk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 bøkeriske, skogmus, tredreper, bergflette, fluer, trost Eik . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 oksetungesopp, svovelkjuke, eikespinner, larvedreper, biller Alm . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 almesykesopp, almestjertvinge

3

Roser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 nyper, galleveps, bladlus, marihøner Epler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 villeple, hageeple, mark i eple Rogn og asal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 fluer, edderkopp, bristlav, sidensvans Hegg og hagtorn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 heggspinnmøll, hagtornsommerfugl, hagtornrust Morell og slåpetorn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 slåpetornstjertvinge, steinskvett Lønn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 blomsterfluer, skjærereir Hestekastanje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Kristtorn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Geitved og trollhegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 sitronsommerfugl, blåvinge Lind . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 bier, flaggermus, lindesvermer, lindepraktbille, valsehjort, lindelav, misteltein Ask . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 askeragg, rosettlav, ekornmose, askebarkbille, askeskuddbeger, askesprekksopp, Yggdrasil Systematikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Rødliste og svarteliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Register over norske og latinske navn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Adresser og målestokk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .71

4

FORORD Trær er en viktig del av livet vårt, og vi er avhengige av dem. De renser lufta så vi kan puste. De gir oss fine materialer, ved til peisen, råstoff til fabrikkene og søt frukt – nøtter og bær.

Trærne er selv avhengige av alt som lever omkring dem. Noen må ha hjelp av insekter og fugler for å pollinere blomstene og spre frøene, og noen får hjelp fra vinden for å gjøre denne jobben. Mange slags sopp vokser sammen med trærne og skaffer dem ekstra næring. Men trærne har også fiender. Noen sopper og insekter kan drepe dem.

I denne boka er tretti trær presentert. Det er nesten alle som vokser vilt i Norge.

Sammen med dem lever utallige insekter, småkryp, sopp og andre vekster både utenpå og inni. Her er hundre av dem illustrert og omtalt.

I skogen er vi omgitt av trær. Også i byen møter vi dem når vi går til den nærmeste parken. Hva slags trær er det? Kikk på illustrasjonene i boka så finner du det nok ut. Og hvis du ser et gammelt tre, kan du gå på oppdagelsesferd – helst med forstørrelsesglass – og se hva slags smådyr som lever der i barksprekkene under mosen.

Oslo, januar 2018

Vesla Vetlesen

5

FURU Furu vokser i hele landet, fra stranda til langt opp mot høyfjellet. Den kan bli over 30 meter høy, men når den vokser på magre bergknauser, blir den lav og krokete.

Barken er rødbrun på unge trær, men blir etter hvert gråbrun nederst på stammen. På gamle trær er barken tykk og knudret. Barnålene er lange og sitter sammen to og to. Konglene bruker to år på å bli modne. Furu gir fint tømmer som brukes til husbygging og til å lage møbler.

Frøene i konglene er mat for ekorn og fugler. Her har en furukorsnebb fått løs en kongle som den tar med seg til en god sitteplass for å hakke ut frøene. På bakken vokser furumatriske, en sopp som bare kan vokse sammen med furu.

7

Alle trær i skogen har sopprot. Soppene har ikke røtter, men nede i jorda har de lange tynne tråder som kalles hyfer. Hyfene vokser bort til trærnes røtter, og da får trærne sopprot.

Trær har grønne blader eller barnåler, og med det grønne stoffet samler de energi fra sola og næring fra lufta. Næringen henter de fra CO2, karbondioksid, som fins i lufta. Biler, båter, fly og fabrikker slipper ut CO2. Det gjør vi også når vi puster. Men trær og alle grønne planter fanger inn CO2. Da renser de lufta samtidig som de skaffer seg «mat».

Soppene har ikke bladgrønt og kan ikke hente næring fra lufta.

Derfor må mange sopper hente næring fra trerota. Til gjengjeld får trærne annen næring og vann som soppen samler fra jorda med sine vidstrakte hyfer. Slik hjelper de hverandre og trives bedre.

Sopphyfene er tegnet med hvite streker. De binder sammen trærnes røtter, og i skogbunnen er jorda full av hyfer. Hvis du graver i jorda eller flytter på noen steiner og mose, ser du kanskje de tynne trådene som kan likne spindelvev.

8

Oppe i den gamle furua har en svartspett hakket et stort hull. Der hadde den reiret sitt i fjor. Men hakkespetten lager et nytt hull hvert år i et annet tre. Nå har en kattugle overtatt reirplassen til svartspetten.

Furuspinner er en sommerfugl som flyr mest om natta.

Om dagen sitter den stille. Den er rødbrun med en hvit prikk på vingene. Fargen likner barken på furua. Da er den ikke lett å oppdage, men du ser nok hvilket tre den sitter på.

Larvene spiser barnåler. Enkelte år kan det være så mange av dem, at de gjør skade på skogen.

Her vokser furumatriske og en steinsopp. Steinsopp kan danne sopprot med flere slags trær, ikke bare med furu.

9

GRAN Gran vokser i hele landet, men er mindre vanlig på Vestlandet og lengst i nord. Grana kan bli 40 meter høy. Den har korte barnåler som sitter enkeltvis. Konglene er lange og smale.

På Vestlandet ser vi ofte sitkagran, en innført, amerikansk art som er plantet der. Den har barnåler som er blågrønne og spisse, og den er ført på Norsk svarteliste (se side 67), for den sprer seg mye.

Konglefrøene er mat for mange fugler og dyr.

Men denne tretåspetten er ikke så glad i frø.

Her har den hakket en rad med hull i barken for å slikke i seg kvae og for å finne biller og larver.

De store granskogene finner vi særlig på Østlandet og i Trøndelag. Hvert år blir det felt mengder av trær. Tømmeret blir blant annet brukt til bygningsmateriale og til å framstille papir. Papiret i denne boka kommer helt sikkert fra et grantre.

10

Gammel granskog kan være mørk og litt skummel, men den er spennende. På stammer og greiner vokser det lav. Huldrestry er en sjelden lav som henger ned i buer og ser ut som juletrepynt.

Gubbeskjegg er en grågrønn lav som likner på julenisse-skjegg.

Begge disse er ført på Norsk rødliste over arter som er i fare for å bli borte (se side 67).

På bakken vokser en orkidé som heter huldreblomst. Den har ingen grønne blader og kan ikke selv samle næringen den trenger. Derfor må den ha hjelp både fra sopp og trær. Her er det granmatriske som henter næring fra trærne og gir den videre til blomsten. Huldreblomst er veldig sjelden og er ført på Norsk rødliste.

11

Ikke alle sopper er «venner» med trærne.

På denne grana vokser en bukett med skoghonningsopp. Den sender hyfene sine inn i treet slik at veden råtner, og i løpet av noen år er treet dødt. Slik kan noen sopper gjøre stor skade i skogen.

På den ene trestubben er en rødrandkjuke som kan bli flere år gammel. Den vokser bare på døde trær og får dem til å råtne raskere, slik at det dannes god jord.

På den andre trestubben vokser to slimsopper. Den ene er ulvemelk, som først er oransjerød og etter hvert blir grå. Den andre er trollsmør, som likner en smørklatt når den er ung, men etter hvert blir brunsvart. Begge er vanlige i hele landet, særlig i barskog. Slimsopper er veldig rare. De kan faktisk bevege seg, og likner da litt på dyr. Vitenskapsfolk har funnet ut at de ikke hører hjemme verken i dyreriket eller soppriket, men i sitt eget slimrike.

På stammen og bakken kryper maur. Det er rød skogsmaur som samler mat til larvene sine og barnåler til å bygge på tua si.

12

LERK Lerk er et tre som kan bli 30–40 meter høyt. Barnålene er samlet i små dusker. De er myke og lys grønne når de springer ut om våren. Om vinteren mister treet barnålene, og da ser det nokså nakent ut. Konglene er små og peker oppover. De sitter på greina i flere år før de faller av sammen med kvisten.

Lerk er innført fra lenger sør i Europa og er ofte plantet i parker og som skogtre. Dette er europalerk som sprer seg og er ført på Norsk svarteliste (se side 67). På bakken vokser lerkesopp. Den har fulgt med trærne da de ble innført, og er ganske vanlig der hvor det vokser lerk.

Noen sopper er giftige, og noen er gode å spise når de blir stekt. Men det er ikke alltid lett å se forskjell på dem. Hvis du skal plukke sopp, må du gå i følge med noen voksne som kjenner soppene.

13

BARLIND Barlind vokser for det meste i kyststrøk i SørNorge. Barlind kan være et 10–15 meter høyt tre, eller en lavere busk. Ofte vokser det inne i skogen i skyggen av andre trær, men det kan også vokse i åpent terreng. Stammen kan bli veldig tykk på gamle trær, og noen ganger har treet flere stammer.

Slike store trær kan være mer enn 1000 år gamle.

Barnålene er mørk grønne og nokså myke.

Barlind er giftig. Dyr som beiter på barlind, kan dø av det. Både bar, bark og frø er giftig, men ikke den røde, saftige fruktkappen omkring frøet. Fuglene spiser bærene og sprer frøene, som kommer hele ut med bæsjen.

Barlind er ført på Norsk rødliste (se side 67) for det er et nokså sjeldent tre.

14

Vivendel er en busk som kan slynge seg flere meter opp i andre trær. Når den slynger seg rundt et lite tre, kan den kvele treet. Her har den klatret langs stammen på en barlind. Vivendel blomstrer om sommeren og utover høsten. Blomstene er rødlige utenpå og gule inni. De dufter nydelig, særlig om kvelden. De røde bærene er giftige.

Humlesvermer er en sommerfugl som likner en humle. Den har en lang sugesnabel som den stikker dypt ned i blomsten der nektaren er. Med raske vingeslag står den stille i lufta mens den suger nektar og samtidig pollinerer blomsten. Larvene har en pigg bak. De lever på vivendel og holder seg mest på undersidene av bladene mens de spiser dem.

15