1. «MØTESTED PÅ VOSS SNAREST RÅD ER ...»
«Du får gjøre som du vil», hadde endelig fylkesmann Seip1 på Leikanger sagt. Alf Rosenlund, som var lensmann i Davik i ytre Nordfjord, var på ham fra morgenen av. Mobiliseringsplakatene lå godt forvart og vel forseglet i pengeskapet i den lokale banken. Uten ordre fra Fylkesmannen hadde han ikke lov til å åpne pakkene og slå opp plakatene. Lensmannen hadde vært tidlig oppe 9. april. Nyhetene på radioen fra Oslo var skremmende. Det var krig i landet. Ordre om alminnelig mobilisering var gått ut i løpet av natten, hadde utenriksminister Halvdan Koht sagt. Som lensmann var det Rosenlunds oppgave å få effektuert ordren og sørge for transport for de vernepliktige i bygda. Og det hastet med å få ut budskapet, for det var langt til Voss, der alle fra distriktet skulle møte. Slik geografien og kommunikasjonene var i fylket, var det ingen tid å miste. Rosenlund ringte rundt til sine lensmannskolleger i Nordfjord og viderebrakte fylkesmannens nølende aksept.2 Lensmann Lars A. Nesse i Borgund i Sogn mottok for sin del mobiliseringsordren 9. april kl. 12:40 per telegram fra politimesteren i Sogn: Lensmennene underretter postopneriene mv. ordre om at: Mobilisering befales herved for linjeårsklassene i alle våpen på Vestlandet – i Bergartilleriet også landevernet efter de gule krigstenestekort. Møtested for alle på Voss snarest råd er med de transportmidler en rår over. Alt befal møter. Steffens 23
