KO LUM NE TIT TEL
6
Innholdsfortegnelse
Naturlig mat 11 Forberedelse 17 Sanking 31 Ta godt vare på fangsten 59 Lagring og foredling 63 Tips & råd 71 Spennende bruksområder 89 Dyreliv, parasitter og sykdom 111 Oppskrifter 119 Referanser 174 Register 176
7
KOLU MN E TIT TEL
KO LUM NE TIT TEL
8
Hvorfor denne boka? Jeg lever og ånder for det naturen byr på. Sanking eller høsting av smakfulle bær, sopp og vekster gir meg store naturopplevelser og en takknemlighet for det jeg får oppleve. Det gir meg gode stunder på kjøkkenet når jeg kan bruke det jeg har høstet. Ivaretakelse av råstoffene på ulike måter byr på både utfordringer og utallige gleder. Jeg slapper fullstendig av og koser meg når jeg driver med dette. Det er ikke en hobby eller fritidsbeskjeftigelse, men en livsstil som gir meg puls. Stort sett får vi kjøpe det vi trenger i butikken, men det er viktig og nyttig å kunne høste, ivareta og bruke det vi høster. Det gir en egen trygghet, for da vet vi hva vi spiser. Vi vet også hvilke stoffer eller ingredienser som er brukt eller tilsatt. For mange år siden skulle jeg på stevnemøte i Bymarka i Trondheim. Jeg skulle møte en ung mann som ville treffe meg igjen. Dette var stas og utrolig spennende! På veien til møtestedet var det mye blåbær, og bærglad og bærgal som jeg også var den gangen, måtte jeg plukke litt blåbær. Jeg tenkte ikke på at blåbær farger både fingre, lepper og tenner blå! Da jeg kom frem til møteplassen, smilte jeg mitt blideste smil. Det ble med det stevnemøtet. Sesongen for høsting er ofte hektisk og intens. Selv om den kan begynne tidlig med et par bærsorter du kan sanke på våren (einerbær og tranebær), og varer til senhøstes, skjer likevel det meste fra juli til september. Da modnes de fleste bær, vekster og sopp, og det kan være vanskelig å få med alt. God planlegging og forberedelser er viktig, slik at de forskjellige artene kan høstes til riktig tid. Samtidig skal det være mulig å dra på impulstur for å sanke. Det er ikke alt som kan og skal planlegges!
Gjennom mange år har jeg fått forskjellige henvendelser og spørsmål om råd, tips og metoder når det gjelder høsting og ivaretakelse. Hvor lenge kan bær ligge i fryseren? Er teiebær giftige? Kan bærsirup lages av frosne bær? Hvorfor blir ikke rognebærgeléen stiv? Hvorfor sukrer sirupen seg? Kan ripssafta brukes selv om det er mugg på toppen? Er geitramsblomsten giftig? Hva gjør du med insektene på vekster når du skal lage forskjellige produkter? Kan geléer fryses? Erfaring, trening, rutine, prøving og feiling gjennom mange år gjør det mulig å svare på slike spørsmål og en hel del annet. Jeg er så heldig at jeg har levd med dette i mange år. Jeg har hatt tilgang på prima råvarer ved å bo først nær marka i Trondheim, for deretter å flytte hit til de dype skogene i Trysil. Mine kunnskaper og erfaringer ønsker jeg derfor dele med andre. Det kan nok hende at du kan noe av dette fra før, men jeg er helt sikker på at du vil få inspirasjon og nye ideer når du har lest denne boka. Her er mine beste høstetips! Sammen med tipsene byr jeg på en del metoder og fremgangsmåter og mange unike oppskrifter. Bildene i boka er laget ikke bare for å friste, men også for å vise artskjennetegn. Jeg håper de kan bidra til sikker artsbestemmelse. Tusen takk til alle ivrige sankere og matentusiaster som inspirerer meg til å dele kunnskap gjennom denne boka. En stor takk til Arne, mannen min, for alt du lærer meg om trysilnaturen, vekstene og smakene. Hjertelig takk til Jesper, min sønn, for turfølge og kritisk prøvesmaking. Takk til seniorinspektør Reidun Broen ved Mattilsynet Region Øst for veiledning i matsikkerhet.
9
IN N L E D N IN G
KO LUM NE TIT TEL
30
Sanking Hvordan finne vokseplassen Alfabetisk liste over arter
Hvor finner du bær og vekster? Du lærer etter hvert hvor du finner de ulike bær og vekster. Alle vekster har sine krav til vokseplass. Noen vil ha mye lys, andre foretrekker lite lys. Noen vokser på næringsfattig grunn, andre vil ha mye næring og kalkrik grunn. Noen arter kommer tidlig om våren og vokser der det blir tidlig snøfritt, mens andre igjen vokser på høyfjellet. Noen er pionerarter som står en kort periode, mens andre er årvisse.
blåbærår. Et år kan det være mye blåbær, det neste året er det lite å finne. Dette avhenger veldig mye av været under blomstringen, fra mai til juni. Er det kaldt vær og mye vind, så holder humlene seg borte. I juli blomstrer geitrams. Vakre cerisefargete blomster som er en fryd for øyet og en nytelse for ganen. Insektene tiltrekkes også til disse flotte blomstene, spesielt humler. Geitramsblomsten har svært lite nektar å gi til humlene, men med mange geitramsblomster blir det mye nektar totalt. Humlene er raske på hver geitramsblomst, og kan rekke opptil 20 blomster per minutt, 1200 i timen og kanskje 10 000 blomster i løpet av et solrikt døgn.
Blomster og humler Det er nesten bare humler som kan pollinere de små, yndige rosa blomstene på blåbærriset. Humlene har så kraftige beinmuskler at de kan henge med ryggen ned under disse små blomstene. Da kan humlene stikke sugesnabelen inn i blomsten og suge til seg den sukkerholdige nektaren. Vi snakker om gode og dårlige
KO LUM NE TIT TEL
Bær Einerbær bør plukkes for hånd. Da sorterer du ut de modne einerbærene, og lar de grønne få
32
stå til kommende høst for å bli modne. Gammel og også nyere litteratur anbefaler et laken eller klede under einerbærbusken, før busken blir slått med en kjepp slik at bærene faller av. De havner på kledet, og renses før de has i ei bøtte. Dette er helt sikkert praktisk hvis det er snakk om høye einerbærbusker i lavlandet. På fjellet, hvor einerbærbuskene er knapt mannshøye, er dette en tungvint måte. Ikke er det særlig skånsomt for busken heller. Jeg anbefaler at einerbær plukkes i tørrvær. Bærene er harde og enkle å ha med å gjøre når du bruker hansker. Plukker du bær i fuktig vær, vil det bli med rusk og einernåler. Einerbar som skal høstes og brukes til røyking og øl, kan klippes av med ei solid saks eller kuttes av med øks. Det er mye bedre å kutte rett av enn å slite eller brekke av greinene som er litt seige. Ha med en bit med solid hyssing eller snor som du bunter sammen einerbaret med. På denne måten blir det lettere
å frakte med seg alt du har samlet. Lag gjerne en hank eller løkke som du kan bære i. Blåbær og tyttebær kan plukkes med bærplukker. Du fyller raskt opp ei bøtte eller to hvis det er mye bær. Det blir selvsagt med mye bladverk og annet når du plukker med bærplukker sammenlignet med håndplukking.
33
S A N K IN G
KO LUM NE TIT TEL
34
Samtidig plukker du raskere, og det er en fordel når du trenger større mengder til for eksempel safting. Vil du ha hele bær og minst mulig blader og rask i bærbøtta, plukker du med fingrene. Fingrene blir selvsagt blåfarget når man plukker blåbær. Rensemiddelet vokser ofte rett ved siden av blåbærtuene. En håndfull blokkebær (skinntryte eller mikkelsbær) moses mellom håndflatene, og gnis mot fingrene. Det meste av blåfargen blir borte! Rognebær og heggebær er ofte utfordrende å plukke. Rognebær vokser i trær, og ofte finner du de fineste rognebærene lengst opp i treet. En stige eller gardintrapp er lurt å ha med, da kommer du lettere til. Prøv ikke å klatre i et rognebærtre, greiner brekker lett. Jeg bruker alltid ei hagesaks eller greinsaks med langt håndtak når jeg skal plukke rognebær. Da klipper jeg av bærklaser som jeg ellers ikke kunne rekke opp til. Kvister kan bøyes ned for å få tak i bær, men jeg unngår å knekke dem. Høstingen foregår i kulturlandskapet, og ødelagte trær vil vi ikke se. Heggebær vokser også i store trær, og bærene er fordelt over hele treet. Også her anbefaler jeg stige eller gardintrapp når du skal plukke bærene. Det samme gjelder for svarthyll. Bjørnebær, blokkebær, bringebær, krekling, markjordbær, molter, nyper, rypebær, slåper, svarthyll, teiebær, tindved, tranebær og åkerbær er bærsorter som plukkes med hendene.
ukomfortabelt å plukke eller sanke med. På denne måten beskytter du hendene dine, men får samtidig samlet godsaker.
Sopp Det er mange steder du kan lære om sopp. God kunnskap er avgjørende å ha med seg når man skal ut og høste. Norges sopp- og nyttevekstforbund har egen hjemmeside: www.soppognyttevekster.no Her får du tips om aktiviteter, lokalforeninger og annet. Du finner også oversikt over soppkontroller som
Hansker Det er en del vekster som stikker eller brenner, men som likevel er smakfulle og næringsrike. Nesle, nyper, tindved, bjørnebær, bringebær og stikkelsbær er blant de vekstene som er vanskelige å høste av med bare fingre. Bruk egnete hansker til sanking av disse. Ikke for tynne hansker som tornete kratt kan stikke gjennom, og heller ikke så tykke hansker at det blir
35
S A N K IN G
er det ikke noe poeng i å finne den største steinsoppen eller fåresoppen. Jeg jakter mer på de små eksemplarene, de er bedre på smak og har en finere konsistens. Grovrensing av sopp bør foregå der du plukker soppen, slik at du ikke kommer hjem med sopp som er full av vegetasjon, jord og barnåler. Soppene bør splittes for å sjekke om de er markspiste. Da deler du både hatten og stilken og ser om dette ser bra ut. Det kan hende at soppen ser fin ut der den står, og da blir skuffelsen stor når du splitter den og finner at den er markspist og inneholder larver. Men om det er bare stilken som er markspist, kan hatten fremdeles brukes og omvendt.
arrangeres hver høst. Disse begynner rundt midten av august og varer omtrent en måned. Ofte arrangerer lokalforeningene soppturer. Sjekk om du har en lokalforening i nærheten av der du bor! På Facebook er det ei gruppe som heter Vi som liker sopp. Her kan du spørre, diskutere og få tips. Administratorene er utrolig dyktige. Sopp er ikke bare et verdifullt vitamintilskudd i kostholdet, men inneholder også fiber og proteiner, og har lavt fettinnhold. Det er likevel først og fremst smaksopplevelsen som gjør soppen ettertraktet og gjev. Jeg tenker matlaging mens jeg plukker sopp. Det skal til slutt være pent å se på og gi riktig smak ved matbordet. Derfor plukker jeg bare fine eksemplarer, som jeg vet jeg vil trives med på kjøkkenet. For meg
Tapping av bjørkesevje Bjørkesevje eller bjørkesaft smaker godt og inneholder mange mineraler, næringsstoffer og cirka 1–2 % sukker (xylose). Bjørkesevje er blank, nesten blankere og klarere enn vann! Tapping av bjørkesaft er en gammel tradisjon, og den kan drikkes som den er (saft) eller brukes som søtningsstoff. Bjørkesaft tappes når sevja stiger i bjørka, fra midten av mars og i april, frem til bladene springer ut en gang i april eller mai, og noen steder i juni. Når bladene på bjørka er store som museører, vil bjørkesevja bli grumsete og få en bitter smak. Denne brukes ikke. dette trenger du:
trebor med diameter som utvendig på tapperør (10–15 mm) drill eller borvinne 15–20 cm stiv plastslange eller metallrør for drikkevann bøtte og snor til å henge den i eventuelt klede, lokk eller nett mot insekter grunneiers tillatelse (hvis du ikke eier treet selv) Velg et friskt tre, som er i god vekst og har en diameter på 15–25 centimeter Bor hullet litt på skrått oppover, og ikke inn mot sentrum av stammen. Det skal bores maksimalt fem til seks centimeter inn i treet. Skyll og blås hullet fritt for spon, og sett tapperøret på plass. Det ideelle er at røret passer så nøyaktig at det må bankes forsiktig en centimeter inn. Heng bøtta i ei snor festet til greina som du boret rett under. I siste del av sesongen kan temperaturen utløse klekking av flygende insekter. Hold disse unna sevjebøtta ved å dekke den med lokk, klede eller insektnett. Mange foretrekker å montere en fleksibel slange (for eksempel en hageslange) på tapperøret, og la den gå ned i bøtta på bakken. Fordelen med dette er at det muliggjør bedre lokkløsninger, som også kan holde nedbør unna sevja. Tapp bjørkesevja i flasker eller spann, og forsøk å unngå rusk og mugg. Når du er ferdig med å tappe, plugger du igjen hullet med en treplugg. Pluggen skal være plan med utsiden av treet. Fra et stort tre kan du få opptil 12 liter per dag, så sjekk ofte. Ikke tapp fra samme hull flere ganger, og la det gå tre år mellom hver gang du tapper fra samme tre. Safta skal være klar og holder seg i kjøleskapet i cirka fem dager. Den kan også fryses.
SANKING
36
Alfabetisk liste over bær og vekster BLÅBÆR Vaccinium myrtillus Blåbær er en flerårig dvergbusk som tilhører lyngfamilien, og kan bli 10–50 centimeter høy. Greinene er grønne og kantete, bladene er lysegrønne og tynne, og bærene er blå. Blåbær finner du stort sett over hele landet, fra lengst sør til lengst nord, fra kystnivå og helt opp i høyfjellet. Likevel er favorittvoksestedet til blåbær en granskog med sur og næringsfattig jord. Blåbær kan klare seg med lite lys der innimellom granleggene, men det er de bærene som vokser der sola kommer til, som har den søteste smaken. Blåbær vokser gjerne i nord-
vendte lier, og disse blir både store, smakfulle og forekommer i store mengder. Blåbær kan høstes i juli og august, og noen år langt ut i september. Bærene tåler ikke frost.
Blåbær
Bringebær
SANKING
BRINGEBÆR Rubus idaeus Bringebær er en halvbusk i rosefamilien, med torner langs greinene. Skuddene er toårige, og busken blomstrer og bærer frukt andre året. Bærene er i hovedsak røde, men de finnes som både gule og blå. Bringebær er vanlig i store deler av landet, og er en pionerart som trives godt der det er både mye lys og mye
38
næring. Hogstflater og arealer hvor skog og kratt blir ryddet bort, er den beste vokseplassen. Fire til fem år etter hogst vil plantene være store og kraftige, og de fineste bærene finner vi på disse unge, frodige bringebærbuskene. Her finner du også gjerne bringebær som får litt skygge fra ovenforliggende greiner. Etter litt tid vil andre vekster utkonkurrere bringebærbuskene, og da gjelder det å finne ei ny hogstflate med passe gamle bringebærbusker. Bringebær er en bærsort som modnes over lang tid. Du finner både grønne kart (umodne bær), ulike modningsgrader og modne bær på samme busken. Disse kan derfor høstes i flere omganger, fordi det er viktig og riktig å plukke bærene når de er på sitt beste. Vent derfor ikke til alle bærene er modne før du plukker dem. Ta dem når de er på sitt fineste og beste, og kom tilbake etter noen dager for å fortsette plukkingen. Plukkes bærene før de er helt modne, vil ikke smaken være like god som på modne bær. Plukkes bærene når de er for modne, kan det hende at mange faller ned på bakken. De kan også bli vasne og ikke så delikate å se på. Det gjelder å finne det optimale modningstidspunktet. Bringebær kan høstes i august og september. Bærene tåler ikke frost.
Einebær
selv i stedet for å kjøpe krydderglass med ferdig tørkede einerbær i butikken. Om høsten er smaken av einerbærene på sitt søteste. Husk at einer som vokser i fjellet, er mye mer aromatiske og vokser tettere på einerbusken enn einerbærene i lavlandet. Lavlandseineren kan bli 10–12 meter, mens fjelleineren er lavere busker.
EINERBÆR Juniperus communis Kommuneblomst i Selbu (Sør-Trøndelag), Osterøy (Hordaland)
Einerbusken finner du på forskjellige voksesteder, fra tørre bakker og karrige knauser, til myrkanter og skogbunn med mose. Einerbær er egentlig ikke bær, men kongler. Einerbærene trenger to år på å modnes. De er grønne det første året og bortimot svarte det andre året. Det er vokslaget utenpå bærene som gir dem blåfarge. Bærene modnes om høsten, og kan høstes hele året. Einerbær plukker du enkelt
Einerbær og 96 % sprit. Strengt tatt er dette det eneste du trenger for å lage gin. Men det blir ikke en bra gin. Vi derimot, vi lager bra gin. – Luke Shackleton, leder i City of London Distillery
39
S A N K IN G
Krekling
Markjordbær
KREKLING Empetrum nigrum
det har vært skogbrann. På de to sistnevnte stedene kan markjordbærplantene opptre i store mengder, og her kan du virkelig plukke mye bær i løpet av en sesong. Markjordbærene har lang sesong, og du kan finne både blomster, umodne og modne bær på en plante. Da er det bare å komme igjen og igjen for å fylle ditt plukkekar. Markjordbær høstes i juli og august, men du kan også finne bær i september. Bærene tåler ikke frost.
Kommuneblomst i Fosnes i Nord-Trøndelag
Krekling er en eviggrønn plante i lyngfamilien. Bærene er svarte og runde og vokser på ris. Bladene er små og ligner bårnåler. Det finnes to typer krekling, en i lavlandet og en i fjellet. I fjellet er det tettere med bær enn det er i lavlandet. I Nord-Norge er bærene mye større enn bærene i Sør-Norge. Krekling finner du på lyngmark og rabber. Den trenger mye lys, men er ellers en nøysom vekst. Enkelte år er det mye krekling, andre år er det lite. På fjellet finner vi ofte krekling på steiner som lagrer varme. Bærene høstes fra august til september, og smaker best etter ei frostnatt eller to. Krekling kan også høstes gjennom vinteren og om våren.
For noen år siden kom vi tilfeldigvis over ei hogstflate som var passe gammel slik at markjordbærene hadde inntatt stedet. Det lyste rødt og hvitt over hele området. Modne markjordbær og blomster om hverandre i slike mengder som jeg aldri har sett maken til hverken før eller senere. Her plukket vi fem kilo markjordbær! Når en tenker på at det er cirka to tusen markjordbær på en kilo, så er det lett å forstå at dette var mange bær.
MARKJORDBÆR Fragaria vesca Jordbær er botanisk sett en falsk frukt, der blomsterbunnen svulmer opp og bærer fruktene utenpå. Markjordbær er røde utvendig og hvite inni. De karakteristiske bladene er sagtakkete i kantene, og sitter tre stykker på hver stilk. Markjordbær finner du på solfylte og næringsfattige steder. Ofte kan du finne markjordbær langs veikanter, stier, på hogstflater og der
SANKING
40
MOLTER Rubus chamaemorus
hunnblomster. Du ser godt forskjell på hannblomster og hunnblomster. Hannblomstene har gule støvbærere, mens hunnblomstene har fruktemner (arr). De ivrigste molteplukkerne finner sine favorittplasser. Noen moltemyrer er nærmest årssikre, men ugunstig vær kan enkelte år ødelegge avlingen. Da vil du kanskje finne dem på andre steder. Vi som farter mye med bærbøtta, har lært oss en ganske treffsikker metode for å finne bærforekomstene. Når vi først har funnet et sted med bær, legger vi nøye merke til det karakteristiske med stedet: høydelag. Sol-skygge. Fuktighet. Helling. Vegetasjon. Med disse inngangsverdiene i minnet oppsøker vi plasser
Kommuneblomst i Hægebostad (Vest-Agder), Meråker (Nord-Trøndelag), Eidfjord (Sogn og Fjordane), Rendalen (Hedmark) Fylkesblomst i Finnmark Nesseby kommune har molte i kommunevåpenet. I Finland har to-euroen molte og molteblomst som motiv.
Molter er en flerårig urt i rosefamilien, og vokser på torvmyr, i fuktig kratt og på steder som er næringsfattige. Her vokser det ikke mange andre arter, og det betyr liten konkurranse. Molteblomstene har separate hunn- og hannblomster, og ofte vokser disse et stykke fra hverandre. De er helt avhengige av insektpollinering. Ei god moltemyr har overvekt av Molter
Hannblomt
Hunnblomt
41
S A N K IN G
Oppskrifter
BLÅBÆR
BLÅBÆRKREM 1 dl fløte 1 dl rømme litt sukker 2 dl blåbær litt grovmalt pepper
VETTEKREM (4–6 personer) 3 dl blåbær 125 g sukker 1 eggehvite Denne kremen med blåbær har jeg kalt vettekrem. Du kan bruke friske, nyplukkede bær eller halvtinte bær fra fryseren. Bland blåbær, sukker og eggehvite og visp det i en kjøkkenmaskin eller med miksmaster slik at du får en skummende, luftig og glatt masse. Vettekrem kan du servere som den er, eller til lapper eller vafler. Kromkaker og rømmebrød passer perfekt til vettekrem.
Bland fløte, rømme og litt sukker, og visp dette til krem. Rør forsiktig inn blåbær og nykvernet pepper. Dette er fantastisk tilbehør til røkt kjøtt, vilt og spekemat.
BLÅBÆR- OG BRINGEBÆRSALAT (4–6 personer) 400 g blåbær 100 g bringebær Cirka 250 g salatblader (f.eks. spinat, rucola) 150 g ost (salatost, eller en ost du liker) 1 dl gresskarkjerner dressing
2 ss balsamicoeddik 2 ss olivenolje salt nykvernet pepper Rist gresskarkjerner i en middels varm steikepanne (uten olje eller smør). Kjernene er ferdige når de begynner å «poppe» som popkorn. Avkjøl dem før de brukes i salaten, slik at ikke bær, salat og ost utsettes for varme. Vask salatbladene, og tørk dem, før du legger dem på et stort fat. Jeg foretrekker store fat fremfor salatbolle til denne salaten. Spre osten/ ostebitene over salatbladene. Fordel blåbær og bringebær over det hele. Bland balsamicoeddik, olivenolje, salt og pepper, og hell dette over salaten. Gresskarkjernene drysses over til slutt. Denne salaten er uunnværlig tilbehør til
OPPSKRIFTER
120
FOLIEPAKKE MED LUNE BÆR 2 dl bær per person litt sukker eller bærsirup 1–2 ruter hvit sjokolade (cirka 10 gram) litt vispet kremfløte vaniljesaus, kesam, is eller det du ønsker Bruk en eller flere bærsorter. Jeg liker å kombinere blåbær, molter og bringebær. Andre bærsorter som kan brukes, er jordbær, rips, bjørnebær og solbær. Vær forsiktig med å bruke for mye solbær. Den tar mye smak og setter farge. Bruk dobbelt lag med aluminiumsfolie eller en liten aluminiumsform. Legg i bær, og strø over sukker og hakket sjokolade. Avslutt med ei god skje med vispet kremfløte. Lukk folien, og sett foliepakken over varme. Pakken kan lunes i steikeovn. Hvis varmekilden er bålglør eller grill, er det praktisk med ei rist over. La pakken ligge til bærene er lune og sjokoladen er smeltet. Ikke lenger! 4–5 minutter er sannsynligvis nok. Kjenn på den deilige aromaen når du åpner pakken. Lune bær får en helt annen smak og aroma enn kalde eller tempererte bær. Det får frem bærenes gode smak, og det gjør at det ikke er nødvendig med så mye sukker. Lune bær serveres sammen med kesam, vaniljesaus eller is. Det smaker fortreffelig med vafler, pannekaker eller krumkaker.
spekemat. Jeg anbefaler å bruke friske bær, da fryste og opptinte bær blir bløte og ikke egner seg til denne salaten. Serveres med nybakt brød. Gresskarkjernene blir veldig varme når de ristes i steikepanne. Vær forsiktig så ingen brenner seg på dem. Dette er ingen aktivitet for barn.
a d va r s e l :
121
OPPSKRIFTER
BRINGEBÆR
ved servering. Hvis du ønsker en bærgrøt uten bær, kan du sile av bærene og bare bruke safta. Dette gjør du før potetmeljevningen tilsettes.
DRONNINGSUPPE (4–6 personer) Vår friluftselskende dronning feiret 25-årsjubileum i 2016. La oss hylle dronning Sonja med en suppe som jeg kan garantere vil smake for både henne og alle oss andre. Både friske og fryste bær kan anvendes i denne smakfulle og vitaminrike suppa, som er en effektiv bremse mot sprengkulde og forkjølelse. Suppa er raskere å tilberede enn posesupper, og bærene trenger ikke opptining. Smaken er vanskelig å beskrive, men kombinasjonen av blåbær og bringebær er så fantastisk at det kan bli august i januar!
DRONNINGGRØT (4–6 personer) Jeg minnes veldig godt at mormor kokte blåbærgrøt og serverte den med fløte. Det er gode sommerminner. Nå når jeg koker bærgrøt selv, blander jeg blåbær og bringebær og får en himmelsk smak og lekker farge. Dette er nok dessert for både dronninger, prinsesser og oss andre. Smaken blir aller best hvis du bruker friske bær, men det er ingenting i veien for å bruke frosne og opptinte bær.
200 g blåbær 50 g bringebær 1–1,5 dl sukker 1 l vann jevning
2 ss potetmel 3 ss vann
2,5 dl blåbær 2,5 dl bringebær 5 dl vann 1,5–2 dl sukker jevning
2 ss potetmel 4 ss vann Kok opp bær, vann og sukker. La det småkoke 3–5 minutter, eller til bærene er møre. Ta kjelen av kokeplaten, og tilsett potetmeljevning i en tynn stråle. Rør godt mens du tilsetter jevningen. Sett kjelen tilbake på platen, og la grøten få et oppkok. Hell grøten i en bolle, og la den avkjøles helt. Nytes med fløte, melk eller fløtemelk. Pynt gjerne med noen friske bær
OPPSKRIFTER
122
EINERBÆR
Blåbær, bringebær, sukker og vann gis et raskt oppkok. Ta kjelen av platen, og tilsett jevningen i en tynn stråle mens du rører. Gi deretter suppen et oppkok. Denne suppen er god både varm og kald, og kan nytes av både dronninger og små prinsesser.
VILTER SILD Sild er en av juletradisjonene her hos oss i de dype skoger. Morfar var et unikum på kjøkkenet, og han lærte meg å sette pris på sild. Det er jeg takknemlig for i dag. Jeg lager sursild, tomatsild eller denne smakfulle varianten – vilter sild. Her bruker jeg tre bærsorter som jeg har sanket tidligere: Molter, tyttebær og einerbær.
BRINGEBÆREDDIK Bringebær Hvitvinseddik
de t te trenger du til e t stort glass:
Ta like mengder bringebær og hvitvinseddik i et glass eller ei flaske med vid hals. La dette stå og godgjøre seg i cirka 4 uker i en solfylt vinduskarm. Sil av bærene, og oppbevar bringebæreddiken på ei tett flaske eller et glass. Denne bæreddiken er fin å bruke i sauser og dressinger. Den er også velegnet til en pavlova i forbindelse med visping av eggehviter og sukker.
lake
2 dl vann 1 dl eddik (7 %) 0,25 dl sukker 6 einerbær cirka 20 hele svarte pepperkorn Bland ingrediensene, kok opp og avkjøl laken. Laken blir mer smakfull om den kokes opp enn
123
OPPSKRIFTER
KREKLING
om ingrediensene bare blandes i kokt kaldt vann. 4–6 kryddersildfileter (avhengig av størrelse, spekesild kan også benyttes) 1 stor rødløk eller 2 små 1 /2 purreløk – bruk kun det grønne 1 liten neve tyttebær 1 liten neve molter Skjær sildefiletene i biter og løk i skiver. Legg dette lagvis sammen med bær. Hell over kald lake til slutt, og la alt stå kjølig for å godgjøre seg et døgn. Da får smakene satt seg. Serveres sammen med brød, gjerne rugbrød eller vørterkake.
TØRKING AV EINERBÆR Einerbær kan du plukke selv. Etter rensing legges de blåsvarte bærene til tørk på ei rist eller et brett. Tørt og luftig miljø er en forutsetning. Tørkingen kan avsluttes når bærene kjennes harde å klemme på. Fargen har da blitt svart, og overflaten ser knudrete ut. Du kan også benytte tørkemaskin. Legg bærene på et lite glass med tett lokk når de er ferdigtørket. Oppbevares mørkt.
RÅSAFT AV KREKLING Kreklingsaft har en nydelig farge og en frisk smak. Den er ikke særlig holdbar, og krever mye sukker og en kald lagringsplass. Frys ned safta, gjerne i små porsjoner. 1 kg krekling 5 dl vann 10 g sitronsyre Cirka 750 g sukker per liter saft Skyll og knus bærene. Bruk gjerne ei gammeldags kjøttkvern. Ha bærmassen i en stor bolle, og tilsett kokt, kaldt vann og sitronsyre. La blandingen stå tildekket og kjølig over natten. Hell massen i et sileklede og la safta renne godt av. Mål opp saftmengden og tilsett sukker. Rør godt til alt sukkeret har løst seg opp. Skum av safta og hell den på glass eller flasker. Bland safta med vann til passe styrke. Du kan også blande med noe sprudlende, for eksempel Farris eller noe alkoholholdig. Bruk gjerne isbiter eller knust is. Dette er en herlig velkomstdrikk!
OPPSKRIFTER
124