«Fem dager i mai er en intenst spennende og velskrevet krim-thriller. Det er bare å ønske Ole Asbjørn Ness velkommen inn i toppsjiktet blant norske krimforfattere. Imponerende!» TOM EGELAND, FORFATTER
OLE ASBJØRN NESS (f. 1974) vokste opp på Romsås i Oslo og Oppegård i Follo. Nå bosatt i Asker. I 2018 ble hans roman Aftenlandet hyllet som «vakker, velskrevet, viktig». I 2004 vant han Tarjei Vesaas’ debutantpris for romanen Det er natt. I 2011 ble hørespillet FlavaLaden nominert til Ibsen-prisen. Ness har arbeidet som journalist, råvaremegler, stuer, kommunikasjonsrådgiver og gründer. Han er utdannet siviløkonom, og har også studert filosofi.
En ung, kvinnelig blogger forsvinner. Kun politispaner Johnny Abrahamsen tar den bekymrede moren alvorlig. Mens Norge feirer den første nasjonaldagen etter pandemien, befinner han seg i et kappløp med en skrudd gjerningsmann som jakter etter flere kvinner. Gjennom fem dager i mai som ingen nordmenn vil glemme, erfarer Abrahamsen at all ekstremisme forenes i kvinnehat, og at han er sin egen verste fiende.
OLE ASBJØRN NESS
«Intenst spennende.» TOM EGELAND
OLE ASBJØRN NESS
FEM DAGER I MAI
TIDLIGERE TITLER: AFTENLANDET: «Følg pengane og bli forført. Endeleg ein roman om verdsøkonomien.» MARTA NORHEIM, NRK
«Dyster, vakker, velskrevet og viktig.» SIGMUND JENSEN, STAVANGER AFTENBLAD
DET ER NATT: «En av årets beste norske romaner, allerede i første forsøk.» TOM EGIL HVERVEN, NRK P2
«Karakterene i boken kjennes levende, og vi føler sterkt deres redsel, opplevelse av utilstrekkelighet og desperasjon. […] en skikkelig pageturner. Anbefales!» TOM KRISTENSEN, FORFATTER
ERIE K SPENNINGSS
NY, REALISTIS
ISBN 978-82-419-5434-4
«… en rystende sterk, tragisk og sørgelig roman. Med alvorlige moralske og eksistensielle spørsmål som virker og gjør boken til alt annet enn bare en historie om overgrep.» CECILIE SCHRAM HOEL, DAGSAVISEN
Fem dager i mai
Ole asbjørn ness
Fem dager i mai en jOhnny abrahamsen-rOman
Copyright © Vigmostad & Bjørke as 2021 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign: deTuria Design – Gisle Vagstein Omslagsillustrasjon: iStockPhoto Forfatterportrett: Eigil Korsager/Vigmostad & Bjørke Papir: 70 g Holmen Book Cream 1,8 Boken er satt med 11,1/15,5 pkt. Sabon lT Pro 1. opplag 2021
isbn: 978-82-419-5434-4 Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke as Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.
Kjære spaner som tok deg tid til å snakke med meg i time etter time om hvordan det virkelig er å arbeide i Oslo politidistrikt. Du leste og ga råd, men feilene er mine. Uansett, takk!
«The only people for me are the mad ones, the ones who are mad to live, mad to talk, mad to be saved, desirous of everything at the same time, the ones who never yawn or say a commonplace thing, but burn, burn, burn like fabulous yellow roman candles exploding like spiders across the stars.» Jack Kerouac, On the Road
1
mannen sOm er bliTT en mOrder ser henne i kikkerten. Igjen overveldes han av skjønnheten hennes, slik han tror nesten alle overveldes av den, ser etter henne, begjærer henne, besettes av henne. Allerede første gang han så henne, visste han at han måtte ha henne. Hvorfor er skjønnhet så viktig? Han vet ikke. Han vet bare at et liv uten å eie en som henne vil han ikke leve. Hun løper inn i skogen og er ute av syne. * Emma Andrea løper. Denne skogen er slik hun vil bli, slik hun forsøker å være. Fri, viltvoksende, uhemmet. Ikke hogstskog, ikke den industrielle vanskapningen av en skog, hvor grantrærne er enorme og sperrer for solen, og hvor skogbunnen har monokulturens gråhet. Dette er edelløvskog, almetrær, hassel, osp. Hulter til bulter vokser de, med hvitveis og blåklokker mellom seg. Hun løper i en bakke. Vrir hun på hodet, ser hun ned mot rekkehusfeltet der hun bor sammen med 9
moren, ned mot hennes verden siden hun var to og de flyttet hit. Den gang de fortsatt var mamma, pappa og Emma Andrea, de gikk tur i denne skogen, det mørknet, hun klemte hånden til faren. «Det er ikke farlig, pappa passer på deg.» Like etter at hun fylte seks, flyttet han. Hun vrir ikke på hodet. Hun skal snart vekk herfra. Vekk fra fredagstacoen, fra moren som alltid engster seg, fra naboenes blikk, fra morens kjærester, som alltid er for hyggelige i begynnelsen, men som så enten blir strenge eller klemmer henne for lenge. Hun håper hun er vakker. Forsøker å bli vakker. Tror det er hennes asset. Det var henne venninnene sammenlignet seg med. Det var henne guttene i klassen forelsket seg i. Slik oppdaget hun guttenes dobbelthet. Hvor hyggelige de var når de nærmet seg henne, og hvor sinte de ble hvis hun trakk seg vekk eller avviste dem. Skrittene hennes er sterke. Hun har over 5000 følgere på Instagram, 3500 på TikTok, bloggen hennes har klatret 20 plasser på blogglisten. Den er nå nummer 55. Hun er glad. * Da hun løper ut langs jordet, får han henne igjen i kikkerten. Han kjenner igjen klærne hennes. Hoka-sko, Skins-kompresjonstights, topp fra Nike, og en hettegenser fra Crop. «Det koster over 10 000 kroner, men jeg fikk det gratis! Takket være alle dere følgerne mine!» 10
Alt er sort. «Sort er det nye rosa innen treningstøy,» skrev hun. Igjen og igjen har han sett på bloggen hennes, sett hvordan den er blitt mer og mer profesjonell etter hvert som hun knekker kodene for en god blogg. Privat, intim, men aldri ekkel. Dramatisk, men aldri melodramatisk eller hysterisk. Avslørende, men ikke for avslørende, bilder. Sexy, ikke sleazy. Bilder som minner leserne hennes om dem selv. Opplevelser nesten lik deres egne, men litt vakrere, kulere og mer trendy. For to uker siden ble hun 18. «Om ett år vil jeg kunne leve av blogging, hvor kult er ikke det?» skrev hun. Hun skriver side opp og side ned. Hun tror at hun er original, helt blind for i hvilken grad hun er et produkt av det samfunnet hun lever i, hvordan hun former seg etter det bildet de som sender henne gratis produkter, har skapt. «Jeg skal aldri bli avhengig av en mann. Verken økonomisk eller følelsesmessig. Det har jeg lært av mamma! Sterke damer!» I går la hun ut et bilde av seg selv sammen med en gutt ved navn Christian. I mars la hun ut et bilde av seg selv sammen med en gutt ved navn Sander. Han hater dem. Hun forstår det ikke, men gutter som dem ødelegger henne. Bruker henne. Suger all kraft og renhet ut av henne, og så blir det bare rester igjen. Hvis han kunne, ville han drept dem. Det ville vært så lett. 11
For hennes skyld. Så mister han henne ut av syne. Nå må han skynde seg. * Hun har så mye å være glad for, og i dag føyer alt dette seg sammen. Det er gleden over å løpe. Gleden over å kjenne en sterk og myk kropp lystre. Det er gleden over bloggen. Gleden over forholdet til moren; lenge irriterte moren henne, lenge var hun bare mas, men de siste månedene har de kommet så nær hverandre igjen. «Mamma er min beste venninne,» skrev hun på bloggen. «Du er så lik meg, Emma Andrea,» sier moren ofte, og hun hatet moren litt hver gang hun sa det før, men nå liker hun det. Det er gleden over Christian. Over meldingene han sender. Han er så morsom. Så kraftfull. Mer mann enn alle de andre til sammen. Hun tror at det kan bli alvorlig. Hun er nesten redd for hvor forelsket hun kan komme til å bli i ham. For hvor forelsket hun allerede er. Hun vil ikke vise det til ham. Ikke ennå. Gleden over ikke å være redd. På ungdomsskolen hadde hun så mye angst. Det kunne komme over henne når som helst, og helsesøster brukte ord som skremte henne: generalisert angstlidelse. De ville gi henne piller mot det. Lykkepiller. Hun sa nei. Og nå er det lenge siden hun har hatt angst. Det er over. Hun tror det. Angsten er over. Hun vant. Klokken er litt over åtte om kvelden den 15. mai. Hun løper ut av skogen. Hun lurer på å snu. Kutte 12
turen med et kvarter, komme hjem til mamma, hun snakket om sushi, men hun er så glad at hun vil løpe mer. Hun øker hastigheten. Femti meter med asfalt, så begynner grusveien. Det er vakkert her. De grønne aksene. Det bleke lyset gjør alt nesten gjennomsiktig. Hun elsker dette strekket. Glemmer alt. Hun er i det hun kaller sonen. Der ingenting annet enn det å løpe betyr noe. Hun er bare kropp, bevegelse, glemmer seg selv, og hun tenker ikke over den hvite varebilen som står i veikanten, eller over mannen som står på den andre siden av veien med ryggen til og ser utover jordet med en kikkert. Først da hun ser at sidedøren på varebilen er vidåpen, rykker hun til.
«Fem dager i mai er en intenst spennende og velskrevet krim-thriller. Det er bare å ønske Ole Asbjørn Ness velkommen inn i toppsjiktet blant norske krimforfattere. Imponerende!» TOM EGELAND, FORFATTER
OLE ASBJØRN NESS (f. 1974) vokste opp på Romsås i Oslo og Oppegård i Follo. Nå bosatt i Asker. I 2018 ble hans roman Aftenlandet hyllet som «vakker, velskrevet, viktig». I 2004 vant han Tarjei Vesaas’ debutantpris for romanen Det er natt. I 2011 ble hørespillet FlavaLaden nominert til Ibsen-prisen. Ness har arbeidet som journalist, råvaremegler, stuer, kommunikasjonsrådgiver og gründer. Han er utdannet siviløkonom, og har også studert filosofi.
En ung, kvinnelig blogger forsvinner. Kun politispaner Johnny Abrahamsen tar den bekymrede moren alvorlig. Mens Norge feirer den første nasjonaldagen etter pandemien, befinner han seg i et kappløp med en skrudd gjerningsmann som jakter etter flere kvinner. Gjennom fem dager i mai som ingen nordmenn vil glemme, erfarer Abrahamsen at all ekstremisme forenes i kvinnehat, og at han er sin egen verste fiende.
OLE ASBJØRN NESS
«Intenst spennende.» TOM EGELAND
OLE ASBJØRN NESS
FEM DAGER I MAI
TIDLIGERE TITLER: AFTENLANDET: «Følg pengane og bli forført. Endeleg ein roman om verdsøkonomien.» MARTA NORHEIM, NRK
«Dyster, vakker, velskrevet og viktig.» SIGMUND JENSEN, STAVANGER AFTENBLAD
DET ER NATT: «En av årets beste norske romaner, allerede i første forsøk.» TOM EGIL HVERVEN, NRK P2
«Karakterene i boken kjennes levende, og vi føler sterkt deres redsel, opplevelse av utilstrekkelighet og desperasjon. […] en skikkelig pageturner. Anbefales!» TOM KRISTENSEN, FORFATTER
ERIE K SPENNINGSS
NY, REALISTIS
ISBN 978-82-419-5434-4
«… en rystende sterk, tragisk og sørgelig roman. Med alvorlige moralske og eksistensielle spørsmål som virker og gjør boken til alt annet enn bare en historie om overgrep.» CECILIE SCHRAM HOEL, DAGSAVISEN