Dyr og sportegn

dyrespor-omsl

16.06.03

21:09

Side 1

Dyr Dyr sportegn og sportegn Svein J. Wik og Steve Halsetrønning

Svein J. Wik og Steve Halsetrønning

Dyr og sportegn

Copyright © Vigmostad & Bjørke AS 2003 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Design: Reidar Gjørven Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: Foto tatt under kontrollerte former: Jerv s. 16, oter s. 24, lemen s. 51, klatremus s. 55, husmus s.58 og dvergspissmus s. 61 Steve Halsetrønning og Svein J.Wik Alle foto med unntak av: – Ole Knut Steinset: ekskrement/maurtue/trestamme s. 11, ulv: spor/sporrekke/ ekskrement s. 13, gaupe: spor t.v. s. 15, jerv: sporrekke s. 17, oter: sporrekke s. 25 – Børre Dervo: mår: sporrekke s. 27, mink: sporrekke s. 29, snømus: sporrekke s. 33, piggsvin s. 50 – Erlend Haarberg: mink s. 28 og røyskatt: vinterdrakt s. 31 – Roar Solheim: stor skogmus s. 57, vannspissmus s. 59, skimmelflaggermus s. 63 og dvergflaggermus s. 65 – Rollin Verlinde: markmus s. 54, vånd s. 52, brunrotte s. 56, vanlig spissmus s. 60, stor flaggermus s. 62 – Ole Jacob Vorraa / Samfoto, s. 26 og mår ekskrement s. 27 – Ingar Øyen: fjellrotte s. 53 – Johan Hval: jerv: spor s. 17 Tegninger: Reidar Gjørven Papir: 150 g med blank foliering Boken er satt med Gill Sans 4. opplag 2021 ISBN: 978-82-529-2785-6 Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.

Innhold STORE ROVDYR Brunbjørn Ulv Gaupe Jerv Rødrev Fjellrev Isbjørn

10 12 14 16 18 20 21

SMÅ ROVDYR Grevling Oter Mår Mink Røyskatt Snømus

22 24 26 28 30 32

HJORTEDYR OG MOSKUS Elg Hjort Villrein Rådyr Moskus

34 36 38 40 42

STORE GNAGERE, HARE OG PIGGSVIN Bever Ekorn Hare Piggsvin

44 46 48 50

SMÅGNAGERE Lemen Vånd Fjellrotte Markmus Klatremus Brunrotta Stor skogmus Husmus

51 52 53 54 55 56 57 58

SPISSMUS Vannspissmus Vanlig spissmus Dvergspissmus

59 60 61

FLAGGERMUS Storflaggermus Skimmelflaggermus Nordflaggermus Dvergflaggermus

62 63 64 65

Innhold

3

dyresporginal2

16.06.03

14:33

Side 3

Innledning Denne felthåndboka er ment som et hjelpemiddel for de som ferdes i naturen og som er interessert i dyreliv og sportegn. Det finnes i dag mange bøker og mye kunnskap om dyr og hvordan de lever sine liv. Likevel finnes det få fasitsvar. I naturen kan man hele tiden finne avvik fra det som er dokumentert.

Det er det viktig å ta med seg når man skal studere dyrenes adferd.

De fleste artene har imidlertid vaner som er lette å kjenne igjen. De fleste artene er også lette å skille fra hverandre visuelt. Smågnagere, spissmus og flaggermus er de artsgruppene som byr på størst utfordringer i så måte.

Vi mennesker har kjent til dyreverdenen gjennom tusenvis av år.Våre forfedre var avhengige av å kjenne dyrelivet godt, fordi de både levde av dem og måtte beskytte seg mot noen av dem. Gjennom evolusjonen er også mennesket tilpasset et liv sammen med våre ville pattedyr. De siste tiårene har vist at menneskets moderne teknologi påvirker dyrelivets miljø på en måte som før var utenkelig, både lokalt og globalt.Viktigheten av å kjenne til dyrenes adferd og levesett er derfor viktigere enn noen gang. Denne gangen fordi dyrene må beskyttes mot trusler om utrydning.

Vi håper denne boka skal inspirere til økt interesse og dermed også forståelse for ville pattedyr. I siste rekke vil denne forståelsen spore til økt ansvar og bevissthet overfor natur og dyreliv. Dyreverdenen er gjennom menneskers påvirkning i ferd med å forandres permanent. Spørsmålet er om dette på lengre sikt er ønskelig og gunstig for oss mennesker? Dyrene hører til i naturens avanserte samspill, trolig er de nødvendige for at alt skal fortsette å fungere slik vi kjenner det.

Boka presenterer alle landlevende pattedyr i Norge, bortsett fra noen arter av smågnagere, spissmus og flaggermus.

Under de store rovdyrene står det litt om sportegn på byttedyr. Det er viktig å være klar over at artsbestemming ved hjelp av slik sportegn, er vanskelig. Finner du et kadaver av et byttedyr, kan det være lurt å kontakte den lokale viltforvaltning.

Innledning

Innledning

5

3

dyresporginal2

16.06.03

14:33

Side 4

GREVLING

(2/3 str., høyre framfot)

OTER

(2/3 str., høyre framfot)

JERV

MÅR

(2/3 str., høyre framfot)

46

ROVDYR Rovdyr – sporavtrykk

(2/3 str., høyre framfot)

Sporavtrykk

dyresporginal2

MINK

16.06.03

(2/3 str., høyre framfot)

14:33

Side 5

RØYSKATT

(2/3 str., høyre framfot)

SNØMUS

(2/3 str., høyre framfot)

EKORN

(2/3 str., høyre framfot)

BJØRN

(1/2 str., høyre framfot)

Sporavtrykk

– Rovdyr ROVDYR

sporavtrykk

75

dyresporginal2

16.06.03

14:33

Side 6

dyre

REV

(2/3 str.)

ULV

(2/3 str.)

HUND

68

ROVDYR Rovdyr – sporavtrykk

GAUPE (2/3 str.)

Sporavtrykk

dyresporginal2

16.06.03

14:33

Side 7

RÅDYR (1/2 str.)

HJORT

(1/2 str.)

ELG

(1/2 str.)

REIN

(1/2 str.)

Sporavtrykk

– Hjortedyr HJORTEDYR

sporavtrykk

97

BRUNBJØRN (Ursus arctos) Fjell- og skogområder i grensetraktene fra Hedmark til Pasvik i Øst-Finnmark.

En voksen hann kan veie over 300 kg og bli 2,5 m lang, binna kan veie 200 kg og bli 2 m. Fargen på pelsen varierer fra lys grå, brun til nesten svart.

Reproduksjon Ungene, oftest 2–3, fødes i hiet fra juletider til februar. De er da hårløse, blinde og på størrelse med et ekorn.

Enkelte tar elg, rein og husdyr. Ellers spiser den mye planter, Beite/næring insekter, særlig maur, og små pattedyr. Seinsommer og høst spiser den mest bær.

Spor/sportegn Sporavtrykkene har fem tær og kraftige klør. Bakfotsporene er 20–25 cm lange. Skrittlengde på 80–100 cm ved gange.

Graver ut maurtuer, lager kraftige kloremerker på trestammer og river opp stubber og småtrær. Ekskrementene er ofte store og varierer en del. Byttedyr avlives med bitt i hals, nakke eller nese. Jur og brystfett spises gjerne først. Større byttedyr, for eksempel elg, kan ha synlige tegn etter bjørnens klør samt spredte bittmerker.

Andre særtrekk Ofte et nattdyr. Ligger i dvale om vinteren. Kan bli 50 år.

Navn Utbredelse/ leveområde Kjennetegn

8

BRUNBJØRN

10

Brunbjørn – store rovdyr

Store rovdyr

Avtrykk etter framfot. Bjørnen går bare delvis på hele fotsålen på framfoten.

Typisk høstekskrement med mye bær.

Kloremerker på trestammer er ikke uvanlig.

Bjørnen graver ofte opp maurtuer om våren.

Store rovdyr

BRUNBJØRN

store rovdyr

– Brunbjørn

9 11

Navn Utbredelse/ leveområde Kjennetegn

ULV (Canis lupus) Fjell- og skogområder i østlige deler av Sør-Norge.

Streifdyr kan dukke opp i andre områder.

Kroppslengden er inntil 200 cm, og den kan veie fra 30 til 60 kg. Hannen blir størst. Pelsen er på oversiden grå til grågul, med mørke felter. På undersiden er den lys. Halen henger ofte rett ned, og haletuppen er gråsvart. Mørkere, lysere og rødlige varianter finnes.

Reproduksjon Ungene, ofte 3–6, blir født i hiet i mai–juni.

Den viktigste føden er hjortedyr, men den tar også husBeite/næring dyr, bever, rev, hare, smågnagere, fugl og åtsler.

Spor/sportegn Sporene ligner på hundespor, men er større. Framfoten er 9,5–12 cm lang og 9–11 cm bred. Bakfoten er noe mindre. Sporrekken danner ofte en rett linje. Den viker unna gjerder og stengsler, men følger ofte skogsbilveger.

Ekskrementer tykke, pølseformet og med sterk lukt. Byttedyr avlives med kraftige bitt i strupen/halsregionen. Bittmerker på rygg og lår er vanlig. Kan spise opp nesten hele byttedyret. Gjemmer unna og lagrer deler av byttet.

Andre særtrekk Lever ofte i flokk.Vesentlig et nattdyr. Kan bli inntil 16 år.

10

ULV 12

Ulv – store rovdyr

Store rovdyr

Merk forskjellen i størrelse mellom framfot (bak) og bakfot (foran).

Ekskrementer legges ofte på forhøyninger, for eksempel på brøytekanten.

Rett målbevisst sporrekke er typisk.

Her har to ulver gått i samme spor for å spare energi.

Store rovdyr

ULV

store rovdyr

– Ulv

11 13

Navn Utbredelse Kjennetegn

GAUPE (Lynx lynx) Skog og fjellområder i det meste av landet.

Sommerpelsen er gulbrun eller rødaktig, mens vinterpelsen er mye lysere. Mengden svarte flekker kan variere.

Halen er kort med svart tipp. Ørene har svarte hårdusker.

Gaupa kan bli 140 cm, og hannen kan veie 25 kg. Hunnen er noe mindre. Beina er lange, og bakbeina noe lengre enn frambeina.

Reproduksjon Ungene fødes i mai–juni. Kullet består ofte av 1–4 unger.

Spiser hare, rådyr, rein, hjort, rev, smågnagere og fugl. Den Beite/næring kan også ta sau og tamrein.

Spor/sportegn Sporavtrykket er 6,5–11 cm langt og omtrent like bredt.

Det er mye "luft" mellom de fire tærne, og klomerker mangler som regel.Ved gange er skrittlengden ca. 40–100 cm. Sporene er ofte målrettede. Flyteevnen i løs snø er god. Gaupa beveger seg ofte i vanskelig terreng. Byttedyr avlives ofte med et kraftig bitt i strupen. Kjøtt på lår og bog spises gjerne først.

Andre særtrekk Gaupa lever som enslig. Om dagen ligger den stort sett i ro. Har svært godt syn og god hørsel. Kan bli inntil 17 år.

12

GAUPE 14

Gaupe – store rovdyr

Store rovdyr

Gaupa synker ikke like dypt ned i løs snø som ulv.

Gaupespor mangler normalt avtrykk av klør.

Gaupeunger

Store rovdyr

GAUPE

store rovdyr

– Gaupe

13

15

dyrespor-omsl

16.06.03

21:09

Side 4

1 2 3 4

Steve Halsetrønning og Svein J. Wik

5

Dyr og sportegn

6 7 8 9 10

Dyr og sportegn er ei plastlaminert felthåndbok som tåler å bli brukt utendørs. Den passer for både nybegynnere og mer drevne natur- og friluftsinteresserte mennesker. 37 av våre mest vanlige pattedyr, fra bjørn til spissmus, presenteres i boka.Ville dyr er ikke alltid like lett å oppleve ute i naturen. Spor og sportegn er ofte mer vanlig å se.

Boka er derfor spekket med gode foto og tegninger av sporavtrykk, sporrekker, ekskrementer, beitespor og lignende.

STEVE HALSETRØNNING er bosatt i Orkdal i Sør-Trøndelag. Han har drevet med naturfotografering i over 20 år og er medlem i Norske Naturfotografer og BioFoto. Han har produsert flere lysbildeprogrammer for NRK og ga i 2000 ut boka I kronhjortens rike på Landbruksforlaget.

SVEIN J.WIK er bosatt i Stjørdal i Nord-Trøndelag.

Han har vært aktiv naturfotograf i en rekke år og er medlem av BioFoto. Han arbeider deltid som skribent/fotograf.

11 12 13

INFORMASJON

Barnehage

På tur bøkene er en serie hendige felthåndbøker, som du lett kan putte i lomma eller sekken når du skal på tur. I tillegg til en flott tur, kan du få økt kunnskap og innsikt om den naturen du beveger deg i.

✓ Skole ✓ Familie ✓ Nybegynnere

14 15 16

ISBN 82-529-2785-

9 788252 927856